Åpenhet og integritet

Skagerak Kraft er en av de største vannkraftselskapene i Norge og en betydelig aktør innenfor handel med fornybarenergi. Selskapet er avhengig av robuste markeder for å kunne nå ut til sine kunder.

Skagerak Kraft ønsker å fremme rettferdige og transparente markeder.

Vi driver vår virksomhet på en ansvarlig og profesjonell måte.
Vi overholder alle gjeldende lover og regler, og ønsker alltid å følge den beste praksisen i bransjen.
Vi arbeider for sunn og god risikostyring, gjennomsiktig markedsatferd og integritet.

Skagerak Kraft forholder seg til regelverk som skal fremme markedsintegritet og motvirke misbruk, og som setter krav om offentliggjøring av innsideinformasjon samtidig til alle markedsaktører på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Skagerak Kraft offentliggjør viktige markedsmeldinger (Urgent Market Messages – UMM) for sine kraftproduksjonsanlegg på Nord Pool Spot (på engelsk).

Spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss

De viktigste regelverkene for åpenhet og integritet
Regleverk	Beskrivelse
EMIR	Omhandler sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet. Den setter større krav til rapportering, slik at myndighetene får en bedre oversikt over markedet.
MiFID II	Direktiv og forordning som regulerer markedet for finansielle instrumenter.
REMIT	EU-forordning som skal sikre økt transparens og gir forbud mot markedsmanipulasjon og innsidehandel i engrosmarkedet for kraft og gass.

Hva påvirker strømprisen i Norden?

Hovedfaktorer
Faktor	Kort om sammenhengen
Nedbørsmengde	Store deler av det nordiske kraftmarkedet forsynes av vannkraft. Derfor har nedbørsmengden stor betydning for prisene på den nordiske kraftbørsen Nordpool. Mye nedbør gir mer vann til kraftproduksjon som igjen øker tilbudet på børsen og driver prisene ned.
Temperaturforhold	I Norden er oppvarming av boliger i stor grad basert på strøm. Derfor har temperaturen direkte innvirkning på etterspørselen. Lavere temperatur gir høyere etterspørsel, som igjen fører til at prisen stiger.
Aktivitetsnivå i økonomien	Det nordiske kraftmarkedet påvirkes av svingninger ved andre råvare- og valutabørser, fortrinnsvis i Europa, men også til en viss grad på verdensbasis. Generelle samfunnsøkonomiske svingninger som ned- og oppgangstider virker også inn på kraftforbruket og dermed handelen.
Kullpriser	Når kullprisen stiger, blir det dyrere å lage kullkraft i Europa. I motsetning til vind og vannkraft, der "råstoffet" er gratis, må kullkraftverkene i Europa kjøpe inn kull for å produsere strøm. Dersom kullprisen stiger til et nivå der det ikke lønner seg å brenne kullet for kraftproduksjon, stoppes kullkraftverkene. Høy kullpris gir mindre produksjon i kullkraftverk, som igjen minsker tilbudet og gir høyere priser på kraftbørsen.
Gasspriser	I Europa er det en rekke gasskraftverk. På samme måte som kullkraftverkene er disse kraftverkene avhengig av å kjøpe inn "råstoffet" til kraftproduksjonen. Lav gasspris gir høyere produksjon i gasskraftverk i Europa, som igjen øker tilbudet og gir lavere priser på kraftbørsen.
Kjernekraft	Det er flere store kjernekraftverk i Norden. Hvorvidt vi får mer eller mindre kjernekraft i Norden er først og fremst et politisk spørsmål. I Sverige planlegger man å stenge enkelte kjernekraftverk, samtidig som man oppgraderer de eksisterende kraftverkene. I Finland er det planlagt å bygge ut ett nytt stort kjernekraftverk som vil gi et betydelig økt tilbud i det nordiske kraftmarkedet.
Dollarkurs	Lavere dollarkurs gir lavere kullpriser, da kull prises i dollar. Ved lav dollarkurs blir det bedre vilkår for eksempel for tysk kullkraft, som igjen kan gi økt eksport fra det tyske kraftmarkedet til det nordiske.
Utveksling med land utenfor Norden	Det nordiske markedet er også koblet sammen med kraftmarkedet i andre land. Blant annet overføres det strøm fra både Russland, Tyskland og Polen. Dermed vil tilbud og etterspørsel på kontinentet også påvirke prisene i Norden. Prisforskjellene mellom dag og natt er mye større på kontinentet enn i Norden. Kraftmarkedsaktørene i Europa sørger for å kjøpe billig nattkraft i Tyskland og transportere nordover så mye som nettet har kapasitet til, og å kjøpe dagkraft relativt billig i Norden og transportere den sørover så mye som nettet tåler. Slik utnyttes den gode reguleringsevnen i nordiske vannkraftverk. I våte år går det strøm ut av Norden i de fleste av årets timer, og i tørre år går det strøm inn til Norden i de fleste timene.
CO2-priser	Fra 1. januar 2005 er det innført kvoter på CO2-utslipp. Dermed må kraftverk som slipper ut CO2 kjøpe CO2-kvoter som dekker deres utslipp. Disse kvotene handles i et eget marked, og dersom prisen på CO2-kvoter blir høy, kan det bli ulønnsomt å produsere strøm fra fossilt brensel. Høy pris på CO2-kvoter vil kunne gi lavere tilbud i kraftmarkedet, som igjen fører til høyere priser.
Ny produksjonskapasitet	Dersom man bygger ut produksjonskapasitet vil tilbudet av kraft øke. Prognoser viser at det koster rundt 25-30 øre/KWh å bygge ut nye kraftverk. Av den grunn vil man kunne forvente at dette vil være et maksimalt gjennomsnittsnivå for prisen i kraftmarkedet over tid – forutsatt at det er mulig å bygge ut ny produksjon til å dekke etterspørselen.
Kraftforbruk over tid	Bare i Norge stiger strømforbruket med om lag 1-1,5 TWh i året. 1 TWh er nok strøm til ca. 50 000 hustander. De siste 10 årene har forbruket i Norge steget 5 ganger mer enn økningen i produksjonskapasiteten. Økt forbruk gir høyere etterspørsel på kraftbørsen, som igjen fører til høyere priser

Ord og utrykk i krafthandelen

I energibransjen brukes det mange kraftuttrykk. Her gir Skagerak Energi deg en forklaring på de mest vanlige uttrykkene.
Uttrykk	Forklaring	Forkortelse
Ampere (strøm)	Målenhet for elektrisk strømstyrke. Strømmenmåles i ampere (A) som er et mål for den mengde elektrisitet som strømmer gjennom ledningene. (Dette kan sammenlignes med vannmengden som strømmer gjennom hageslangen)	A
Aggregat	Produksjonsenhet for elektrisk energi som består av en generator og en turbin.
Bølgekraftverk	Kraftverk drevet med bølgeenergi.
Dam	Byggverk som demmer opp vannet i et magasin og gjør det mulig å regulere vannføringen i et vassdrag, demning. damfot - nederste del av en dam. damkrone - toppen av en dam
Driftssentral	Sentral for overvåking og styring av overføringsanlegg og overvåking, styring og samkjøring av kraftverk.
Distribusjonsnett	Fellesbetegnelse på lokalt fordelingsnett og hovedfordelingsnett
Elvekraftverk	Kraftstasjon i elv hvor vannføringen bare i ubetydelig grad kan reguleres ved hjelp av magasin i tilslutning til stasjonen.
Fordelingstransformator	Elektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230 volt eller 400 volt).
Gasskraftverk	Varmekraftverk som bruker gass som brensel.
Generator	Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.
Gigawatt	GW= gigawatt (1.000.000 kW)	GW
Gigawatt time	GWh = gigawattime (1 mill. kWh - en million kilowattimer.	GWh
Hestekraft	En effekt (hk). En hestekraft tilsvarer 0.736 kW.	HK
Hovedfordelingsnett	Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå 66-132 kV som binder sammen de lokale fordelingsnett (se det) og virker som et hovednett (se det) innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnettet er bindeleddet mellom det landsomfattende hovednett og de lokale fordelingsnett.
Hydrologi	Læren om vannets forekomst, kretsløp og fordeling på landjorden. I videre forstand omfatter hydrologi også vannets fysiske og kjemiske egenskaper.
Høyspenning	Elektrisk energi med spenning høyere enn1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm (i Norge).
Inntaksmagasin	Magasin hvorfra vannet ledes ned til kraftverket.
Joule	Joule (uttales jul) 1 J= 1 wattsekund, dvs. 1 kWh til- svarer 3,6 mill. J. Internasjonalt anbefalt og vedtatt som Norsk Standard (NS 1024). Felles enhet for energi i form av varmeenergi, mekanisk energi og elektrisk energi. kWh, MWh osv. brukes fortsatt for elektrisk energi.	J
Jordkabel	Strømøedning for legging i jorden.
Jordstrøm	Elektrisk strøm som flyter i jorden.
Kraftledning	Strømledninger over bakken inklusiv fundamenter, master, liner, isolatorer, jordliner o.a. Betegnelsene kraftlinje og luftledning brukes også om samme begrep.
Kraftselskap	Foretak som produserer elektrisk energi og/eller utforer engrosdistribusjon.
Kraftstasjon	Bygninger og installasjoner for produksjon av elektrisk kraft.
Kraftvarmeverk	Varmekraftverk som produserer både elektrisk energi og varme (i form av damp eller varmt vann) til f.eks. boligoppvarming. Kraftvarmeverk er som regel det samme som mottrykksverk.
Kraftverk	Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Et kraftverk kan bestå av flere kraftstasjoner, magasiner og tunnelsystemer
Kilowatt	Kilowatt (1.000 watt) (effekt).	KW
Kilowattime	En kilowattime er like mye energi som brukes når en varmeovn på 1.000 watt står på i en time.	KWh
Lavspenning	Elektrisk spenning opp til 1000 volt for vekselstrøm eller 1500 volt for likestrøm (i Norge). Kan variere fra land til land. Se også høyspenning og mellomspenning.
Likestrøm	Elektrisitet der strømmen flyter kontinuerlig i en retning til forskjell fra vekselstrøm.
Lokalt fordelingsnett	Elektrisk ledningsnett som overfører energien fra hovedfordelingsnettet (se det) til den enkelte abonnent. Spenningsnivået i dette nettet varierer fra 230 V på det laveste trinn til 22 kV på det høyeste. De fleste abonnenter er tilknyttet nettet på 230 V nivå. Storforbrukere forsynes på høyere spenningsnivå.
Magasin	Naturlig eller kunstig innsjø, hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk. Når forbruket er stort, nyttiggjør en seg dette vannet.
Megawatt	egawatt (1.000 kW) En megawatt er 1.000 kilowatt.	MW
Megawattime	Megawattime (1.000 kWh)	MWh
Ohm	Måleenhet for elektrisk motstand
Omformer	Maskin som omformer elektrisk energi av en art til elektrisk energi av en annen art, f.eks. vekselstrøm av 50 Hz til 162/3 Hz (jernbaneomformer) eller vekselstrøm til likestrøm
Pumpekraftverk	Kraftverk som enten kan brukes til kraftproduksjon eller til å pumpe vann opp i inntaksmagasinet for senere bruk.
Regionalnett	Se hovedfordelingsnett.
Sentralnett	Landsomfattende overføringsnett med spenning lik eller høyere enn 220kV.
Sjøkabel	Kraftledning i eller på sjøbunnen.
Solcelle	Innrettning som produserer strøm når solen skinner på den.
Spillvarme	Varmeenergi som ikke er blitt utnyttet og som avgis til omgivelsene f.eks. i industrier, i varmekraftverk osv.
Stikkledning	Ledning fra fordelingsnettet til bolighus m.v.
Strømførende line	Den delen av kraftledningen som førerer elektrisk strøm. Som regel en aluminiumsline med stålkjerne eller en kopperline.
Transformator	Apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning.
Transformatorkiosk	Nettstasjon hvor alt elektrisk utstyr er plassert innelukket i en værbestandig og beskyttende konstruksjon.
Transmisjonsnett	Se sentralnett.
Turbin	Turbinen er en del av aggregatet. Den er utformet som et hjul med skovler og festet til en akse som roterer. Vannturbiner gir generatoren roterende bevegelser. Det er samme prinsippet med turbin brukt i varmekraftverk, men da er det damp og ikke vann som føres inn i turbinen.
Terawatt	TW = terawatt (1.000.000.000 kW)	TW
Terawattime	En terawattime er en milliard kilowattimer.	TWh
Tørrår	År med mindre nedbør enn normalt.
Volt	Spenning mellom to punkter i en strømkrets. Kan beskrives som elektrisk ”trykk” (Dette kan sammenlignes med vanntrykk i en hageslange).	V
Vannkraftverk	Kraftverk som omdanner vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Omfatter i videste forstand også tidevannsverk.
Virkningsgrad	Forholdet mellom den energimengde en far ut av et kraftverk i form av elektrisitet og den energimengde som blir utviklet f.eks. i form av varme i et varmekraftverk. I et gasskraftverk kan dette forholdstallet kommet opp i 50 %. Det vil si at av den varmen som produseres, blir halvparten omgjort til elektrisitet mens den andre halvparten fores ut av kraftverket med kjolevannet. I et vannkraftverk kan virkningsgraden være over 90 prosent. Dvs. at mer enn 90 prosent av vannets stillingsenergi blir til elektrisk energi.
Vindturbin	Innrettning for å prodsuere strøm fra vindenergi.
Watt	Enhet for elektrisk effekt. En watt er den effekt som utvikles i en leder det går strøm på 1 ampere og hvor spenningsfallet over lederen er 1 volt.
Watt peak	Angir en solcelle sin maksimale effekt	wp

Åpenhet og integritet

Hva påvirker strømprisen i Norden?

Ord og utrykk i krafthandelen

Dokumenter

Lenker

Hva påvirker strømprisen i Norden?

Ord og utrykk i krafthandelen

Dokumenter

Lenker

Del med andre

Følg oss

Følg oss

Følg oss