# Skagerak Kraft
> Skagerak Kraft

Main language:no_NO

## [Forside](https://www.skagerakkraft.no/forside/)


### [Billboard](https://www.skagerakkraft.no/billboard/)

- [Fornybar kraft i 100 år](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/oversikt/): Velkommen til Skagerak Kraft
  > ![Foss i naturen](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1347289-1677666523/Kraft/Forsidebilde_Kraft_3500x1600.jpg%20%28full_width%29.jpg )
  > https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/


### [Knappemeny](https://www.skagerakkraft.no/knappemeny/)


#### [Prosjekter](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/)
> Oversikt over prosjekter for ny kraftproduksjon


#### [FoU aktiviteter](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/fou-aktiviteter/)
> Vi er engasjert i en rekke forskningsprosjekter


#### [Sol- og vindkraft](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/)
> Informasjon, kontaktinfo og spørsmål og svar


### [Banner artikler](https://www.skagerakkraft.no/banner-artikler/)

- [Skagerak Energitjenester](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/skagerak-energitjenester/)
  > Samfunnet trenger mer fornybar energi. Flere fleksible energikilder betyr økt behov for styring, lagring og effektivisering av denne energien, og derfor har Skagerak Kraft AS etablert selskapet  AS.
  > Vi har et dynamisk og sterkt kompetent miljø med evne til å tenke innovativt, fleksibelt og skape gode resultater gjennom tett samarbeid med våre kunder.


### [Banner artikler under artikkelliste](https://www.skagerakkraft.no/banner-artikler-under-artikkelliste/)

- [Vannkraft og miljø](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/)
  > Skagerak Kraft har som målsetning å være en ansvarlig produsent av fornybar energi, med en bærekraftig drift og utvikling av selskapet. Ambisjonen er optimal utnyttelse og forvaltning av eksisterende vannressurser, og en skånsom utbygging av nye.


### [Varsel](https://www.skagerakkraft.no/varsel/)


### [Nøkkeltall](https://www.skagerakkraft.no/nokkeltall/)


## [Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/)

- [Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverk): Skagerak Kraft driver produksjon av vannkraft i Sør-Norge. Selskapet produserer årlig 5700 GWh ren, fornybar kraft fra 52 hel- og deleide kraftverk.
  > ![Løpehjul turbin](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1347323-1677683755/Kraft/Vassdrag%20og%20%20i%20vassdrag/Numedalsvassdraget/Vrenga/Galleri/Kopi%20av%20L%C3%B8pehjul%20turbin%20Vrenga%20kraftverk.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Løpehjul turbin Vrenga kraftverk)
  > Vannkraften har mange fordeler – den er fornybar, ren, pålitelig, fleksibel og produserer billig energi i generasjon etter generasjon. Effektiv drift av vannkraftproduksjon krever store investeringer i kraftverksanlegg, dammer og annen infrastruktur. For å lykkes med en bærekraftig vannkraftsdrift kreves det langsiktighet og et kontinuerlig fokus på helse, miljø og sikkert. Skagerak Kraft har drevet med produskjon av vannkraft i over 100 år og er stolte av å fortsatt være en av de ledende aktørene i kraftmarkedet i Norge.http://www.statnett.no/Kraftsystemet/
  > https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/vannkraftdatabase/
  > https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge
  > https://www.statkraft.no/
  > http://kunnskapsfilm.no/video/vannkraft/
  > https://temakart.nve.no/link/?link=vannkraft&l=vannkraft,1.00,0,2,4,6,8,10,11,12;searchHighlightGraphicsLayer,1.00;searchGraphicsLayer,1.00;&extent=60240.45381424145%7C6553992.041317415%7C92159.85098636913%7C6571475.742951485%7C25833&bm=graatone&g=%7B%22g%22%3A%5B%5D%7D
  > http://www.electropedia.org/

- [Hvordan fungerer et vannkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/hvordan-fungerer-et-vannkraftverk): Vannkraft er en grønn fornybar energikilde som ikke forurenser. I følge Norges vassdrag- og energidepartement sin varedeklarasjon for 2016 er 96,3 prosent av all kraftproduksjon i Norge fra vannkraft. På verdensbasis utgjør vannkraften rundt en sjettedel av den totale kraftproduksjonen.
  > Vannkraftproduksjon krever store investeringer i kraftverksanlegg, dammer og annen infrastruktur. Vannkraften har mange fordeler – den er fornybar, ren, pålitelig, fleksibel og produserer billig energi i generasjon etter generasjon.
  > Filmen illustrerer hvordan ett kraftverk fungerer prinsipielt uavhengig av type kraftverk. Filmen er laget av Statkraft.

- [Kort fortalt om vannkraft](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kort-fortalt-om-vannkraft): Vannkraft handler om å forvandle energien som ligger i fallende vann om til elektrisitet på en effektiv og miljøvennlig måte.
  > ![Tinnelva Årlifoss Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/133731-1517259195/Kraft/Milj%C3%B8/%C3%85rlifoss%281%29.jpg%20%28content%29.jpg Tinnelva Årlifoss Kraftverk)
  > Det er vannets vannfallsenergi som utnyttes når vi produserer elektrisk kraft. Vannkraft er en effektiv og miljøvennlig måte å forvandle energien som ligger i fallende vann om til elektrisitet.
  > Over 70 prosent av jordens overflate er dekke av hav. Solvarmen gjør at vann fordamper fra åpne vannflater, jord og vegetasjon. Ved fordampning avgis bare rent vann. Vanndampen kondenserer i atmosfæren og gir nedbør.
  > Vannmengdene som kommer i form av nedbør magasineres naturlig i små og store innsjøer, og i grunnvannet vårt. En betydelig del av vannet fanges opp i myrer, våtmarksområder og vegetasjon. Her blir vannet tilgjengelig for alle landbaserte organismer, planter og dyr.
  > Både topografi og klima har gjort Norge til et foregangsland for vannkraft; med mye nedbør, mange fjell og innsjøer kombinert med lave temperaturer og lite fordampning ligger alt til rette for å produsere vannkraft. Vannet renner i bekker og elver, eller som grunnvann tilbake til havene.


### [Billboard](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/billboard/)

- [Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/billboard/kraftverk): Skagerak Kraft driver produksjon av vannkraft i Sør-Norge, og har en gjennomsnittlig produksjon på 5,7 TWh, fordelt på 52 hel- og deleide kraftverk.
  > ![Løpehjul turbin Vrenga kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139391-1516624057/Kraft/Vassdrag%20og%20%20i%20vassdrag/Numedalsvassdraget/Vrenga/Galleri/L%C3%B8pehjul%20turbin%20Vrenga%20kraftverk.JPG%20%28content_full_width%29.jpg )
  > https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverk


### [Knappemeny](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/knappemeny/)


#### [Kraftverksoversikt](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/)


#### [Prosjekter](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/)


#### [Instrukser og prosedyrer](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/instrukser-og-prosedyrer/)


### [Bannere](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/bannere/)

- [Bidro med fornybar kraft i over 100 år](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/etter-nesten-115-ar-er-det-slutt-for-dette-kraftverket): Etter nesten 115 år med 300 omdreininger i minuttet er det slutt. Nå er det stille i det gamle kraftverksbygget ved Dalsfoss, når «Dronninga» i Kragerøvassdraget har stanset opp.

### [Artikler](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/artikler/)


### [Kraftverksoversikt](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/)


#### [Ala](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/ala/)
> Ala er et småkraftverk som ligger rett ved europavei 16 i Vang kommune i Valdres. Kraftverket stod ferdig i 2021.


#### [Bagn](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/bagn/)
> Bagn kraftverk ligger i tettstedet Bagn i Valdres og er et av Skagerak Energis større kraftverk.


#### [Bjordalen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/bjordalen/)
> Bjordalen er et kraftverk ligger i Hjartdal kommune og tilhører Skiensvassdraget.


#### [Breive pumpestasjon](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/breive-pumpestasjon/)
> Breive pumpestasjon ligger ved Breivevatnet vest for Hovden i Bykle kommune i Aust-Agder


#### [Brokke](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/brokke/)
> Brokke kraftverk ligger i Valle kommune i Aust-Agder og er en av Norges største kraftstasjoner.


#### [Dalsfoss](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/dalsfoss/)
> Dalsfoss kraftverk i Kragerø ble satt i drift høsten 2021, da det erstattet gamle Dalsfos kraftverk. Det benytter Toke-vannet i Drangedal som reguleringsmagasin.


#### [Duge pumpekraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/duge-pumpekraftverk/)
> Duge kraftverk hører til Siravassdraget og ligger på grensen mellom Forsand og Sirdal kommuner i Vest-Agder.


#### [Eidet](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/eidet/)
> Eidet kraftverk består av tre aggregater og ligger midt i Skien sentrum.


#### [Finndøla](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/finndola/)
> Finndøla kraftverk utnytter vann som renner ned fra Austheiene og ned til Fyresvatn i Fyresdal kommune.


#### [Fjone](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/fjone/)
> Fjone kraftverk ligger i Nissedal kommune ved bredden av Nisser. Kraftverket benytter fallet på 258 meter mellom Napevatn og Nisser.


#### [Gjuvåa](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/gjuvaa/)
> Gjuvåa er et elvekraftverk som ligger i Tuddal sentrum i Hjartdal kommune.


#### [Grunnåi](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/grunnai/)
> Grunnåi kraftverk ligger i Seljord kommune og er en del av kraftsystemet i Skiensvassdraget.


#### [Grytåi](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/grytai/)
> Grytåi kraftverk er et lite vannkraftverk ved Napevatn i Nissedal kommune i Telemark.


#### [Grønvollfoss](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/gronvollfoss/)
> Grønvollfoss kraftverk ligger i Tinnelva nedenfor Årlifoss i Notodden kommune.


#### [Haukrei](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/haukrei/)
> Haukrei ligger i Fyresdal kommune. Kraftverket er plassert i nedslagsfeltet til Finnøla Kraftverk og virker som en tappekran mellom Torsdalsmagasinet og Haukreivatn.


#### [Hekni](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/hekni/)
> Elvekraftverket Hekni ligger like nedenfor tettstedet Rysstad i Bygland kommune i Aust-Agder.


#### [Hjartdøla](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/hjartdola/)
> Hjartdøla kraftverk ligger i Hjartdal kommune og er Skagerak Krafts sitt nest største heleide kraftverk.


#### [Hjorteland pumpestasjon](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/hjorteland-pumpestasjon/)
> Hjorteland pumpestasjon er en del av reguleringsanleggene i Ulla-Førre-utbyggingen, og ligger i Suldal kommune i Rogaland.


#### [Hogstad](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/hogstad/)
> Hogstad kraftverk ligger i Opdalen øverst i Siljan og er det andre kraftverket i Siljanstrengen.


#### [Holen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/holen/)
> Holen kraftverk ligger ved Bossvatn i Bykle kommune i Aust-Agder og består av 3 aggregater (Holen 1, 2 og 3).


#### [Hylen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/hylen/)
> Hylen kraftverk utnytter vannet i Suldalslågen i Suldal kommune i Rogaland fylke. For at villaksen ikke skal bli villedet inn Hylsfjorden slippes ikke vann ut via Hylen kraftverk i juli og august.


#### [Hølseter](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/holseter/)
> Hølseter kraftverk ligger i Flesberg kommune i Buskerud. Kraftverket er blant de mindre kraftverkene til Skagerak Kraft.


#### [Jukla](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/jukla/)
> Jukla pumpekraftverk ligger i Kvinnherad kommune i Hordaland. Det er et kombinert kraftverk og pumpe. Det brukes som pumpe om sommeren, og produserer kraft vinterstid.


#### [Kammerfoss](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/kammerfoss/)
> Kammerfoss kraftverk ligger som det 5. og nederste kraftverk i Kragrøvassdraget.


#### [Kiste](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/kiste/)
> Kiste kraftstasjon benytter vannet fra Gorningen. Dette er det fjerde og siste kraftverket i strengen.


#### [Kvilldal](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/kvilldal/)
> Kvilldal kraftverk i Suldal kommune i Rogaland er Norges største målt i installert effekt. Kong Olav V åpnet Kvilldal kraftverk 3. juni 1982.


#### [Kvinen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/kvinen/)
> Kvinen kraftverk ligger ved Høenvatn i Sirdal kommune i Vest-Agder, omtrent midtveis mellom de to magasinene Øyarvatn og Nesjen.


#### [Langfos](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/langfos/)
> Langfos kraftverk er det 3. kraftverket i Kragerøvassdraget regnet ovenfra.


#### [Mauranger](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/mauranger/)
> Mauranger kraftverk ligger i Kvinnherad kommune i Hordaland. Mauranger er sammen med Svartisen kraftverk er et av to kraftverk i Norge med inntak under en bre (subglasialt inntak).


#### [Mydalen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/mydalen/)
> Mydalen kraftverk ligger i Skiensvassdraget i Hjartdal kommune.


#### [Nape](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/nape/)
> Nape kraftverk ligger i Fyresdal kommune, på heia mellom Fyresdal og Nissedal ved gården Austre Nape, og utnytter et fall i elva Sandvassåi.


#### [Rafoss](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/rafoss/)
> Sju kilometer nord for Kvinesdal sentrum via fylkesvei 465 finner vi Rafoss kraftverk.


#### [Rolleivstad pumpestasjon](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/rolleivstad-pumpestasjon/)
> Rolleivstad pumpestasjon pumper vann fra Rolleivstadvatn til Sandvatn i Fyresdal kommune.


#### [Roskrepp](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/roskrepp/)
> Roskrepp kraftverk ligger inne i fjellet ved Heiestøl i Sirdal kommune i Vest-Agder, øverst i Kvinavassdraget mellom Suleskard og Brokke i Setesdal.


#### [Sagfossen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/sagfossen/)
> Sagfossen kraftverk er et lite kraftverk i Siljan sentrum som bruker driftsvannet fra Hogstad.


#### [Saurdal pumpekraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/saurdal-pumpekraftverk/)
> Saurdal kraftverk og pumpestasjon ligger i Suldal kommune i Rogaland og er et av de større vannkraftverkene i Norge.


#### [Skarg](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/skarg/)
> Skarg kraftverk ligger ved sentrum i Bykle kommune i Aust-Agder. Kraftverket er ett av de nyeste kraftverkene i Skagerak Krafts portefølje av vannkraftverk.


#### [Skarje pumpestasjon](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/skarje-pumpestasjon/)
> Skarje pumpestasjon ved Skargjevatnet i Bykle kommune i Agder.


#### [Skollenborg](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/skollenborg/)
> Skollenborg kraftverk ligger 350 meter inne i fjellet ved Skollenborg i Kongsberg kommune i Buskerud.


#### [Solhom](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/solhom/)
> Solhom kraftverk ligger i Kvinesdal kommune i Agder.


#### [Stølsdal pumpekraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/stolsdal-pumpekraftverk/)
> Stølsdal kraftverk ligger ved Ulla-Førre-vassdragene i Hjelmeland kommune i Rogaland.


#### [Sundsbarm](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/sundsbarm/)
> Sundsbarm kraftverk ligger ved gamle Lakshøl Bruk i Seljord kommune.


#### [Svelgfoss](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/svelgfoss/)
> Svelgfoss kraftverk ble satt i drift i 1958. Det henter sitt driftsvann fra Tinnelva, som er en del av Skiensvassdraget.


#### [Tisleifjord](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/tisleifjord/)
> Tisleifjord kraftverk er bygd inn i Tisleifjord-demningen i 2014 og gir ekstra kraftproduksjon av vannet som sendes til Åbjøra kraftverk lenger ned i vassdraget.


#### [Tjørhom](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/tjorhom/)
> Tjørhom kraftverk ligger mellom magasinene Gravatn og Tjørhomvatn rett sør for tettstedet Tjørhom i Sirdal kommune i Agder.


#### [Toklev](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/toklev/)
> Toklev kraftverk ligger øverst i Silljan-vassdraget og er 1 av 4 kraftstasjoner i vassdraget.


#### [Tonstad](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/tonstad/)
> Tonstad kraftverk ligger i nordenden av Sirdalsfjorden ved tettstedet Tonstad i Agder. Tonstad kraftverk er Norges største målt i produksjon.


#### [Tveitereidfos](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/tveitereidfos/)
> Tveitereidfos kraftverk ligger i Kragerøvassdraget nedenfor Dalsfos.


#### [Uvdal 1](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/uvdal-1/)
> Uvdal I kraftverk ligger 15 kilometer nord for Rødberg i Nore og Uvdal kommune i Buskerud.


#### [Uvdal 2](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/uvdal-2/)
> Uvdal II kraftverk ligger like utenfor sentrum av Rødberg i Nore og Uvdal kommune i Buskerud.


#### [Vafos](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/vafos/)
> Vafos kraftverk ble i 2008 ombygget til et frittstående kraftverk. Tidligere lå det sammen med Vafos Brug for å skaffe strøm til treforedlingsbedriften.


#### [Vrenga](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/vrenga/)
> Vrenga kraftverk ligger ved Numedalslågen på østsiden av Blefjell.


#### [Åbjøra](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/abjora/)
> Åbjøra kraftverk ligger i Bægnavassdraget. Kraftstasjonen ligger i Valdres syd for Fagernes og vest for Aurdalsfjorden. Kraftverket ble satt i drift i 1951. I 2002 ble en ny kraftstasjon 250 meter lengre inn i fjellet tatt i bruk.


#### [Åna-Sira](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/ana-sira/)
> Åna-Sira er det nederste kraftverket i Sira-Kvina-utbyggingen og ligger på havnivå nesten helt ute ved kysten i Flekkefjord kommune i Agder.


#### [Årlifoss](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/arlifoss/)
> Årlifoss kraftverk ligger i Tinnelva, ca 7 km nedenfor Tinnosdammen. Kraftverket er den øverste kraftstasjonen i elva, og stod ferdig så tidlig som i 1915.


### [Prosjekter](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/)
> Skagerak Kraft arbeider med flere prosjekter for ny kraftproduksjon som har fått konsesjon eller ligger til konsesjonsbehandling hos myndighetene.

- [Sauland kraftverk](https://www.saulandkraftverk.no/forside/): Sauland kraftverk har egne websider
- [Håtveitåi](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/hatveitai-kategori/hatveitai): Håtveitåi ligger ved Fjone i Nissedal kommune.
  > ![Bilde fra ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/133028-1515757954/Kraft/Prosjekter/H%C3%A5tveit%C3%A5i.JPG%20%28content%29.jpg )
  > Fakta om Støylsdalen
  > (Alle tall er foreløpige anslag)
  > **Sted:**  i Nissedal kommune, Telemark.
  > **Produksjon:** ca. 8 GWh
  > **Fall:** 330 meter
  > **Rørgate:** 3,9 km
  > **Kostnad:** Ca. 37 mill. kr
  > **Fallrettigheter:** Skagerak Kraft (100 %) Fakta om Klovefoss
  > (Alle tall er foreløpige anslag)
  > **Sted:**  i Nissedal kommune, Telemark.
  > **Produksjon:** ca. 5 GWh
  > **Fall:** 92 meter
  > **Rørgate:** 0,6 km
  > **Kostnad:** Ca 20 mill. kr
  > **Fallrettigheter:** Skagerak Kraft (100 %)
  > Skagerak Kraft ønsker å bygge to småkraftverk i Nissedal i Telemark. Kraftverkene vil gi en strømproduksjon tilsvarende forbruket til 650 husstander.

- [Vil ruste opp Årlifoss og Grønnvollfoss](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/arlifoss-og-gronnvollfoss/vil-ruste-opp-arlifoss-og-gronnvollfoss): Skagerak Kraft planlegger rehabilitering av kraftverkene ved Årlifoss og Grønnvollfoss i Tinnelva.
  > ![Årlifoss kraftstasjon](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/136152-1516980636/Kraft/Kraftverk/%C3%85rlifoss.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Kraft planlegger rehabilitering av Årlifoss kraftstasjon (bildet) og Grønnvollfoss kraftstasjon i samme vassdrag.)
  > Dette kan gjøres for å sikre fortsatt drift av elvekraftverkene. Ved Årlifoss skal det også ses på muligheten for å utvinne mer kraft enn i dag.
  > Begge kraftverkene skal få nytt kontroll- og apparatanlegg, og turbinhjulet ved Årlifoss kraftverk skal byttes ut eller rehabiliteres.
  > Da de to kraftverkene ligger i samme vassdrag skal prosjektene skal samordnes, men deles inn to anskaffelser; elektro og mekanisk. Nok strøm til 15 000 husstander
  > Årlifoss kraftstasjon er fra 1989 og er utstyrt med en kaplanturbin. Installert effekt på 22MW. Årsproduksjon er på rundt 130 GWh.
  > Grønvollfoss kraftstasjon er opprinnelig fra 1930-tallet, men ble betydelig oppgradert i 2008 med blant annet nye kaplanturbiner og generatorer. Grønvollfoss er utstyrt med to aggregater med en samlet installert effekt på 32 MW. Årsproduksjon er på rundt 170 GWh.
  > De to kraftverkene produserer i dag nok strøm til 15 000 husstander. Om prosjektet
  > Skagerak Kraft er i gang med omfangsbeskrivelser, investeringsbeslutninger og utarbeidelse av forespørsler.
  > Omfanget innebærer:
  > Nye kontrollanlegg
  > Nye vern
  > Nye lavspentanlegg
  > Utskifting/rehabilitering av høyspentanlegg
  > Reservekraftaggregat
  > Rehabilitering/utskifting turbin (Årlifoss)
  > Ny turbinregulator (Årlifoss)
  > Ny/levetidsforlengelse elektronisk turbinregulator (Grønvollfoss)
  > Foreløpig fremdriftsplan:
  > Utsendelse forespørsler andre kvartal 2020
  > Kontrahering planlagt fjerde kvartal 2020
  > Gjennomføring Årlifoss 2021-2022
  > Gjennomføring Grønvollfoss 2022-2024
  > Kontaktperson elektro: Øyvind Svendsen i Skagerak Kraft
  > Kontaktperson mekanisk: Harald-Knut Kvandal i Skagerak KraftVil ruste opp vannkraftverk: 

- [Skagerak Energilab FoU - Fremtidens smarte energisamfunn](https://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/skagerak-energilab/skagerak-energilab-fou-fremtidens-smarte-energisamfunn-2): Skagerak Energi og samarbeidspartnere har bygget et fullskala pilotanlegg for lokal produksjon og lagring av elektrisk energi ved Skagerak Arena i Skien. Prosjektet har fått navnet Skagerak Energilab og er en arena for testing av ny teknologi.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139526-1514990260/Konsern/Samfunnsansvar/Skagerak%20Energilab_Skagerak%20Arena2.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjektideen var å bygge et stort solcelleanlegg på 4300 m2 på taket på fotballstadion til Odds Ballklubb, Skagerak Arena i Skien. Solcelleanlegget med tilhørende energilager er et fullskala testanlegg for demonstrasjon av hvordan lokalt produserte strøm best kan tilknyttes og nyttiggjøres i eksisterende strømnett.
  > Både tekniske løsninger, driftsaspekter og regulatoriske forhold testes og vurderes. Prosjektet inngår i Lede og Skageraks satsning på ny nett-teknologi og smartnett**. **
  > Prosjekt Skagerak Energilab har tre hovedmålsettinger:
  > Demonstrere og verifisere utfordringer og muligheter knyttet til store solcelleanlegg
  > Pilottesting og kompetansebygging på energilagring/batteriteknologi
  > Skaffe erfaring knyttet til utveksling, tjenester, rammevilkår for lokal distribusjon av kraft/effekt
  > I tillegg er det en arena for testing av teknologi, driftsmodus og forretningsmodeller. Strømuttaket på Skagerak Arena tidobles på kampdagen
  > Solcelleanlegget og energilageret inngår i et lokalt energisystem (mikrogrid) ved Skagerak Arena. Strømuttaket til selve arenaen tidobles i forbindelse med fotballkamper sammenlignet med normalt forbruk.
  > Det høye effektuttaket varer normalt i to til tre timer før flombelysning slukkes og forbruket reduseres. Energilageret har evnen til å forsyne dette økte effektuttaket med energi som ble tilført batteriet over tid tidligere på dagen. På denne måten kan man redusere både belasting av nettet samt redusere effekttariff for sluttkunder. Flere tusen solcellemoduler er satt opp på Skagerak Arena
  > Solcelleanlegget, som representerer optimal utnyttelse av egnede takflater, er dekket med 2400 solcellepaneler som sammen vil produsere over 660 MWh/år. Innovasjonsmål i prosjekt Skagerak Arena
  > Optimal utnyttelse av fornybare energikilder.
  > Bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet gjennom effektutjevning.
  > Bedre leveringspålitelighet og leveringssikkerhet ved blant annet redusert belastning på nettet, håndtering av forstyrrelser etc.
  > Færre avbrudd og bedre leveringskvalitet hos kundene.
  > Tilrettelegge for etablering av lokal energiproduksjon og energilagring hos strømkunder.
  > Økt energiutbytte av lokal produksjon og balanse.
  > Redusert energiforbruk i form av egen produksjon og reduserte overføringstap.
  > Økt virkningsgrad og utnyttelsesgrad gjennom uttesting og sammenligning av orientering, driftsmoduser etc.
  > Reduserte kostnader i form av reduserte tap i nettet.http://www.skagerakenergilab.no/forside/

- [Engene solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/engene-solkraftverk): Engene Solkraftverk kan gi strøm tilsvarende forbruket til 325 husstander. Kraftverket, som ble satt i drift i mai 2025, er landsdelens største solkraftverk.
  > ![ er landsdelens første. Offisiell åpning av solkraftverket var i mai 2025. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357366-1747915678/Energitjenester/Bilder/Nyhetsarkiv/2025/engene%20solkraftverk.jpg%20%28content_full_width%29.webp SOLKRAFT: Engene Solkraftverk ligger ved Lågen i Hvarnes, Larvik. FOTO: Kjell Løyland)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til Engene Solkraftverk som er planlagt ved Hvarnes i Lågendalen. Greenstat, som har stått for konsesjonssøknaden, eier halvparten av samarbeidsselskapet Engene Solar AS, mens Skagerak Kraft eier den andre halvparten. God konsesjonsprosess
  > - Konsesjonssøknaden ble sendt rett før jul i fjor og vi opplever at prosessen rundt konsesjonssøknaden har vært god. Det kom inn syv uttalelser i forbindelse med høringen, men ingen av dem motsatte seg en konsesjon. Dette er i tråd med det inntrykket vi fikk da vi forberedte konsesjonen, blant annet ved gjennomføringen av offentlig befaring og folkemøte i Hvarnes i januar, sier prosjektleder Sebastian Farmen hos Greenstat. Bruker gammelt industriområde
  > Solparken er planlagt på en gammel sagbrukstomt hvor området har ligget brakk de siste årene. Dermed fortrenger den ikke arealer som brukes til matproduksjon eller annen næringsvirksomhet. En av landets første
  > Solkraftverket ble satt i drift våren 2025, med offisiell åpning 12. mai. https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/solfylt-av-kraftverksapning
  > NVE påpeker at Engene Solkraftverk er blant de første solkraftverkene NVE gir konsesjon til. De legger vekt på at det vil bidra til erfaring fra bygging og drift av denne typen kraftverk, samt gi et lite bidrag til en bedret kraftbalanse. Strøm til over 300 husstander
  > Solparken var planlagt med en installert effekt på 6,1 MWp, og en beregnet årsproduksjon på 6,5 GWh. Det tilsvarer strømforbruket til 325 husstander. Kostnadene er i konsesjonen anslått til 52,4 millioner kroner.
  > - Dette er det første solkraftverket både for Greenstat og Skagerak Kraft. Vi ser på det som en pilot, men forventer at det vil bygges mange slike kraftverk i årene som kommer, sier Ole Johan Lindaas hos Skagerak Kraft.
  > Pressemelding 29.8.2023

- [Oppgradering og videreutvikling av Fjone kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/fjone/oppgradering-og-videreutvikling-av-fjone-kraftverk): Skagerak Kraft AS vurderer muligheten for oppgradering av eksisterende vannkraftproduksjon gjennom et nytt prosjekt knyttet til Fjone kraftverk i Nissedal kommune. Dette tiltaket representerer en betydelig modernisering og utvidelse av dagens kraftverk og vil styrke regionens vannkraft-kapasitet.
  > ![Fjone kraftverk ved Nisser](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357279-1747226337/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Fjone%20geografi.png%20%28content_full_width%29.webp )
  > Nytt pumpekraftverk utnytter eksisterende magasiner
  > Det planlagte prosjektet innebærer bygging av et nytt pumpekraftverk i fjell sør for dagens Fjone kraftverk. Det nye anlegget får egne vanntunneler, adkomst og nettilknytning, og vil operere parallelt med eksisterende Fjone Kraftverk, som vil fortsette sin drift som i dag.
  > Det vurderes en installert ytelse på inntil 500 MW, med en slukeevne på inntil cirka 235 m3/s (235 kubikkmeter per sekund = 235 000 liter per sekund). Som pumpekraftverk vil det kunne fungere både som turbin og pumpe. Det vil si at vann fra Nisser kan pumpes opp til Napemagasinet i perioder med høy vannføring og lav etterspørsel etter strøm. Dette vannet kan deretter brukes til kraftproduksjon i perioder med høy etterspørsel. Samarbeid og eierskap
  > Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Arendals Vasdrags Brugseierforening (AVB), som er eier og konsesjonær for Napemagasinet og tilhørende overførings- og reguleringsanlegg i Nissedal og Fyresdal. Skagerak Kraft AS eier Fjone kraftverk og står for utviklingen av det nye anlegget. Tidlig fase og videre prosess
  > Prosjektet er fortsatt i en tidlig planleggingsfase. Før det kan gjennomføres, vil det bli gjennomført nødvendige konsekvensutredninger i henhold til plan- og bygningsloven, samt konsesjonsbehandling i tråd med vassdragslovgivningen.https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1360125-1769772415/Kraft/Prosjekter/Grunneierm%C3%B8te%2021.01.2026.pdf
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1360122-1769772349/Kraft/Prosjekter/Kartskisser.pdf

- [Snippen solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/snippen-solkraftverk/snippen-solkraftverk): Skagerak Kraft planlegger å bygge og drifte et bakkemontert solkraftverk ved Snippen i Larvik kommune, Vestfold fylke. Det er estimert at anlegget vil få en installert effekt på 18,1 MWp, med en forventet årlig energiproduksjon på 19,2 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 1 200 husstander.
  > ![ - illustrasjonsbilde](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357402-1747917084/Kraft/Prosjekter/Snippen_panorama_ny.jpg%20%28content_full_width%29.webp )
  > Fakta
  > Beliggenhet: Larvik kommune
  > Installert effekt: 18,1 MWp (Megawatt peak)
  > Årlig kraftproduksjon: 19,2 GWh (Gigawattimer)
  > Totalt tomteareal: 185 dekar
  > Tilsvarer forbruket til 1 200 boliger  Åpenhet og medvirkning
  > I utviklingen av nye energiprosjekter legger Skagerak Kraft stor vekt på åpenhet og tett dialog med kommunen, NVE, grunneiere og interessegrupper. Vi har sendt inn en forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram til **Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)**. Formålet med programmet er å belyse hvilke virkninger utbyggingen kan ha, og det vil danne grunnlaget for de nødvendige konsekvensutredningene i konsesjonssøknaden.
  > Gjennom meldingen ønsker vi at kommunen og andre interessenter blir kjent med planene, og får mulighet til å komme med innspill til både utredningsprogrammet og den videre utviklingen av prosjektet.
  > Dersom det er støtte for å gå videre med prosjektet, vil vi gjennomføre en konsekvensutredning og sende inn en konsesjonssøknad til NVE. Visualisering og tidlig kunnskapsgrunnlag
  > Som en del av vårt arbeid med å forbedre kunnskapsgrunnlaget i tidlig fase, spesielt innen temaet **landskap**, er det utarbeidet en **visualisering av mulig teknisk løsning**. Se video under. Miljøhensyn
  > Ingen former for energiproduksjon er helt uten påvirkning på miljøet – det gjelder både fornybare energikilder som vann, vind og sol, og for fossile kilder, som i tillegg har betydelige klimautfordringer.
  > Skagerak Kraft jobber grundig med å kartlegge lokale forhold for å sikre at miljøhensyn ivaretas i størst mulig grad. Dette gjelder både naturverdier og forhold som er viktige for nærmiljøet, som turstier, boliger, vassdrag og bekker. Behov for ny kraftproduksjon
  > Både nasjonalt og lokalt er behovet for mer fornybar kraftproduksjon økende, for å sikre fremtidig energiforsyning til både husholdninger og næringsliv. Etterspørselen etter strøm vil øke i årene som kommer.
  > Skagerak Kraft jobber kontinuerlig med å identifisere muligheter for ny, fornybar og lokal energiproduksjon. Vår rolle er å utvikle mulige prosjekter. Deretter er det opp til grunneiere, kommuner og andre myndigheter å vurdere fordeler og ulemper, og ta stilling til hvilke prosjekter som skal realiseres.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357368-1747916360/Kraft/Prosjekter/Snippen_solkraftverk_kart_komplett.jpghttps://www.nve.no/konsesjon/konsesjonsbehandling-av-solkraftverk/
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357407-1747998872/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Melding%20Snippen%20solkraftverk%20J03.pdf

- [Bamble deponi solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/bamble-deponi-solkraftverk/bamble-deponi): Skagerak Kraft planlegger å bygge et bakkemontert solkraftverk på et steindeponi ved E18 i Bamble kommune, Telemark fylke. Det er estimert at anlegget vil få en installert effekt på 5,8 MWp, med en forventet årlig energiproduksjon på 6 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 375 husstander.
  > ![Foto av mulig område for solkraftverk, Bamble deponi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357597-1748433178/Kraft/Prosjekter/Bamble_deponi.jpg%20%28content_full_width%29.webp )
  > Fakta
  > Beliggenhet: Bamble kommune
  > Installert effekt: 5,8 MWp (Megawatt peak)
  > Årlig kraftproduksjon: 6 GWh (Gigawattimer)
  > Tilsvarer strømforbruket til 375 boliger
  > Totalt tomteareal: 62 dekar
  > **Åpenhet og medvirkning **
  > I utviklingen av nye energiprosjekter legger Skagerak Kraft stor vekt på åpenhet og tett dialog med kommunen, NVE, grunneiere og interessegrupper. Vi har sendt inn et planinitiativ til Bamble kommune. Planen har som hensikt å tilrettelegge for et bakkemontert solkraftverk på et område som i dag er et massedeponi for overskuddsmasser fra utbyggingen av nye E18.
  > Gjennom planiniativet ønsker vi at kommunen og andre interessenter blir kjent med planene, og får mulighet til å komme med innspill til både utredningsprogrammet og den videre utviklingen av prosjektet.
  > Dersom det gis støtte til at prosjektet kan gå videre, vil Skagerak gjennomføre en ROS-analyse som skal identifisere mulige uønskede hendelser, vurdere reell fare, og beskrive risiko- og sårbarhetsforhold. Denne vil avdekke eventuelle behov for avbøtende tiltak knyttet til reguleringsplanen.
  > **Miljøhensyn **
  > Ingen former for energiproduksjon er helt uten påvirkning på miljøet – det gjelder både fornybare energikilder som vann, vind og sol, og for fossile kilder, som i tillegg har betydelige klimautfordringer.
  > Skagerak Kraft jobber grundig med å kartlegge lokale forhold for å sikre at miljøhensyn ivaretas i størst mulig grad. Dette gjelder både naturverdier og forhold som er viktige for nærmiljøet, som turstier, boliger, vassdrag og bekker.
  > **Hvorfor utvikle ny kraftproduksjon? **
  > Både nasjonalt og lokalt er behovet for mer fornybar kraftproduksjon økende, for å sikre fremtidig energiforsyning til både husholdninger og næringsliv. Etterspørselen etter strøm vil øke i årene som kommer.
  > Skagerak Kraft jobber kontinuerlig med å identifisere muligheter for ny, fornybar og lokal energiproduksjon. Vår rolle er å utvikle mulige prosjekter. Deretter er det opp til grunneiere, kommuner og andre myndigheter å vurdere fordeler og ulemper, og ta stilling til hvilke prosjekter som skal realiseres.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357550-1748421063/Kraft/Prosjekter/Publiserbart%20kart%20Bamble%20deponi%2022.05.25.jpghttps://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357584-1748432655/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Planinitiativ%20Bamble%20massedeponi%20solkraftverk%20-%20B02.pdf

- [Geitfjell Vind](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/geitfjell-vind/gjeitfjell-vind): Skagerak Kraft, Eidsiva og Hafslund ser på muligheten for å utvikle, bygge og drifte et vindkraftverk i Vegårshei kommune.
  > ![Illustrasjonsbilde badeplass med vindmøller i det fjerne](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1360422-1774362043/Kraft/Prosjekter/Geitfjell_vindpark.jpg%20%28content_full_width%29.webp Illustrasjonsbilde Geitfjell vindpark sett fra Langøya badeplass)
  > I samarbeid med Eidsiva Hafslund Vind ser Skagerak Kraft på muligheten for å bygge et vindkraftverk i Vegårshei kommune.
  > Vindkraftverket planlegges med inntil 13 vindturbiner totalt, som gir en installert effekt på 80 MW. Dette vil gi en estimert årlig produksjon på 270 GWh og kan dekke det årlige strømforbruket til ca. 17 000 husholdninger (SSB: Gjennomsnittlig strømforbruk i husholdningene).  
  > Flere detaljer om prosjektet  finnes på nettsidene til Eidsiva Hafslund Vind https://hafslundeco.cloudgis.no/enterprise/apps/storymaps/stories/5a9c2e68ea5c4dc99bb836d770c99203


#### [Bamble deponi solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/bamble-deponi-solkraftverk/)
> Skagerak Kraft planlegger å bygge et bakkemontert solkraftverk på et steindeponi ved E18 i Bamble kommune, Telemark fylke. Det er estimert at anlegget vil få en installert effekt på 5,8 MWp, med en forventet årlig energiproduksjon på 6 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 375 husstander.


#### [Brunla solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/brunla-solkraftverk/)


#### [Engene solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/engene-solkraftverk/)
> Engene Solkraftverk kan gi strøm tilsvarende forbruket til 325 husstander. Kraftverket, som ble satt i drift i mai 2025, er landsdelens største solkraftverk.


#### [Fjone](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/fjone/)
> Skagerak Kraft AS vurderer muligheten for oppgradering av eksisterende vannkraftproduksjon gjennom et nytt prosjekt knyttet til Fjone kraftverk i Nissedal kommune. Dette tiltaket representerer en betydelig modernisering og utvidelse av dagens kraftverk og vil styrke regionens vannkraft-kapasitet.


#### [Geitfjell Vind](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/geitfjell-vind/)
> Skagerak Kraft, Eidsiva og Hafslund ser på muligheten for å utvikle, bygge og drifte et vindkraftverk i Vegårshei kommune.


#### [Håtveitåi](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/hatveitai-kategori/)
> Håtveitåi ligger ved Fjone i Nissedal kommune.


#### [Kragerøvassdraget](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kragerovassdraget/)
> Etter pålegg fra Miljødirektoratet utreder Skagerak Kraft tiltak for reetablering av laks og toveis vandringsløsning for laks, sjøørret og ål i Kragerøvassdraget. Frist for arbeidet er 1. juli 2026

- [Sammenstille kunnskap og supplerende undersøkelser om Kragerøvassdraget](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kragerovassdraget/sammenstille-kunnskap-og-supplerende-undersokelser-om-kragerovassdraget/sammenstille-kunnskap-og-supplerende-undersokelser-om-kragerovassdraget): Dokumentoversikt - Delrapport 1
- [Toveis fiskevandring for anadrom (laks og sjøørret) fisk og ål](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kragerovassdraget/toveis-fiskevandring-for-anadrom-laks-og-sjoorret-fisk-og-al/toveis-fiskevandring-for-anadrom-laks-og-sjoorret-fisk-og-al): Dokumentoversikt - Delrapport 2
- [Reetableringsstrategi laks](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kragerovassdraget/reetableringsstrategi-laks/reetableringsstrategi-laks): Dokumentoversikt - Delrapport 3
- [Strakstiltak for ål i Kammerfoss](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kragerovassdraget/strakstiltak-for-al-i-kammerfoss/strakstiltak-for-al-i-kammerfoss): Dokumentoversikt - Delrapport 4

##### [Sammenstille kunnskap og supplerende undersøkelser om Kragerøvassdraget](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kragerovassdraget/sammenstille-kunnskap-og-supplerende-undersokelser-om-kragerovassdraget/)
> Dokumentoversikt - Delrapport 1


##### [Toveis fiskevandring for anadrom (laks og sjøørret) fisk og ål](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kragerovassdraget/toveis-fiskevandring-for-anadrom-laks-og-sjoorret-fisk-og-al/)
> Dokumentoversikt - Delrapport 2


##### [Reetableringsstrategi laks](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kragerovassdraget/reetableringsstrategi-laks/)
> Dokumentoversikt - Delrapport 3


##### [Strakstiltak for ål i Kammerfoss](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kragerovassdraget/strakstiltak-for-al-i-kammerfoss/)
> Dokumentoversikt - Delrapport 4


###### [Hydrologi](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/hydrologi/)
> Utbygginga av Sauland kraftverk vil føra til at Hjartdøla vert varmare om sommaren og i nær temperaturmessig likevekt med omgjevnaden.

- [Vasstemperatur og istilhøve](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/hydrologi/vasstemperatur-og-istilhove)
  > Hjartdøla vil difor i større grad vera islagt om vinteren enn i dag. Nedstraums kraftverksutløpet vil ein få større døgnvariasjonar i vasstemperaturen enn i dag både sommar og vinter. Døgnmiddeltemperaturen nedstraums kraftverket vert noko endra; litt varmare om vinteren og litt kaldare om sommaren.
  > Mellom kraftverksutløpet og Heddalsvatn vil ein få variable istilhøve slik at elva stort sett vil gå open bortsett frå på stille og djupe parti nærast Heddalsvatn.
  > I Skogsåa forventar ein ikkje vesentlege endringar i temperaturtilhøva, men elva kan islegga seg nokre dagar tidlegare som fylgje av lågare vassvolum.
  > Ein ventar små endringar i temperatur- og isleggingstilhøva i Hjartsjåvatn, Sønderlandsvatn og sidebekkene.

- [Hydrogeologi, vassforsyning, grunnvarme, vasskvalitet og forureining](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/hydrologi/hydrogeologi-vassforsyning-grunnvarme-vasskvalitet-og-forureining)
  > Redusert vassføring i Hjartdøla og Heddøla vil redusera grunnvasstanden heilt inntil elvene. Endringane vil vera mest tydelege i dei områda der grunnvasstanden auka etter etableringa av Hjartdøla kraftverk og ein fekk ”vassjuk jord”.
  > I anleggsfasen kan ein ikkje heilt utelata at det kommunale vassverket og nokre få private brønnar vert mellombels påverka. Det vil verta satt i verk naudsynte tiltak for å sikra vassforsyninga.
  > Resipientforhold nedstraums utløpet av det kommunale renseanlegget vil endra seg etter utbygging av Sauland kraftverk. Ein ventar at vasskvaliteten og resipientforholda vil vera gode/tilfredstillande og etter ei utbygging av Sauland kraftverk. Det er lite truleg at utbygging av Sauland kraftverk vil kunne påverka potensialet for uttak av grunnvarme.
  > Konsekvenser
  > FagområdeKonsekvensgrad|
  > |Erosjon og sedimentering	|Liten negativ|
  > |Lokalklima	|Ubetydeleg|
  > |Frostrøyk	|Middels positiv|
  > |Hydrogeologi og vassforsyning	|Liten negativ|
  > |Grunnvarme	|Ubetydeleg|
  > |Forureining og vasskvalitet	|Liten negativ|
  > *Konsekvensutgreiingane er utførd av Norconsult, Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat*

- [Lokalklima og frostrøyk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/hydrologi/lokalklima-og-frostroyk)
  > Utbygging av Hjartdøla kraftverk resulterte i at det vart fl eire dagar med frostrøyk langs Hjartdøla. Ein forventar at frostrøyk vil opptre sjeldan etter utbygging av Sauland kraftverk. Elles vil utbygginga påverka klimaet i svært liten grad.

- [Erosjon og sedimentering](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/hydrologi/erosjon-og-sedimentering)
  > Lågare vassføring reduserar erosjonspotensialet i elvene. Det vil og i framtida skje erosjonsprosessar, men med eit mindre omfang enn i dag.


###### [Landskap og kulturminne](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/landskap-og-kulturminne/)
> Utbygging av Sauland kraftverk medfører mindre inngrep i landskapet og kulturminne.


###### [Naturmiljø](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/naturmiljo/)
> Utbygginga kjem ikkje inn på verna område eller område som er foreslått verna. Både landskap og flora er i store deler av utbyggingsområdet prega av menneskeleg aktivitet. Utbygginga vil heller ikkje redusera omfanget av inngrepsfrie område nemneverdig.

- [Fisk og botndyr](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/naturmiljo/fisk-og-botndyr)
  > Hjartdøla og Heddøla husar raudlisteartane elvemusling og ål, samt prioriterte ferskvassorganismar som storaure og sik. Redusert vassføring vil endra vekst- og levevilkåra for fisk og elvemusling i Hjartdøla. Ein forventar at dei negative konsekvensane er størst i vinterperioden pga låg vassføring og innfrysing av grunne områder. Konsekvensgraden for fi sk og botndyr i Hjartdøla vert vurdert til middels negativ. Verknadene ved tiltaket i Skogsåa er knytt til reduserte produksjonsareal for fisk og botndyr og vert vurdert som liten negativ.
  > Sidebekkene Grovaråa, Vesleåa, Kvitåa, Uppstigåa og Skorva har liten verdi for fisk og konsekvensgraden vert vurdert som liten negativ. I Vesleåa/Kjempa forventar ein noko dårlegare levevilkår for aure og bekkeniøye og konsekvensgraden er difor vurdert til liten til middels. Konsekvensane i Heddøla er knytt til endringar i vasstemperaturen nedstraums kraftverksutløpet. Konsekvensen ved dette vert vurdert som middels negativ.

- [Vilt](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/naturmiljo/vilt)
  > Utbygginga av Sauland kraftverk vil primært ha verknader for vilt som er knytt til vassvegane og sjølve tiltaksområdet. Dei største verknadene vil utbyggina ha for artar som fossekall, vintererle, kvinand og bever. For desse artene må det forventast reduserte bestandar på sikt. For dei para som opprettheld sitt område/territorium vil redusert ungeproduksjon kunne verta eit resultat. Anna vilt i området vil primært verta påverka i anleggsfasen, utan at dette får merkbare verknader for bestandssituasjonen lokalt. Ein forventar ikkje at utbygginga vil ha vesentlege verknader for sjeldne eller trua artar. Samla sett vil utbygginga ha konsekvensar for få område som har verdi i ein større samanheng. Konsekvensane for viltet i infl uensområdet vil ligga innanfor spekteret liten til middels negativ.

- [Flora og naturtypar](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/naturmiljo/flora-og-naturtypar)
  > Konsekvensane av Sauland kraftverk vert vurdert som store negative for Skogsåa med sidebekker, Vesleåa/Kjempa og Skorva. Vurderingane er knytt til funn av raudlisteartene orejamnemose, huldregras, solblom samt raudlista soppartar og trua naturtypar. Konsekvensane for fl oraen langs Hjartdøla vert vurdert som middels negative.
  > Vurderingane i Fagrapport Flora baserar seg til dels på påstandar om ein forventa endring i lokalklimaet som ikkje vert støtta av Fagrapport Lokalklima. Fagrapport Flora frykter blant anna negative konsekvensar for naturtypar som haustingsskog og rik edellauvskog. Utbyggar meiner difor at konsekvensgraden for fl oraen nokre stader er sett litt for høg.


###### [Samfunn](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/samfunn/)
> I driftsfasen ventar ein at Sauland kraftverk vil gje årlege nasjonale vare- og tenesteleveransar for opp i mot 13 mill kr pr år, derav 9 mill kr pr år til Telemark, hovudsakleg i Hjartdalsområdet. Sauland kraftverk vil gje 2-3 nye tilsette og gje monaleg auka inntekter for Hjartdal kommune i form av eigedomsskatt, naturressursskatt og konsesjonskraft og -avgifter. Desse skatteinntektene inneber eit vesentleg tilskot til kommuneøkonomien.

- [Friluftsliv og reiseliv](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/samfunn/friluftsliv-og-reiseliv)
  > Samla sett vert konsekvensen for friluftslivet ved tiltaket vurdert som middels negativ i forhold til elvenes visuelle verdi for friluftslivsaktivitetar. Verdien til Omnesfossen og Skogsåa vert tillagt størst vekt.
  > For andre former for utøvande friluftsliv med direkte tilknyting til eller bruk av elvene vil tiltaket ha både negative og positive konsekvensar. Tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for fisking og turgåing og middels negativ konsekvens for elvepadling i Skogsåa. Vassføringa i hovudvassdraga vil få ein storleik som er godt eigna for bading. Bading i Omnesfossen vil difor vera mogeleg langt oftare etter utbygging enn i dag. Konsekvensgraden for bading er middels positiv.
  > For reiselivet er tiltaket vurdert å ha liten negativ konsekvens, der konsekvensen i størst grad er knytt til redusert vassføring i Omnesfossen.
  > For andre former for utøvande friluftsliv med direkte tilknyting til bruk av elvene, vil tiltaket ha både negative og positive konsekvensar.

- [Konsekvenser](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/samfunn/konsekvenser)
  > for Samfunn
  > FagområdeKonsekvensgrad|
  > |Samfunnsmessige verknader - sum	|Middels positiv|
  > |Næringsliv og sysselsetting	|Stor positiv (anleggsfase)
  > Liten positiv (driftsfase)|
  > |Kommunal økonomi og lokal verdiskaping	|Stor positiv
  > (anleggs og driftsfase)|
  > |Lokal og nasjonal kraftoppdekking	|Stor positiv|
  > |Helsemessige forhold	|Ubetydeleg|
  > |Friluftsliv	|Liten negativ|
  > |Reiseliv	|Liten negativ|
  > |Jakt	|Ubetydelig|
  > |Fiske	|Liten negativ|


###### [Naturressurser](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/naturressurser/)
> Konsekvensane for landbruket vert vurdert som i sum liten positiv. Dette vert i hovudsak forklara med reduksjon av vassjuke område langs Hjartdøla, og at oppgradering av vegar vil gje betra tilgang til utmark og skog. Enkelte stader vil utbygginga kunne medføra auka fare for uttørking. Konsekvensane for mineral- og lausmasseførekomstar er ubetydelege.


###### [Avbøtende tiltak](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/avbotende-tiltak/)
> Utbyggar har allereie innarbeida ei rekke avbøtande tiltak i føreliggande planforslag på bakgrunn av innspel frå grunneigarar og dei uavhengige fagmiljøa som har gjennomført konsekvensutgreiingane.

- [Foreslått minstevassføring](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/avbotende-tiltak/foreslatt-minstevassforing)
  > Minstevassføring er et viktig avbøtande tiltak for naturmiljøet, særleg flora og fisk, men også for opplevinga av landskapet. I Hjartdøla er det planlagd å sleppa 1000 l/s* om sommaren og 500 l/s om vinteren frå inntaket i Hjartsjå.
  > Frå inntaket i Sønderlandsvatn vil ein sleppa 360 l/s om sommaren og 100 l/s om vinteren. I periodar med langvarig tørke og svært lite tilsig kan minstevassføringa i Skogsåa ikkje garanterast. Slepp av minstevassføring vil vera viktig i tørre periodar både for Hjartdøla og Skogsåa. Minstevassføringa med Sauland kraftverk vil vera høgare enn før utbygging, pga at ein del av magasina vert nytta til å sikra minstevassføringa.
  > Utbyggar vil supplera minstevassleppet frå Hjartsjå slik at ei minstevassføring i Omnesfossen på 2500 l/s om sommaren og 1000 l/s om vinteren kan overhaldast.

- [Miljøoppfølgingsprogram](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/avbotende-tiltak/miljooppfolgingsprogram)
  > Det skal lagast eit eige miljøoppfølgingsprogram. Ei rekke av dei avbøtande tiltaka som er føreslegne i konsekvensutgreiingane vil vera viktige, og vil inngå ved utarbeiding av detaljplanar for utbygginga og miljøoppfølgingsprogrammet

- [Rasteplass ved Sønderlandsvatn](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/avbotende-tiltak/rasteplass-ved-sonderlandsvatn)
  > Planane for inntaket ved Sønderlandsvatn er komplettert med ein opparbeida rasteplass. Dette gjev ifølge Fagrapport Landskap området eit ”estetisk løft”

- [Tippformer](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/avbotende-tiltak/tippformer)
  > Tippområda er valde slik at tippane vert minst mogleg synlege. Tippane vert utforma slik at dei vert tilpassa landskapet best mogeleg. Forma/plasseringa på tipp Lonargrend er justert for å minimera konfl ikten med ei slåtteng ved sidan av tippen. Justeringa tek og omsyn til rydningsrøysene som er registrert i området.

- [Kommunalt vassverk og privat vassforsyning](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/avbotende-tiltak/kommunalt-vassverk-og-privat-vassforsyning)
  > Trykket i brønnane til Sauland vassverk skal overvakast. Større vassførande sprekkesoner i avløpstunnelen for Sauland Kraftverk skal tettast. Dersom vasstanden i grunnvassmagasinet likevel fell, må også mindre vassførande sprekksoner tettast.
  > Mellombelse og eventuelle permanente endringar av kapasitet/kvalitet i private drikkevasskjelder forårsaka av tiltaket vil verta følgt opp og i naudsynt grad utbetra.

- [Tiltak for fisk og overvaking av fisk og elvemusling](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/avbotende-tiltak/tiltak-for-fisk-og-overvaking-av-fisk-og-elvemusling)
  > Demningane ved Hjartsjå og Sønderlandsvatn vil verta utforma med leierenne for å ivareta moglegheita for at ålen kan vandra både opp og ned vassdraget.
  > Vassdekka areal sommar og vinter og levevilkåra for elvemusling og aure etter utbygging vil verta overvaka/undersøkt. Undersøkingane vil danna grunnlaget for eventuelle avbøtande tiltak, som for eksempel tersklar.

- [Lausmassetersklar](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/avbotende-tiltak/lausmassetersklar)
  > Utbyggar er innstilt på å etablera lausmassetersklar i den grad det vil vera eit positivt miljøtiltak. Vassdragsstyresmaktene avgjer etter ei vurdering av fordeler og ulemper kvar og korleis tersklar skal etablerast.


###### [Elvebilder](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/sauland-kraftverk-kategori/elvebilder/)


#### [Ala kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/Ala/)


#### [Nye Dalsfos kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/dalsfos/)

- [Nye Dalsfos kraftverk (konsesjonsprosessen)](https://www.skagerakkraft.no/dalsfos/nye-dalsfos-kraftverk-konsesjonsprosessen): Skagerak sendte i 2014 en søknad til NVE om konsesjon for å bygge et nytt kraftverk i Dalsfoss. Det nye kraftverket skal bygges inn i fjellet på den andre siden av elven i forhold til dagens kraftstasjonsbygg.
  > ![Dalsfos kraftstasjon](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/132738-1515757859/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Dalsfoss/Dalsfos%20kraftverksbygning_1.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Fakta om Nye Dalsfos
  > (Alle tall er foreløpige anslag)
  > **Sted:** Dalsfos i Kragerø kommune, Telemark
  > **Produksjon:** 38,5 GWh/år, 6,5 GWh høyere produksjon enn i dag
  > **Fall:** 20 m
  > **Tilløpstunnell:** 175 m
  > **Kostnad:** 95 mill. kr
  > Ved Tokevannet øverst i Kragerøvassdraget ligger gamle Dalsfos kraftverk, som er over 100 år gammelt. Kraftverket er i daglig drift, og en av de opprinnelige turbinene fra 1906 er fremdeles intakt. Anlegget er nedslitt og har lav virkningsgrad etter dagens standard. Antikvariske myndigheter har foreslått å frede kraftverket.
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga konsesjon til Nye Dalsfos kraftverk i september 2017.
  > Les mer om Nye Dalsfos kraftverk hos NVE. https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=7332&type=V-1 Plantegning for Nye Dalsfos kraftverk

- [Starter bygging av nytt kraftverk på Dalsfoss](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/starter-bygging-av-nytt-kraftverk-pa-dalsfoss): Skagerak Kraft har besluttet å bygge nytt kraftverk ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. I januar starter forberedelsene og i begynnelsen av mars skal den første dynamittsalven fyres av.
  > ![3D-illustrasjon av kraftverksbygning. Vinter.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325465-1575283094/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Dalsfoss/Bilder/Nye%20Dalsfos-Vinterettermiddag.%20Illustrasjon%20Nanna%20Meidell%2C%20Norconsult_web.jpg%20%28content%29.jpg Nye Dalsfos kraftstasjon blir liggende delvis i dagen, delvis i fjell. Illustrasjon: Nanna Meidell, Norconsult.)
  > Fakta Nye Dalsfos
  > **Sted:** Dalsfoss i Kragerø kommune, Telemark
  > **Produksjon:** 38,5 GWh/år, 8 GWh høyere produksjon enn i dag
  > **Fall:** 20 m
  > **Tilløpstunnell:** 175 m
  > **Kostnad:** 140 mill. kr
  > Skagerak Kraft skal investere 140 millioner kroner i nytt kraftverk ved Dalsfoss. Stasjonen bygges på den andre siden av elven enn det eksisterende kraftverket. Vannet vil bli ledet til stasjonen gjennom en tunnel fra inntaket i Toke. Øker produksjonen med 20 prosent
  > - Det er på høy tid å få en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Den gamle stasjonen er over 110 år gammel, så det er nødvendig å gjøre noe, sier konserndirektør for Skagerak Kraft, Geir Kulås.
  > Det er styret i Skagerak Energi som har besluttet å investere i et nytt kraftverk. Nye Dalsfos kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh. Det er en økning på cirka 8 GWh fra dagens produksjon. Den totale produksjonen ved det nye kraftverket tilsvarer forbruket til cirka 2000 husstander. Vannstand omtrent som vanlig
  > Rett over nyttår starter entreprenøren tilriggingen ved Dalsfoss. I perioden fra begynnelsen av mars til utgangen av mai skal det drives en snaut 200 meter lang tunnel fra Farsjø og opp til Toke. Ved Farsjø blir den nye stasjonen i fjellskjæringen mellom en utsprengt utløpskanal og tunnelen. Kulås forteller at vannstanden i Toke ikke vil bli vesentlig berørt av arbeidene.
  > - Da vi bygde om dammen på Dalsfoss for noen år tilbake forberedte vi samtidig et nytt kraftverk ved å bygge et bjelkestengsel foran det planlagte tunnelinnslaget. Dermed kan vi starte arbeidene uten å senke vannstanden i Toke. Ferdig om to år
  > Byggetiden på kraftverket er cirka to år, og Nye Dalsfos skal etter planen stå ferdig mot slutten av 2021. Da fases den gamle kraftstasjonen ut, men kraftstasjonsbygningen skal bevares.
  > - Siden stasjonen er foreslått fredet kommer vi til å stenge ned stasjonen, men ta vare på bygningen i tråd med fredningsforslaget.
  > Ålen som vandrer i vassdraget skal det også tas hensyn til.
  > - Vi kommer til bygge en innretning som sørger for sikker nedvandring for ålen forbi det nye kraftverket. Som i dag kommer vi til å fortsette med å transportere ål ned til sjøen for å slippe den ut der, sier Kulås.
  > Pressemelding

- [Hva i all verden er det som kommer langs veien her?](https://www.skageraknytt.no/2021/hva-i-all-verden-er-det-som-kommer-langs-veien-her): Den 50 tonn tunge lasten som snirklet seg oppover Farsjøveien i slutten av januar kunne få noen og enhver til å heve øyebrynene. Vel framme ved Dalsfoss måtte det to heisekraner til for å få den på plass, men ser du hva det er?
  > ![Trailertransport](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1336015-1613651499/Skageraknytt/2021/02_Februar/Turbin%20til%20Dalsfos/Turbin%20p%C3%A5%20henger%20til%20Dalsfos1.%20Foto%20Erik%20Str%C3%B8m%20Juliussen_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Denne lasten ruvet godt oppover Farsjøveien til nye Dalsfos kraftverk. Foto: Erik Strøm Juliussen.)
  > Normalt finner man de langt inne i fjellet eller dypt nede i kraftverksbygninger. Jo, det dreier seg om turbinen. Maskinen der vannet strømmer gjennom og får løpehjulet til å snurre rundt.
  > - Turbinen er produsert i Ravensburg i Sør-Tyskland og kom på båt til Brevik før den ble kjørt på en motorisert flathenger til Dalsfoss, forteller prosjektleder Erik Juliussen. Bygging i rute
  > I et drøyt år har byggingen av det nye kraftverket ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget pågått. Prosjektlederen forteller at arbeidet går etter planen.
  > - Vi er ferdig med å tilløpstunnelen oppe fra Toke og ned til det nye kraftverket, inntaket er også nesten ferdigstilt. Når turbinen nå er heist på plass kommer de neste månedene til å gå med til mye betongarbeider for å gjøre kraftstasjonsbygget klart.
  > I august blir det en ny stor transport til Dalsfoss. Da kommer generatoren som skal heises inn i det nye kraftverket.
  > - Generatoren kommer i deler hvor den største delen veier omtrent like mye som turbinen, 50 tonn. Den totale vekten er på 120 tonn. Siden bygget står ferdig når generatoren kommer, blir det ikke en like spektakulær operasjon, men det krever grundig planlegging for å få den trygt og sikkert inn i den nye stasjonen, sier Juliussen. Settes i drift til høsten
  > Planen er å sette kraftverket i drift i løpet av høsten.
  > - Vi regner med at stasjonen kan settes i drift i november. Da blir samtidig den gamle kraftstasjonen på motsatt side av vassdraget stengt ned, sier Juliussen.
  > Den nye stasjonen vil få en årlig middelproduksjon på 38,5 GWh, tilsvarende strømforbruket til drøyt 1900 boliger. Det er 8 GWh mer enn ved den gamle Dalsfos kraftverk.
  > Kjell Løyland

- [Nytt vannkraftverk i Kragerø](https://www.skageraknytt.no/2022/nytt-vannkraftverk-i-kragero): I Kragerøvassdraget har Dalsfos kraftverk produsert kraft i nesten 115 år, men det gamle kraftverket er nå stengt og fredet. Nå har Skagerak Kraft åpnet Nye Dalsfoss kraftverk, med 20 prosent økt kapasitet, for fortsatt kraftproduksjon i vassdraget.
  > ![Mann klipper snor](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1346055-1667921262/Skageraknytt/2022/11%20November/221108%20Aasland%20klipper%20snor.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Olje- og energiminister Terje Aasland klipper snora og erklærer Nye Dalsfoss kraftverk for åpnet. Prosjektleder Erik Strøm Juliussen i bakgrunnen.)
  > Nye Dalsfoss kraftverk sto klar til prøvedrift i januar 2022, nøyaktig to år etter byggestart. Lite vann i vassdraget har imidlertid forsinket den offisielle åpningen, og det har ikke blitt produsert kraft i Kragerøvassdraget i perioden fra mai til oktober. En regnfull formiddag i november fikk endelig olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) klippe snora for å markere den offisielle åpningen av kraftstasjonen.
  > – Dette er et viktig bidrag av fornybar energi som vi trenger i tiden framover, og på mange måter er dette en drømmedag! Det er helt strålende å være her i vassdraget, som ser både fram i tid, og som har historien med gamle Dalsfos kraftverk, der det er blitt produsert kraft i over 100 år, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
  > Han benyttet anledningen til å gratulere alle involverte parter med åpningen av kraftverket.
  > – Skagerak Energi, leverandørene, utbyggerne og innbyggerne – til alle som har vært involvert: Gratulerer så mye med dagen! Det er en stor ære og en stor glede for meg å erklære Nye Dalsfoss kraftverk for åpnet.
  > Ordfører Grunde Wegar Knudsen (Sp) i Kragerø fikk æren av å trykke på knappene for å starte selve kraftverket.
  > – Dersom vi skal møte framtiden og sørge for et mer stabilt klima må vi ha mer grønn energi, og det produseres det mye av her i Kragerøvassdraget, sier Knudsen.
  > Nye Dalsfoss kraftverk tar over kraftproduksjonen fra gamle Dalsfoss kraftverk, som ligger på den andre siden av vassdraget. Det gamle kraftverket ble takket av i vinter, etter nær 115 år i drift https://www.skageraknytt.no/2021/etter-nesten-115-ar-er-det-slutt-for-dette-kraftverket-article3817-2731.html. Øker produksjonen
  > Skagerak Kraft søkte om konsesjon til å bygge nytt kraftverk i Kragerøvassdraget allerede i 2014.
  > – I 2019 var alle tillatelser gitt, og byggingen startet i januar 2020, forteller prosjektleder Erik Strøm Juliussen.
  > Nye Dalsfoss kraftverk har en prislapp på 140 millioner kroner. Kraftstasjonen får en årlig produksjon på 38,5 GWh, en økning på 20 prosent fra det gamle kraftverket. Det nye bygget er et topp moderne kraftverk, og måler totalt 26 meter fra byggegrop til møne. Andritz Hydro er elektromekanisk hovedleverandør, mens Skanska Norge er hovedentreprenør.
  > Mer om kraftverket finner du på Skagerak Krafts nettsider https://www.skagerakkraft.no/dalsfos/. Ål på vandring
  > Kragerøvassdraget har en forekomst av ål som vandrer opp og ned vassdraget. Ålen er en kritisk truet art, og Skagerak Kraft har bidratt til forskning på fiskens vandring, og bygget en helt ny type innretning som skal sikre opp- og nedvandring for ålen forbi kraftverket, fra Sargassohavet til Toke og tilbake igjen. Den voksne ålen fanges ved inntaket, og fraktes ned til sjøen der den settes ut i havet, før den fortsetter ferden til Sargassohavet.


#### [Snippen solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/snippen-solkraftverk/)
> Skagerak Kraft planlegger å bygge og drifte et bakkemontert solkraftverk ved Snippen i Larvik kommune, Vestfold fylke. Det er estimert at anlegget vil få en installert effekt på 18,1 MWp, med en forventet årlig energiproduksjon på 19,2 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 1 200 husstander.


#### [Skagerak Energilab](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/skagerak-energilab/)
> Skagerak Energi og samarbeidspartnere har bygget et fullskala pilotanlegg for lokal produksjon og lagring av elektrisk energi ved Skagerak Arena i Skien. Prosjektet har fått navnet Skagerak Energilab og er en arena for testing av ny teknologi.

- [Skagerak Energilab FoU - Fremtidens smarte energisamfunn](https://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/skagerak-energilab/skagerak-energilab-fou-fremtidens-smarte-energisamfunn-2): Skagerak Energi og samarbeidspartnere har bygget et fullskala pilotanlegg for lokal produksjon og lagring av elektrisk energi ved Skagerak Arena i Skien. Prosjektet har fått navnet Skagerak Energilab og er en arena for testing av ny teknologi.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139526-1514990260/Konsern/Samfunnsansvar/Skagerak%20Energilab_Skagerak%20Arena2.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjektideen var å bygge et stort solcelleanlegg på 4300 m2 på taket på fotballstadion til Odds Ballklubb, Skagerak Arena i Skien. Solcelleanlegget med tilhørende energilager er et fullskala testanlegg for demonstrasjon av hvordan lokalt produserte strøm best kan tilknyttes og nyttiggjøres i eksisterende strømnett.
  > Både tekniske løsninger, driftsaspekter og regulatoriske forhold testes og vurderes. Prosjektet inngår i Lede og Skageraks satsning på ny nett-teknologi og smartnett**. **
  > Prosjekt Skagerak Energilab har tre hovedmålsettinger:
  > Demonstrere og verifisere utfordringer og muligheter knyttet til store solcelleanlegg
  > Pilottesting og kompetansebygging på energilagring/batteriteknologi
  > Skaffe erfaring knyttet til utveksling, tjenester, rammevilkår for lokal distribusjon av kraft/effekt
  > I tillegg er det en arena for testing av teknologi, driftsmodus og forretningsmodeller. Strømuttaket på Skagerak Arena tidobles på kampdagen
  > Solcelleanlegget og energilageret inngår i et lokalt energisystem (mikrogrid) ved Skagerak Arena. Strømuttaket til selve arenaen tidobles i forbindelse med fotballkamper sammenlignet med normalt forbruk.
  > Det høye effektuttaket varer normalt i to til tre timer før flombelysning slukkes og forbruket reduseres. Energilageret har evnen til å forsyne dette økte effektuttaket med energi som ble tilført batteriet over tid tidligere på dagen. På denne måten kan man redusere både belasting av nettet samt redusere effekttariff for sluttkunder. Flere tusen solcellemoduler er satt opp på Skagerak Arena
  > Solcelleanlegget, som representerer optimal utnyttelse av egnede takflater, er dekket med 2400 solcellepaneler som sammen vil produsere over 660 MWh/år. Innovasjonsmål i prosjekt Skagerak Arena
  > Optimal utnyttelse av fornybare energikilder.
  > Bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet gjennom effektutjevning.
  > Bedre leveringspålitelighet og leveringssikkerhet ved blant annet redusert belastning på nettet, håndtering av forstyrrelser etc.
  > Færre avbrudd og bedre leveringskvalitet hos kundene.
  > Tilrettelegge for etablering av lokal energiproduksjon og energilagring hos strømkunder.
  > Økt energiutbytte av lokal produksjon og balanse.
  > Redusert energiforbruk i form av egen produksjon og reduserte overføringstap.
  > Økt virkningsgrad og utnyttelsesgrad gjennom uttesting og sammenligning av orientering, driftsmoduser etc.
  > Reduserte kostnader i form av reduserte tap i nettet.http://www.skagerakenergilab.no/forside/


#### [Kontaktpersoner](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kontaktpersoner/)

- [Henrik Wennerstrand](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kontaktpersoner/henrik-wennerstrand)
  > Prosjektleder
  > 35 90 21 70
  > henrik.wennerstrand@skagerakenergi.no

- [Ingunn Granstrøm](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kontaktpersoner/ingunn-granstrom)
  > Prosjektleder
  > ingunn.granstrom@skagerakenergi.no

- [Erik Juliussen](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kontaktpersoner/erik-juliussen)
  > Prosjektleder
  > erikstrom.juliussen@skagerakenergi.no

- [Vegar Susaas](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kontaktpersoner/vegar-susaas)
  > Grunneigarkontakt
  > vegar.susaas@skagerakenergi.no

- [Åsmund Hasaas](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kontaktpersoner/asmund-hasaas)
  > Vassdragsteknisk ansvarlig
  > asmund.hasaas@skagerakenergi.no
  > Vassdrag og eksisterende anlegg i Kragerøvassdraget.

- [Harald-Knut Kvandal](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/kontaktpersoner/harald-knut-kvandal)
  > Prosjektleder 
  > 35902166
  > harald-knut.kvandal@skagerakenergi.no

- [Guttorm Dyrland](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/kontaktpersoner/guttorm-dyrland)
  > Delprosjektleder, bygg og anlegg
  > guttorm.dyrland@skagerakenergi.no


#### [Grunnåi kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/grunnai/)
> Grunnåi kraftverk får et ekstra aggregat som øker årsproduksjonen til kraftverket med 20 prosent. Arbeidet vil foregå i perioden november 2018 til september i 2019.

- [Bygger forskningsturbin i Seljord](https://www.skageraknytt.no/2018/bygger-forskningsturbin-i-seljord): Grunnåi Kraftverk øker produksjonen med et aggregat som blir unikt i norsk sammenheng. Med vindu inn til løpehjulet og sensorer på skovlene legges det til rettet for forskning på peltonturbinen.
  > ![Vann på skovler på peltonturbin](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320195-1519911714/Skageraknytt/2018/02-Februar/Nytt%20aggregat%20i%20Grunn%C3%A5i/Bestpunkt%201120.jpg%20%28content%29.jpg Det er en slik peltonturbin det skal forskes på i Seljord. Fotograf: Bjørn Winther Solemslie.)
  > Eierne har bestemt seg for å investere i et ekstra aggregat inne i maskinsalen i Grunnåi Kraftverk. Det aggregatet blir unikt i norsk sammenheng. Vindu inn til turbinen
  > Turbinen blir en såkalt vertikal peltonturbin. Det er ikke så spesielt, men vanligvis spruter vannet på turbinen godt skjult bak tykke murvegger. I Grunnåi skal det settes inn et vindu for å kunne se hvordan vannstrømmen treffer skovlene.
  > - Vi vil også lage akslingen hul slik at vi kan føre ledninger ned til sensorer som vi fester på skovlene. Disse kan sende data direkte til Norges naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim som kan bruke dem i forskningsøyemed, forteller prosjektleder Ingunn Granstrøm.
  > Hun har allerede vært i kontakt med NTNU om prosjektet. Der ble de i fyr og flamme over å kunne forske på en turbin som går i et kraftverk, i stedet for å bruke en laboratoriemodell som de vanligvis gjør.
  > - Vi var veldig spent på hva slags tilbakemeldinger vi ville få da vi sendte ut tilbudsforespørselen om dette, men alle svarte at de skulle få det til. Valget falt til slutt på Andritz Hydro, og de synes det er kjempespennende, forteller Granstrøm. Tror på støtte fra HydroCen
  > FoU-tilpasningene fordyrer prosjektet noe, og fra Skagerak Krafts side har det vært viktig at mindretallseierne ikke skal tape noe på dette. Det vil derfor bli søkt om støtte fra HydroCen, som er et nyopprettet forskningssamarbeid mellom produsenter, leverandører og forskningsmiljøer innenfor vannkraftsektoren.
  > - Vi har fått positive signaler om støtte fra HydroCen, men fordi HydroCen er i en oppstartsfase får vi ikke svar på en søknad foreløpig. I praksis vil Grunnåi bli et besøkskraftverk som særlig høyskolestudenter og forskere vil være interessert i å besøke. Det vil kreve en oppfølging og ressurser som Skagerak Kraft tar ansvaret for.
  > Reduserer flomtap
  > Skagerak Kraft eier 55 prosent av Grunnåi Kraftverk mens Vest-Telemark Kraftlag (VTK) eier 15 prosent og lokale grunneiere eier 30 prosent.
  > - Det var grunneierne som for noen år siden tok opp at de mente mye vann rant forbi stasjonen, særlig i flomperioder. Da det ble kikket nærmere på problemstillingen viste det seg å stemme, forteller Granstrøm.
  > Etter at flere fagmiljøer hadde sett nærmere på saken viste det seg at det fortsatt var god kapasitet i tilløpstunnelen til dagens ene aggregat. I maskinsalen er det relativt god plass, og dermed er det mulig å montere et ekstra aggregat der.
  > - Dagens turbin har en slukeevne på 4,5 kubikkmeter per sekund, men det viste seg å være mulig å installere et ekstra aggregat med slukeevne på 3 kubikkmeter per sekund uten å utvide vannveien, og uten at det ødelegger produksjonen i dagens aggregat, forteller Granstrøm. Øker produksjonen fra 55 til 66 GWh
  > Dette gjør investeringen lønnsom med god margin. Produksjonen øker med 11 GWh til en pris av 31 millioner kroner. Det gir en investeringskostnad på under 3 kroner per killowattime. Grunnåi har per i dag en midlere årsproduksjon på 55 GWh.
  > - Oppstart av prosjektet er 2.1.2019 og planen er at det nye aggregatet skal være klart for prøvedrift 1.9.2019, sier Granstrøm.30
  > Grunnåi Kraftverk øker produksjonen med et aggregat som blir unikt, med vindu inn til løpehjulet og sensorer på skovlene.Kjell Løyland

- [Starter arbeidet med nytt aggregat i Grunnåi](https://www.skageraknytt.no/2018/starter-arbeidet-med-nytt-aggregat-i-grunnai): I desember fyres den første dynamittsalven av i Grunnåi kraftverk. Stasjonen får et ekstra aggregat og øker produksjonen med over 20 prosent.
  > ![Overløp ved inntaksdam til Grunnåi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321765-1541670476/Kraft/Prosjekter/Grunn%C3%A5i/Dam%20Grunn%C3%A5i%209_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Mer av flomvannet ved Grunnåi skal utnyttes med et ekstra aggredat. Foto: Ruhne Nilssen.)
  > Grunnåi kraftverk stod ferdig i 2006 og er til tross for en liten inntaksdam nærmest å regne som et elvekraftverk. Ved stor nedbør og i snøsmeltingen renner mye vann forbi stasjonen.
  > - Planen var å starte opp til årsskiftet, men byggentreprenør Skanska hadde anledning til å starte tidligere, så de begynner med tilrigging allerede nå i november, sier prosjektleder Ingunn Granstrøm Starter sprengningsarbeider i desember
  > Skanska skal sprenge ut plass til en ny transformator og det nye aggregatet som kommer ved siden av dagens.
  > - Stasjonen ligger cirka 500 meter inne i fjellet så sprengningene vil neppe merkes i særlig grad i omgivelsene utenfor stasjonen, sier Granstrøm.
  > Hun forsikrer at de vil følge med på eventuelle rystelser og vil sette opp sensorer for å måle disse. Grunnåi ligger også i et område hvor det er få naboer nær stasjonen.
  > Les om forskningen som skal gjøres på den nye turbinen i Grunnåi. https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/bygger-forskningsturbin-i-seljord Økt produksjon nok til 550 husstander
  > Kraftstasjonen vil være ute av drift fra juletider til 1. april. 1. september 2019 skal den nyombygde stasjonen settes i full drift.
  > - Det ekstra aggregatet vil øke årsproduksjonen med 11 GWh. Det er en økning på over 20 prosent, forteller prosjektlederen.
  > Det er en økning tilsvarende årsforbruket til 550 husstander. Totalt vil den ombygde stasjonen ha en årlig gjennomsnittsproduksjon på 61 GWh. Utbyggingskostnaden er beregnet til 35 millioner kroner.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321771-1541672465/Kraft/Prosjekter/Grunn%C3%A5i/181108%20%C3%98.%20Jonsjord%2C%20I.%20Granstr%C3%B8m%20og%20%C3%85.%20Hasaas.JPG%20%28optimized_original%29.jpghttps://www.skagerakkraft.no/grunnai/
  > I desember fyres den første dynamittsalven av i Grunnåi kraftverk.Kjell Løyland


#### [Årlifoss og Grønnvollfoss](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/arlifoss-og-gronnvollfoss/)
> Skagerak Kraft planlegger rehabilitering av kraftverkene ved Årlifoss og Grønnvollfoss i Tinnelva.


### [Kart/listevisning](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kart-listevisning/)


### [Instrukser og prosedyrer](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/instrukser-og-prosedyrer/)
> Skagerak Krafts FSE- og HMS instrukser / prosedyrer skal benyttes av alle eksterne entreprenører som kraftselskapet har inngått avtaler med.

- [Generell opplæring](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/instrukser-og-prosedyrer/generell-opplaring)
  > Alt innleid personell, både de som skal jobbe selvstendig og de som skal jobbe med ledsager, skal ha dokumentert opplæring i Skagerak Krafts prosedyrer og instrukser vedrørende:
  > Avfallshåndtering
  > Brannvernrutiner
  > Bli kjent runde
  > Varslingsplan for Skagerak Kraft AS

- [Utvidet opplæring](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/instrukser-og-prosedyrer/utvidet-opplaring)
  > Alle innleide som skal jobbe selvstendig i Selskapets/Byggherrens sine anlegg skal i tillegg til den generelle introduksjonen også ha dokumentert opplæring i:
  > HMS for entreprenører/leverandører: dette gjennomføres ved at den enkelte melder seg på Skagerak Kraft sin e-lærings for entreprenører: "SHA og ytre miljø i Skagerak Kraft AS.
  > Sikker jobb Analyse (SJA)
  > Produktdokumentasjon
  > SHA plan
  > Miljøoppfølgingsplan
  > Spesifikke beredskaps- og vernerutiner for prosjektet

- [Lovpålagt opplæring](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/instrukser-og-prosedyrer/lovpalagt-opplaring)
  > For innleide der det er aktuelt (avhengig av arbeidsoppgave/oppdrag), skal lovpålagt opplæring være gjennomført og dokumentert som beskrevet i den enkelte lov eller forskrift (ref. FSE, førstehjelp o.l.) før oppstart av arbeidet/oppdraget.
  > Det er den enkelte arbeidsgiver som er ansvarlig for at dette er på plass.

- [HMS e-læring for entreprenører](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/instrukser-og-prosedyrer/hms-e-laring-for-entreprenorer)
  > Alle innleide som skal jobbe selvstendig i Skagerak Kraft sine anlegg skal gjennomføre e-læringen for opplæring i SHA og ytre miljø i Skagerak Kraft AS før oppstart av arbeidet/ oppdraget.
  > E-læringen består av teori etterfulgt av en eksamen, og det er krav om 70% riktige svar for å bestå. Dersom den enkelte ikke klarer dette blir man bedt om å ta e-læringen om igjen.

- [](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/instrukser-og-prosedyrer/article-5441)

### [Besøkskraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/besokskraftverk/)
> Hogstad Kraftverk øverst i Opdalen i Siljan er Skagerak Krafts besøksverk.


### [Kraftverktyper](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverktyper/)


#### [Magasinkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/magasinkraftverk/)


#### [Elvekraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/elvekraftverk/)


#### [Småkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/smakraftverk/)


#### [Solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/solkraftverk/)


#### [Pumpestasjon](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/pumpestasjon/)


#### [Pumpekraftverk](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/pumpekraftverk/)


## [Vassdrag](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/)

- [Vassdrag](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdrag): Skagerak Kraft har sin kraftproduksjon i flere av Sør-Norges største vassdrag. Her vil du finne informasjon om de ulike vassdragene og hvor Skagerak Krafts kraftverk ligger.
  > ![Vann som renner. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1347335-1677684494/Kraft/Dalsfos_kraftverk_-_nedstr%C3%B8ms_kraftverk_mot_grenda.jpg%20%28content_full_width%29.jpg  Dalsfoss, Kragerøvassdraget)
  > Et vassdrag er definert som et sammenhengende system av elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørsområde med åresikker vannføring. Kraftproduksjonen i vassdragene er blitt utviklet gjennom de siste hundre årene.
  > Skagerak Kraft har hoveddelen av sin heleide kraftproduksjon i Skiensvassdraget og Numedalsvassdraget. I andre større vassdrag som Otra, Sira-Kvina og Ulla-Førre har selskapet deleierskap til noen av Norges største kraftverk.
  > Det legges ned ressurser i vassdragene for å sikre gode levevilkår for fisk og andre ferskvannslevende organismer. Eksempler på dette er bygging av terskler, fisketrapper, ivaretakelse av ål og elvemusling, utlegging av gytegrus og andre biotop forbedrende tiltak. Mange vassdrag har krav til minstevassføring i konsesjons- og skjønnsvilkår. I tillegg praktiseres selvpålagt slipp av minstevann i enkelte andre vassdrag.https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/
  > http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/vassdragsutbygging/
  > https://atlas.nve.no/Html5Viewer/index.html?viewer=nveatlas#
  > http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/index.html

- [Dammer](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/dammer): De fleste kraftverk er avhengig av reguleringsmagasiner. Det er reguleringsmagasiner som skaper våre grønne batterier ved at man kan disponere vannet når man har behov for kraften. Skagerak Kraft har interesser i en rekke reguleringsmagasiner i de vassdragene Skagerak Kraft er representert.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/133277-1513069311/Kraft/Milj%C3%B8/S%C3%B8nstevannsdammen%202.jpg%20%28content%29.jpg Sønstevanndammen)
  > Tabellen viser reguleringsmagasin i respektive vassdrag. Reguleringsmagasinene er av ulike størrelser og omfang, og alle har det til felles at de er regulerbare innenfor konsesjonskravene gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
  > Bildegalleriet viser noen reguleringsmagasiner hvor Skagerak Kraft er representert.
  > Oversikt over reguleringsmagasin i vassdrag der Skagerak Kraft er representert:
  > VassdragDe største reguleringsmagasinene i vassdrag der Skagerak Kraft er representert|
  > |Arendalsvassdraget	|Dam Nape, dam Rolleivstadvatn|
  > |Begnavassdraget	|Dam Aurdalsfjord, dam Tisleifjord, dam Bløytjern, dam Helin, dam Storevatn|
  > |Kragerøvassdraget	|Dam Dalsfos|
  > |Numedalsvassdraget	|Dam Sønstevatn|
  > |Otravassdraget	|Dam Skarv, dam Vatnedalen, dam Urevatn, dam Botsvatn|
  > |Siljanvassdraget	|Dam Mykle, dam Gorningen dam Ramsvatn|
  > |Sira-Kvina vassdraget	|Dam Svartevatn, dam Roskrepp, dam Deg, dam Kilen, dam Gravvatn, dam Nesjen, dam Hovstølvatn|
  > |Skiensvassdraget	|Dam Møsvatn, dam Tinnoset, dam Kalhovd, dam Strengen, dam Grottevatn, dam Sanden, dam Mandøla, dam Sandset, dam Vindsjåen, dam Bonsvatn, dam Kova, dam Breivatn, dam Skjessvatn|
  > |Ulla-Førre vassdraget	|Førrevassdammen, Førreheidammen, Førreskardammen, Gilavassdammen, Lauvastøldammen, Oddakjørndammen|
  > |Folgefonna vassdraget	|Dam Juklavatn, Dravladalsdammen|
  > Kilde: Norske dammer bind 1 og bind 2, Energi Forlag AS.

- [Miljøtiltak](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/miljotiltak/miljotiltak): Skagerak Kraft er opptatt av å forvalte naturressursene på en ansvarlig og bærekraftig måte. Målet er at nødvendige naturinngrep skal gjøres så forsiktig som mulig med best mulig tilpasning til lokale forhold.
  > ![Blomst blåveis](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1338270-1619766166/Kraft/Milj%C3%B8/Milj%C3%B8tiltak-galleri/Bla%CC%8Aveis%28c%29%C3%98istein%20Tovsen_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Foto: Øistein Tovsen.)
  > **Bærekraftig vannforvaltning**
  > Elver og vassdrag er viktige både som landskapselement og økosystem. Vannveier har en vesentlig funksjon i både tørke- og flomsituasjoner, og har i tillegg en flerbruksverdi for befolkningen i form av rekreasjon, transport og som vannforsyning til husholdninger, industri og landbruk. Ved utvikling og drift av vannkraftanlegg må det derfor tas hensyn til mange interesser.
  > Bygging, drift og vedlikehold av vannkraftanlegg påvirker naturmiljøet. Virkningene er i hovedsak lokale og knyttet til fysiske naturinngrep og påvirkning av naturmangfoldet gjennom endringer i vannføring og vanntemperatur.
  > Regulering av vassdrag har også positive miljøeffekter utover produksjon av ren fornybar energi. I flomperioder kan vår regulerbare vannkraft bidra til å redusere vannmengden i elver og vassdrag og derved avverge eller dempe flom og påfølgende skader på miljø og eiendom. ** i våre vassdrag**
  > Skagerak Kraft har gjennom flere år gjennomført tiltak for å bedre miljøforholdene i og ved våre regulerte vassdrag. Dette gjør vi for å ivareta konsesjonsvilkår fra myndighetene og kontinuerlig forbedre vår miljøprestasjon. Eksempler på miljøtiltak er miljøtilpasset drift av kraftverkene, tilføring av egnet gyte- og oppvekstsubstrat, fiskeutsettinger, tilrettelegging for opp- og nedvandring av fisk, og forbedring av terskler og revegetering.
  > Skagerak Kraft loggfører og overvåker løpende minstevannføring og magasinrestriksjoner for å beskytte ferskvannslivet. Vi har også selvpålagte restriksjoner i enkelte vassdrag som er strengere enn konsesjonskrav. Dette bidrar til å bedre levevilkår for fisk oppstrøms og nedstrøms kraftverkene.
  > Ved utbygginger av nye kraftverk, damrehabiliteringer og andre fysiske tiltak er vi opptatt av at naturinngrep skal gjøres så skånsomt som mulig, og med bruk av kunnskapsbaserte teknikker som representerer beste praksis. Det gjøres grundige utredninger i forkant av utbygginger om hvilke virkninger tiltaket har på naturmiljø og andre samfunnsinteresser, og ulike alternativer vurderes.


### [Billboard](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/billboard/)

- [Vassdrag](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/billboard/vassdrag): Skagerak Kraft har sin kraftproduksjon i flere av Sør-Norges største vassdrag.
  > ![fossende vann](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321823-1541681497/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Sm%C3%A5kraft/20170405-strom-0028c-01-Klosterfoss3500x1600.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdrag


### [Knappemeny](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/knappemeny/)


#### [Vassdragsoversikt](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/)


#### [Damutbedringer](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/)


#### [Usikker is](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/usikker-is/)


#### [Vannstand](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannstand/)


#### [Vilkårsrevisjoner](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/vilkarsrevisjoner/)


### [Bannere](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/bannere/)

- [Usikker is](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/usikker-is/): Vi minner alle om å være obs på usikker is ved regulerte vassdrag. Ta hensyn til skilting og benytt deg av merkede skitraseer.

### [Vassdragsoversikt](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/)


#### [Arendalsvassdraget](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/arendalsvassdraget/)
> Arendalsvassdraget spenner over ti kommuner i Telemark og Aust-Agder. Vannet renner fra Urvatn og Borsæ via de store innsjøene Nisser og Fyresvatn fra øvre deler av Telemark før det samles i Nidelva og renner ut i Arendal.


#### [Begnavassdraget](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/begnavassdraget/)
> Begnavassdraget har sitt utspring på Filefjell med hovedføring gjennom Valdres og får vann fra Østre og Vestre Slidre og Åbjøra i tillegg. Skagerak Kraft har kraftverk i Åbjøra og Bagn før elva Begna renner videre mot Hønefoss og Tyrifjorden.


#### [Folgefonna](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/folgefonna/)
> Folgefonnutbyggingen omfatter Jukla og Mauranger kraftverk som utnytter fall fra Juklavatn. Statkraft er hovedregulant for vassdraget, og Skagerak Kraft eier 14,94% av kraftproduksjonen.


#### [Kragerøvassdraget](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/kragerovassdraget/)
> Kragerøvassdraget omfatter innsjøen Toke med tilhørende tilløpselver og vassdraget har sitt utløp i havet ved Kragerø. Skagerak Kraft har fem kraftverk fra dammen ved Toke og ned til Kragerø.


#### [Numedalsvassdraget](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/numedalsvassdraget/)
> Numedalsvassdraget starter på Hardangervidda i Hordaland og renner gjennom Buskerud og Vestfold ned til Larvik. Skagerak Kraft har to kraftverk i Uvdalsvassdraget og to kraftverk i Gjuva/Vrenga vassdraget som begge er sidevassdrag til Numedalsvassdraget.


#### [Otravassdraget](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/otravassdraget/)
> Otravassdraget har sitt utspring fra Setesdalsheiene i Bykle kommune i Aust-Agder. Elven Otra renner via Byglandsfjorden og ut i havet ved Kristiansand. Skagerak Kraft er medeier i flere av de største kraftverkene i vassdraget.


#### [Siljanvassdraget](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/siljanvassdraget/)
> Siljanvassdraget strekker seg over flere kommuner i Telemark, Buskerud og Vestfold. Nedre del av vassdraget, også kalt Farrisvassdraget, omfatter innsjøen Farris som har utløp via Farriselva til Larvik. Skagerak Kraft har fire kraftverk i Siljanvassdraget. Vassdraget er kjent for tømmerfløting til industrien i Larviksområdet.


#### [Sira-Kvina](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/sira-kvina/)
> Sira-Kvina omfatter 7 vannkraftverk som benytter vann fra fylkene Aust- og Vest-Agder og Rogaland. Skagerak Kraft eier 14,6% av kraftproduksjonen som driftes av Sira-Kvina kraftselskap.


#### [Skiensvassdraget](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/skiensvassdraget/)
> Skiensvassdraget, også kalt Telemarksvassdraget, tar med seg omtrent to tredeler av elvene i Telemark før det passerer Skien og munner ut i Frierfjorden. I Skiensvassdraget har Skagerak Kraft kraftproduksjon i Seljord-Bø, i Tuddal-Hjartdal, i Tinnelva og i Skien.


#### [Ulla-Førre](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vassdragsoversikt/ulla-forre/)
> Samlet sett er Ulla-Førre Norges største samling med kraftverk som utnytter vann fra et over 2 000 kvadratkilometers nedbørsfelt i Aust-Agder og Rogaland fylke. Statkraft er hovedregulant for vassdraget og Skagerak Kraft eier 1,49% av kraftproduksjonen gjennom sitt eierskap i Otrakraft.


### [Usikker is](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/usikker-is/)
> Vær obs på usikker is ved regulerte vann. Ta hensyn til skilt og følg oppmerkede skitraseer.

- [Isvettregler - sikkert kommer alltid først!](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/usikker-is/isvettregler-sikkert-kommer-alltid-forst)
  > Kilde: Norges Livredningsselskap og Tryg Forsikring
  > Ha respekt for isen
  > Ikke gå ut på is uten å kunne svømme
  > Hold deg på sikker is. Styr unna steder der du bør vite at det er svak is
  > Vær spesielt oppmerksom på høstis, snødekket is og våris
  > Bruk alle sansene når du går på isen
  > Gå flere i følge
  > Ta med deg skikkelig og tilstrekkelig sikkerhetsutstyr
  > Hvis du går igjennom isen, ikke få panikk
  > Hvis andre går gjennom isen; hold avstand

- [Advarer mot usikker is](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/advarer-mot-usikker-is): Selv om snøen enkelte steder ligger i tykke lag, kan isen under være utrygg. Vær spesielt oppmerksom dersom du ferdes på og ved regulerte vann, ta hensyn og følg oppmerkede skitraseer. Unngå isbading i åpne råker på regulerte vann.
  > ![Det kan være mye snø på regulerte vann, men vær obs på at isen under kan være utrygg. Her sjekker Sveinung Moen og Ståle Storlid i Skagerak Kraft forholdene. Arkivfoto](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1351842-1712064139/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Usikker%20is%20.jpg%20%28content_full_width%29.jpg ISSJEKK: Det kan være mye snø på regulerte vann, men vær obs på at isen under kan være utrygg. Her sjekker Sveinung Moen og Ståle Storlid i Skagerak Kraft forholdene. FOTO: Ellen Esborg)
  > – Vi ønsker at alle skal ha en fin opplevelse i fjellet. Vær derfor spesielt oppmerksom på regulerte vann med usikker is. Vi oppfordrer alle til å følge oppkjørte og merkede løyper, og ta hensyn til advarselsskilt og sperringer, sier Sveinung Moen i Skagerak Kraft.
  > Nettstedet Varsom.no https://www.varsom.no/is/isvarsling har oppdatert informasjon om isforholdene i Norge. Sjekk Varsom - Iskart https://iskart.no/ før du legger ut på tur, enten til fots, på ski eller skuter på regulerte vann. Usikker is på regulerte vann
  > Regulerte vann brukes til kraftproduksjon, og enkelte steder kan isen være svært svekket, og rett og slett ha dårligere is enn uregulerte vann. Unngå også isbading i åpne råker, de kan skyldes strømninger i vannet i forbindelse med kraftproduksjon.
  > Ekstra forsiktig bør man være rundt kraftverkenes inntak og utløp. Isen kan også være utrygg langs bekker, bekkeinntak og elveos. Inntakene til kraftverket kan være plassert både langs land og ute i vannet.
  > Selv om isen er tykk kan det være sprekker langs land på grunn av reguleringen av vannstanden. All ferdsel på islagte vann og vassdrag må derfor skje med største varsomhet. Tykt snølag gir ikke trygg is
  > Store snømengder kan også føre til overvann. Snøen presser isen ned slik at vannet flommer opp på isen, men under snølaget. Ofte kan det være vanskelig å se hvor isen er utrygg under slike forhold. Overvann er ofte en indikasjon på usikker is.
  > Les gjerne mer om usikker is på våre nettsider https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/usikker-is/usikker-is.


### [Vannstand](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannstand/)
> Skagerak Krafts kjernevirksomhet er vannkraft. Vår aktivitet med produksjon av vannkraft gir utslag på vannstanden i regulerte vann.


### [Vilkårsrevisjoner](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vilkarsrevisjoner/)
> Vannkraften representerer en betydelig miljøpåvirkning i norske vassdrag. Betingelsene for vannkraftproduksjon er strengt myndighetsregulert gjennom konsesjoner og øvrige rammebetingelser.


### [Historier](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/historier/)

- [Historie artikkel](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/historier/historie-artikkel)
- [Vassdragets historie](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/historier/vassdragets-historie)
- [Test historie](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/historier/test-historie)
- [Enda en historie](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/historier/enda-en-historie)
- [Ny historie](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/historier/ny-historie)

### [Vannmagasin](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/)

- [Vanebuvann](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/vanebuvann)
  > 60029210
  > 247.4
  > 254.4
  > 251.55742659
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Siljanvassdraget

- [Seljordsvatn](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/seljordsvatn)
  > 20048210
  > 114.97
  > 115.97
  > 116.14681155
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Skiensvassdraget

- [Sundsbarmvatn](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/sundsbarmvatn)
  > 20038210
  > 574.2
  > 612.2
  > 598.15576171875
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Skiensvassdraget

- [Sønstevatn](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/sonstevatn)
  > 70009210
  > 1029.44
  > 1060.54
  > 1051.3924560547
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Numedalslågen

- [Hoppestadvatnet](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/hoppestadvatnet)
  > 13975059
  > 550
  > 563
  > 560.86529541016
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Numedalslågen

- [Gorningen](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/gorningen)
  > 60039210
  > 65.9
  > 74.9
  > 72.661987304688
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Siljanvassdraget

- [Sporevann](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/sporevann)
  > 60019210
  > 339.8
  > 346.8
  > 343.5583
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Siljanvassdraget

- [Mykle](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/mykle)
  > 60009210
  > 410
  > 420
  > 419.60772705078
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Siljanvassdraget

- [Nedre Toke](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/nedre-toke)
  > 8891
  > 55.75
  > 60.35
  > 58.02790788
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Kragerøvassdraget

- [Ramsvannet](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/ramsvannet)
  > 100113652
  > 496.7
  > 505.3
  > 504.27
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Siljanvassdraget

- [Tveitereidvann](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannmagasin/tveitereidvann)
  > 27.855512
  > 2026-08-18 03:00:00
  > Kragerøvassdraget


### [Damutbedringer](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/)
> Skagerak Kraft må investere i store damutbedringer etter pålegg fra NVE. Ombygging av dammene vil ikke gi økt kraftproduksjon.


#### [Dalsfos](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/dalsfos/)
> Skagerak har bygget om og forsterket nåledammen ved Dalsfos Oppgraderingen ble gjennomført fra november 2012 til juli 2014.


#### [Fiskeløysen](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/fiskeloysen/)
> Skagerak Kraft har fornyet dammene ved Fiskeløysen. Arbeidene ble avsluttet vinteren 2014.


#### [Hoppestadvatn](https://www.skagerakkraft.no/hoppestadvatn/)
> Sommeren 2021 skal dammen til Hoppestadvatnet på Blefjell forsterkes. Arbeidene gjøres for å overholde nye myndighetskrav. Vannstanden blir i liten grad påvirket av planene.


#### [Hovdevatn](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/hovdevatn/)
> Dam Hovdevatn, som ligger mellom Øyfjell og Høydalsmo, skal forsterkes. Grunnen til dette er krav i Damsikkerhetsforskriften.


#### [Kovvatn](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/kovvatn/)
> Dam Kovvatn skal rives og erstattes med en ny dam som ivaretar dagen sikkerhetsskrav.


#### [Skjesvatn](https://www.skagerakkraft.no/skjesvatn/)
> Platedammene ved Skjesvatn er bygd om i perioden 2021 - 2022. Bakgrunnen for ombyggingen er nye krav fra myndighetene.


#### [Sundsbarmvatn](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/sundsbarmvatn/)
> Skagerak Kraft forsterker dammene Sanden og Manndøla ved Sundsbarmvatn i Seljord kommune, i tråd med Damsikkerhetsforskriften.


#### [Sønstevatn](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/sonstevatn/)
> Skagerak oppgraderte steinfyllingsdammen ved Sønstevatn fra sommeren 2012 til høsten 2014.


#### [Tisleifjord](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/tisleifjord/)
> Tisleifjord-dammen skal bygges om i perioden 2025 til 2027.

- [Tisleifjord-ombygging 2013-2015](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/tisleifjord/tisleifjord-ombygging-2013-2015): Foreningen til Bægnavasdragets Regulering (FBR) har bygd om og forsterket steinfyllingsdammen ved Tislefjorden fra våren 2013 til høsten 2014. Skagerak Kraft var involvert i ombyggingen via sitt eierskap i Åbjøra og Bagn krafverker.
  > ![Hva er gjort](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/134624-1513341094/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Div%20undersier%20vassdrag/Galleri%20damutbedringer/P1000118.JPG%20%28content%29.jpg )
  > Dammen ved Tisleifjorden består både av en steinfyllingsdel og en betongdel og ble bygget i 1948-50. Nye myndighetskrav til steinfyllingsdammer gjorde at denne delen måtte forsterkes. Betongdelen av dammen ble rehabilitert for betongskader som har oppstått i løpet av 60 år.
  > Etter ombyggingen ble steinfyllingsdammen 2,6 meter høyere enn før. Høyden på betongdelen er uendret. Magasininnholdet og høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV) ble ikke endret i forbindelse med ombyggingen. Vegetasjon på luftsiden av dammen er fjernet. I tillegg er dammen plastret – det vil si at stein er stablet og "låst" i et spesielt mønster. Kjørevegen som tidligere gikk over dammen ble lagt om. Den nye veien går på bru over Tisleia nedenfor dammen. Massene til dambyggingen ble hentet fra eksisterende brudd ved Fjerdingsbekken i Gol. Nytt kraftverk i dammen
  > I tilknytning til damarbeidene bygde Skagerak Kraft AS et nytt småkraftverk inntil dammen. Tisleifjord kraftverk bruker deler av vannet som tidligere ble sluppet gjennom tappelukene. Kraftverket har en ytelse på ca 1,6 MW og produserer ca 6,0 GWh/år, omtrent tilsvarende strømforbruket til 300 husstander.


#### [Vanebu og Sporevann](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/vanebu-og-sporevann/)
> Dammene ved Vanebu og Sporevann skal forsterkes. Arbeidet skjer etter nye krav fra myndighetene, og gjennomføres i løpet av sommeren 2023. Vannstanden i dammene blir lavere enn normalt for årstiden.

- [River dammen med elektrisk kraft ](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/river-dammen-med-elektrisk-kraft): Bygg- og anleggsbransjen står for store utslipp av klimagasser, men ved rehabiliteringen av Vanebu-dammen går Skagerak Kraft nye veier for å begrense miljø- og klimapåvirkningen.
  > ![Batterier og gravemaskin ved dam](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1348797-1687506186/Konsern/Nyhetsarkiv/2023/vanebudam%20batteri%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Batterier fra Skagerak Energi forsyner anleggsmaskinene ved Vanebu-dammen med elektrisk energi. Foto: Kjell Løyland)
  > Rive- og gravearbeidene ved Vanebu er utføres av en elektrisk Cat 320 Z-line og elektrisk Cat 310 Z-line-maskin, samt en liten elektrisk hjullaster. Mobile batterier fra Skagerak Energi, transportert på biogass, sørget for strøm til de elektriske anleggsmaskinene.
  > – Vi samarbeider på tvers i konsernet, har byttet ut energi fra fossile kilder med elektrisitet fra mobil energi til utslippsfrie anleggsplasser fra Skagerak Energi AS. Batteriene lader maskinene hurtig fra battericontainere, da kapasiteten er liten på eksisterende infrastruktur like ved dammene, forteller prosjektleder Åsmund Hasaas i Skagerak Kraft.
  > Sammen med entreprenøren Consto AS Anlegg Øst, får kraftselskapet som byggherre verdifull kunnskap og erfaring med elektrisk drift utenfor bynære strøk.
  > De kontainerformede batteriene fraktes til Siljan av en biogassdrevet lastebil, som også henter tomme batterier og kjører dem til opplading, før de returneres til anleggsplassen igjen. Der forsyner de anleggsmaskinene med elektrisk kraft når de trenger det. Villere og våtere klima
  > Damrehabiliteringen av Sporevann og Vanebu er godt i gang. To av de sju dammene i Siljanvassdraget forsterkes med bedre stabilitet og økt flomavledningskapasitet. Deler av begge dammene rives og erstattes av labyrintoverløp som har lengre overløp og større kapasitet enn den dagens rette dam. Under prosjekteringen har Skagerak Kraft lagt på et klimapåslag på dimensjonerende, slik at kraftprodusenten i fremtiden kan håndtere et villere og våtere klima uten å måtte bygge om på ny. Kan få stor effekt
  > Hasaas forteller at Skagerak Kraft i lengre tid har hatt klimagassregnskap i utførelsen av prosjekter, men at kraftprodusenten nå har bedt om et klimagassbudsjett for de største innsatsfaktorene i anbudsfasen.
  > – Vi ønsker å ha lavest mulig klimaavtrykk, og ved å be om klimagassbudsjett fra leverandørene våre ønsker vi å gjøre dem bevisst på hvordan de kan påvirke utslippene, sier prosjektlederen.
  > I byggingen av de nye dammene har Skagerak Kraft valgt å bruke lavkarbon-betong, i stedet for vanlig betong. Prosjektleder Åsmund Hasaas mener bevisstgjøringen kan gi stor effekt.
  > – Dersom våre forespørsler viser leverandørene våre at det finnes et marked – så vil flere tilby denne typen løsninger. Da kan det også hende at en leverandør tenker at det er verdt å investere i elektriske anleggsmaskiner, eller betongbiler som kjører på biogass, neste gang de skal gjøre en anskaffelse.
  > I anskaffelsesprosessen ble miljø, gjennomføringsevne og kostnad vektet høyt.
  > – Ja, det koster mer, men det er viktig arbeid i omstillingen mot et fornybart nullutslippsamfunn. Vi må bruke ressursene våre på en mest mulig bærekraftig måte, sier Hasaas. Anleggsperiode
  > Arbeidet ved dammene startet i slutten av mai -23 og forventes avsluttet i løpet av oktober. I denne perioden vil det være anleggstrafikk til og fra dammene.
  > Vannstanden i Vanebu og Sporevann vil være lav denne sommeren, men ikke under laveste regulerte vannstand. Vannstanden i Mykle vil kunne bli påvirket. Mykle vil bli brukt som et buffermagasin for å redusere faren for at man må avbryte arbeidet i en flomsituasjon.
  > 2022 bød også på lav vannstand gjennom sommeren, men uten endelig godkjenning fra NVE kunne ikke arbeidet utføres i fjor.
  > – Vi forstår at dette kan medføre ulemper for friluftsliv og andre aktiviteter, men arbeidet er nødvendig for å vedlikeholde våre anlegg på en forsvarlig måte, sier Hasaas.

- [Øker vannstanden ved Sporevann ](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/oker-vannstanden-ved-sporevann): I forbindelse med rehabiliteringen av dammene ved Vanebuvann og Sporevann har vannstanden vært lav. I juni vil vannstanden øke, samtidig som arbeidet avsluttes og dammen kontrolleres.
  > ![Dammen ved Sporevann i Siljanvassdraget er rehabilitert, og det er blant annet bygget et labyrintoverløp. Nå skal vannstanden heves igjen.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1353052-1718280941/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Sporevann%20web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Dammen ved Sporevann i Siljanvassdraget er rehabilitert, og det er blant annet bygget et labyrintoverløp. Nå skal vannstanden heves igjen.)
  > Damrehabiliteringene i Siljan ved Vanebu og Sporevann er snart ferdig. Som en sluttkontroll av den nye dammen på Sporevann vil vannstanden økes fra tirsdag 18. juni på ettermiddagen til fullt magasin på kotehøyde 346,75 onsdag/torsdag. Fra lav til høy vannstand
  > Området som ofte brukes som friluftscamp på sommeren vil derfor bli satt under vann noen dager. Etter sluttkontrollen vil vannstanden senkes ned til hva som er normalt for årstiden. Hvor lang tid det tar å få vannstanden ned, er avhengig av nedbør og lokalt tilsig i bekker og elver, men er anslått til tre til fem dager.


#### [Vindsjåen](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/vindsjaen/)
> Sperredam Vindsjåen er ombygd i perioden juni 2019 - oktober 2019. Bakgrunnen for ombyggingen er nye krav fra myndighetene.


#### [Kontaktpersoner](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/kontaktpersoner/)


## [Miljø](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/)

- [Fornybar og fleksibel vannkraft](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/fornybar-og-fleksibel-vannkraft): Skagerak Kraft har produsert strøm fra vannkraft i over hundre år. Gjennom vår kjernevirksomhet skal Skagerak Kraft fortsette sitt bidrag til en grønn framtid.
  > ![Fossende vann](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1347347-1677689342/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Kammerfoss/Galleri/Kammerfoss%20kopi.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Dam Kammerfoss)
  > Vannkraft er klimavennlig energiproduksjon, og vil ha avgjørende betydning for energiomstillingen mot et fornybart nullutslippssamfunn.
  > Verdens miljø- og klimamål setter krav til at vi i et komplekst og teknologisk samfunn må finne en balanse mellom økonomiske, sosiale og miljømessige valg som tas for å drifte storsamfunnet. Det er fokus på klimaendringer og behov for fornybar energi. **Kraftproduksjon har innvirkning på miljøet**
  > Klimaendringene utfordrer og inspirerer oss til å se på vannkraft med nye øyne. Det handler ikke bare om å bygge ut mer, men også om å utnytte ressursene våre på en mest mulig bærekraftig måte.
  > Miljøutfordringene i samfunnet er et resultat av menneskeskapte aktiviteter og de valg vi tar hver dag. All kraftproduksjon har innvirkning på miljøet. Virkningene av produksjon av elektrisk energi fra vannkraft er i hovedsak lokale, og knyttet til fysiske inngrep i naturmiljøet og påvirkning på naturmangfold gjennom endringer i vannføring og vanntemperatur.
  > Skagerak Kraft skal til enhver tid rette seg etter de vilkår som er gitt i myndighetenes godkjenninger, basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prinsippet om beste praksis.


### [Billboard](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/billboard/)

- [Miljø](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/billboard/miljo): Skagerak Kraft har produsert elektrisitet fra vannkraft i over hundre år. Klimavennlig energiproduksjon vil ha avgjørende betydning for energiomstillingen mot et fornybart nullutslippssamfunn.
  > ![Dam. Fossende vann](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321321-1542871645/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Kammerfoss/Galleri/Kammerfoss.jpg%20%28full_width%29.jpg )
  > https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/fornybar-og-fleksibel-vannkraft


### [Knappemeny](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/knappemeny/)


#### [Miljøledelse](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/miljoledelse/)


#### [Vilkårsrevisjoner](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/vilkarsrevisjoner/)


#### [Miljøtiltak](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/miljotiltak/)


### [Bannere](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/bannere/)

- [Vannkraft i over 100 år](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/fornybar-og-fleksibel-vannkraft): Vi er stolte av å ha produsert ren fornybar kraft fra vannkraft i over 100 år. Vannkraft produsert fra over 50 kraftstasjoner i store deler av Sør Norge.

### [Miljøledelse](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/miljoledelse/)
> Skagerak Kraft har som målsetning å være en ansvarlig produsent av fornybar energi, med en bærekraftig og miljøvennlig drift og utvikling av selskapet.


### [Vilkårsrevisjoner](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/vilkarsrevisjoner/)
> Vannkraften representerer en betydelig miljøpåvirkning i norske vassdrag. Betingelsene for vannkraftproduksjon er strengt myndighetsregulert gjennom konsesjoner og øvrige rammebetingelser.


### [Miljøtiltak](https://www.skagerakkraft.no/miljo-1/miljotiltak/)
> Skagerak Kraft er opptatt av å forvalte naturressursene på en ansvarlig og bærekraftig måte. Målet er at nødvendige naturinngrep skal gjøres så forsiktig som mulig med best mulig tilpasning til lokale forhold.

- [Forsker på fiskens levevilkår](https://www.skageraknytt.no/2017/forsker-pa-fiskens-levevilkar): Regulering av Kovavassdraget har endret vannføringen og temperaturforholdene i elva Kova. Nå undersøkes det hvordan dette påvirker fisken i elva.
  > ![Jan Heggenes med laptop i Kova](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1310329-1524737766/Skageraknytt/2017/heggens%20alternativt%20hovedbilde.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Rett nedenfor Vindsjådammen i Hjartdal sitter Jan Heggenes, professor i økologi fra Høgskolen i Sørøst-Norge, og laster over data fra en temperaturlogger, som ligger fast i elva, til datamaskinen han har med seg. På fire steder langs det åtte kilometer lange vassdraget fra Vindsjådammen til Kovatnet har høgskolen utplassert slike logger. De er boltet fast i fjell.
  > - De registrerer temperaturen én gang i timen døgnet rundt. Nå tømmer jeg disse dataene så de ikke forsvinner, forteller Heggenes.
  > Minnet i loggen er stort nok til å samle data i to år. Regionalt ansvar
  > Målet for prosjektet Høgskolen i Sørøst-Norge utfører på oppdrag fra regulanten Skagerak Kraft er å se på om den naturlige rekrutteringen av ørret påvirkes av hvordan vassdraget reguleres.
  > - Vi må se om det er tilstrekkelig naturlig rekruttering, sier han.
  > Blant fiskerne og grunneierne er engasjementet stort, de er opptatt av at fiskens størrelse og kvalitet ivaretas.
  > Som regulant har Skagerak ansvar for at de naturgitte forholdene er endret.
  > - De har ansvar for å gjennomføre tiltak dersom reguleringen fører til at fisket blir endret, forklarer Heggenes.
  > Prosjektet ble igangsatt i fjor, og foreløpig har ikke prosjektet samlet inn nok data til å kunne konkludere. Det var Skagerak Kraft som tok kontakt med høgskolemiljøet og forespurte om de hadde kompetansen til å gjennomføre prosjektet.
  > - Vi har et regionalt ansvar for å gjøre dette, sier Heggenes.
  > Byggsjef og vassdragsteknisk ansvarlig Magne Wraa i Skagerak Kraft, sier Skagerak som regulant har et ansvar gjennom konsesjonsvilkårene, for å iverksette tiltak som bøter på skader som utbygger kan ha påført.
  > - Vi retter oss etter det departementets paragrafer sier, forteller han. Påvirker fisken
  > Ut fra dammen ved Vindsjåen under Vindeggen renner det ikke lenger vann på naturlig vis, og store deler av sommeren renner det ikke vann ut i det hele tatt. Da lagres vannet i magasinet til senere vinterbruk. På grunn av en pakningsskade i tappeluka ved montering går det allikevel ut rundt 50 liter i sekundet ut fra Vindsjåmagasinet.
  > - Dette fungerer som en viktig minstevannføring, sier Heggenes.
  > Etter regulering er det lite vann på sommeren og mer på vinteren når mer kraft skal produseres. Reguleringen har også endret og i stor grad tatt bort flomtoppene som nå isteden lagres i magasinet. Temperaturforholdene er også endret. Om vinteren har vannet blitt varmere, fordi det tappes fra bunnvannet i magasinet som holder en temperatur på fire grader. Om sommeren varierer vanntemperaturen mer over døgnet etter regulering, fordi vannføringen har blitt mindre.
  > - Vi må se hvordan dette påvirker fisken, sier professoren.
  > Professor Jan Heggenes foran dammen
  > Sensoren er boltet fast med kjetting
  > Logger temperatur hver time Utsetting ikke uproblematisk
  > Gjennom konsesjonen plikter Skagerak å føre kontroll med settefiskens kvalitet og utsetting. Årlig setter Skagerak ut cirka 70.000 ørret og laks til sammen i sine reguleringsområder, et betydelig mindre antall enn på 70- og 80-tallet da sur nedbør var et problem.
  > - Det er ikke et problem i dag, sier Wraa.
  > Bestanden er, som Heggenes sier, stort sett selvrekrutterende. Wraa sier at det er et problem at det blir fisket for lite. Det gjør at fisken blir mindre og mindre.
  > - Setter vi ut i tillegg blir vondt verre, sier han. Barske karer
  > Den eneste fiskearten som er påvist i Kovavassdraget er ørret. Den tåler temperatursvingninger fra null til 25-26 grader. Veksten hos ørret er svært avhengig av vanntemperatur, i tillegg til næringstilgang.
  > - Optimal veksttemperatur for ørret ligger fra tolv til 14 grader.
  > Normalt er fisken lite aktiv om vinteren, da lever den av fettreservene den har bygd opp gjennom sommeren og høsten.
  > - Men dette er fjellørret. Det er barske karer.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Første fisketrapp i sitt slag i Norge](https://www.skageraknytt.no/2018/forste-fisketrapp-i-sitt-slag-i-norge): Den nye fisketrappa i Skien er blitt en plass for både fisk og folk. Mens fisken svømmer opp trappa har Grenland Tangoklubb funnet ut at det er en flott danseplatting.
  > ![Fisketrapp med Eidet i bakgrunnen](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321229-1534429111/Skageraknytt/2018/08-August/180809%20M%C3%B8lletrappa-Fisketrappa%20ved%20Eidet%20kraftstasjon%20%282%29_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Den nye fisketrappa ligger rett ved siden av Eidet kraftverk hvor Skagerak Kraft nå er eneeier etter å ha kjøpt ut Skien Aktiemølle og Broerne 6 siste år. Foto: Kjell Løyland.)
  > Innerst i Bryggevannet i Skien har den nye fisketrappa gitt et etterlengtet løft for hele området. Den opprinnelige trappa fra 1976 fikk et stadig større vedlikeholdsbehov inntil den ble totalskadd i høstflommen i 2015.
  > - Da fisken tok seg opp trappa ble den skadet, så vi var nødt til å gjøre noe, forteller prosjektleder og byplanlegger hos Skien kommune, Marja Skotheim Folde. Nødvendig spleiselag
  > Løsningen ble et frivillig spleiselag og samarbeid hvor en rekke aktører har bidratt. Folde sier det var en forutsetning for at prosjektet kunne realiseres relativt raskt. Det ble brukt ett år på prosjektering og arbeidene startet høsten 2017. Siden begynnelsen av juni har fisken vandret opp trappa som ligger vegg i vegg med Eidet kraftstasjon.
  > - Regulantene har bidratt økonomisk og med mer vann selv om det ikke forelå noe pålegg. Grenland Sportsfiskere har også hatt et stort engasjement for trappa, sier hun. Første i sitt slag
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321235-1534492702/Skageraknytt/2018/08-August/180809%20M%C3%B8lletrappa-Fisketrappa%20ved%20Eidet%20kraftstasjon%20%284%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgMange av de fisketrappene som er bygd i Norge er resultat av iherdig innsats fra frivillige som Grenland Sportsfiskere. De er stort sett utformet med tanke på de mest svømmedyktige fiskene, og spesielt laksen. Den nye trappa er laget med omtanke for flere arter.
  > - Den kalles en spaltetrapp. I en slik trapp blir vannhastigheten redusert nede langs bunnen, samtidig som store stein bryter ned energien i vannet ytterligere. Vannet stuves opp i kulpene hvor fisken kan hvile før den går videre. Trappen har en slak helning oppover, og sammen med den lave vannhastigheten på bunnen klarer også rødlistearter som ål og havniøye å vandre oppover.
  > Trappa er etter sigende den første i Norge som er bygd universelt utformet for alle de fire fiskeslagene, men flere andre land har lang tradisjon for å bygge slike fisketrapper. Den er blitt til i et tverrfaglig samarbeid mellom Grenland Sportfiskere, biologer, landskapsarkitekter og ingeniører fra UNI Research, Multiconsult og Skien kommune.
  > - Den er tegnet av Sebastian Stranzl fra UNI research, Hilde Bruheim Johnsbåorg og Morten Kraabøl fra Multiconsult. En nøkkel i arbeidet har vært tett tverrfaglig samarbeid mellom landskapsarkitektur, byutvikling, hydrologi og biologi, sier Folde.
  > Tveito entreprenør har stått for byggingen av trappen. Revitalisert byrom
  > Prosjektet er ett av tiltakene i sentrumsløftet Skien 2020. Det lille byrommet skal gi god og variert tilgjengelighet til vannet og kunne formidle kraftverkenes historie og vassdraget.
  > - Vi pleier å si at vi har laget en trapp for laks, ørret, ål, havniøye og mennesker. Det er den første brikken i prosjektet Bryggevannet rundt, som er en bryggevandring som binder sammen utviklingsområdene langs vannet.
  > Folde tok det som en bekreftelse på at de hadde lykkes da hun en ettermiddag i sommer oppdaget at Grenland Tangoklubb arrangerte dansekveld der. Jobber med fisketeller
  > Fisketrappa ved Eidet:
  > Universelt utformet for laks, ørret, ål og havniøye.
  > Finansiert av Skien kommune, regulantene og Miljødirektoratet.
  > Kostnad: 8 millioner kroner
  > Spaltetrapp
  > 5 høydemeter
  > 15 trapper
  > Vannføring: 1 m3/s
  > I begynnelsen av juni ble det satt vann på trappa. 1 kubikkmeter per sekund strømmer gjennom spaltene i vandringssesongen. Neste løft blir å få på plass en fisketeller og øke publikumsattraksjonen.
  > - Vi har flere ideer. Telleren skal utstyres med et videokamera, og bildene fra dette kan vises flere steder. Vi vil jobbe videre med formidlingen av stedet, vassdraget og oppgangen av fisk i byrommet, sier Folde. Åpnes under Mersmak
  > Før dette er på plass er det tid for offisiell åpning under Mersmakfestivalen i Skien den 24. august.
  > 8 millioner har trappa kostet. Den er et spleiselag mellom Skien kommune og regulantene.
  > Sammen med de andre regulantene har Skagerak Kraft bidratt med 3,1 millioner kroner i finansiering, mens Miljødirektoratet har gitt et tilskudd på 1,5 millioner kroner. I tillegg har Grenland Sportsfiskere bidratt med en betydelig dugnadsinnsats.
  > Kjell Løyland

- [Bevaring av storørreten i Seljordsvatnet](https://www.skagerakkraft.no/miljotiltak-i-vare-vassdrag/bevaring-av-stororreten-i-seljordsvatnet): Fiskeundersøkelser viser at miljøtiltak i Vallaråi kan ha en positiv innvirkning på bestanden av storørret i Seljordsvatnet. Det kan gjøre det aktuelt å bygge flere innretninger for å bedre gyteforholdene for ørreten.
  > ![Hvilesteiner i Vallaråi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321253-1534514888/Kraft/Milj%C3%B8/Stor%C3%B8rret%20i%20Vallar%C3%A5i/180606%20Fisketiltak%20i%20Vallar%C3%A5i-hvilesteiner%20nedstr%C3%B8ms%20Sundsbarm_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ved lav vannføring stikker hvilesteinene for fisken opp av elva. Foto: Kjell Løyland.)
  > Seljordsvatnet har i uminnelige tider hatt en stamme av storørret. Byggingen av Sundsbarm kraftverk i 1970 ser ikke ut til å ha endret det, men det har vært vanskelig å si hvor stor og livskraftig stammen faktisk har vært. Frem til årtusenskiftet var det dårlig med fangsttall og fisketellinger. Kraftverksavløp i viktig gyteelv
  > Vannet fra Sundsbarm kraftverk renner ut i Vallaråi, som er den viktigste gyteelven for storørreten. Elven har stort sett bratte elvekanter og flat elvebunn. Det gir gode gyteforhold selv med varierende vannmengder, men vannkraftproduksjon er aldri helt uproblematisk for fisken.
  > Etter år 2000 er det gjennomført flere miljøundersøkelser i Vallaråi for å se på levevilkårene til storørreten. Tiltak med lovende resultater
  > I periodene 2008 til 2010 ble det gjennomfør fiskeundersøkelser i regi av Universitetet i Sørøst-Norge (den gang Høgskolen i Telemark). Det ble observert fisk på over 10 kilo på elvestrekningen, men det ble foreslått tiltak for å styrke bestanden ytterligere:
  > Senking av elvekantarealet nedstrøms brua over til kraftverket.
  > Steinsetting av en strekning på cirka 50 meter for å gi fisken hvileplasser opp strekningen.
  > Bygging av tre motstrøms kiler inn i elveforbygningen, med utlagte steinblokker for å gi gunstig vannstrøm for ørreten.
  > Tiltakene ble fulgt opp med nye undersøkelser i årene 2014 til 2017. Resultatene tyder på at tiltakene virker. Tellingene viser større tetthet av ørret samtidig som størrelsene har gått opp.
  > Resultatene gjør det aktuelt å gjennomføre flere tiltak, kanskje særlig bygging av flere motstrøms kiler. Tiltakene må gjøres i samråd med flere andre tiltakshavere siden det er flere krysninger av strømkabler og vann- og avløpsledninger på strekningen. Grusrygg tørrlegger gyteområde
  > Området utenfor avløpet til Sundbarm kraftverk er et av de beste gyteområdene på strekningen. Der er det et gjentagende problem at det i flomsituasjoner bygger seg opp en grusrygg av stein og grus som kommer ned Lakshølfossen. Den har ikke så stor betydning for kraftproduksjonen, men den tørrlegger gyteområdet ved lav vannføring.
  > Grusryggen har bygd seg opp tre ganger etter år 1990, siste gang i 2015. Grusryggen er fjernet to ganger tildligere, og Sundsbarm kraftverk har fått tillatelse av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å fjerne grusryggen fra 2015. Dette ble gjort i august 2018. Samtidig ble det utført tiltak for å bedre oppvandring for fisk nedstrøms Vallaråi bro.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321259-1534515613/Kraft/Milj%C3%B8/Stor%C3%B8rret%20i%20Vallar%C3%A5i/180606%20Fisketiltak%20i%20Vallar%C3%A5i-grusrygg%20ved%20Laksh%C3%B8l_redusert.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Fjernet stein for å sikre avkommet til storørreten i Seljordsvatnet](https://www.skageraknytt.no/2018/fjernet-stein-for-a-sikre-avkommet-til-stororreten-i-seljordsvatnet): Storflommer i Vallaråi skaper problemer for ørret som hver høst tar seg opp elva for å gyte. Nedenfor Lakshølfossen kan det samle seg mye stein og grus midt i det beste gyteområdet.
  > ![Rennende vann i Vallaråi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321373-1535464535/Skageraknytt/2018/08-August/Fjernet%20grusrygg%20i%20Vallar%C3%A5i/180822%20Rennende%20vann%20i%20Vallar%C3%A5i.gif%20%28content%29.gif Vallaråi i er en viktig gyteplass for storørreten i Seljordsvatnet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Området utenfor avløpet til Sundbarm kraftverk er et av de beste gyteområdene for ørreten i Seljordsvatnet. Flom ødelegger gyteområde
  > I år med ekstraordinære flomsituasjoner fraktes stein og grus ned Lakshølfossen og danner en grusrygg midt i gyteområdet. Grusryggen har ikke så stor betydning for kraftproduksjonen, men den tørrlegger gyteområdet ved lav vannføring.
  > Grusryggen har bygd seg opp tre ganger etter år 1990, siste gang i 2015. I august ble den fjernet nok en gang etter at Sundsbarm kraftverk hadde innhentet tillatelser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og lokale grunneiere. Bortimot 2500 kubikkmeter masse ble fjernet i løpet av tre dager. Enklere oppvandring
  > Samtidig med arbeidet ble det også gjort tiltak for å bedre oppvandring for fisk nedstrøms Vallar bru. Det ble laget en djupål i elva slik at fisken også kan vandre opp ved lav vannstand. Arbeidene er gjort i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.30Film
  > Kjell Løyland

- [Nå skal fisken i Skiensvassdraget overvåkes](https://www.skageraknytt.no/2019/na-skal-fisken-i-skiensvassdraget-overvakes): I løpet av sommeren blir over 100 fisk hentet opp av fisketrappene i Skien og radiomerket før de får lov til å fortsette sin ferd opp vassdraget. Fiskere som fanger radiomerkede fisker blir bedt om å sette fisken ut igjen, så sant det lar seg gjøre, og uansett melde ifra til prosjektet.
  > ![Laks i håv](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324182-1566305043/Skageraknytt/2019/08%20August/Fiskemerking/190809%20Fiskerking%20ved%20Klosterfoss-Fisk%20tas%20opp%20av%20kum%20for%20merking_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Dag Natedal fra laksegruppa i Grenland Sportsfiskere med en laks som skal bedøves før den får operert på en radiosender i buken.)
  > I Skien er det etablert flere fisketrapper for å hjelpe fisken opp til gyteområdene lenger opp i Skiensvassdraget. I sentrum er det to trapper i tillegg til en oppe ved Skotfoss. Ett av mysteriene som nå forsøkes avdekt er hvorfor bare halvparten av fisken som går opp i sentrum går videre opp i trappa ved Skotfoss. Teller fisken, men vet ikke hvor den drar
  > - Grenland Sportsfiskere har telt fisk i mange år, så vi har gode data for hvor mange som passerer i trappene, men vi vet ikke så mye om vandringen utover det, sier professor Jan Heggenes ved Universitetet i Sørøst-Norge.
  > En av teoriene er at en del fisk går opp en av sideelvene, Falkumelva. Nå blir det mulig å peile fiskens vandringer når den får montert en radiosender i buken. Det er Finn Økland, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som merker fisken.
  > - Her kommer jeg til dekket bord for Grenland Sportsfiskere både fanger fisken og setter den ut igjen, forteller han.
  > Totalt er det 60 laks og 40 sjøørret som skal merkes. Størstedelen finansieres av Akershus Energi, mens Skagerak Kraft bidrar med en mindre andel i forhold til produksjonen ved Eidet kraftverk. I tillegg er Fylkesmannen også med og finansierer prosjektet. Skal også merke eiendommelig parasittfisk
  > Samtidig har NINA søkt og fått midler fra Telemark fylkeskommune om midler til å radiomerke den spesielle parasittfisken havniøye som også vandrer opp vassdraget.
  > - Den er et stort mysterium, vi vet nesten ingenting om den, forteller Økland.
  > Det er første gang i Norge og trolig Skandinavia, at havniøye radiomerkes. På samme måte som laks og sjøørret vandrer den opp vassdraget for å gyte, men den går gjerne opp litt senere i sesongen. Siden den ikke er like svømmesterk foretrekker den fisketrappen helt innerst i Bryggevannet som stod ferdig i fjor. Der går vannet litt roligere mellom trappene. Studenter skal peile fisk
  > Heggenes har alliert seg med noen av studentene sine som utover høsten kommer til å ferdes rundt i vassdraget for å peile fisken. Dermed får de en bedre oversikt over hvor mange fisk som går opp til de store gyteområdene i Bøelva og Heddøla, og hvor mange som finner andre alternativer.
  > - Vi klarer å peile fisken på flere kilometers avstand. I forbindelse med et tidligere prosjekt et annet sted har vi tidligere til og med klart å peile fisk i en fryseboks hos noen som hadde vært ute på tyvfiske, humrer Økland. Oppfordrer til å sette ut fisk med radiosender
  > Fisken kommer de til å peile frem mot jul. Det er omtrent så lenge batteriene holder. Heggenes har en oppfordring til fiskere som får fisk med radiosender på.
  > - Vi vil helst at fisken settes ut igjen slik at vi kan følge vandringen, men dersom det ikke er mulig ber vi om at radiosenderen returneres til oss. Meld uansett ifra til oss om fisken settes ut igjen eller den beholdes.
  > Alle sendere er merket med telefonnummer som man ringer for å få vite hvor de skal returneres.
  > Kjell Løyland

- [Her kan insektene flytte rett inn](https://www.skageraknytt.no/2020/her-kan-insektene-flytte-rett-inn): Mellom strå og markblomster skal insektene trives. Ved Hogstad kraftverk i Siljan går Skagerak Kraft inn for biologisk mangfold med markblomster og insektshoteller.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1330036-1593786415/Skageraknytt/2020/07%20Juli/Blomstereng-prosjekt/Jan%20Olav%20Hagen%20insektshotell_besk%C3%A5ret-2.jpg%20%28content%29.jpg – Her er insekter hjertelig velkomne, sier "hotellsjef" Jan Olav Hagen utenfor Hogstad kraftverk. Foto: Ellen Esborg)
  > Utenfor Hogstad kraftverk i Siljan er Skagerak Kraft allerede i gang med å berike floraen. I løpet av sommeren dukker det også opp skilt med påskriften «Artsrikt område». Jorda skal harves opp og spes, for markblomstene trives best i skrinne jordsmonn. Kvadratmeter for kvadratmeter skal gjennomgås med håp om at frøene setter seg, og at insektene vil trives enda bedre.
  > Skagerak Kraft regner med å måtte legge ned noen gode timer med arbeid og omtanke i blomsterengene, særlig det første året.
  > – På lang sikt vil det gi oss mindre arbeid enn timene som legges ned i plenklipp i dag, men dette skjer ikke over natta. Vi håper likevel at vi vil lykkes med noe i sommer, sier Jan Olav Hagen, fungerende avdelingsleder for driftsområde Grenland i Siljan.
  > Krever innsats
  > Før blomsterfrøene kommer i jorda, må bakken harves med ei jernrive. Kvist og kvast, og svartelista planter må fjernes, og frøene må sås litt etter litt. I august må det slås med ljå, frøene må få tid til å sette seg i jorda, og ugras må fjernes.
  > – Vi begynner med 500 kvadratmeter. Det krever litt innsats for å få det til, og det er nyttig erfaring for oss før vi tar det videre, sier Hagen. Hotellgjester
  > Den ærverdige kraftstasjonen fra 1912 har også fått nye naboer, i form av flyvende hotellgjester. De to insekthotellene ved Hogstad er rett og slett boplasser, eller hybelhus, der egg og larver til bier, humler og veps kan utvikle seg. Målet er ikke bare å forskjønne området med blomster, men å sørge for at insektene trives bedre.
  > Skagerak-konsernet har økt miljøansvar som et av sine forretningsprinsipper. Tiltaket kom i stand etter et forbedringsforslag i Skagerak Kraft, og det vurderes å anlegge flere blomsterenger ved andre kraftverk.
  > I dag får markblomster pryde flere lier og skrenter ved kraftverk i driftsområdet, men i blomsterprosjektet tenker man større enn så. Skagerak Kraft har vært i kontakt med Fylkesmannen i Vestfold og Telemark for å få innsikt i hva som må til for å skape en blomstrende eng der innsektene trives. Det er ikke bare-bare å anlegge blomstereng.
  > – Det er mer jobb enn man tror. Det er ikke bare slik at vi kan slutte å klippe gresset, understreker Ingrid Haug, seksjonssjef for Kvalitet og HMS i Skagerak Kraft.
  > – Vi må ha tålmodighet og dyrke fram blomsterenga over tid, sier Jan Olav Hagen.
  > Vannkraft-produsenten vil skilte områder for å vise arbeidet med biologisk mangfold.
  > – Det kan se litt røft ut, men vi har en plan med dette. Vi vil sikre det biologiske mangfoldet og håper jo at dette kommer flere til gode, i det store bildet. Å sikre livsgrunnlaget til flere insektarter gir også bedre avlinger til gårdbrukere, sier Hagen.Jan Olav blir "hotellsjef":


### [ISO 14001](https://www.skagerakkraft.no/iso-14001/)


### [Naturverdier](https://www.skagerakkraft.no/naturverdier/)


### [Miljøtiltak i våre vassdrag](https://www.skagerakkraft.no/miljotiltak-i-vare-vassdrag/)
> Skagerak Kraft har gjennom flere år gjennomført miljøtiltak i våre regulerte vassdrag. Dette gjør vi for å ivareta konsesjonsvilkår og bedre vår miljøprestasjon.

- [Opprydding etter flom](https://www.skagerakkraft.no/miljotiltak-i-vare-vassdrag/opprydding-etter-flom): Skagerak Kraft rydder i vassdragene etter flom og ekstremvær.
  > ![Grindrensk kraftverksinntak](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/133413-1513596681/Kraft/Milj%C3%B8/Milj%C3%B8tiltak-galleri/Grindrensk%20Dalsfos.JPG%20%28content%29.jpg Grindrensk Dalsfos)
  > Driftsområdene har gode rutiner for grindrensk og opprydding i vassdragene. Spesielt viktig er det at vi samler opp plast og annet uorganisk materiale som kommer flytende, og bidrar på denne måten til at plast ikke kommer videre ut til sjøen. Ved små mengder blir plasten sortert og levert som energiplast. I situasjoner der det er store mengder diverse avfall som samler opp ved grindrensk og opprydding, som f.eks. etter flom og ekstremvær, blir alt levert som restavfall.
  > Håndtering av avfall etter grindrensk og annen opprydding i vassdrag:
  > Organisk materiale: Tilbakeføring til naturen ved naturlig forråtnelse der dette er mulig uten å skape visuell forsøpling. Situasjon, type og mengde avfall må vurderes.
  > Uorganisk materiale: Skal fjernes og sorteres i hht Skagerak Krafts sorteringsveileder for avfall. Avfallet leveres til godkjent anlegg for avfallshåndtering.

- [Bevaring av storørreten i Seljordsvatnet](https://www.skagerakkraft.no/miljotiltak-i-vare-vassdrag/bevaring-av-stororreten-i-seljordsvatnet): Fiskeundersøkelser viser at miljøtiltak i Vallaråi kan ha en positiv innvirkning på bestanden av storørret i Seljordsvatnet. Det kan gjøre det aktuelt å bygge flere innretninger for å bedre gyteforholdene for ørreten.
  > ![Hvilesteiner i Vallaråi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321253-1534514888/Kraft/Milj%C3%B8/Stor%C3%B8rret%20i%20Vallar%C3%A5i/180606%20Fisketiltak%20i%20Vallar%C3%A5i-hvilesteiner%20nedstr%C3%B8ms%20Sundsbarm_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ved lav vannføring stikker hvilesteinene for fisken opp av elva. Foto: Kjell Løyland.)
  > Seljordsvatnet har i uminnelige tider hatt en stamme av storørret. Byggingen av Sundsbarm kraftverk i 1970 ser ikke ut til å ha endret det, men det har vært vanskelig å si hvor stor og livskraftig stammen faktisk har vært. Frem til årtusenskiftet var det dårlig med fangsttall og fisketellinger. Kraftverksavløp i viktig gyteelv
  > Vannet fra Sundsbarm kraftverk renner ut i Vallaråi, som er den viktigste gyteelven for storørreten. Elven har stort sett bratte elvekanter og flat elvebunn. Det gir gode gyteforhold selv med varierende vannmengder, men vannkraftproduksjon er aldri helt uproblematisk for fisken.
  > Etter år 2000 er det gjennomført flere miljøundersøkelser i Vallaråi for å se på levevilkårene til storørreten. Tiltak med lovende resultater
  > I periodene 2008 til 2010 ble det gjennomfør fiskeundersøkelser i regi av Universitetet i Sørøst-Norge (den gang Høgskolen i Telemark). Det ble observert fisk på over 10 kilo på elvestrekningen, men det ble foreslått tiltak for å styrke bestanden ytterligere:
  > Senking av elvekantarealet nedstrøms brua over til kraftverket.
  > Steinsetting av en strekning på cirka 50 meter for å gi fisken hvileplasser opp strekningen.
  > Bygging av tre motstrøms kiler inn i elveforbygningen, med utlagte steinblokker for å gi gunstig vannstrøm for ørreten.
  > Tiltakene ble fulgt opp med nye undersøkelser i årene 2014 til 2017. Resultatene tyder på at tiltakene virker. Tellingene viser større tetthet av ørret samtidig som størrelsene har gått opp.
  > Resultatene gjør det aktuelt å gjennomføre flere tiltak, kanskje særlig bygging av flere motstrøms kiler. Tiltakene må gjøres i samråd med flere andre tiltakshavere siden det er flere krysninger av strømkabler og vann- og avløpsledninger på strekningen. Grusrygg tørrlegger gyteområde
  > Området utenfor avløpet til Sundbarm kraftverk er et av de beste gyteområdene på strekningen. Der er det et gjentagende problem at det i flomsituasjoner bygger seg opp en grusrygg av stein og grus som kommer ned Lakshølfossen. Den har ikke så stor betydning for kraftproduksjonen, men den tørrlegger gyteområdet ved lav vannføring.
  > Grusryggen har bygd seg opp tre ganger etter år 1990, siste gang i 2015. Grusryggen er fjernet to ganger tildligere, og Sundsbarm kraftverk har fått tillatelse av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å fjerne grusryggen fra 2015. Dette ble gjort i august 2018. Samtidig ble det utført tiltak for å bedre oppvandring for fisk nedstrøms Vallaråi bro.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321259-1534515613/Kraft/Milj%C3%B8/Stor%C3%B8rret%20i%20Vallar%C3%A5i/180606%20Fisketiltak%20i%20Vallar%C3%A5i-grusrygg%20ved%20Laksh%C3%B8l_redusert.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Radiomerking av laks og sjøørret i Skiensvassdraget](https://www.skagerakkraft.no/miljotiltak-i-vare-vassdrag/radiomerking-av-laks-og-sjoorret-i-skiensvassdraget): Etter merking kan fiskens vandringer oppover i vassdraget kan følges.
  > ![Laks i vann.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323515-1583235732/Kraft/Milj%C3%B8/Milj%C3%B8tiltak-galleri/Laks.jpg%20%28optimized_original%29.jpg Foto: Tommy C. Olsen.)
  > I sommer vil det bli radiomerket laks og sjøørret ved fisketrappene i Skiensfallene slik at fiskens vandringer oppover i vassdraget kan følges. Radiosenderen legges inne i fisken mens antennen vil stikke ut og henge på siden av fisken.
  > Skulle du få en radiomerket fisk ønsker vi at du avliver den og leverer senderen tilbake til Grenland Sportsfiskere.
  > Hvis fisken ikke avlives men settes tilbake i elva, vil vi gjerne ha beskjed om dette så raskt som mulig slik at vi kan komme og finne ut hvilken fisk som ble fanget.
  > Når den radiomerkede fisken er meldt inn vil den ikke telle på døgnkvoten som tilsammen er to fisk.
  > Kontaktpersoner hos Grenland Sportsfiskere er:
  > Dag Natedal: 950 63 393
  > Kai Norbø: 915 52 788
  > Morten Stensrud: 911 42 791
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323521-1559894166/Kraft/Milj%C3%B8/Milj%C3%B8tiltak-galleri/Radiosender.jpg%20%28optimized_original%29.jpgBevegelsene vil bli registrert automatisk av loggestasjoner ved Myren og ved Skotfoss mens resten av vassdraget vil bli overvåket ved at fisken peiles fra bil og båt.
  > Resultatene er viktige for å studere til hvilke deler av vassdraget fisken vandrer og for å vurdere hvor godt fisketrappen ved Skotfoss fungerer.
  > Prosjektet er et samarbeide mellom Akershus Energi, Skagerak Kraft, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Grenland Sportsfiskere, Universitetet i Sørøst-Norge og Norsk Institutt for Naturforskning.

- [Planter blomster og setter opp insektshotell](https://www.skagerakkraft.no/miljotiltak-i-vare-vassdrag/planter-blomster-og-setter-opp-insektshotell): Skagerak Kraft styrker det biologiske mangfoldet med blomstereng og insektshotell.
  > ![Mann ved insektshotell og blomstereng](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1330036-1593786415/Skageraknytt/2020/07%20Juli/Blomstereng-prosjekt/Jan%20Olav%20Hagen%20insektshotell_besk%C3%A5ret-2.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Ved Hogstad Kraftverk i Siljan er Skagerak Kraft i gang med et prosjekt som styrker det biologiske mangfoldet. Grøntområder skal omgjøres til blomstereng, der både både insekter og stedsegne blomster trives.
  > Driftsavdelingen har satt opp insektshoteller som et ledd i arbeidet.
  > Tiltaket kom i stand etter et forbedringsforslag i Skagerak Kraft, og det vurderes å anlegge blomsterenger ved andre kraftverk.

- [Forsker på fiskens levevilkår](https://www.skageraknytt.no/2017/forsker-pa-fiskens-levevilkar): Regulering av Kovavassdraget har endret vannføringen og temperaturforholdene i elva Kova. Nå undersøkes det hvordan dette påvirker fisken i elva.
  > ![Jan Heggenes med laptop i Kova](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1310329-1524737766/Skageraknytt/2017/heggens%20alternativt%20hovedbilde.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Rett nedenfor Vindsjådammen i Hjartdal sitter Jan Heggenes, professor i økologi fra Høgskolen i Sørøst-Norge, og laster over data fra en temperaturlogger, som ligger fast i elva, til datamaskinen han har med seg. På fire steder langs det åtte kilometer lange vassdraget fra Vindsjådammen til Kovatnet har høgskolen utplassert slike logger. De er boltet fast i fjell.
  > - De registrerer temperaturen én gang i timen døgnet rundt. Nå tømmer jeg disse dataene så de ikke forsvinner, forteller Heggenes.
  > Minnet i loggen er stort nok til å samle data i to år. Regionalt ansvar
  > Målet for prosjektet Høgskolen i Sørøst-Norge utfører på oppdrag fra regulanten Skagerak Kraft er å se på om den naturlige rekrutteringen av ørret påvirkes av hvordan vassdraget reguleres.
  > - Vi må se om det er tilstrekkelig naturlig rekruttering, sier han.
  > Blant fiskerne og grunneierne er engasjementet stort, de er opptatt av at fiskens størrelse og kvalitet ivaretas.
  > Som regulant har Skagerak ansvar for at de naturgitte forholdene er endret.
  > - De har ansvar for å gjennomføre tiltak dersom reguleringen fører til at fisket blir endret, forklarer Heggenes.
  > Prosjektet ble igangsatt i fjor, og foreløpig har ikke prosjektet samlet inn nok data til å kunne konkludere. Det var Skagerak Kraft som tok kontakt med høgskolemiljøet og forespurte om de hadde kompetansen til å gjennomføre prosjektet.
  > - Vi har et regionalt ansvar for å gjøre dette, sier Heggenes.
  > Byggsjef og vassdragsteknisk ansvarlig Magne Wraa i Skagerak Kraft, sier Skagerak som regulant har et ansvar gjennom konsesjonsvilkårene, for å iverksette tiltak som bøter på skader som utbygger kan ha påført.
  > - Vi retter oss etter det departementets paragrafer sier, forteller han. Påvirker fisken
  > Ut fra dammen ved Vindsjåen under Vindeggen renner det ikke lenger vann på naturlig vis, og store deler av sommeren renner det ikke vann ut i det hele tatt. Da lagres vannet i magasinet til senere vinterbruk. På grunn av en pakningsskade i tappeluka ved montering går det allikevel ut rundt 50 liter i sekundet ut fra Vindsjåmagasinet.
  > - Dette fungerer som en viktig minstevannføring, sier Heggenes.
  > Etter regulering er det lite vann på sommeren og mer på vinteren når mer kraft skal produseres. Reguleringen har også endret og i stor grad tatt bort flomtoppene som nå isteden lagres i magasinet. Temperaturforholdene er også endret. Om vinteren har vannet blitt varmere, fordi det tappes fra bunnvannet i magasinet som holder en temperatur på fire grader. Om sommeren varierer vanntemperaturen mer over døgnet etter regulering, fordi vannføringen har blitt mindre.
  > - Vi må se hvordan dette påvirker fisken, sier professoren.
  > Professor Jan Heggenes foran dammen
  > Sensoren er boltet fast med kjetting
  > Logger temperatur hver time Utsetting ikke uproblematisk
  > Gjennom konsesjonen plikter Skagerak å føre kontroll med settefiskens kvalitet og utsetting. Årlig setter Skagerak ut cirka 70.000 ørret og laks til sammen i sine reguleringsområder, et betydelig mindre antall enn på 70- og 80-tallet da sur nedbør var et problem.
  > - Det er ikke et problem i dag, sier Wraa.
  > Bestanden er, som Heggenes sier, stort sett selvrekrutterende. Wraa sier at det er et problem at det blir fisket for lite. Det gjør at fisken blir mindre og mindre.
  > - Setter vi ut i tillegg blir vondt verre, sier han. Barske karer
  > Den eneste fiskearten som er påvist i Kovavassdraget er ørret. Den tåler temperatursvingninger fra null til 25-26 grader. Veksten hos ørret er svært avhengig av vanntemperatur, i tillegg til næringstilgang.
  > - Optimal veksttemperatur for ørret ligger fra tolv til 14 grader.
  > Normalt er fisken lite aktiv om vinteren, da lever den av fettreservene den har bygd opp gjennom sommeren og høsten.
  > - Men dette er fjellørret. Det er barske karer.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Første fisketrapp i sitt slag i Norge](https://www.skageraknytt.no/2018/forste-fisketrapp-i-sitt-slag-i-norge): Den nye fisketrappa i Skien er blitt en plass for både fisk og folk. Mens fisken svømmer opp trappa har Grenland Tangoklubb funnet ut at det er en flott danseplatting.
  > ![Fisketrapp med Eidet i bakgrunnen](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321229-1534429111/Skageraknytt/2018/08-August/180809%20M%C3%B8lletrappa-Fisketrappa%20ved%20Eidet%20kraftstasjon%20%282%29_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Den nye fisketrappa ligger rett ved siden av Eidet kraftverk hvor Skagerak Kraft nå er eneeier etter å ha kjøpt ut Skien Aktiemølle og Broerne 6 siste år. Foto: Kjell Løyland.)
  > Innerst i Bryggevannet i Skien har den nye fisketrappa gitt et etterlengtet løft for hele området. Den opprinnelige trappa fra 1976 fikk et stadig større vedlikeholdsbehov inntil den ble totalskadd i høstflommen i 2015.
  > - Da fisken tok seg opp trappa ble den skadet, så vi var nødt til å gjøre noe, forteller prosjektleder og byplanlegger hos Skien kommune, Marja Skotheim Folde. Nødvendig spleiselag
  > Løsningen ble et frivillig spleiselag og samarbeid hvor en rekke aktører har bidratt. Folde sier det var en forutsetning for at prosjektet kunne realiseres relativt raskt. Det ble brukt ett år på prosjektering og arbeidene startet høsten 2017. Siden begynnelsen av juni har fisken vandret opp trappa som ligger vegg i vegg med Eidet kraftstasjon.
  > - Regulantene har bidratt økonomisk og med mer vann selv om det ikke forelå noe pålegg. Grenland Sportsfiskere har også hatt et stort engasjement for trappa, sier hun. Første i sitt slag
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321235-1534492702/Skageraknytt/2018/08-August/180809%20M%C3%B8lletrappa-Fisketrappa%20ved%20Eidet%20kraftstasjon%20%284%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgMange av de fisketrappene som er bygd i Norge er resultat av iherdig innsats fra frivillige som Grenland Sportsfiskere. De er stort sett utformet med tanke på de mest svømmedyktige fiskene, og spesielt laksen. Den nye trappa er laget med omtanke for flere arter.
  > - Den kalles en spaltetrapp. I en slik trapp blir vannhastigheten redusert nede langs bunnen, samtidig som store stein bryter ned energien i vannet ytterligere. Vannet stuves opp i kulpene hvor fisken kan hvile før den går videre. Trappen har en slak helning oppover, og sammen med den lave vannhastigheten på bunnen klarer også rødlistearter som ål og havniøye å vandre oppover.
  > Trappa er etter sigende den første i Norge som er bygd universelt utformet for alle de fire fiskeslagene, men flere andre land har lang tradisjon for å bygge slike fisketrapper. Den er blitt til i et tverrfaglig samarbeid mellom Grenland Sportfiskere, biologer, landskapsarkitekter og ingeniører fra UNI Research, Multiconsult og Skien kommune.
  > - Den er tegnet av Sebastian Stranzl fra UNI research, Hilde Bruheim Johnsbåorg og Morten Kraabøl fra Multiconsult. En nøkkel i arbeidet har vært tett tverrfaglig samarbeid mellom landskapsarkitektur, byutvikling, hydrologi og biologi, sier Folde.
  > Tveito entreprenør har stått for byggingen av trappen. Revitalisert byrom
  > Prosjektet er ett av tiltakene i sentrumsløftet Skien 2020. Det lille byrommet skal gi god og variert tilgjengelighet til vannet og kunne formidle kraftverkenes historie og vassdraget.
  > - Vi pleier å si at vi har laget en trapp for laks, ørret, ål, havniøye og mennesker. Det er den første brikken i prosjektet Bryggevannet rundt, som er en bryggevandring som binder sammen utviklingsområdene langs vannet.
  > Folde tok det som en bekreftelse på at de hadde lykkes da hun en ettermiddag i sommer oppdaget at Grenland Tangoklubb arrangerte dansekveld der. Jobber med fisketeller
  > Fisketrappa ved Eidet:
  > Universelt utformet for laks, ørret, ål og havniøye.
  > Finansiert av Skien kommune, regulantene og Miljødirektoratet.
  > Kostnad: 8 millioner kroner
  > Spaltetrapp
  > 5 høydemeter
  > 15 trapper
  > Vannføring: 1 m3/s
  > I begynnelsen av juni ble det satt vann på trappa. 1 kubikkmeter per sekund strømmer gjennom spaltene i vandringssesongen. Neste løft blir å få på plass en fisketeller og øke publikumsattraksjonen.
  > - Vi har flere ideer. Telleren skal utstyres med et videokamera, og bildene fra dette kan vises flere steder. Vi vil jobbe videre med formidlingen av stedet, vassdraget og oppgangen av fisk i byrommet, sier Folde. Åpnes under Mersmak
  > Før dette er på plass er det tid for offisiell åpning under Mersmakfestivalen i Skien den 24. august.
  > 8 millioner har trappa kostet. Den er et spleiselag mellom Skien kommune og regulantene.
  > Sammen med de andre regulantene har Skagerak Kraft bidratt med 3,1 millioner kroner i finansiering, mens Miljødirektoratet har gitt et tilskudd på 1,5 millioner kroner. I tillegg har Grenland Sportsfiskere bidratt med en betydelig dugnadsinnsats.
  > Kjell Løyland

- [Fjernet stein for å sikre avkommet til storørreten i Seljordsvatnet](https://www.skageraknytt.no/2018/fjernet-stein-for-a-sikre-avkommet-til-stororreten-i-seljordsvatnet): Storflommer i Vallaråi skaper problemer for ørret som hver høst tar seg opp elva for å gyte. Nedenfor Lakshølfossen kan det samle seg mye stein og grus midt i det beste gyteområdet.
  > ![Rennende vann i Vallaråi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321373-1535464535/Skageraknytt/2018/08-August/Fjernet%20grusrygg%20i%20Vallar%C3%A5i/180822%20Rennende%20vann%20i%20Vallar%C3%A5i.gif%20%28content%29.gif Vallaråi i er en viktig gyteplass for storørreten i Seljordsvatnet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Området utenfor avløpet til Sundbarm kraftverk er et av de beste gyteområdene for ørreten i Seljordsvatnet. Flom ødelegger gyteområde
  > I år med ekstraordinære flomsituasjoner fraktes stein og grus ned Lakshølfossen og danner en grusrygg midt i gyteområdet. Grusryggen har ikke så stor betydning for kraftproduksjonen, men den tørrlegger gyteområdet ved lav vannføring.
  > Grusryggen har bygd seg opp tre ganger etter år 1990, siste gang i 2015. I august ble den fjernet nok en gang etter at Sundsbarm kraftverk hadde innhentet tillatelser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og lokale grunneiere. Bortimot 2500 kubikkmeter masse ble fjernet i løpet av tre dager. Enklere oppvandring
  > Samtidig med arbeidet ble det også gjort tiltak for å bedre oppvandring for fisk nedstrøms Vallar bru. Det ble laget en djupål i elva slik at fisken også kan vandre opp ved lav vannstand. Arbeidene er gjort i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.30Film
  > Kjell Løyland


### [Miljø- og klimaregnskap](https://www.skagerakkraft.no/miljo-og-klimaregnskap/)
> Miljø- og klimaregnskapet er et verktøy for god miljøledelse og utgjør en del av selskapets målstyring og bærekraftsrapportering.


### [Vannforvaltning og vilkårsrevisjoner](https://www.skagerakkraft.no/vannforvaltning-og-vilkarsrevisjoner/)
> Skagerak Krafts kjernevirksomhet er vannkraft. Vår virksomhet gir få utslipp til luft og vann, men medfører inngrep i økosystemer og landskap. Målet er å gjøre inngrepene så skånsomme som mulig og tilpasse dem til lokale forhold.


## [Krafthandel](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/)

- [Krafthandel](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/krafthandel): Skagerak Kraft sin kjernevirksomhet er produksjon og salg av egenprodusert fornybar vannkraft. I tillegg omsetter Skagerak Kraft grønne sertifikater og er også en betydelig aktør på kraftomsetning for småkraftverk over hele Norge.
  > ![Mennesker i kontrollrom](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1347311-1677682882/Kraft/EDH//Kopi%20av%20Bagn%20med%20mennesker.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Skagerak Kraft produserer årlig 5700 GWh ren, fornybar kraft fra 52 hel- og deleide kraftverk. Denne energien omsettes på kraftbørsen Nord Pool.
  > Skagerak Energitjenester http://www.skagerakenergitjenester.notilbyr bedriftskunder kraft- og sikringsavtaler, handel med opprinnelsesgarantier og elsertifikater Hva påvirker strømprisen i Norden?
  > Prisen i kraftmarkedet avgjøres av tilbud og etterspørsel. Desto mer kraft som er tilgjengelig, desto lavere blir prisen. Tilsvarende vil høy kraftetterspørsel føre til at prisen stiger.
  > Det også viktig å merke seg at prisen på kraftbørsen ikke bare påvirkes av faktiske forhold - forventingene blant de som kjøper og selger kraft har også betydning slik som på andre børser.https://www.nordpoolgroup.com/
  > https://www.montel.no/en/Default.aspx?ReturnUrl=%2fNews%2fDefault.aspx%3f497&497
  > https://www.energinorge.no/
  > http://umm.nordpoolgroup.com/#/messages?publicationDate=lastweek&eventDate=nextyear
  > https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/fornybar-energi/id2000124/
  > https://energifaktanorge.no/
  > http://www.senorge.no/aboutSeNorge.html?show=on
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321479-1547199463/Kraft/Personvernerkl%C3%A6ring%20Skagerak%20Kraft.pdf

- [Hva påvirker strømprisen i Norden?](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/hva-pavirker-stromprisen-i-norden)
  > Hovedfaktorer
  > FaktorKort om sammenhengen|
  > |Nedbørsmengde	|Store deler av det nordiske kraftmarkedet forsynes av vannkraft. Derfor har nedbørsmengden stor betydning for prisene på den nordiske kraftbørsen Nordpool. Mye nedbør gir mer vann til kraftproduksjon som igjen øker tilbudet på børsen og driver prisene ned.	|	|	||
  > |Temperaturforhold	|I Norden er oppvarming av boliger i stor grad basert på strøm. Derfor har temperaturen direkte innvirkning på etterspørselen. Lavere temperatur gir høyere etterspørsel, som igjen fører til at prisen stiger.	|	|	||
  > |Aktivitetsnivå i økonomien	|Det nordiske kraftmarkedet påvirkes av svingninger ved andre råvare- og valutabørser, fortrinnsvis i Europa, men også til en viss grad på verdensbasis. Generelle samfunnsøkonomiske svingninger som ned- og oppgangstider virker også inn på kraftforbruket og dermed handelen.	|	|	||
  > |Kullpriser	|Når kullprisen stiger, blir det dyrere å lage kullkraft i Europa. I motsetning til vind og vannkraft, der "råstoffet" er gratis, må kullkraftverkene i Europa kjøpe inn kull for å produsere strøm. Dersom kullprisen stiger til et nivå der det ikke lønner seg å brenne kullet for kraftproduksjon, stoppes kullkraftverkene. Høy kullpris gir mindre produksjon i kullkraftverk, som igjen minsker tilbudet og gir høyere priser på kraftbørsen.	|	|	||
  > |Gasspriser 	|I Europa er det en rekke gasskraftverk. På samme måte som kullkraftverkene er disse kraftverkene avhengig av å kjøpe inn "råstoffet" til kraftproduksjonen. Lav gasspris gir høyere produksjon i gasskraftverk i Europa, som igjen øker tilbudet og gir lavere priser på kraftbørsen.	|	|	||
  > |Kjernekraft 	|Det er flere store kjernekraftverk i Norden. Hvorvidt vi får mer eller mindre kjernekraft i Norden er først og fremst et politisk spørsmål. I Sverige planlegger man å stenge enkelte kjernekraftverk, samtidig som man oppgraderer de eksisterende kraftverkene. I Finland er det planlagt å bygge ut ett nytt stort kjernekraftverk som vil gi et betydelig økt tilbud i det nordiske kraftmarkedet. 	|	|	||
  > |Dollarkurs	|Lavere dollarkurs gir lavere kullpriser, da kull prises i dollar. Ved lav dollarkurs blir det bedre vilkår for eksempel for tysk kullkraft, som igjen kan gi økt eksport fra det tyske kraftmarkedet til det nordiske. 	|	|	||
  > |Utveksling med land utenfor Norden	|Det nordiske markedet er også koblet sammen med kraftmarkedet i andre land. Blant annet overføres det strøm fra både Russland, Tyskland og Polen. Dermed vil tilbud og etterspørsel på kontinentet også påvirke prisene i Norden. Prisforskjellene mellom dag og natt er mye større på kontinentet enn i Norden. Kraftmarkedsaktørene i Europa sørger for å kjøpe billig nattkraft i Tyskland og transportere nordover så mye som nettet har kapasitet til, og å kjøpe dagkraft relativt billig i Norden og transportere den sørover så mye som nettet tåler. Slik utnyttes den gode reguleringsevnen i nordiske vannkraftverk. I våte år går det strøm ut av Norden i de fleste av årets timer, og i tørre år går det strøm inn til Norden i de fleste timene. 	|	|	||
  > |CO2-priser	|Fra 1. januar 2005 er det innført kvoter på CO2-utslipp. Dermed må kraftverk som slipper ut CO2 kjøpe CO2-kvoter som dekker deres utslipp. Disse kvotene handles i et eget marked, og dersom prisen på CO2-kvoter blir høy, kan det bli ulønnsomt å produsere strøm fra fossilt brensel. Høy pris på CO2-kvoter vil kunne gi lavere tilbud i kraftmarkedet, som igjen fører til høyere priser. 	|	|	||
  > |Ny produksjonskapasitet	|Dersom man bygger ut produksjonskapasitet vil tilbudet av kraft øke. Prognoser viser at det koster rundt 25-30 øre/KWh å bygge ut nye kraftverk. Av den grunn vil man kunne forvente at dette vil være et maksimalt gjennomsnittsnivå for prisen i kraftmarkedet over tid – forutsatt at det er mulig å bygge ut ny produksjon til å dekke etterspørselen. 	|	|	||
  > |Kraftforbruk over tid	|Bare i Norge stiger strømforbruket med om lag 1-1,5 TWh i året. 1 TWh er nok strøm til ca. 50 000 hustander. De siste 10 årene har forbruket i Norge steget 5 ganger mer enn økningen i produksjonskapasiteten. Økt forbruk gir høyere etterspørsel på kraftbørsen, som igjen fører til høyere priser	|	|	||

- [Ord og utrykk i krafthandelen](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/ord-og-utrykk-i-krafthandelen)
  > I energibransjen brukes det mange kraftuttrykk. Her gir Skagerak Energi deg en forklaring på de mest vanlige uttrykkene.
  > UttrykkForklaringForkortelse|
  > |Ampere (strøm)	|Målenhet for elektrisk strømstyrke. Strømmenmåles i ampere (A) som er et mål for den mengde elektrisitet som strømmer gjennom ledningene. (Dette kan sammenlignes med vannmengden som strømmer gjennom hageslangen)	|A|
  > |Aggregat	|Produksjonsenhet for elektrisk energi som består av en generator og en turbin.	||
  > |Bølgekraftverk	|Kraftverk drevet med bølgeenergi.	||
  > |Dam	|Byggverk som demmer opp vannet i et magasin og gjør det mulig å regulere vannføringen i et vassdrag, demning. damfot - nederste del av en dam. damkrone - toppen av en dam	||
  > |Driftssentral 	|Sentral for overvåking og styring av overføringsanlegg og overvåking, styring og samkjøring av kraftverk.	||
  > |Distribusjonsnett 	|Fellesbetegnelse på lokalt fordelingsnett og hovedfordelingsnett	||
  > |Elvekraftverk 	|Kraftstasjon i elv hvor vannføringen bare i ubetydelig grad kan reguleres ved hjelp av magasin i tilslutning til stasjonen.	||
  > |Fordelingstransformator 	|Elektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230 volt eller 400 volt).	||
  > |Gasskraftverk 	|Varmekraftverk som bruker gass som brensel.	||
  > |Generator	|Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.	||
  > |Gigawatt	|GW= gigawatt (1.000.000 kW)	|GW|
  > |Gigawatt time	|GWh = gigawattime (1 mill. kWh - en million kilowattimer.	|GWh|
  > |Hestekraft	|En effekt (hk). En hestekraft tilsvarer 0.736 kW.	|HK|
  > |Hovedfordelingsnett 	|Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå 66-132 kV som binder sammen de lokale fordelingsnett (se det) og virker som et hovednett (se det) innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnettet er bindeleddet mellom det landsomfattende hovednett og de lokale fordelingsnett.	||
  > |Hydrologi	|Læren om vannets forekomst, kretsløp og fordeling på landjorden. I videre forstand omfatter hydrologi også vannets fysiske og kjemiske egenskaper.	||
  > |Høyspenning 	|Elektrisk energi med spenning høyere enn1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm (i Norge).	||
  > |Inntaksmagasin 	|Magasin hvorfra vannet ledes ned til kraftverket.	||
  > |Joule 	|Joule (uttales jul) 1 J= 1 wattsekund, dvs. 1 kWh til- svarer 3,6 mill. J. Internasjonalt anbefalt og vedtatt som Norsk Standard (NS 1024). Felles enhet for energi i form av varmeenergi, mekanisk energi og elektrisk energi. kWh, MWh osv. brukes fortsatt for elektrisk energi.	|J|
  > |Jordkabel 	|Strømøedning for legging i jorden.	||
  > |Jordstrøm 	|Elektrisk strøm som flyter i jorden.	||
  > |Kraftledning 	|Strømledninger over bakken inklusiv fundamenter, master, liner, isolatorer, jordliner o.a. Betegnelsene kraftlinje og luftledning brukes også om samme begrep.	||
  > |Kraftselskap 	|Foretak som produserer elektrisk energi og/eller utforer engrosdistribusjon.	||
  > |Kraftstasjon 	|Bygninger og installasjoner for produksjon av elektrisk kraft.	||
  > |Kraftvarmeverk 	|Varmekraftverk som produserer både elektrisk energi og varme (i form av damp eller varmt vann) til f.eks. boligoppvarming. Kraftvarmeverk er som regel det samme som mottrykksverk.	||
  > |Kraftverk 	|Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Et kraftverk kan bestå av flere kraftstasjoner, magasiner og tunnelsystemer	||
  > |Kilowatt	|Kilowatt (1.000 watt) (effekt).	|KW|
  > |Kilowattime	|En kilowattime er like mye energi som brukes når en varmeovn på 1.000 watt står på i en time.	|KWh|
  > |Lavspenning 	|Elektrisk spenning opp til 1000 volt for vekselstrøm eller 1500 volt for likestrøm (i Norge). Kan variere fra land til land. Se også høyspenning og mellomspenning.	||
  > |Likestrøm 	|Elektrisitet der strømmen flyter kontinuerlig i en retning til forskjell fra vekselstrøm.	||
  > |Lokalt fordelingsnett	|Elektrisk ledningsnett som overfører energien fra hovedfordelingsnettet (se det) til den enkelte abonnent. Spenningsnivået i dette nettet varierer fra 230 V på det laveste trinn til 22 kV på det høyeste. De fleste abonnenter er tilknyttet nettet på 230 V nivå. Storforbrukere forsynes på høyere spenningsnivå.	||
  > |Magasin 	|Naturlig eller kunstig innsjø, hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk. Når forbruket er stort, nyttiggjør en seg dette vannet.	||
  > |Megawatt	|egawatt (1.000 kW) En megawatt er 1.000 kilowatt.	|MW|
  > |Megawattime	|Megawattime (1.000 kWh)	|MWh|
  > |Ohm	|Måleenhet for elektrisk motstand	||
  > |Omformer 	|Maskin som omformer elektrisk energi av en art til elektrisk energi av en annen art, f.eks. vekselstrøm av 50 Hz til 162/3 Hz (jernbaneomformer) eller vekselstrøm til likestrøm	||
  > |Pumpekraftverk 	|Kraftverk som enten kan brukes til kraftproduksjon eller til å pumpe vann opp i inntaksmagasinet for senere bruk.	||
  > |Regionalnett	|Se hovedfordelingsnett.	||
  > |Sentralnett	|Landsomfattende overføringsnett med spenning lik eller høyere enn 220kV.	||
  > |Sjøkabel 	|Kraftledning i eller på sjøbunnen.	||
  > |Solcelle	|Innrettning som produserer strøm når solen skinner på den.	||
  > |Spillvarme	|Varmeenergi som ikke er blitt utnyttet og som avgis til omgivelsene f.eks. i industrier, i varmekraftverk osv.	||
  > |Stikkledning 	|Ledning fra fordelingsnettet til bolighus m.v.	||
  > |Strømførende line	|Den delen av kraftledningen som førerer elektrisk strøm. Som regel en aluminiumsline med stålkjerne eller en kopperline.	||
  > |Transformator 	|Apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning.	||
  > |Transformatorkiosk 	|Nettstasjon hvor alt elektrisk utstyr er plassert innelukket i en værbestandig og beskyttende konstruksjon.	||
  > |Transmisjonsnett	|Se sentralnett.	||
  > |Turbin 	|Turbinen er en del av aggregatet. Den er utformet som et hjul med skovler og festet til en akse som roterer. Vannturbiner gir generatoren roterende bevegelser. Det er samme prinsippet med turbin brukt i varmekraftverk, men da er det damp og ikke vann som føres inn i turbinen. 	||
  > |Terawatt	|TW = terawatt (1.000.000.000 kW)	|TW|
  > |Terawattime	|En terawattime er en milliard kilowattimer.	|TWh|
  > |Tørrår 	|År med mindre nedbør enn normalt.	||
  > |Volt	|Spenning mellom to punkter i en strømkrets. Kan beskrives som elektrisk ”trykk” (Dette kan sammenlignes med vanntrykk i en hageslange).	|V|
  > |Vannkraftverk 	|Kraftverk som omdanner vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Omfatter i videste forstand også tidevannsverk.	||
  > |Virkningsgrad 	|Forholdet mellom den energimengde en far ut av et kraftverk i form av elektrisitet og den energimengde som blir utviklet f.eks. i form av varme i et varmekraftverk. I et gasskraftverk kan dette forholdstallet kommet opp i 50 %. Det vil si at av den varmen som produseres, blir halvparten omgjort til elektrisitet mens den andre halvparten fores ut av kraftverket med kjolevannet. I et vannkraftverk kan virkningsgraden være over 90 prosent. Dvs. at mer enn 90 prosent av vannets stillingsenergi blir til elektrisk energi.	||
  > |Vindturbin	|Innrettning for å prodsuere strøm fra vindenergi.	||
  > |Watt	|Enhet for elektrisk effekt. En watt er den effekt som utvikles i en leder det går strøm på 1 ampere og hvor spenningsfallet over lederen er 1 volt.	||
  > |Watt peak	|Angir en solcelle sin maksimale effekt	|wp|

- [Åpenhet og integritet](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/apenhet-og-integritet): Skagerak Kraft er en av de største vannkraftselskapene i Norge og en betydelig aktør innenfor handel med fornybarenergi. Selskapet er avhengig av robuste markeder for å kunne nå ut til sine kunder.
  > ![Mennsker som arbeider sammen ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139573-1515056771/Kraft/EDH/Krafthandel/%C3%85penhet%20og%20samarbeid.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Skagerak Kraft ønsker å fremme rettferdige og transparente markeder.
  > Vi driver vår virksomhet på en ansvarlig og profesjonell måte.
  > Vi overholder alle gjeldende lover og regler, og ønsker alltid å følge den beste praksisen i bransjen.
  > Vi arbeider for sunn og god risikostyring, gjennomsiktig markedsatferd og integritet.
  > Skagerak Kraft forholder seg til regelverk som skal fremme markedsintegritet og motvirke misbruk, og som setter krav om offentliggjøring av innsideinformasjon samtidig til alle markedsaktører på en effektiv og hensiktsmessig måte.
  > Skagerak Kraft offentliggjør viktige markedsmeldinger (Urgent Market Messages – UMM) for sine kraftproduksjonsanlegg på Nord Pool Spot http://umm.nordpoolspot.com/ (på engelsk).
  > Spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss mailto:compliance@skagerakenergi.no?subject=%C3%85penhet%20og%20integritet
  > De viktigste regelverkene for åpenhet og integritet
  > RegleverkBeskrivelse|
  > |EMIR	|Omhandler sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet. Den setter større krav til rapportering, slik at myndighetene får en bedre oversikt over markedet.|
  > |MiFID II	|Direktiv og forordning som regulerer markedet for finansielle instrumenter.|
  > |REMIT	|EU-forordning som skal sikre økt transparens og gir forbud mot markedsmanipulasjon og innsidehandel i engrosmarkedet for kraft og gass.|http://umm.nordpoolspot.com/ 
  > https://www.finanstilsynet.no/tema/mifid-ii--mifir/
  > https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2012/okt/emir/id2432754/
  > https://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/europeisk-regelverksutvikling/remit/
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321479-1547199463/Kraft/Personvernerkl%C3%A6ring%20Skagerak%20Kraft.pdf

- [Energifakta](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/energifakta): Vannkraft er en miljøvennlig og fornybar energikilde. 96 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. På verdensbasis utgjør vannkraften rundt en sjettedel av den totale kraftproduksjonen.
  > ![Enegifakta - bilde av vann ved utløp kraftstatasjon Skarg](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139584-1515057196/Kraft/EDH/Krafthandel/DSC_0936.JPG%20%28content%29.jpg )
  > Fakta om energi og vannkraft
  > |
  > |Vannkraft har det laveste klimagassutslippet, den høyeste virkningsgraden og den lengste levetiden av alle teknikker for kraftproduksjon.	|Vannkraftverk med magasiner spiller en viktig rolle sammen med andre fornybare energikilder som vind- og solkraft, siden vannkraft kan produseres når det er vindstille og lite sol.|
  > |Vannkraftverkene reduserer vår sårbarhet når det gjelder tørke og flom.	|Vannkraft kan utnyttes i prosjekter av ulike størrelser og former. Anlegg kan tilpasses ulike behov og spesifikke forhold i området.|
  > |Ifølge International Hydropower Association (IHA) kan verdens vannkraftproduksjon nesten tredobles dersom 80 prosent av det gjenstående økonomisk gjennomførbare potensialet utnyttes.	|Norsk vannkraft er Europas fornybare batteri – nesten 50 prosent av Europas vannkraftmagasinkapasitet ligger i Norge.|
  > Vannkraften har mange fordeler – den er fornybar, ren, pålitelig, fleksibel og produserer billig energi i generasjon etter generasjon. Det er også slik at potensialet for vannkraft er størst i de landene der energibehovet øker mest, i Sør-Amerika, Asia og i Afrika. I mange industriland er det også muligheter for modernisering og utvidelse av eksisterende anlegg. Prinsippet for vannkraft
  > Prinsippet bak vannkraft er enkelt; å utnytte energien i rennende vann. Mange vannkraftverk har vannmagasiner, og i noen vassdrag ligger flere kraftstasjoner etter hverandre i vassdraget slik at energien i vannet utnyttes flere ganger før vannet renner ut i havet. I kraftstasjonen sørger vannet for å drive turbinen, og i generatoren omdannes den mekaniske energien til elektrisk energi. Vannkraft er en regulerbar energikilde siden vann kan lagres i magasinene. Det betyr at kraften kan produseres når det er behov for den. Kraftverk uten magasin betegnes ofte som elvekraftverk. Miljøpåvirkning
  > Vannkraft er en klimavennlig og fornybar energikilde. Den forurenser ikke luften og er den teknologien for kraftproduksjon som genererer minst klimagasser. Dette er en svært viktig egenskap, siden stabilisering av klimagasser er en av vår tids største miljøutfordringer.
  > Vannkraften bidrar til å motvirke global oppvarming og begrenser uttømmingen av jordens ressurser, men har også betydelige konsekvenser for de vassdragene som reguleres. Selv om regulering av vassdrag kan bidra til å beskytte mennesker og miljø fra tørke og flom, påvirkes også fiskebestanden og det biologiske mangfoldet. Statkrafts målsetting er å opprettholde sunne vassdrag. Selskapet har utviklet spesialkompetanse innen miljøspørsmål og implementering av tiltak som bidrar til å redusere de negative konsekvensene. Noen eksempler på slike tiltak er miljøtilpasset vannføring, bygging av fisketrapper, utsetting av fisk og tilrettelegging av biotopområder.


### [Billboard](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/billboard/)

- [Krafthandel](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/billboard/krafthandel): Skagerak Kraft produserer ren fornybar kraft fra 52 hel- og deleide kraftverk. Energien omsettes på kraftbørsen Nord Pool.
  > ![Kontrollrom kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/132856-1512729102/Kraft/EDH//Bagn%20med%20mennesker.JPG%20%28full_width%29.jpg )
  > https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/krafthandel


### [Knappemeny](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/knappemeny/)


#### [Kraftomsetning](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/kraftomsetning/)


#### [Opprinnelsesgarantier](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/opprinnelsesgarantier-1/)


#### [Elsertifikater](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/elsertifikater/)


### [Bannere](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/bannere/)


### [Elsertifikater](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/elsertifikater/)
> Elsertifikater er en økonomisk støtteordning for å øke utbygging av ny fornybar kraft i Norge og Sverige. Skagerak Kraft har handlet egne elsertifikater og elsertifikater fra ekstern portefølje siden Norge ble med i den felles norsk-svenske ordningen.

- [Forklaring til illustrasjonen - slik fungerer elsertifikatordningen](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/elsertifikater/forklaring-til-illustrasjonen-slik-fungerer-elsertifikatordningen)
  > Illustrasjon og tekstforklaring er hentet fra Olje- og energidepartementet sin side www.energifakta.no.
  > Forklaring til nrForklaring|
  > |1	|Kraftprodusentene mottar ett elsertifikat for hver megawattime (MWh) de produserer, maksimalt over 15 år.|
  > |2	|Elsertifikatene selges i ett marked der tilbud og etterspørsel bestemmer prisen. På denne måten får produsenten en ekstra inntekt i tillegg til kraftprisen.|
  > |3	|Etterspørselen etter elsertifikatet oppstår ved at kraftleverandører og enkelte strømkunder er pålagt ved lov å kjøpe elsertifikater for en viss andel (kvote) av beregningsrelevant elforbruk.|
  > |4	|Strømkunden betaler for utbygging av den fornybare kraftproduksjonen fordi elsertifikatkostnadene inngår i strømregningen.|
  > |5	|Hvert år må den elsertifikatpliktige annullere elsertifikater for å oppfylle sin elsertifikat plikt.|


### [Kraftomsetning](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/kraftomsetning/)
> Skagerak Kraft har en normalproduksjon på ca. 5,7 TWh per år. En stor del av produksjonen omsettes i spotmarkedet. I tillegg leverer vi kraft i Statnetts reservemarkeder og handler i det bilaterale markedet Nordpool Intraday.

- [Hvordan fungerer "Day-ahead" og "Intraday" markedene til NordPool?](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/kraftomsetning/hvordan-fungerer-day-ahead-og-intraday-markedene-til-nordpool)
  > Kilde; NordPool. Tillatelse til bruk gitt Skagerak Kraft AS av NordPool.


### [Opprinnelsesgarantier](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/opprinnelsesgarantier-1/)
> Skagerak Kraft får tildelt opprinnelsesgarantier når det produseres fornybar energi fra ren vannkraft.


#### [Billboard](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/billboard-2/)


#### [Artikkelliste](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/artikkelliste-1/)

- [Optimalisering](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/artikkelliste-1/optimalisering): Utnytt mulighetene i ditt magasin! Vi tilbyr optimalisering av regulerte magasinkraftverk for våre eksterne kunder.
  > ![Sporevann dam](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/135587-1513681757/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Siljanvassdraget/1%20Galleri/Sporevann%20dam.JPG%20%28content%29.jpg Sporevann dam)
  > Vi tilbyr optimalisering av regulerte magasinkraftverk for våre eksterne kunder. Ved hjelp av svært avanserte modeller basert på kraftverksdata, hydrologi og prisprognoser sørger vi for at du får mest mulig verdi ut av kraftverket ditt.
  > Modellen tar hensyn til alt som måtte være av begrensinger, alt du trenger er reguleringsmulighet og mulighet for å installere et automatisk styringssystem.
  > Ta kontakt, så hjelper vi deg å avdekke potensialet.https://www.skagerakkraft.no/innlegg/hjelper-smakrafteiere-med-a-oke-inntektene-article2179-2249.html

- [Kraftomsetning](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/artikkelliste-1/kraftomsetning): Skagerak Kraft AS tilbyr en meget god og fleksibel løsning av kraftomsetning for småkraftverk. Vi har i dag en rekke småkraftkunder og har god og lang erfaring med å levere denne tjenesten
  > ![Overløp ved inntaksdam til Grunnåi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321767-1541670476/Kraft/Prosjekter/Grunn%C3%A5i/Dam%20Grunn%C3%A5i%209_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Kraften selges på Nord Pool sitt "day-ahead" marked eller man kan velge å prissikre hele eller deler av produksjonen etter avtale. Skagerak Kraft sørger for alle praktiske detaljer fra A til Å.
  > Vår Kraftsentral, som er bemannet gjennom hele året, håndterer daglig kjøp og salg av kraft for våre del- og heleide kraftverk og småkraftkunder. Det gir en særdeles god trygghet for at de kvalitetsmessige sidene blir ivaretatt på en profesjonell måte.
  > **Produkter**
  > Avgifter inkludert
  > Et fast administrasjonsgebyr pr produsert MWh og et fastbeløp pr år pr kraftverk.
  > Oppgjør i forbindelse med ubalanse er inkludert (Skagerak Kraft dekker eventuelle kostnader).
  > Gebyrene fra Statnett og Nordpool er inkludert.
  > Videreføring av avgifter
  > Et fast administrasjonsgebyr pr produsert MWh.
  > Gebyrene fra Statnett og Nordpool, samt oppgjør i forbindelse med ubalanse, videreføres kunden.
  > Skagerak Kraft har lang erfaring med denne type tjeneste og kan vise til gode resultater på vegne av våre kunder. Vi benytter egne tilsigsrapporter, hydrologi og historisk produksjon, kombinert med eget system for automatisk anmelding.
  > Skagerak Kraft har automatisert og digitalisert sin krafthandelsomsetning de siste årene. Kostnadene for ubalanser kommer til å stige vesentlig fom 2021 og vi har derfor investert i ytterligere forbedringer i våre prognoseringsverktøy. Vi kan nå lage spesialtilpassede tilsigsprognoser for ditt nedslagsområde og legge inn alle særegenheterved ditt kraftverk som feks overløpsbeskrivelse, effektivitetskurve og andre produksjonsbegrensinger. Samlet gir dette svært presise prognoser og holder dine kostnader nede til et minimum.
  > Alt av produksjonsdata, prisinfo og oversikt over dine grønne sertifikater er til enhver tid tilgjengelig i vår nye kundeportal.
  > Ta kontakt for en hyggelig prat!https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/vannkraftdatabase/
  > https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/sma-vannkraftverk/
  > https://www.skagerakkraft.no/innlegg/ny-kundeportal-article2954-2249.html
  > https://www.skagerakkraft.no/innlegg/statnett-oker-gebyrene-for-balanseavregning-article3017-2249.html

- [Grønne sertifikater](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/artikkelliste-1/gronne-sertifikater): Benytter du inntektspotensialet ditt kraftverk har fra de grønne sertifikatene? Skagerak Kraft hjelper deg med å håndtere elsertifikater og opprinnelsesgarantier
  > ![Skagerak kule holdes i en hånd](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311885-1517138632/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Sm%C3%A5kraft/Gr%C3%B8nne%20sertifikater%20-%20Skagerak%20kule.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Skagerak Kraft håndterer omsetning av opprinnelsesgarantier og elsertifikater for eksterne kunder. Vi gjør alle praktiske oppgaver for kundene våre; fra registering og vedlikehold i NECS til kjøp/salg av sertifikater, oppgjør og rapportering.
  > Det er viktig å bemerke seg at vi er motpart i alle handler med våre eksterne kunder og derfor er vi en av de beste i markedet på kreditt- og oppgjørssikkerhet.
  > **Elsertifikater**
  > Du bestemmer selv når du vil selge dine elsertifkater. Mot et lite administrasjonsgebyr håndterer Skagerak Kraft alle de praktiske forholdene og vil alltid være din motpart. Du vil enkelt kunne se utbetalinger via din kundekonto på vår nettportal og restbeholdning ser du på rapporten vi sender.
  > **Opprinnelsesgarantier**
  > Vi kjøper dine opprinnelsesgarantier til en god pris. Du er sikret fastpris på opprinnelsesgarantiene fra kraftstasjonen uavhengig av svingninger i markedet. Skagerak Kraft sørger for alle praktiske forhold og vil alltid være din motpart.https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/elsertifikater/
  > https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/elsertifikater/siste-nytt-om-elsertifikater/
  > https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/opprinnelsesgarantier/


#### [Tags/Emner](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/tags-emner-1/)

- [Hvorfor velge oss?](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/tags-emner-1/hvorfor-velge-oss-1)
  > Skagerak Kraft stiller som motpart i alle handler, enten det gjelder elsertifikater, opprinnelsesgarantier eller sikring av kraftpris.
  > Du som kunde av oss trenger derfor aldri bekymre deg for manglende betalingsevne fra ukjente motparter.
  > Vi tar all risiko, slik at du er trygg.![Vann](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/132186-1512389417/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Galleri/Sporevann%20dam.JPG%20%28full_width%29.jpg )

- [Hvorfor velge oss?](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/tags-emner-1/hvorfor-velge-oss)
  > Skagerak Kraft er en av norges største produsenter av vannkraft.
  > Vi sitter dermed på stor kunnskap om tilsigsforhold, regelverk og markedsutsikter, noe du som småkraftprodusent også vil dra nytte av når du velger oss som din samarbeidspartner.![Enegifakta - bilde av vann ved utløp kraftstatasjon](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139579-1515057196/Kraft/EDH/Krafthandel/DSC_0936.JPG%20%28full_width%29.jpg )

- [Hvorfor velge oss?](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/tags-emner-1/hvorfor-velge-oss-2)
  > Skagerak Kraft er din leverandør av alt du trenger som eier av småkraftverk.
  > Vi tilbyr:
  > - Kraftomsetning
  > - Omsetning av opprinnelsesgarantier
  > - Omsetning av elsertifikater
  > - Optimalisering av kraftverk med reguleringsmulighet.
  > - Prissikring![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321321-1542871645/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Kammerfoss/Galleri/Kammerfoss.jpg%20%28full_width%29.jpg )


#### [Innlegg](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/)

- [Småkraftavtalen](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/smakraftavtalen): Skagerak Kraft og Småkraftforeninga - dine samarbeidspartnere på omsetning av kraft og grønne sertifikater.
  > ![Bilde overløp Coanda med Småkraftlogo](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322622-1546950008/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Sm%C3%A5kraft/overl%C3%B8p%20koanda_logo_Smakraftforeininga.jpg%20%28content%29.jpg Coanda inntak til Vaka Kraftverk, eid av vår kunde Kambo Energi AS)
  > Svært mange av våre kunder er medlemmer i Småkraftforeninga og vi har derfor stor glede av å kunne være deres hovedsamarbeidspartner på kraftomsetning. Gjennom Småkraftsavtalen forplikter vi oss til å gi medlemmene av Småkraftforeninga ekstra gode priser på våre tjenester og vi jobber tett sammen med foreninga for å fremme småkraftprodusentene i Norge.
  >  omfatter
  > Håndtering av fysisk kraftproduksjon, anmelding, avregning og rapportering
  > Ubalanserisiko og gebyrer kan enten videreføres eller inkluderes i prisen.
  > Automatisk anmelding og korrigering av systemdata
  > Innsamling av måleverdier
  > Månedlige eller ukentlige oppgjør
  > Web basert rapportering
  > Egen kontaktperson
  > Kraftverkskategorier
  > Priser og tjenester kan variere på bakgrunn av kraftverkets størrelse. Vi har tre kategorier; 1) under 1 MW effekt, 2) 1-3 MW effekt og 3) over 3 MW effekt.
  > **Småkraftdagene**
  > Skagerak Kraft er tilgjengelig alle de tre dagene samlingen varer. Vi legger stor vekt på å kunne møte alle våre kunder og medlemmer av Småkraftforeninga. Benytt anledningen til å delta på ett av våre seminarer og ta gjerne kontakt med oss under dagene for en "kraftprat".https://www.smakraftforeninga.no/

- [Økt bruk av opprinnelsesgarantier i Norge](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/okt-bruk-av-opprinnelsesgarantier-i-norge): Opprinnelsesgarantier har sett en stigende etterspørsel i det europeiske markedet de senere årene.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321432-1536230830/Kraft/EDH/OTR/Galleri/F%C3%B8rrevassdammen%20ved%20Bl%C3%A5sj%C3%B8magasinet.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Stadig flere bedrifter og husholdninger i Europa ønsker å kunne dokumentere sin bruk av og bidra til ytterligere utbygging av fornybar energi. I Norge har det historisk ikke vært så stor etterspørsel etter opprinnelsesgarantier. Nå er etterspørselen imidlertid i ferd med å endre seg. Nyere tall fra europeiske energimyndigheter tilsier at mer forbruk i Norge benytter seg av muligheten til å spore og dokumentere sitt forbruk ved bruk av opprinnelsesgarantier. I NVEs varedeklarasjon for 2017 er 19% av forbruket i Norge dokumentert med opprinnelsesgarantier. I 2016 og 2015 var tilsvarende andel 16% og 15%. Stadig flere bedrifter og husholdninger i Norge følger altså den europeiske trenden med å dokumentere at eget forbruk kommer fra fornybar energi. For mange er dette blitt en vesentlig sak for egen virksomhet og for de forretningsforbindelsene man leverer varer og tjenester til.
  > Det lønner seg å være grønn!
  > **Ta kontakt for mer info** mailto:sales@skagerakenergi.no?subject=Opprinnelsesgarantier%20Skagerak

- [Norsk vannkraft blir mer verdifull](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/norsk-vannkraft-blir-mer-verdifull): Opprinnelsesgarantier skal gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar kraft. Selskaper som Google og IKEA gjør at oppmerksomheten og prisene øker.
  > ![Bilde av Ditlefsen og Kildal](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321472-1536763852/Skageraknytt/2018/09-September/Opprinnelsesgarantier/180904%20Trond%20Ditlefsen%20og%20Geir%20Kildal%20%281%29_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Trond Ditlefsen (t.v.) og Geir Kildal selger Skagerak Krafts stadig mer verdifulle portefølje av opprinnelsesgarantier. Foto: Kjell Løyland.)
  > Geir Kildal har arbeidet med opprinnelsesgarantier siden den spede starten i 2001. De siste par årene har ordningen fått stadig større oppmerksomhet, som er forsterket av sterkt økende priser.
  > - I mange år lå prisene for opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft vekslet mellom 15 og 20 eurocent per megawattime (MWh). Nå ligger prisen på nesten 2 euro, forteller han. Etterspørselen har tatt igjen tilbudet
  > Bare i løpet av sommeren har man sett en dobling fra 1 til 2 euro. Om utviklingen fortsetter, gjenstår å se, men Kildal forklarer at det er grunnleggende årsaker til utviklingen.
  > - I mange år har det vært et stort tilbud av opprinnelsesgarantier uten at etterspørselen har vært like stor. Nå er etterspørselen i ferd med å bli like stor eller større enn tilbudet, og da øker prisene. Store selskaper leder an
  > Kollega Trond Ditlefsen forteller at etterspørselen gjorde et lite ekstra hopp etter Paris-avtalen i 2015. Store multinasjonale selskaper er også med og drar interessen oppover. Per i dag har omtrent 140 selskaper gjennom det som kalles RE100-initiativet forpliktet seg til å fase ut fossil energi til fordel for fornybart.
  > - Dette er store selskaper som IKEA, BMW og Google. Mange av disse selskapene setter også krav til underleverandører om at de også skal være fornybare, forteller Ditlefsen.
  > Her til lands følger Fjordkraft denne internasjonale trenden med det de har kalt "Klimanjaro"-prosjektet. Som prosjekttittelen antyder er målet at alle deres leverandører skal være klimanøytrale fra 1. januar 2019. Frivillig ordning som kan bli obligatorisk
  > Opprinnelsesgarantiene er en frivilling ordning, men kan bli obligatorisk i løpet av få år.
  > - Det er fremmet et forslag om å gjøre dette til EU-direktiv som skal gjelde fra 2021. Det vil i så fall bety at alle forbrukere må dokumentere elektrisitetsforbruket med opprinnelsesgarantier, sier Kildal.
  > Det utstedes opprinnelsesgarantier for all kraftproduksjon, også kjernekraft, kullkraft og annen ikke-fornybar kraft. Disse er naturlig nok ikke like populære, og det er hele poenget. Gjør fornybart mer lønnsomt
  > Ordningen skal gjøre det mer lønnsomt å bygge ut fornybar kraft til fordel for ikke-fornybar. Ved hjelp av opprinnelsesgarantiene blir den fornybare kraften mer verdt og dermed mer lønnsom å bygge ut.
  > - Per i dag er mindre enn 20 prosent av kraftproduksjonen i EU fornybar, men målet er å øke denne til 32 prosent innen 2030, sier Ditlefsen. Jobber med miljøforbedringer
  > Kritiske røster har ment den norske vannkraften ikke hører inn under ordningen med sine nedbetalte vannkraftverk som er bygd flere tiår tilbake. Det argumentet kjøper ikke Kildal.
  > - Hvert år bruker vannkraftprodusentene millionbeløp på reinvesteringer som øker produksjonen. Vi arbeider også hele tiden med å forbedre miljøarbeidet og å gjennomføre miljøtiltak for å redusere de negative virkningene.
  > Det er likevel slik at opprinnelsesgarantier fra den norske vannkraften ikke blir verdsatt like høyt verdsatt som vann-, sol- og vindkraft på kontinentet.
  > - Sammenlignet med for eksempel vindkraft i Nederland omsettes opprinnelsesgarantiene for denne for nesten tre ganger så mye som for norsk vannkraft, sier Ditlefsen.
  > Kjell Løyland

- [Småkraftdagane vel gjennomført](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/smakraftdagane-vel-gjennomfort): Takk til alle som bidro til flott gjennomført Småkraftdagane 2018.
  > ![Besøkende og representanter fra Skagerak Kraft i forbindelse med Småkraftdagane 2018](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320427-1522748469/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Galleri/Sm%C3%A5kraftdagane.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Småkraftdagane 2018 ble avsluttet 22.03.18.
  > Det var stor aktivitet på messa alle dagene og vi vil derfor takke alle deltagerne og arrangøren for god stemning og et flott gjennomført arrangement.
  > For Skagerak Kraft er messa en flott mulighet til å komme i kontakt med potensielle kunder og knytte nærmere bånd med våre eksisterende. Begge deler fikk vi gjort i år og vi håper dere også hadde glede av våre innlegg om Skagerak Energilab (v/ Henrik Landsverk) og optimalisering for småkraftverk (v/ Kjartan Vik).
  > Takk for oss, vi kommer igjen neste år

- [Høyt skattet - for høyt beskattet](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/hoyt-skattet-for-hoyt-beskattet): - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres for å stille rustet i møte med behovene fremover, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus? Konsernsjef Knut Barland stiller spørsmålet etter at statsbudsjettet for 2018 er lagt fram.
  > ![Omnesfossen i Hjartdal](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1310400-1700036700/Skageraknytt/2017/Omnesfossen%20269.4%20%20m3s.jpg%20%28content%29.jpg Sauland Kraftverk er et av landets største byggeklare vannkraftprosjekt. - En utbygging er mindre realistisk i dag enn den var i går, sier Knut Barland i Skagerak Energi.)
  > Lave kraftpriser er et svar. Men det er noe mer. Realiteten er at ingen næringer i Norge beskattes hardere enn den fornybare vannkraften. Samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybar-prosjekter går tapt grunnet det høye skattetrykket. Det må kunne kalles et paradoks.
  > - Midt i alt snakket om det grønne skiftet, midt i all entusiasmen rundt elektrifisering og fornybarsamfunnet, så er vi fremdeles i den situasjonen at den fornybare vannkraften skattes hardere enn olje og gass, sier Barland. Statsbudsjettet skuffer
  > I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen nok en gang å øke særskatten på vannkraft. Siden 2013 har denne særskatten, kjent som grunnrenteskatten, økt fra 30 prosent til hele 35,7 prosent.
  > Knut Barland, konsernsjef i Skagerak Energi, mener at grunnrenteskatten har en solid forankring, men at det blir helt feil når det vi ønsker mer av i årene som kommer - grønn og fornybar energi – blir så høyt skattlagt at skattetrykket er med på å bidra til skrinlegging av samfunnsmessige gode prosjekter – prosjekter som ville gitt mer fornybar kraft og mer penger inn til fellesskapet.
  > - Selve ideen bak grunnrentebeskatningen er at verdiene fra naturressurser som vannkraften er et eksempel på tilhører felleskapet. Skatten er en metode for å sikre en jevn strøm av inntekter fra disse verdiene inn til statskassen og dermed til fellesskapet. Dette er godt og riktig tenkt, sier Barland. Men, grunnrenteskatten kommer i tillegg til normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift, og samlet sett gjør dette at vannkraften i praksis skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Det vil jeg tro det er svært få som synes er riktig, sier Barland.
  > Ikke nøytral omlegging
  > - Det som nå legges frem som en provenynøytral skatteomlegging for energiproduksjon, betyr i praksis en skatteskjerpelse for fornybar energi og en skattelettelse for petroleum i 2018, fortsetter konsernsjefen i Skagerak Energi.
  > - På samme tid som diskusjonen om det grønne skiftet pågår for fullt, og vi diskuterer hvordan vi kan styrke den grønne konkurransekraften, komme oss raskere til fornybarsamfunnet, møte klimautfordringene og elektrifisere Norge, så fortsetter altså trenden med å svekke rammevilkårene for den fornybare vannkraften. Det er klart noe som skurrer her sier Barland.
  > - Det må være greit å spørre om det er rimelig at den fornybare vannkraften skal skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge, inkludert olje og gass? Dersom for høy beskatning fører til at prosjekter blir lagt på is og ikke ser dagens lys, så vil jo realiteten være at det blir et slags dobbelt tap for samfunnet – der vi får både mindre fornybar-utbygging og det blir mindre penger inn til statskassen.
  > For vår del så betyr det at når skatteskruen strammes enda et par hakk til, som med det fremlagte statsbudsjettet for neste år, så er utbyggingsprosjektet i Sauland, som er satt på vent, og som er et av Norges største fornybare kraftprosjekter enda lenger unna realisering i dag enn det var i går, avslutter Knut Barland.
  > - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus, spør konsernsjef Knut Barland.Thor Bjørn Omnes

- [Skagerak Kraft på småkraftmøte på Sunnmøre](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/skagerak-kraft-pa-smakraftmote-pa-sunnmore): Da Småkraftforeningen trommet sammen til fagmøte i Spjelkavik var Skagerak Kraft til stede for å fortelle at de kan hjelpe produsentene med å selge kraften deres.
  > ![Småkraftmøte Spjelkavik](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325341-1574852886/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Sm%C3%A5kraft/Eksterne%20Kraftverk/Spjelkavik.jpg%20%28content%29.jpg Cirka 40 småkrafteiere og småkraftinteresserte møtte opp til fagmøtet i Spjelkavik.)
  > Skagerak Kraft forvalter 650 GWh med vind, vann og solkraft for eksterne produsenter. Dette er gjerne mindre kraftprodusenter som ønsker hjelp til den daglige kraftomsetningen, salg av grønne sertifikater, optimalisering av vannkraftproduksjonen eller prissikring.
  > **Vind-, vann- og solkraft**
  > - Tidligere har kundegruppen bestått av vannkraftprodusenter, men det siste året har vi fått produsenter av både vindkraft og solkraft inn i porteføljen, sier avdelingsleder Stian Nilsen.
  > Nilsen og hans kolleger er jevnlig med på Småkraftforeningens lokale møter for å orientere om hva de kan bidra med. Den 18. november var han sammen med Barbro Årvik og Kjartan Vik i Spjelkavik ved Ålesund.
  > - Vi har mange kunder som er medlemmer av Småkraftforeningen, men det er ingen betingelse for å være kunde hos oss, sier Nilsen. På møtet i Spjelkavik informerte Barbro Årvik om blant annet prisutvikling på grønne sertifikater og småkraftavtalen, som er et tilbud til medlemmer i Småkraftforeningen.
  > **Bekymret for grunnrenteskatt**
  > På lokalmøtet på Sunnmøre var det Sanderuds-utvalgets forslag som vil gi mange småkraftverk grunnrenteskatt som skapte stort engasjement.
  > - Det er om å gjøre å få lagt forslaget dødt jo før jo heller. Det har alt gjort stor skade og ført til aktivitetsbrems hos falleiere, utbyggere, leverandører og banker, var budskapet til Knut Olav Tveit, leder av Småkraftforeningen.

- [Ny kundeportal](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/ny-kundeportal): Skagerak Kraft utvikler ny og moderne kundeportal
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1331160-1598965247/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Galleri/Skagerak%20Kraft%20Innlogg%281%29.PNG%20%28content%29.png )
  > Det er stor aktivitet på kraft og småkraftmarkedet, og kundene blir mer og mer profesjonelle. Det stiller krav til Skagerak Kraft og vi må hele tiden sørge for at vi kan møte våre kunders behov. Som et verktøy for å oppnå dette har vi nå utviklet en ny kundeportal for våre samarbeidspartnere.
  > Her er det idag oversikt over all aktivitet som omhandler grønne sertifikter, men om kort tid skal portalen bli enda mer omfattende.
  > *- Dette vil bli et svært nyttig verktøy for våre kunder og vi har allerede fått flere positive tilbakemeldinger. I løpet av året vil også portalen utvides videre med produksjonsdata, pris og hydrologi, samt fakturaunderlag. Da tror vi virkelig vi vil ha et av markedets beste kundeløsninger.*
  > Key account manager Barbro Årvik høster allerede positive erfaringer fra kundene
  > Se bilder under for en smakebit på hvordan det ser ut, eller logg inn for å se informasjon om dine kraftverk. Lenke til innlogging https://skagerakkraftekstern.b2clogin.com/6e7c3cde-3b87-423b-bf05-5a03fd44fafe/oauth2/v2.0/authorize?response_type=code+id_token&redirect_uri=https%3A%2F%2Fkunde.skagerakkraft.no%2F.auth%2Flogin%2Faad%2Fcallback&client_id=995bfc30-05e4-462e-a430-2760adf6746b&scope=openid+offline_access+https%3A%2F%2Fskagerakkraftekstern.onmicrosoft.com%2Fkundeportal-api-prod%2Fuser_impersonation&response_mode=form_post&p=b2c_1a_signup_signinsk&nonce=690d62d657744feaa34748782922f5ef_20200609070303&state=redir%3D%252F
  > Dersom du ikke allerede har fått opprettet bruker, ta kontakt med oss.https://skagerakkraftekstern.b2clogin.com/6e7c3cde-3b87-423b-bf05-5a03fd44fafe/oauth2/v2.0/authorize?response_type=code+id_token&redirect_uri=https%3A%2F%2Fkunde.skagerakkraft.no%2F.auth%2Flogin%2Faad%2Fcallback&client_id=995bfc30-05e4-462e-a430-2760adf6746b&scope=openid+offline_access+https%3A%2F%2Fskagerakkraftekstern.onmicrosoft.com%2Fkundeportal-api-prod%2Fuser_impersonation&response_mode=form_post&p=b2c_1a_signup_signinsk&nonce=690d62d657744feaa34748782922f5ef_20200609070303&state=redir%3D%252F

- [Statnett øker gebyrene for balanseavregning](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/statnett-oker-gebyrene-for-balanseavregning): Fra og med 01.01.2021 øker gebyrene Statnett fakturerer for balanseavregningstjenester. Ubalansegebyret øker spesielt mye.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1334406-1605875493/Kraft/EDH/%C3%98vrige/Galleri/Statnett_logo_slagord.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 30.10.2020 sendte Statnett ut et informasjonsskriv angående økning av gebyrer fra og med 01.01.21. Under er et utdrag fra skrivet:
  > "*Endring av gebyrer i balanseavregningen fra 2021 Avregningsansvarlig skal iht.** e**nergiloven sørge for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet, slik at **det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. Avregningsansvarlig skal finansiere driften gjennom gebyrer. Gebyrene skal dekke kostnader ved effektiv drift av balanseavregningen samt en andel av systemdriftskostnadene. Kostnader for balansering av kraftsystemet fordeles i dag mellom sentralnettkunder gjennom sentralnettariffen og balanseansvarlige aktører gjennom balanseavregningen. Fordelingen har til hensikt at de som forårsaker kostnadene eller henter ut gevinster betaler. I tråd med det vi tidligere har varslet gjør vi nå noen justeringer i fordelingen for å gi en riktigere fordeling og en mer harmonisert praksis i Norden. Fra og med årsskiftet vil kostnader relatert sekundærreserver (aFRR) i sin helhet allokeres balanseoppgjøret. Det samme gjelder en andel av kostnadene knyttet til utviklingen av ny balanseringsmodell (NBM).*
  > ***Nye gebyrsatser***
  > *Endret kostnadsallokering og økende kostnader knyttet til å balansere kraftsystemet vil medføre en økning i gebyrene fremover. Vi justerer nå gebyrene gjeldende fra og med 1. januar 2021. Basert på argumentasjonen om at de som forårsaker kostnadene i større grad bør betale, kommer den største økningen på ubalansegebyret, men også volumgebyrene på forbruk og produksjon øker noe.*"
  > I praksis betyr dette at alle gebyrene øker fom 01.01.2021, men at ubalansegebyret øker spesielt mye. De åpner også for å ytterligere øke gebyrene fra 01.11.2021. Se tabell under for detaljer.
  > Gebyrsatser Statnett
  > GebyrGebyr pr 30.10.20Gebyr fom 01.01.21Prognosert gebyr fra 01.11.21|
  > |Ubalansegebyr	|0,15 €/MWh	|0,50 €/MWh	|1,00 €/MWh|
  > |Volumgebyr forbruk	|0,03 €/MWh	|0,04 €/MWh	|0,05 €/MWh|
  > |Volumgebyr produksjon	|0,015 €/MWh	|0,02 €/MWh	|0,05 €/MWh|
  > Vi i Skagerak har allerede implementert verktøy for å forbedre våre prognoser og redusere ubalanser for alle våre kunder og jobber kontinuerlig med å tilpasse dette best mulig for hvert enkelt kraftverk.
  > Ta gjerne kontakt med oss dersom du lurer på noe

- [Hjelper småkrafteiere med å øke inntektene](https://www.skageraknytt.no/2019/hjelper-smakrafteiere-med-a-oke-inntektene): Skagerak Kraft hjelper kraftverkseiere over hele landet med å selge kraften de produserer. Noen av dem har regulerbar produksjon som gjør at Skagerak kan optimalisere produksjonen og øke inntektene deres med opptil 30 prosent.
  > ![Gruppebilde overkropper](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323292-1558531572/Skageraknytt/2019/05%20Mail/Optimalisering%20av%20kraftproduksjon/190516%20Eksternt%20kraftsalg%20C.Sivertsen%2C%20S.Nilsen%2C%20K.Vik%20og%20B.%C3%85rvik_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Charlotte Sivertsen Vågsland, Stian Nilsen, Kjartan Vik og Barbro Årvik kan hjelpe småkrafteiere med å øke verdien på vannet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Kraft produserer 5,7 TWh kraft i året ved egne kraftverk. Det krever god kunnskap og innsikt i hvilke markedsforhold som påvirker kraftprisene. Denne kunnskapen tilbys også eksterne kraftprodusenter som har regulerbar produksjon, det vil si at de har en dam med et vannmagasin.
  > - Det er bygd en rekke kraftverk i Norge de siste årene. Mange av disse er småkraftverk som ofte er eid av lokale grunneiere alene eller sammen med naboer. Disse har naturlig nok ikke noe eget handelsmiljø slik som vi har, forteller key account manager Kjartan Vik i Skagerak Kraft.
  > Småkrafteier? Se hva Skagerak Kraft kan hjelpe deg med. Drar nytte av variable priser
  > Med strømpriser som varierer fra time til time gjennom hele døgnet, 365 dager i året, er det mulig å øke inntektene betraktelig om man klarer å optimalisere strømproduksjonen. Faktisk forteller Vik at det er mulig å øke inntektene med hele 30 prosent.
  > - Hvor mye ekstra man kan få varierer fra kraftverk til kraftverk. Det forutsetter et magasin hvor vannet kan holdes igjen i påvente av bedre priser. Selv om det ikke er et stort magasin er det mulig å øke inntektene ved for eksempel å holde igjen produksjonen på natta og heller kjøre kraftverket på dagtid.
  > I tillegg kan de planlegge å kjøre magasinene ned dersom det er meldt mye nedbør. På den måten kan man unngå flomtap ved at vannet renner over dammen.
  > - Ved hjelp av modeller basert på kraftverksdata, hydrologi og prisprognoser sørger vi for at eierne får mest mulig verdi ut av kraftverket sitt, sier Vik. Stort potensial, men ikke for alle
  > Skagerak Kraft tar seg av kraftomsetningen til cirka 70 småkraftverk. De fleste av disse er elvekraftverk, men et titalls kraftverk har magasiner som gjør det mulig å optimalisere produksjonen.
  > - For et kraftverk med en årsproduksjon på 5 GWh kan en 30 prosents økning av inntektene utgjøre fra tre- til sekshundretusen kroner i året, avhengig av kraftprisen.
  > *Skagerak Kraft har laget en egen film som viser hvordan de kan hjelpe kraftverkseiere med regulerbar produksjon å øke inntektene fra kraftverket deres.*
  > Kjell Løyland

- [Hjelper småkrafteiere med å øke inntektene](https://www.skageraknytt.no/news/2019/hjelper-smakrafteiere-med-a-oke-inntektene-1): Skagerak Kraft hjelper kraftverkseiere over hele landet med å selge kraften de produserer. Noen av dem har regulerbar produksjon som gjør at Skagerak kan optimalisere produksjonen og øke inntektene deres med opptil 30 prosent.
  > ![Gruppebilde overkropper](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323292-1558531572/Skageraknytt/2019/05%20Mail/Optimalisering%20av%20kraftproduksjon/190516%20Eksternt%20kraftsalg%20C.Sivertsen%2C%20S.Nilsen%2C%20K.Vik%20og%20B.%C3%85rvik_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Charlotte Sivertsen Vågsland, Stian Nilsen, Kjartan Vik og Barbro Årvik kan hjelpe småkrafteiere med å øke verdien på vannet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Kraft produserer 5,7 TWh kraft i året ved egne kraftverk. Det krever god kunnskap og innsikt i hvilke markedsforhold som påvirker kraftprisene. Denne kunnskapen tilbys også eksterne kraftprodusenter som har regulerbar produksjon, det vil si at de har en dam med et vannmagasin.
  > - Det er bygd en rekke kraftverk i Norge de siste årene. Mange av disse er småkraftverk som ofte er eid av lokale grunneiere alene eller sammen med naboer. Disse har naturlig nok ikke noe eget handelsmiljø slik som vi har, forteller key account manager Kjartan Vik i Skagerak Kraft.
  > Småkrafteier? Se hva Skagerak Kraft kan hjelpe deg med. Drar nytte av variable priser
  > Med strømpriser som varierer fra time til time gjennom hele døgnet, 365 dager i året, er det mulig å øke inntektene betraktelig om man klarer å optimalisere strømproduksjonen. Faktisk forteller Vik at det er mulig å øke inntektene med hele 30 prosent.
  > - Hvor mye ekstra man kan få varierer fra kraftverk til kraftverk. Det forutsetter et magasin hvor vannet kan holdes igjen i påvente av bedre priser. Selv om det ikke er et stort magasin er det mulig å øke inntektene ved for eksempel å holde igjen produksjonen på natta og heller kjøre kraftverket på dagtid.
  > I tillegg kan de planlegge å kjøre magasinene ned dersom det er meldt mye nedbør. På den måten kan man unngå flomtap ved at vannet renner over dammen.
  > - Ved hjelp av modeller basert på kraftverksdata, hydrologi og prisprognoser sørger vi for at eierne får mest mulig verdi ut av kraftverket sitt, sier Vik. Stort potensial, men ikke for alle
  > Skagerak Kraft tar seg av kraftomsetningen til cirka 70 småkraftverk. De fleste av disse er elvekraftverk, men et titalls kraftverk har magasiner som gjør det mulig å optimalisere produksjonen.
  > - For et kraftverk med en årsproduksjon på 5 GWh kan en 30 prosents økning av inntektene utgjøre fra tre- til sekshundretusen kroner i året, avhengig av kraftprisen.
  > *Skagerak Kraft har laget en egen film som viser hvordan de kan hjelpe kraftverkseiere med regulerbar produksjon å øke inntektene fra kraftverket deres.*
  > Kjell Løyland


#### [Kontaktpersoner](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/kontaktpersoner-3/)

- [Kjartan Vik](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/kontaktpersoner-3/kjartan-vik)
  > Key Account Manager
  > 91713002
  > kjartan.vik@skagerakenergi.no
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322551-1546844293/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Bilde%20ansatte/Kjartan%20Vik%2C%20utsnitt.jpg%20%28thumbnail%29.jpg )

- [Barbro Årvik](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/kontaktpersoner-3/barbro-arvik)
  > Key Account Manager
  > 41298434
  > barbro.arvik@skagerakenergi.no
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322527-1546844041/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Bilde%20ansatte/Barbro%20%C3%85rvik%2C%20utsnitt.jpg%20%28thumbnail%29.jpg )


#### [Video](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/video-1/)

- [Optimalisert produksjon](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/video-1/optimalisert-produksjon): Skagerak Kraft er stolte over å være totalleverandør for våre kunder og jobber hver dag for å skape merverdi for deg og ditt kraftverk. Se vår video om optimalisert produksjon og ta gjerne kontakt for info om hvordan vi kan hjelpe deg få mest mulig ut av kraftverket ditt.

#### [Infobannere](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/infobannere-1/)


#### [Billboard](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/billboard-1/)


#### [Innlegg](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg/)

- [Økt bruk av opprinnelsesgarantier i Norge](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg/okt-bruk-av-opprinnelsesgarantier-i-norge): Opprinnelsesgarantier har sett en stigende etterspørsel i det europeiske markedet de senere årene.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321432-1536230830/Kraft/EDH/OTR/Galleri/F%C3%B8rrevassdammen%20ved%20Bl%C3%A5sj%C3%B8magasinet.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Stadig flere bedrifter og husholdninger i Europa ønsker å kunne dokumentere sin bruk av og bidra til ytterligere utbygging av fornybar energi. I Norge har det historisk ikke vært så stor etterspørsel etter opprinnelsesgarantier. Nå er etterspørselen imidlertid i ferd med å endre seg. Nyere tall fra europeiske energimyndigheter tilsier at mer forbruk i Norge benytter seg av muligheten til å spore og dokumentere sitt forbruk ved bruk av opprinnelsesgarantier. I NVEs varedeklarasjon for 2017 er 19% av forbruket i Norge dokumentert med opprinnelsesgarantier. I 2016 og 2015 var tilsvarende andel 16% og 15%. Stadig flere bedrifter og husholdninger i Norge følger altså den europeiske trenden med å dokumentere at eget forbruk kommer fra fornybar energi. For mange er dette blitt en vesentlig sak for egen virksomhet og for de forretningsforbindelsene man leverer varer og tjenester til.
  > Det lønner seg å være grønn!
  > **Ta kontakt for mer info** mailto:sales@skagerakenergi.no?subject=Opprinnelsesgarantier%20Skagerak

- [Norsk vannkraft blir mer verdifull](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg/norsk-vannkraft-blir-mer-verdifull): Opprinnelsesgarantier skal gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar kraft. Selskaper som Google og IKEA gjør at oppmerksomheten og prisene øker.
  > ![Bilde av Ditlefsen og Kildal](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321472-1536763852/Skageraknytt/2018/09-September/Opprinnelsesgarantier/180904%20Trond%20Ditlefsen%20og%20Geir%20Kildal%20%281%29_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Trond Ditlefsen (t.v.) og Geir Kildal selger Skagerak Krafts stadig mer verdifulle portefølje av opprinnelsesgarantier. Foto: Kjell Løyland.)
  > Geir Kildal har arbeidet med opprinnelsesgarantier siden den spede starten i 2001. De siste par årene har ordningen fått stadig større oppmerksomhet, som er forsterket av sterkt økende priser.
  > - I mange år lå prisene for opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft vekslet mellom 15 og 20 eurocent per megawattime (MWh). Nå ligger prisen på nesten 2 euro, forteller han. Etterspørselen har tatt igjen tilbudet
  > Bare i løpet av sommeren har man sett en dobling fra 1 til 2 euro. Om utviklingen fortsetter, gjenstår å se, men Kildal forklarer at det er grunnleggende årsaker til utviklingen.
  > - I mange år har det vært et stort tilbud av opprinnelsesgarantier uten at etterspørselen har vært like stor. Nå er etterspørselen i ferd med å bli like stor eller større enn tilbudet, og da øker prisene. Store selskaper leder an
  > Kollega Trond Ditlefsen forteller at etterspørselen gjorde et lite ekstra hopp etter Paris-avtalen i 2015. Store multinasjonale selskaper er også med og drar interessen oppover. Per i dag har omtrent 140 selskaper gjennom det som kalles RE100-initiativet forpliktet seg til å fase ut fossil energi til fordel for fornybart.
  > - Dette er store selskaper som IKEA, BMW og Google. Mange av disse selskapene setter også krav til underleverandører om at de også skal være fornybare, forteller Ditlefsen.
  > Her til lands følger Fjordkraft denne internasjonale trenden med det de har kalt "Klimanjaro"-prosjektet. Som prosjekttittelen antyder er målet at alle deres leverandører skal være klimanøytrale fra 1. januar 2019. Frivillig ordning som kan bli obligatorisk
  > Opprinnelsesgarantiene er en frivilling ordning, men kan bli obligatorisk i løpet av få år.
  > - Det er fremmet et forslag om å gjøre dette til EU-direktiv som skal gjelde fra 2021. Det vil i så fall bety at alle forbrukere må dokumentere elektrisitetsforbruket med opprinnelsesgarantier, sier Kildal.
  > Det utstedes opprinnelsesgarantier for all kraftproduksjon, også kjernekraft, kullkraft og annen ikke-fornybar kraft. Disse er naturlig nok ikke like populære, og det er hele poenget. Gjør fornybart mer lønnsomt
  > Ordningen skal gjøre det mer lønnsomt å bygge ut fornybar kraft til fordel for ikke-fornybar. Ved hjelp av opprinnelsesgarantiene blir den fornybare kraften mer verdt og dermed mer lønnsom å bygge ut.
  > - Per i dag er mindre enn 20 prosent av kraftproduksjonen i EU fornybar, men målet er å øke denne til 32 prosent innen 2030, sier Ditlefsen. Jobber med miljøforbedringer
  > Kritiske røster har ment den norske vannkraften ikke hører inn under ordningen med sine nedbetalte vannkraftverk som er bygd flere tiår tilbake. Det argumentet kjøper ikke Kildal.
  > - Hvert år bruker vannkraftprodusentene millionbeløp på reinvesteringer som øker produksjonen. Vi arbeider også hele tiden med å forbedre miljøarbeidet og å gjennomføre miljøtiltak for å redusere de negative virkningene.
  > Det er likevel slik at opprinnelsesgarantier fra den norske vannkraften ikke blir verdsatt like høyt verdsatt som vann-, sol- og vindkraft på kontinentet.
  > - Sammenlignet med for eksempel vindkraft i Nederland omsettes opprinnelsesgarantiene for denne for nesten tre ganger så mye som for norsk vannkraft, sier Ditlefsen.
  > Kjell Løyland

- [Høyt skattet - for høyt beskattet](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg/hoyt-skattet-for-hoyt-beskattet): - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres for å stille rustet i møte med behovene fremover, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus? Konsernsjef Knut Barland stiller spørsmålet etter at statsbudsjettet for 2018 er lagt fram.
  > ![Omnesfossen i Hjartdal](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1310400-1700036700/Skageraknytt/2017/Omnesfossen%20269.4%20%20m3s.jpg%20%28content%29.jpg Sauland Kraftverk er et av landets største byggeklare vannkraftprosjekt. - En utbygging er mindre realistisk i dag enn den var i går, sier Knut Barland i Skagerak Energi.)
  > Lave kraftpriser er et svar. Men det er noe mer. Realiteten er at ingen næringer i Norge beskattes hardere enn den fornybare vannkraften. Samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybar-prosjekter går tapt grunnet det høye skattetrykket. Det må kunne kalles et paradoks.
  > - Midt i alt snakket om det grønne skiftet, midt i all entusiasmen rundt elektrifisering og fornybarsamfunnet, så er vi fremdeles i den situasjonen at den fornybare vannkraften skattes hardere enn olje og gass, sier Barland. Statsbudsjettet skuffer
  > I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen nok en gang å øke særskatten på vannkraft. Siden 2013 har denne særskatten, kjent som grunnrenteskatten, økt fra 30 prosent til hele 35,7 prosent.
  > Knut Barland, konsernsjef i Skagerak Energi, mener at grunnrenteskatten har en solid forankring, men at det blir helt feil når det vi ønsker mer av i årene som kommer - grønn og fornybar energi – blir så høyt skattlagt at skattetrykket er med på å bidra til skrinlegging av samfunnsmessige gode prosjekter – prosjekter som ville gitt mer fornybar kraft og mer penger inn til fellesskapet.
  > - Selve ideen bak grunnrentebeskatningen er at verdiene fra naturressurser som vannkraften er et eksempel på tilhører felleskapet. Skatten er en metode for å sikre en jevn strøm av inntekter fra disse verdiene inn til statskassen og dermed til fellesskapet. Dette er godt og riktig tenkt, sier Barland. Men, grunnrenteskatten kommer i tillegg til normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift, og samlet sett gjør dette at vannkraften i praksis skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Det vil jeg tro det er svært få som synes er riktig, sier Barland.
  > Ikke nøytral omlegging
  > - Det som nå legges frem som en provenynøytral skatteomlegging for energiproduksjon, betyr i praksis en skatteskjerpelse for fornybar energi og en skattelettelse for petroleum i 2018, fortsetter konsernsjefen i Skagerak Energi.
  > - På samme tid som diskusjonen om det grønne skiftet pågår for fullt, og vi diskuterer hvordan vi kan styrke den grønne konkurransekraften, komme oss raskere til fornybarsamfunnet, møte klimautfordringene og elektrifisere Norge, så fortsetter altså trenden med å svekke rammevilkårene for den fornybare vannkraften. Det er klart noe som skurrer her sier Barland.
  > - Det må være greit å spørre om det er rimelig at den fornybare vannkraften skal skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge, inkludert olje og gass? Dersom for høy beskatning fører til at prosjekter blir lagt på is og ikke ser dagens lys, så vil jo realiteten være at det blir et slags dobbelt tap for samfunnet – der vi får både mindre fornybar-utbygging og det blir mindre penger inn til statskassen.
  > For vår del så betyr det at når skatteskruen strammes enda et par hakk til, som med det fremlagte statsbudsjettet for neste år, så er utbyggingsprosjektet i Sauland, som er satt på vent, og som er et av Norges største fornybare kraftprosjekter enda lenger unna realisering i dag enn det var i går, avslutter Knut Barland.
  > - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus, spør konsernsjef Knut Barland.Thor Bjørn Omnes

- [Bli 100 % fornybar](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg/bli-100-fornybar): Stadig flere selskaper velger å bli 100 % fornybare. En viktig del av dette er å kunne dokumentere at selskapets strømforbruk kommer fra fornybare energikilder. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier kan du dokumentere at ditt selskaps strømforbruk er 100 % fornybart.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/137724-1514548876/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Siljanvassdraget/Kiste/Galleri/Utsikt%20mot%20Lakksj%C3%B8%20nederst%20i%20Siljanvassdraget.JPG%20%28content%29.jpg )
  > Bærekraft er en megatrend og peker målrettet mot lavutslippssamfunnet. Stadig flere bedrifter og husholdninger tar miljøansvar ved å kjøpe 100 % fornybar energi. Vi er overbevist om at selskaper som velger 100 % fornybar energi vil ha et konkurransefortrinn i det markedet de opererer i. Opprinnelsesgarantier er måten å kunne dokumentere 100 % fornybar kraftproduksjon.
  > Prisene på opprinnelsesgarantier varierer med tilbud og etterspørsel, men har de seneste årene vist en klart stigende tendens. Sluttkunders engasjement gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier er en viktig driver for utviklingen av fornybar kraftproduksjon. RE100 er et tydelig initiativ der flere av verdens største selskaper har gått sammen i en målsetting om å bruke og kunne dokumentere 100 % fornybar kraft.http://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/varedeklarasjon/
  > http://www.regjeringen.no/no/tema/energi/fornybar-energi/id2000124/
  > http://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/opprinnelsesgarantier/
  > http://www.recs.org/
  > http://www.there100.org/

- [NREH](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg/nreh): Norwegian Renewable Energi Hub (NREH) er en interesseforening for aktører i kraftverksbransjen for å fremme norsk fornybar energi.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139767-1517349173/Kraft/EDH/OTR/.png%20%28content%29.png )
  > Norwegian Renewable Energi Hub () er en interesseforening for aktører i kraftbransjen for å fremme norsk fornybar kraft. Hensikten er å bidra til grønn vekst basert på Norges naturlige fordeler basert på fornybare ressurser.
  >  skal være med å skape norsk fornybar energi om til en internasjonal anerkjent merkevare.  ønsker også å være et ekspertråd innenfor norsk fornybar energi.
  >  har pt. 8 medlemmer der en av disse er Skagerak Kraft, og representerer ca 40 TWh norsk vannkraft.  vil være en kunnskapshub for norsk kraftbransje innen opprinnelsesgarantier og bidra til forretningsutvikling i "det grønne skiftet".

- [Skagerak Kraft på småkraftmøte på Sunnmøre](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/skagerak-kraft-pa-smakraftmote-pa-sunnmore): Da Småkraftforeningen trommet sammen til fagmøte i Spjelkavik var Skagerak Kraft til stede for å fortelle at de kan hjelpe produsentene med å selge kraften deres.
  > ![Småkraftmøte Spjelkavik](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325341-1574852886/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Sm%C3%A5kraft/Eksterne%20Kraftverk/Spjelkavik.jpg%20%28content%29.jpg Cirka 40 småkrafteiere og småkraftinteresserte møtte opp til fagmøtet i Spjelkavik.)
  > Skagerak Kraft forvalter 650 GWh med vind, vann og solkraft for eksterne produsenter. Dette er gjerne mindre kraftprodusenter som ønsker hjelp til den daglige kraftomsetningen, salg av grønne sertifikater, optimalisering av vannkraftproduksjonen eller prissikring.
  > **Vind-, vann- og solkraft**
  > - Tidligere har kundegruppen bestått av vannkraftprodusenter, men det siste året har vi fått produsenter av både vindkraft og solkraft inn i porteføljen, sier avdelingsleder Stian Nilsen.
  > Nilsen og hans kolleger er jevnlig med på Småkraftforeningens lokale møter for å orientere om hva de kan bidra med. Den 18. november var han sammen med Barbro Årvik og Kjartan Vik i Spjelkavik ved Ålesund.
  > - Vi har mange kunder som er medlemmer av Småkraftforeningen, men det er ingen betingelse for å være kunde hos oss, sier Nilsen. På møtet i Spjelkavik informerte Barbro Årvik om blant annet prisutvikling på grønne sertifikater og småkraftavtalen, som er et tilbud til medlemmer i Småkraftforeningen.
  > **Bekymret for grunnrenteskatt**
  > På lokalmøtet på Sunnmøre var det Sanderuds-utvalgets forslag som vil gi mange småkraftverk grunnrenteskatt som skapte stort engasjement.
  > - Det er om å gjøre å få lagt forslaget dødt jo før jo heller. Det har alt gjort stor skade og ført til aktivitetsbrems hos falleiere, utbyggere, leverandører og banker, var budskapet til Knut Olav Tveit, leder av Småkraftforeningen.


#### [Video](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/video/)

- [Kortreist kraft fra Eidet kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/video/kortreist-kraft-fra-eidet-kraftverk): Eidet kraftverk ligger midt i Skien sentrum. Det er nylig anlagt en flott laksetrapp ved kraftverket i samarbeid med Skagerak Energi. Skagerak Kraft produserer fornybar energi fra tre aggregat i kraftverket. I det samme området ble Laugstol brug satt i drift i 1885 som landets første elektrisitetsverk.
- [Dronefilm fra Sønstevann i Buskerud](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/video/dronefilm-fra-sonstevann-i-buskerud): Sønstevatn dam ble i 2015 kåret til Norges fineste dam da den vant hedersprisen Damkrona. Dammen fikk prisen etter en omfattende oppgradering fra 2012 til 2014. Juryen var svært imponert over hvordan dammen harmoniserer med sine storslåtte omgivelser. I det samme prosjektet ble det også gjennomført viktige feltundersøkelser om hvordan sprengning og anleggsarbeid påvirker villreinens beiteadferd.

#### [Infobannere](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/infobannere/)


#### [Bestilling](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/bestilling/)
> Du har nå valgt ønsket kraftverk for dine opprinnelsesgarantier. Fyll ut informasjon under, slik at utstedelse blir korrekt.

- [](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/bestilling/article-2668)
  > Takk for deres miljøengasjement. Dere har nå tatt et valg om at dere vil vise deres kunder og samarbeidspartnere at dere bruker dokumentert grønn energi.
  > Dere vil snarest få oversendt kontrakt som må signeres, og etter at vi har mottatt denne så vil dere motta deres garantibevis.
  > Ta gjerne kontakt med en av våre medarbeidere dersom det er spørsmål knyttet til dette eller andre spørsmål vedrørende grønn kraftproduksjon.

- [Takk for din bestilling](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/bestilling/takk-for-din-bestilling): Takk for deres miljøengasjement. Dere har nå tatt et valg om at dere vil vise deres kunder og samarbeidspartnere at dere bruker dokumentert grønn energi. Dere vil snarest få oversendt kontrakt som må signeres, og etter at vi har mottatt denne så vil dere motta deres garantibevis. Ta gjerne kontakt med en av våre medarbeidere dersom det er spørsmål knyttet til dette eller andre spørsmål vedrørende grønn kraftproduksjon.

#### [Oversikt](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/oversikt/)
> Skagerak Kraft driver produksjon av vannkraft i Sør-Norge. De siste ti år har selskapet hatt en gjennomsnittlig produksjon på 5,6 TWh, fordelt på 49 hel- eller deleide produksjonsanlegg. Under finner du en oversikt over våre kraftverk som du kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra, samt aktuell pris. Finn ønsket kraftverk og bruk "Kjøp Opprinnelsesgaranti" funksjonen for å sende oss en forespørsel på ditt volum.

- [Bagn](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/bagn/bagn): Bagn kraftverk ligger i tettstedet Bagn i Valdres og er et av Skagerak Energis større kraftverk.
  > ![Hovedinngang  kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311146-1516366252/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Begnavassdraget/%20kraftverk/bagn_portal_675x450.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 80Innlandet
  > Kraftverk i  sentrum
  >  kraftstasjon ligger lett synlig fra Europavei 16 der den svinger østenfor  sentrum. Elvekraftverket utnytter et fall på ca. 89 meter mellom Aurdalsfjorden og . Vannet føres gjennom en 3,5 km lang tunnel fra inntaket ved dammen i sørenden av fjorden. Det siste stykket går vannet gjennom et innstøpt trykkrør som forgrenes til de to turbinene.Kraftverket stod ferdig i 1963 og har i perioden fra oppstart vært et stabilt og driftssikkert anlegg. En detalj ved stasjonen er at de to francis-turbinene er utstyrt med forskjellige løpehjul. Tanken var å gi det ene aggregatet en bedre virkningsgrad ved lav last. De forskjellige løpehjulene gir aggregatene en effekt på omtrent 36 MW og 39 MW.
  > Kraftverket ble i 2014 betydelig oppgradert med delvis nye turbiner og generatorer og annet utstyr.  kraftverk har to eiere
  > Vestfold Kraft AS og Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS, som i 2001 fusjonerte til Skagerak Energi AS, hadde en eierandel på 40 % hver da kraftverket ble bygget. Resterende 20% eies av Storbrofoss Kraftanlegg DA, som igjen er eiet av Oppland Energi AS og Sør-Aurdal kommune.

- [Bjordalen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/bjordalen/bjordalen): Bjordalen er et kraftverk ligger i Hjartdal kommune og tilhører Skiensvassdraget.
  > ![Bilde](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139410-1514898632/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Hjartd%C3%B8la//Kopi%20av%20IMG_2762.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Kraftverket ble satt i drift i 1960 og utnytter et fall på ca 50 meter mellom Skjesvatnet og Breivatnet. Det hentes også inn vann fra elven Heiåi. Kraftverket har en Francis-turbin, og installert effekt er 2,9 MW.
  > Kapasiteten i overføringstunnelen er begrenset, noe som kan føre til tapt vann i anstrengte perioder. Vanntilførselen fra Skjesvatnet til kraftstasjonen ligger delvis i rør på bakken. Det gjør at det må være gjennomstrømming av vann i perioder med lave temperaturer for at det ikke skal fryse. Derfor er det viktig å holde produksjonen i kraftverket i gang hele vinteren.
  > Kraftverket gjennomgikk en betydelig rehabilitering i 2017.
  >  kraftverk eies 100 % av Skagerak Kraft.

- [Brokke](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/brokke/brokke): Brokke kraftverk ligger i Valle kommune i Aust-Agder og er en av Norges største kraftstasjoner.
  > ![ kraftstasjon](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/137204-1516616946/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Otravassdraget//Galleri/DSC_0819.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 31Agder
  > Valle
  > Kraftverket utnytter et fall på 303 meter fra Botsvatnet, som reguleres mellom 551 og 495 meter over havet. Botsvatnet tilføres vann fra Holen kraftverk. Det hentes også inn vann fra 11 elver og bekkeinntak. Fra Botsvatnet føres vannet i en 31 kilometer lang driftstunnel til  kraftstasjon.
  >  er en av Norges største kraftstasjoner. Tre av i alt fire aggregater ble satt i drift i 1964-1965. Det siste aggregatet kom i drift i 1976. Alle aggregatene er utstyrt med Francis-turbiner på totalt 328 MW.
  > Eier: Otra Kraft DA (Skagerak Kraft AS 31,4%, Agder Energi AS 68,6%)

- [Eidet](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/eidet/eidet): Eidet kraftverk består av tre aggregater og ligger midt i Skien sentrum.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/138344-1516741425/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget//Galleri/DSC_0305.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  >  kraftverk ligger i Møllefossen ved Skien Aktiemølle mellom Hjellevannet og Skiens sentrumshavn. Fallet er på 5 meter, og kraftverket benytter ca 25% av den totale vannføringen i elva gjennom Skien. De resterende 75% benyttes av Klosterfoss kraftverk som ligger syd for Klosterøya og eies av Akershus Energi.
  >  kraftverk ble satt i drift 1960 og består av 3 aggregater som fram til 2018 hadde ulike eiere. Skagerak Kraft hadde det ene aggregatet og kjøpte i januar 2018 de to andre aggregatene ( I og  II).
  > Aggregatene er 2 stk francisturbiner og 1 kaplanturbin. Francisturbinene er en kurositet, med 4 francis løpehjul på en horisontal aksling, montert åpent. Lagrene er av tresorten pokkenholt.
  > Eierskap: Skagerak Kraft AS: 100%

- [Finndøla](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/finndola/finndola): Finndøla kraftverk utnytter vann som renner ned fra Austheiene og ned til Fyresvatn i Fyresdal kommune.
  > ![ Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311651-1524117784/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Arendalsvassdraget/Finnd%C3%B8la/Galleri/Finnd%C3%B8la%20Portal.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 50Vestfold og Telemark
  >  kraftverk har flere reguleringsmagasin i heiene vest for Fyresdal. Inntaksmagasinet er Gausvatnet, som reguleres mellom 550 og 589 moh. Det er installert to vertikale Francis turbiner på totalt 103 MW. Midlere årsproduksjon er på 281 GWh.
  > Eiere er Skagerak Kraft og Å Energi med 50% hver.https://www.ekoenergy.org/no/

- [Fjone](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/fjone/fjone): Fjone kraftverk ligger i Nissedal kommune ved bredden av Nisser. Kraftverket benytter fallet på 258 meter mellom Napevatn og Nisser.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311446-1516741936/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Arendalsvassdraget//Galleri/Kopi%20av%20%20kraftstasjon%208-6-2010%20001%20-%20Fotograf%20Kjell%20L%C3%B8yland.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Tidligere Vestfold Kraft fikk i 1967 konsesjon for å bygge . 10. april 1970 sto maskinen ferdig. Dette var den første kraftstasjonen som Vestfold kraft selv bygde og som ble eid 100% av selskapet.
  >  kraftstasjons hovedmagasin er Napevatn. Ved Rolleivstadvatn ble det i 1969 bygget en pumpe med to maskiner på hver 0,15 MW som pumper vann opp i Sandvatn som renner deretter videre ned til Napevatn. Rolleivstad, samt 5 bekkeinntak utgjør det eksterne tilsiget til Napevatn.
  > Eier: Skagerak Kraft AS 100%

- [Grønvollfoss](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/gronvollfoss/gronvollfoss): Grønvollfoss kraftverk ligger i Tinnelva nedenfor Årlifoss i Notodden kommune.
  > ![Grønnvollfoss](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311685-1516909528/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Tinnelva/Gr%C3%B8nvollfoss/Kopi%20av%20DSC_0736.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  >  kraftverk er et typisk elvekraftverk, plassert i Tinnelva om lag fem kilometer nedenfor Årlifoss. Det ble påbegynt i krisetider tidlig på 1930-tallet og sto ferdig etter en tre år lang byggeperiode.
  > I 1997 ble dammen ved stasjonen forsterket og flomkapasiteten utvidet. I tillegg ble dammen påbygget med en kjørebane. I 2008 ble stasjonen betydelig oppgradert med nye Kaplanturbiner med økt slukeeevne og nye generatorer og annet utstyr.
  >  kraftverk har nå en slukeevne på 160 kubikkmeter vann per sekund, i likhet med de tre øvrige kraftverkene i denne delen av vassdraget.
  > Ved kraftstasjonen ligger det en betydelig koblingsstasjon for overføringslinjer fra nord og vest i Telemark.
  > Eier: Skagerak Kraft, 100%

- [Haukrei](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/haukrei/haukrei): Haukrei ligger i Fyresdal kommune. Kraftverket er plassert i nedslagsfeltet til Finnøla Kraftverk og virker som en tappekran mellom Torsdalsmagasinet og Haukreivatn.
  > ![ kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139884-1515146378/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Arendalsvassdraget//.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Fyresdal
  > Utbygging av  ble vurdert i forbindelse med Finndølautbyggingen i begynnelsen av 70-årene, men prosjektet ble for dyrt. Saken fikk ny aktualitet i 1982 i forbindelse med ”Samlet plan”, og en mer kostnadseffektiv anleggsløsning. Pga. dette og markedsforholdene i anleggsbransjen på denne tiden kunne prosjektet realiseres. Deler av den utsprengte steinen fra tunnelen ble brukt som ekstra støttefylling til Torsdalsdammen. Dammen hadde i lengre tid vist en tendens til instabilitet, og NVE hadde gitt pålegg om forsterkning. Nedslagsfeltet til Torsdalsmagasinet måler 151 km2 og årlig midlere årsavløp er 206 millioner kubikkmeter.
  >  kraftverk eies 100 % av Skagerak Kraft.

- [Hekni](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/hekni/hekni): Elvekraftverket Hekni ligger like nedenfor tettstedet Rysstad i Bygland kommune i Aust-Agder.
  > ![illustrasjon](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/137264-1516978927/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Otravassdraget//Galleri/DSC_0864.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 33Agder
  > Kraftverket får sitt driftsvann fra Otravassdraget og utnytter et fall på 38,5 meter fra en dam ved Tjurmo. Samlet effekt er 56 MW. Kraftverket er utstyrt med to Kaplan-turbiner og startet produksjonen i 1995.
  > Eiere: Skagerak Kraft AS 33,33%, Agder Energi AS 66,67%.

- [Hjartdøla](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/hjartdola/hjartdola): Hjartdøla kraftverk ligger i Hjartdal kommune og er Skagerak Krafts sitt nest største heleide kraftverk.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311695-1516910342/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Hjartd%C3%B8la/Kopi%20av%20Hjartd%C3%B8la%20Kraftverk.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  >  kraftverk er ligger lett synlig fra E134 ved Gvammen i Hjartdal kommune. Kraftverket ligger 500 meter inne i fjellet og ble satt i drift i 1958. Det utnytter et fall på 555 meter mellom Breivatn og Hjartsjåvatnet.
  > Til Breivatn overføres det vann fra Skjesvatnet og Heiåi (via Bjordalen kraftverk), fra Kovvatnet og Vindsjåen (via Mydalen kraftverk), samt fra Bonsvatnet og øvre del av Gausdøla.
  > Bonsvatnet reguleres mellom 754 og 740 moh og Vindsjåen mellom 971 og 956 moh.
  > I perioden 2002-2012 ble det gjennomført en større revisjon og rehabilitering av hele stasjonen med bl.a oppgradering av begge aggregatene.  kraftverk er utstyrt med to Pelton-turbiner på 60 MW hver.
  > Eier: Skagerak Kraft AS, 100%

- [Hogstad](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/hogstad/hogstad): Hogstad kraftverk ligger i Opdalen øverst i Siljan og er det andre kraftverket i Siljanstrengen.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311705-1516911239/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Siljanvassdraget//Kopi%20av%20IMG_5879.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Siljan
  >  kraftverk ble opprinnelig bygget og satt i drift av Trescow i 1912. Kraftverket ble rehabilitert i 1993 med ett nytt aggregat. Det er senere installert et lite aggregat med effekt på 0,6 MW i tillegg til det opprinnelige aggregatet på 9,0 MW og produserer kraft fra pålagt minstevannføring forbi  kraftverk. Minstevannføringen er offentlig tilgjengelig på en lystavle utenfor stasjonen slik at alle til en hver tid kan se hvilke vannmengder som går gjennom det lille aggregatet.
  > Begge aggregater er utstyrt med Francis-turbiner. Fallhøyden er på 136 meter og slukeevnen er 8 m3/s.
  > Etter produksjon i  kraftstasjon blir vannet ledet videre mot Siljan sentrum og til Sagfossen kraftverk lenger nede i Siljanvassdraget.
  > Eier: Skagerak Kraft, 100%

- [Holen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/holen/holen): Holen kraftverk ligger ved Bossvatn i Bykle kommune i Aust-Agder og består av 3 aggregater (Holen 1, 2 og 3).
  > ![kraftverksbygning](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/137444-1516911469/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Otravassdraget//Galleri/DSC_0962.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 31Agder
  > Kraftverket er et magasinkraftverk som utnytter fallene mellom Vatnedalsvatn, Urevatn og Botsvatn i Bykle kommune. Etter NVE sin definisjon på kraftverk defineres -anlegget som 2 kraftverk henholdsvis med  1 & 2 og  3 som hvert sitt kraftverk. Vi har valgt å presentere -anlegget under ett på nettsiden.
  > De to første aggregatene ble satt i drift i 1981 og benytter vannet fra Vatnedalsmagasinet og seks bielver og bekker som renner inn i driftstunnelen. Det tredje aggregatet ble satt i drift i 1986 og benytter vannet fra Urevatn, Reinevatn og Skarjesvatn.
  > Alle tre aggregatene er utstyrt med Francis-turbiner. Fallhøyden for aggregat 1og 2 er 316 meter, mens fallhøyden for aggregat 3 er 651 meter.
  > Eier: Otra Kraft DA (Skagerak Kraft AS 31,4%, Agder Energi AS 68,6%).

- [Hylen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/hylen/hylen): Hylen kraftverk utnytter vannet i Suldalslågen i Suldal kommune i Rogaland fylke. For at villaksen ikke skal bli villedet inn Hylsfjorden slippes ikke vann ut via Hylen kraftverk i juli og august.
  > ![kraftverksbygning](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311148-1516366445/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Ulla-F%C3%B8rre//Galleri/_kraftverk.jpg )
  > 1.5Rogaland
  > Kraftverket ble satt i drift i 1981 og utnytter et fall på 68 meter fra Suldalsvatnet til havnivå i Hylsfjorden. Arkitekt Egil Sorteberg har utformet og tegnet maskinsalen i  kraftverk.
  > Suldalsvatnet kan reguleres innenfor en nivåforskjell på 1,5 meter. Suldalsvatnet mottar vann fra Kvilldal kraftverk, og det er laget et eget overløp i  kraftverk for å sikre avrenning i tilfelle kraftverket stopper eller ved revisjonsarbeider. Det er installert to Francis-turbiner.
  >  kraftverk er et av Statkrafts anlegg som er vurdert som bevaringsverdig. Derfor er portalbygget foreslått fredet. I tillegg er flere av kraftverkets fjellrom med i verneplanen.
  > Eiere: Statkraft 79,6%, Lyse 13,6%, Skagerak Kraft AS 1,5%, Agder Energi AS 6%.

- [Hølseter](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/holseter/holseter): Hølseter kraftverk ligger i Flesberg kommune i Buskerud. Kraftverket er blant de mindre kraftverkene til Skagerak Kraft.
  > ![ kraftverk utvendig](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139970-1515153625/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Numedalsvassdraget/H%C3%B8lseter/H%C3%B8lseter.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 100Viken
  > Flesberg
  > Dette såkalte minikraftverket gjør nytte av et fall på 70 meter mellom Hånavatn og Hoppestad øst for Blefjell.
  > Kraftverket er etablert for å utnytte fallet i en 1600 meter lang tappetunnel i tilknytning til Vrenga kraftverk. Gjuva-vassdraget er overført til Vrenga via tunnel fra Hanavatn til .  er et minikraftverk som er installert for å benytte fallet mellom disse bakenforliggende magasin til Vrenga.
  > Hovedvassdraget for kraftverkene er Numedalslågen.
  >  kraftverk er utstyrt med en Francis-turbin og har en årsproduksjon på 10 GWh.
  > Eier: Skagerak Kraft AS, 100%

- [Kammerfoss](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/kammerfoss/kammerfoss): Kammerfoss kraftverk ligger som det 5. og nederste kraftverk i Kragrøvassdraget.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321321-1542871645/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget//Galleri/.jpg%20%28full_width%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Kraftverket ligger 9,5 km nedenfor Dalsfos, og ca. 2 km fra utløpet i sjøen.  kraftverk ble opprinnelig bygget i forbindelse med tremasseproduksjon. Nåværende kraftverk ble bygget midt på 50-tallet og ble idriftsatt 1958.
  > Damanlegget er opprinnelig fra før 1900, men ble ombygget for å bedre flomavledningskapasiteten i 1991. Alt flomvann går i overløp over dammen.Bygningen har vært under rehabilitering 2004 og 2005. Kraftverket har en Kaplan-turbin med en installert effekt på 1,9 MW.
  > Eier: Skagerak Kraft, 100%

- [Kiste](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/kiste/kiste): Kiste kraftstasjon benytter vannet fra Gorningen. Dette er det fjerde og siste kraftverket i strengen.
  > ![ kraftverk utvendig](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139938-1515153155/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Siljanvassdraget//%20hovedbilde.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Siljan
  >  kraftverk er bygd i 1916 og oppført i mur og naturstein. Dammen ved Gorningen er en gammel gravitasjonsdam forblendet med huggen bruddstein.
  > Vassdraget har tidligere blitt benyttet til fløtning, noe man kan se ved å følge den gamle vannveien fra Gorningen ned til . Der kan man se restene av en tømmerrenne.Stasjonen har blitt renovert flere ganger. Aggregatene ble senest byttet ut i 1997. I forbindelse med denne fornyingen ble også vannveien oppgradert. Kraftverkets slukeevne er 15 m3/s.
  > Kraftverket har to francisturbiner som besørger strømproduksjonen.
  > Eier: Skagerak Kraft AS, 100%

- [Kvilldal](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/kvilldal/kvilldal): Kvilldal kraftverk i Suldal kommune i Rogaland er Norges største målt i installert effekt. Kong Olav V åpnet Kvilldal kraftverk 3. juni 1982.
  > ![kraftverksbygg](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311585-1516799673/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Ulla-F%C3%B8rre/Kvildal/Galleri/%20Kraftverk.JPG%20%28optimized_original%29.jpg  Kraftverk)
  > 1.5Rogaland
  > Anlegget er utstyrt med fire Francis-turbiner. I tillegg til vannet fra øvre nivå av Blåsjø utnytter  kraftverk vann fra det midtre nivået ved hjelp av lange overføringstunneler fra Årdalselva i sør, Bråtveitåna i nord og Mosvatnet i vest.
  > I likhet med flere av 1980- og 1990-tallets kraftverk som er bygget inne i fjellet, er  kraftverks maskinsal utformet og tegnet av arkitekt Egil Sorteberg.
  > Hovedvassdrag: Otra, Førreøna, Ulladalsøna
  > Eiere: Statkraft 79,6%, Lyse 13,6%, Skagerak Kraft AS 1,5%, Agder Energi AS 6%

- [Kvinen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/kvinen/kvinen): Kvinen kraftverk ligger ved Høenvatn i Sirdal kommune i Vest-Agder, omtrent midtveis mellom de to magasinene Øyarvatn og Nesjen.
  > ![kraftverksbygg](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311356-1518636405/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Sira-Kvina//Kopi%20av%20IMG_5751.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 15Agder
  > Sirdal
  > Kraftverket ble satt i drift i 1981 og får sitt driftsvann fra Kvinavassdraget. Det er installert et aggregat med en tilhørende Francis-turbin. Installert effekt er 80 MW. Fallhøyden er 116 meter.
  > Produksjonen i  kraftverk er tett knyttet opp til driften av Roskrepp kraftverk lenger opp i vassdraget. Roskrepp produserer stort sett bare om vinteren, noe som i praksis betyr at også  har størst produksjon på den tiden av året.
  > Eiere: Lyse Produksjon AS 41,1%, Statkraft 32,1%, Skagerak Kraft AS 14,6%, Agder Energi 12,2%

- [Langfos](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/langfos/langfos): Langfos kraftverk er det 3. kraftverket i Kragerøvassdraget regnet ovenfra.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/136738-1517317500/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/s/Galleri/s%20og%20Vafos%2015-8-2008%20024%20Fotograf%20Kjell%20L%C3%B8yland.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Kragerø
  >  kraftverk ble bygget i 1954. Kraftverket ligger 7,5 km nedenfor Dalsfos og er nr. 3 i rekken regnet ovenfra. Anlegget består av en buedam med overliggende gangbane på pilarer. Flomvann avledes i overløp over dammen. I tillegg er det utsprengt en omløpstunnel utstyrt med 2 luker.
  > Kraftstasjonen er oppført i betong. Inntak med finvaregrind, 2 stk. rulleluker, betongtromme, betongsugeløp med 2 stk. glideluker. Turbintype er Kaplan.
  >  kraftverk ble solgt fra Borregaard-NEA til Skagerak Kraft i 2003, og er eid 100% av Skagerak Kraft AS.

- [Mauranger](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/mauranger/mauranger): Mauranger kraftverk ligger i Kvinnherad kommune i Hordaland. Mauranger er sammen med Svartisen kraftverk er et av to kraftverk i Norge med inntak under en bre (subglasialt inntak).
  > ![kraftvverksbygg](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311572-1518730852/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Folgefonn//Galleri/%20Kraftverk.JPG%20%28content%29.jpg  Kraftverk)
  > 15Vestland
  > Kvinnherad
  > Kraftstasjonen utnytter fallet på 825 meter fra reguleringsmagasinet i Mysevatn og til sjøen i Austrepollen. Det hentes også inn vann fra flere bekkeinntak i form av en takrennetunnel. Mysevatn er regulert mellom 855 og 755 meter over havet. Kraftstasjonen startet produksjonen i 1974 og har to horisontale Pelton-turbiner på til sammen 250 MW.
  > Fra nordsiden av  kraftverk overføres vann fra Jukla kraftverk, samt fra Blådalsvatn og Svartedalsvatn. Ved Markjelkevatn er det en pumpestasjon som pumper vann opp til Svartedalsvatn. Pumpene gir  kraftverk en merverdi i samlet årsproduksjon på 19 GWh.
  >  er kjent som Norges første kraftverk som hentet inn smeltevann under en isbre. Dette skjer via Bondhuselvi under Bondhusbreen.
  > Bakgrunnen for Skageraks eierskap i  kraftverk er at SKK eide hovedfallet i Austrepollelva fram til ca 1970, da staten overtok utbyggingsrettighetene i bytte mot fallretter i Sira-Kvina og Kjosfoss.
  > Eiere: Statkraft 85%, Skagerak Kraft AS 15%.

- [Mydalen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/mydalen/mydalen): Mydalen kraftverk ligger i Skiensvassdraget i Hjartdal kommune.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/138548-1516368319/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Hjartd%C3%B8la//Galleri/IMG_2743.JPG )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Kraftverket ble satt i drift i 1959 og utnytter fallhøyden mellom Kovvatn og Breivatn.  kraftverk avviker noe fra de fleste andre kraftverk ved at man ikke kan se vann nedstrøms kraftstasjonen. Driftsvannet føres videre i rør til Breivatn uten å se dagens lys. Dermed ser  kraftverk ut som en hvilken som helst slags bygning.
  > Stasjonen fungerer som bindeledd mellom flerårsmagasinet Vindsjåen via Kovatn og Breivatn som forsyner Hjartdøla kraftstasjon med vann.Driftsvannet fra  benytter samme tunnel som tapping fra magasinet Bonsvatn.
  >  kraftverk er utstyrt med en Francis-turbin og opereres i samdrift med Hjartdøla kraftverk.
  > Kraftverket ble rehabilitert i 2015 med ny turbin og fornyelse av annet utstyr.
  > Eier: Skagerak Kraft, 100%

- [Nape](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/nape/nape): Nape kraftverk ligger i Fyresdal kommune, på heia mellom Fyresdal og Nissedal ved gården Austre Nape, og utnytter et fall i elva Sandvassåi.
  > ![ Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311625-1516800512/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Arendalsvassdraget//Galleri/%20Kraftverk.jpg%20%28optimized_original%29.jpg  Kraftverk)
  > 49Vestfold og Telemark
  > Fyresdal
  > Vassdragskonsesjon for  kraftverk ble gitt av NVE 30. juni 2010. Kraftverket ble satt i ordinær drift i oktober 2013. Kraftverket utnytter et 145 meter fall like nedenfor Sandvatn til tjern, før vatnet renner ut i vatn som er hovedmagasin til Fjone kraftverk. Omtrent halvparten av vatnet som utnyttes i  kraftverk pumpes fra Rolleivstadvatn.
  > Installert effekt er 2 MW fra en francisturbin. Brutto årsproduksjon er 7,6 GWh. Middelvannføringen i Sandvassåi er på 960 l/s, og det slippes em mistevannsføring på 30 l/s hele året. Maksimal slukeevne i kraftverket er på 1600 l/s. Rørgaten består av 900 mm GRP rør med lengde 1680 meter, som er nedgravd på hele strekningen. Drift og vedlikehold av kraftverket utføres av Skageraks driftspersonell på Fjone.
  > Eiere er J.B. Ugland Fornybar Energi (grunneier, 51%) og Skagerak Kraft AS (49%).

- [Roskrepp](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/roskrepp/roskrepp): Roskrepp kraftverk ligger inne i fjellet ved Heiestøl i Sirdal kommune i Vest-Agder, øverst i Kvinavassdraget mellom Suleskard og Brokke i Setesdal.
  > ![ Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311555-1516790741/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Sira-Kvina//Galleri/%20kraftverk-sorthvitt.JPG%20%28optimized_original%29.jpg  Kraftverk)
  > 15Agder
  > Sirdal
  > Kraftverket ble satt i drift i 1980 og utnytter fallet på 83 meter fra Rosskreppfjorden til Øyarvatn. Fra inntaket ved dammen i fjorden føres vannet i en 3500 meter lang tilløpstunnel ned til trykksjakten som ender i kraftverket.
  > Kraftverket har et aggregat med en Francis-turbin og er med sine 50 MW installert effekt det minste i Sira-Kvina kraftselskap. Driftsvannet blir utnyttet i Kvinen kraftverk lenger nede i samme vassdrag. Begge kraftverkene har hovedsakelig kraftproduksjon på vinterstid.
  > Eiere: Lyse Produksjon AS 41,1%, Statkraft 32,1%, Skagerak Kraft AS 14,6%, Agder Energi 12,2%.

- [Sagfossen](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/sagfossen/sagfossen): Sagfossen kraftverk er et lite kraftverk i Siljan sentrum som bruker driftsvannet fra Hogstad.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/137798-1516368735/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Siljanvassdraget//Galleri/DSC_0109.JPG )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Siljan
  >  kraftverk ble opprinnelig bygget av Trescow i 1919. Kraftverket ble tatt av flommen i 1987 og nytt kraftverk ble satt i drift i 1989.  er det minste kraftverket i Siljanvassdraget. Stasjonen benytter driftsvannet fra Hogstad til å produsere energi, og har en slukeevne på 7,5 m3/s. Turbinen benytter seg av et gir i overføringen til generatoren. Dette er meget uvanlig og skapte en del uventede problemer etter idriftsettelsen. Kraftverket er å betrakte som et elvekraftverk siden produksjonen kun kan opprettholdes 10-12 timer etter produksjonsstans i Hogstad.
  > Eier: Skagerak Kraft AS, 100%.

- [Skarg](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/skarg/skarg): Skarg kraftverk ligger ved sentrum i Bykle kommune i Aust-Agder. Kraftverket er ett av de nyeste kraftverkene i Skagerak Krafts portefølje av vannkraftverk.
  > ![kraftverksbygg](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311234-1516369003/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Otravassdraget//Galleri/Kopi%20av%20DSC_0885.jpg )
  > 31Agder
  > Bykle
  > Byggingen av kraftverket ble påbegynt sommeren 2012, og 10. oktober 2014 ble kraftverket offisielt åpnet av olje- og energiminister Tord Lien.
  > Kraftverket utnytter en eksisterende overføringstunnel mellom Sarvsfoss og Botsvatn. Det er bygget ny dam i Sarvsjuvet i Bykle, og et omfattende tunnelsystem samler og overfører vann fra et større område. Fallhøyden er på 80 meter. Det er installert to vertikale Francis-turbiner på 12,3 MW hver.
  > Kraftverket ble bygget som en del av Brokke Nord og Sør. Utbyggingen økte kraftproduksjonen i Brokke kraftverk med 101 GWh og 4 GWh i Hekni i tillegg til 69 GWh i .
  > Eier: Otra Kraft DA (Skagerak Kraft AS 31,4%, Agder Energi AS 68,6%).

- [Skollenborg](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/skollenborg/skollenborg): Skollenborg kraftverk ligger 350 meter inne i fjellet ved Skollenborg i Kongsberg kommune i Buskerud.
  > ![Skollenberg Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311515-1516787431/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Numedalsvassdraget//Galleri/%20Kraftverk.JPG%20%28optimized_original%29.jpg Skollenberg Kraftverk)
  > 30.8Viken
  > Kongsberg
  >  kraftverk er et typisk elvekraftverk og ble bygget i 1983 for å erstatte de gamle kraftverkene Labro og Gravenfoss.
  > Kraftverket utnytter en fallhøyde på 60 meter i Numedalslågen og er utstyrt med to Kaplan-turbiner som til sammen yter 97 MW. Årlig middelproduksjon ligger på 395 GWh. I adkomsttunnelen til kraftverket kan man se spor etter Norges første sølvgruvedrift.
  > Eiere er Å Energi Produksjon AS (69,21%) og Skagerak Kraft (30,79%).

- [Solhom](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/solhom/solhom): Solhom kraftverk ligger i Kvinesdal kommune i Agder.
  > ![Portal  kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311342-1516614311/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Sira-Kvina//Galleri/%20portal.jpg%20%28content%29.jpg Portal  kraftverk)
  > 15Agder
  > Kvinesdal
  > Kraftverket inngikk i tredje byggetrinn i Sira-Kvina-utbyggingen og sto ferdig i 1974.
  > Kraftverket ligger godt gjemt 1200 meter inne i fjellet. Det utnytter et fall på 215 meter mellom Nesjen/Kvifjorden og Holmstølvannet i elven Kvina. Homstølsvann er inntaksmagasin til Tonstad kraftverk.
  >  kraftverk har to aggregater som er utstyrt med hver sin Francis-turbin på 100 MW.
  > Eiere: Lyse Produksjon AS 41,1%, Statkraft 32,1%, Skagerak Kraft AS 14,6%, Agder Energi AS 12,2%.

- [Sundsbarm](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/sundsbarm/sundsbarm): Sundsbarm kraftverk ligger ved gamle Lakshøl Bruk i Seljord kommune.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/138654-1518731100/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget//%20kraftverk/Galleri/DSC_0345.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 92Vestfold og Telemark
  > Kraftverket ble satt i drift i 1970. Turbinen ligger inne i fjellet, men administrasjonsbygget og inngangen til fjellhallen ligger godt synlig fra E134.
  >  kraftverk utnytter et fall på 480 meter fra hovedmagasinet vatn. Nedslagsfeltet er på hele 418 kvadratkilometer og omfatter kommunene Seljord, Kviteseid, Tokke og Vinje. Fra vatn føres vannet gjennom en 6,6 kilometer lang driftstunnel med sedimenteringskammer, svingkammer, varegrind og rørbruddsventil, for så å slippes ned i en stålforet trykksjakt til kraftstasjonen.
  > Etter at vannet har passert turbinen, som er av typen Francis, blir det ført ut i avløpstunnel til elven Vallaråi, som munner ut i Seljordsvatn. Maskinhallen inne i Skorvefjellet blir kalt «Skorvekatedralen».
  > Kraftverket har en installert effekt på 103 MW.
  >  kraftverk eies av Skagerak Kraft AS (91,5%) og Vest-Telemark Kraftlag (8,5%).

- [Svelgfoss](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/svelgfoss/svelgfoss): Svelgfoss kraftverk ble satt i drift i 1958. Det henter sitt driftsvann fra Tinnelva, som er en del av Skiensvassdraget.
  > ![Inntak  kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/138904-1516370108/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Tinnelva//Galleri/DSC_0768.JPG%20%28content%29.jpg Inntak  kraftverk)
  > 29Vestfold og Telemark
  > Notodden
  > Det opprinnelige  I fra 1907 var i sin tid Europas største og verdens nest største kraftverk etter anleggene i Niagarafallene.  I skulle sikre kraft til Norsk Hydros første salpeterfabrikk på Notodden. Senere kom Lienfoss kraftverk i drift i 1911 og  II i 1915. De tre kraftverkene er nå slått sammen til det nye  kraftverk. Fallhøyden er 69,2 meter.
  > Kraftstasjonen er utstyrt med to aggregater med turbiner av typen Francis. Installert effekt er 96 MW
  > Eiere er Norsk Hydro ASA 70,22%, Skagerak Kraft AS 23,94%, Vestmar Nett AS 2,92% og Notodden Energi AS 2,92%.

- [Tisleifjord](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/tisleifjord/tisleifjord): Tisleifjord kraftverk er bygd inn i Tisleifjord-demningen i 2014 og gir ekstra kraftproduksjon av vannet som sendes til Åbjøra kraftverk lenger ned i vassdraget.
  > ![ kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139906-1515151862/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Begnavassdraget/%20kraftverk/Tisleidfjord%20kraftverk.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 100Innlandet
  >  kraftverk produserer ekstra energi i en gammel kraftverksdam
  > Kraftverket utnytter tappingen fra  dam til elven Tisleia. en er hovedmagasin til Åbjøra kraftverk.  kraftverk er integrert i damkonstruksjonen og utnytter høydeforskjellen på vannstanden ovenfor og nedenfor demningen. Anlegget produserer strøm når det tappes vann fra magasinet til bruk i Åbjøra kraftverk. Kraftverket har nærmere 270 produksjonsdøgn pr år.
  >  kraftverk er på den måten en del av elvens regulering og vil sammen med tappeluker utgjøre samlet tapping fra dammen. Stasjonen er fjernbetjent. Rørturbin
  > Kraftverket har en rørturbin på 1,95 MW. En rørturbin er i prinsippet en horisontal kaplanturbin. Den benyttes ved lave fallhøyder. Rørturbinen tar mindre plass enn en kaplanturbin.
  > Eier: Skagerak Kraft AS, 100%

- [Tjørhom](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/tjorhom/tjorhom): Tjørhom kraftverk ligger mellom magasinene Gravatn og Tjørhomvatn rett sør for tettstedet Tjørhom i Sirdal kommune i Agder.
  > ![kraftverksbygg](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311254-1516370853/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Sira-Kvina/Tj%C3%B8rhom/Kopi%20av%20IMG_5718.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 15Agder
  > Sirdal
  >  kraftverk var en del av tredje byggetrinn i Sira-Kvina-utbyggingen og sto ferdig i 1973. Kraftverket hører til Siravassdraget.
  > Kraftverket ligger 300 meter inne i fjellet og utnytter et fall på 158 meter. Etter at vannet fra Gravatn har produsert kraft i anlegget, blir det ført videre gjennom en 500 meter tunnel til vatn og videre herfra i tunnel til Ousdalsvatn for så å bli ført i enda en tunnel på 18 kilometer til det største kraftverket i Sira–Kvina, Tonstad kraftverk. Det er installert to aggregater med Francis-turbiner, hver på 60 MW.
  > Årsaken til Skagerak har eierandeler i  er at SKK i sin tid eide -fallet i Siraelven.
  > Eiere: Lyse Produksjon AS 41,1%, Statkraft 32,1%, Skagerak Kraft AS 14,6%, Agder Energi AS 12,2%

- [Toklev](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/toklev/toklev): Toklev kraftverk ligger øverst i Silljan-vassdraget og er 1 av 4 kraftstasjoner i vassdraget.
  > ![ kraftverk fra elvesiden](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139917-1517259355/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Siljanvassdraget//%20fra%20elv.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Siljan
  >  kraftverk benytter fallet mellom Sporevann og Vanebuvann. Kraftverket ble rehabilitert i 2007. Det nye aggregatet med francisturbin erstattet to aggregat som har stått i stasjonen siden 1921. Slukeevnen i  er 7,5 m3/s.
  > Det var et privat initiativ som dannet grunnlaget for utbyggingen i Siljan-vassdraget. Treschow-Fritzøe i Larvik ved godseier F.M. Treschow hadde sett de store fordelene det lå i å bygge kraftverk i vassdraget. Kraftproduksjonen passet bra med bedriftsvirksomheten som lå ved vassdragets utløp.
  > I 1911 ble det besluttet å bygge ut Siljanvassdraget av F.M Treschow. Denne utbyggingen var medvirkende til at Vestfold Kraft så dagens lys i 1920.
  > Eier: Skagerak Kraft AS, 100%

- [Tonstad](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/tonstad/tonstad): Tonstad kraftverk ligger i nordenden av Sirdalsfjorden ved tettstedet Tonstad i Agder. Tonstad kraftverk er Norges største målt i produksjon.
  > ![ maskinhall](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/138134-1516621119/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Sira-Kvina//Galleri/%20maskinhall.JPG%20%28content%29.jpg )
  > 15Agder
  > Sirdal
  > De to første aggregatene på 160 MW hver ble satt i drift i 1968, og to aggregater av samme størrelse ble satt i drift i 1971. Det femte og siste aggregatet på 320 MW ble satt i drift i 1988, og daværende kronprinspar Sonja og Harald foretok den offisielle igangsettingen. Alle aggregater er utstyrt med Francis-turbiner. Fallhøyden er 450 meter.
  > Inntaksmagasin for kraftverket er Homstølvatnet, og både Sira- og Kvinavassdraget er berørt ved denne utbyggingen. Fra kraftverket føres vannet ut i Sirdalsvatn og videre i kanal til Lundevatn og til Åna-Sira kraftverk, som er det nederste i vassdraget - nesten helt ute ved kysten. Deler av reguleringsområdet for disse kraftverkene strekker seg inn i både Bygland og Kvinesdal kommuner.
  > Utbyggingen av  kraftverk startet allerede i 1965, og i 1966 ble hovedkontoret for Sira-Kvina kraftselskap etablert på  i Sirdal kommune, der det også ble opprettet en anleggsadministrasjon. Den store utbyggingen bød på store utfordringer, og ny teknologi ble derfor tatt i bruk. Sprenging av tilløpstunnelen til  kraftverk bød på helt spesielle problemer, fordi en svak sone i fjellet måtte forseres med en ny fryseteknikk for at massene ikke skulle rase sammen.
  > Om lag fem millioner kubikkmeter fast fjell ble sprengt ut og er brukt til bygging av damanlegg, veier og terskler. De 60 tersklene i vassdragene skal motvirke konsekvensene av redusert vannføring i enkelte elvestrekninger som følge av reguleringen.
  > Eier: Sira-Kvina Kraftselskap DA (Lyse Produksjon AS 41,1%, Statkraft 32,1%, Skagerak Kraft AS 14,6%, Agder Energi AS 12,2%).

- [Tveitereidfos](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/tveitereidfos/tveitereidfos): Tveitereidfos kraftverk ligger i Kragerøvassdraget nedenfor Dalsfos.
  > ![ kraftverk nedstrøms](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/136844-1516621579/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/s/Galleri/Tveitereid%20kraftverk%20nedstr%C3%B8ms.JPG%20%28content%29.jpg  kraftverk nedstrøms)
  > 100Vestfold og Telemark
  > Kraftverket ligger 5 km nedenfor Dalsfos og er nr. 2 i rekken av Kraftverk i Kragerøvassdraget regnet ovenfra. Anlegget ble satt i drift i 1955 og adminstrasjonsbygg og lager ble modernisert i 2012.
  > Tveitereidsfos kraftverk består av en platedam i hovedløpet og en sperredam (massivdam) i et sideløp med navn Haugholtfossen. Flomvann avledes gjennom 2 stk. segmentluker og bjelkestengsel i dammen. I tillegg er det lukelemmer i Haugholtdammen. Kraftstasjonen er oppført i betong.
  > Kraftverket har en kaplanturbin med slukeevne på 36 m3/s.
  >  kraftverk ble solgt fra Borregaard-NEA til Skagerak Kraft i 2003, og er eid 100% av Skagerak Kraft AS.

- [Uvdal 1](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/uvdal-1/uvdal-1): Uvdal I kraftverk ligger 15 kilometer nord for Rødberg i Nore og Uvdal kommune i Buskerud.
  > ![Portal  kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139184-1516623393/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Numedalsvassdraget/Uvdal%201/Galleri/Portal%20Uvdal%201%20kraftverk.JPG%20%28content%29.jpg Portal  kraftverk)
  > 90Viken
  > Nore og Uvdal
  >  kraftverk ligger langt inn i fjellet syd for Uvdal tettsted
  > Kraftverket  ble påbegynt i 1963 og satt i drift høsten 1966. Kraftverket ligger 1,5 mil nord for Rødberg i Buskerud fylke og benytter vannet fra hovedmagasinet Sønstevatn. Kraftverket utnytter et fall på 585 m mellom Sønstevatn og dalbunnen i Uvdal.
  > I kraftstasjonen, ca. 1800 meter inn i fjellet, er det installert to vertikale peltonaggregater med en samlet ytelse på ca 90 MW. Vannføringen gjennom anlegget er maksimalt 18,5 kubikkmeter pr. sekund.
  > Normal årsproduksjon er 320 GWh. Stort magasin i Sønstevatn
  >  sitt hovedmagasin Sønstevatn i Imingdalen er demt opp til en høyde på 1060 meter over havet. Opprinnelig lå det tre vann etter hverandre: Sjugurdstjern, Mevatn og Sønstevatn. Oppdemmingen av disse er fra 8-31 meter. Med en reguleringshøyde på 31 meter rommer magasinet et helt årsavløp til nedslagsfeltet (ca. 220 millioner kubikkmeter). Dagens Sønstevatn har helt oppdemt et areal på ca. 13 km2. Selve dammen er en ca 320 meter lang fyllingsdam med største høyde på ca. 44 meter. Til tross for at dammen delvis er bygget av løsmasser, har den vist seg som en svært stabil konstruksjon.
  > Eierne av  kraftverk er Skagerak Kraft AS (90%) og E-Co Energi AS (10%).

- [Uvdal 2](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/uvdal-2/uvdal-2): Uvdal II kraftverk ligger like utenfor sentrum av Rødberg i Nore og Uvdal kommune i Buskerud.
  > ![Hovedinngang ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1318574-1518730140/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Numedalsvassdraget/Uvdal%202/uvdal2.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 90Viken
  > Nore og Uvdal
  > Kraftverket  ble påbegynt i 1963 og satt i drift høsten 1966. Kraftverket ligger i fjell, og utnytter et fall på 196 meter mellom Fønnebøfjorden i Uvdal og Norefjord nedenfor Rødberg.
  > To vertikale aggregater med francis-turbiner kan sluke inntil 24 kubikkmeter vann pr. sekund. Anlegget, som er i fjell, har en samlet ytelse på 41MW. Vannet til  kommer i hovedsak fra Uvdal 1, og det totale nedslagsfeltet for disse to kraftstasjonene utgjør ca 700 km2. Før  er det et uregulert felt på 370 km2.
  > Eiere: Skagerak Kraft AS 90%, E-Co Energi AS 10%.

- [Vafos](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/vafos/vafos): Vafos kraftverk ble i 2008 ombygget til et frittstående kraftverk. Tidligere lå det sammen med Vafos Brug for å skaffe strøm til treforedlingsbedriften.
  > ![ kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/137014-1516624421/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget//Galleri/%20kraftverk.JPG%20%28content%29.jpg  kraftverk)
  > 100Vestfold og Telemark
  > Kraftverket ble bygget primært for drift av slipemaskiner i fabrikken for produksjon av tremasse og ligger som nr. 4 i vannstrengen 8 km nedenfor Dalsfos. Fabrikken brant ned i 1952 og ny fabrikk og kraftverk ble bygget opp igjen.
  > Nåværende kraftverk er idriftsatt i 2008 og er bygget på nytt utenfor fabrikkområdet og i flukt med dammen. Den nye kaplanturbinen har en slukevne på 40 m³/sek. Dammen er bygget før 1900, men har gjennomgått mange ombygninger. Den siste i 2008 i forbindelse med oppgraderingen av stasjonen.Den nye kraftstasjonen er flyttet slik at den nå ligger rett nedstrøms dammen i et separat bygg.
  >  kraftverk ble solgt fra Borregaard-NEA til Skagerak Kraft i 2003, og er eid 100% av Skagerak Kraft AS.

- [Vrenga](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/vrenga/vrenga): Vrenga kraftverk ligger ved Numedalslågen på østsiden av Blefjell.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139369-1517351736/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Numedalsvassdraget//.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 100Viken
  > Flesberg
  >  kraftverk i Buskerud fylke ble påbegynt i 1958 og kom i drift i januar 1960. Kraftverket utnytter nedslagsfeltet på ca 100 km2 på Blefjell.
  > Krafttilgangen til Asker og Bærum var ikke tilfredsstillende i begynnelsen av 50-årene. Det var til dels nødvendig med streng rasjonering og nattutkobling i en periode etter 1955. Undersøkelsen i Numedal førte til at kraftselskapet, for å kunne dekke det øyeblikkelige behov, besluttet å realisere utbyggingen av  kraftverk i Flesberg kommune. Skagerak Kraft AS (daværende SKK Energi AS) overtok  kraftstasjon ved oppkjøp fra Energiselskapet Asker og Bærum Produksjon 1. juli 1999.
  > Nedslagsfeltet til  består av syv større og mindre vann som er regulert og gir et samlet magasinvolum på 29 millioner kubikkmeter. Fallhøyden til  er ca. 380 meter fra Hoppestadvannet og ned til kraftstasjonen som ligger noen hundre meter fra Numedalslågen. I kraftstasjonen er det installert et horisontalt peltonaggregat med ytelse, etter oppgradering i 1991, på 12 MW (opprinnelig ca 11 MW).
  > Kraftstasjonen er tilknyttet regionalnettet ved Kongsberg via egen 66 kV-ledning, foruten via 22 kV-ledningen til det lokale nettet i Flesberg. s slukeevne er inntil 4,8 kubikkmeter pr sekund, og stasjonen har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 84 GWh. Gjuva-vassdraget er overført til  via en 1600 meter lang tunnel fra Hanavatn til Hølseter.
  > Eier: Skagerak Kraft AS, 100%

- [Åbjøra](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/abjora/abjora): Åbjøra kraftverk ligger i Bægnavassdraget. Kraftstasjonen ligger i Valdres syd for Fagernes og vest for Aurdalsfjorden. Kraftverket ble satt i drift i 1951. I 2002 ble en ny kraftstasjon 250 meter lengre inn i fjellet tatt i bruk.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1312000-1517352064/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Begnavassdraget/%C3%85bj%C3%B8ra%20kraftverk/%C3%85bj%C3%B8ra.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 100Innlandet
  > Nord-Aurdal
  >  kraftverk henter vann fra flere større magasin på Golsfjellet
  > Ovenfor inntaksmagasinet Bløytjern/Ølsjøen ligger reguleringsdammene Tisleifjord og Flyvatn. I tillegg er Helin og Storevatn magasiner for kraftverket.
  > Fra inntaksmagasinet i Bløytjern/Ølsjøen føres vannet 4,5 km gjennom en tilløpstunnel. Her går vannet ned i en vertikal trykksjakt på ca. 380 meter. Deretter føres vannet mot turbinen gjennom en ca. 260 meter lang trykktunnel. Den gamle kraftstasjonen lå ca 600 meter inne i fjellet og var utstyrt med tre doble pelton-turbiner med samlet effekt på ca. 81 MW. Disse ble erstattet med ett vertikalt francis-aggregat på 94 MW i den nye stasjonen fra 2002. Årsaken til effektøkningen er turbintype, og bedre utnyttelse av fall. Pelton-turbinene i den gamle stasjonen måtte ligge over vannspeilet i Aurdalsfjorden. Francis-turbinen i den nye stasjonen ligger 15 meter lavere. Etter at vannet har passert turbinen føres det videre til den gamle avløpstunnelen. Bygd av Vestfold Kraft og SKK
  > Det var Vestfold Kraft AS og Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS som sammen stod for utbyggingen av  kraftverk i 1951. De to selskapene fusjonerte i 2001 til Skagerak Energi AS.
  > Eier: Skagerak Kraft AS, 100%

- [Åna-Sira](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/ana-sira/ana-sira): Åna-Sira er det nederste kraftverket i Sira-Kvina-utbyggingen og ligger på havnivå nesten helt ute ved kysten i Flekkefjord kommune i Agder.
  > ![Inngang  kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/138254-1516697153/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Sira-Kvina/%C3%85na-Sira/Galleri/Inngang%20%C3%85na-Sira%20kraftverk.JPG%20%28content%29.jpg Inngang  kraftverk)
  > 15Agder
  > Flekkefjord
  > https://www.yr.no/place/Norway/Rogaland/Sokndal/%C3%85na-Sira/
  > Inntaksmagasinet til  kraftverk er Lundevatn. Fra magasinet er det sprengt en 1500 meter lang tilløpstunnel til et fordelingsbasseng. Herfra er det sprengt tre separate sjakter i fjell ned til kraftstasjonen.
  > Da kraftverket ble åpnet i 1971, var det installert to aggregater. Som en del av sjette trinn i Sira-Kvina-utbyggingen ble et tredje aggregat satt i drift i 1989. Kraftverket har en installert effekt på 150 MW.
  > Alle tre aggregater er utstyrt med Francis-turbiner.
  > Alt vann som har produsert kraft gjennom de øvrige kraftverkene lenger opp i vassdragene Sira og Kvina, samt tilsiget nedenfor Tonstad kraftverk, passerer de tre turbinene i  kraftverk og renner ut i havet. Ved full produksjon går det 390 kubikkmeter vann gjennom turbinene hvert sekund. På grunn av vannmengden kan kraftverket produsere så mye som 602 GWh i året, selv om fallhøyden bare er 48 meter.
  > Eiere: Lyse Produksjon AS 41,1%, Statkraft 32,1%, Skagerak Kraft AS 14,6%, Agder Energi AS 12,2%.

- [Årlifoss](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/arlifoss/arlifoss): Årlifoss kraftverk ligger i Tinnelva, ca 7 km nedenfor Tinnosdammen. Kraftverket er den øverste kraftstasjonen i elva, og stod ferdig så tidlig som i 1915.
  > ![Tinnelva  Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/133725-1517259195/Kraft/Milj%C3%B8/%C3%85rlifoss%281%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Notodden
  >  kraftverk var det aller første kraftverket til Skienfjordens kommunale kraftselskap, som i 2001 ble slått sammen med Vestfold Kraft og innfusjonert i Skagerak Energi AS.
  > Fire aggregater var i drift frem til 1989, da en ny stasjon med ett aggregat stod ferdig på østsiden av elven. I 2003 var arbeidet ferdig med å forsterke og utvide flomkapasiteten ved dammen. Samtidig ble dammen påbygd med en kjørebane. Fallhøyde er 16,2 meter.
  > Kraftstasjonen er utstyrt med en Kaplan-turbin og har en installert effekt på 22 MW. Årsproduksjonen er 131 GWh.
  > Eier: Skagerak Kraft AS, 100%

- [Grunnåi](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/grunnai/grunnai): Grunnåi kraftverk ligger i Seljord kommune og er en del av kraftsystemet i Skiensvassdraget.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311456-1516742754/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Grunn%C3%A5i/Kopi%20av%20Dam%20Grunn%C3%A5i%202_b.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 55Vestfold og Telemark
  > -vassdraget ligger hovedsakelig i Seljord kommune i Telemark og har utløpet sitt fra østsiden av dalen til Vallaråi i Flatdal. Vassdraget har utspring i Slåkåvatn på Lifjell og demmes opp på toppen av i Grisejuvet hvor også inntaket ligger.Kraftverket ble satt i drift i 2006 og utnytter en fallhøyde på 387 meter.
  > I 2019 ble det installert et ekstra aggregat slik at årsproduksjonen økte til 66 GWh. Det opprinnelige aggregatet har en installert effekt på 15,1 MW og en årsproduksjon 55 GWh, mens aggregat 2 har en installert effekt på 10,2 MW og en årsproduksjon på 11 GWh.
  > Ved det nye aggregatet er det lagt til for forskning, blant annet ved at det kan festes sensorer på skovelene på løpehjulet. Det er også montert vinduer slik at det er mulig å kikke inn i turbinene under produksjon.
  > Kraftverket har svært begrenset reguleringsgrad, noe som gjør at det er å anse som et elvekraftverk. Magasinet på om lag 25 kubikkmeter tømmes på litt over en time ved full produksjon.Turbinene er femstrålede Pelton-turbiner som reguleres av vannstanden i inntaksmagasinet og tilhørende tilsig.
  > Eiere: Skagerak Kraft AS 55%, Vest-Telemark Kraftlag AS 18% og en grunneiergruppe med tilsammen 27%.

- [Grytåi](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/grytai/grytai): Grytåi kraftverk er et lite vannkraftverk ved Napevatn i Nissedal kommune i Telemark.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/135105-1516909079/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Arendalsvassdraget/Gryt%C3%A5i/Gryt%C3%A5i%20h%C3%B8sten%202012.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 100Vestfold og Telemark
  > Nissedal
  >  kraftverk ligger rett ved dammen og inntaket til Fjone kraftverk. Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 119 meter. Installert effekt er 0,85 MW. Det er en peltonturbin i kraftverket med maks slukeevne 0,87 m3/s. Rørgata er ca 930 m lang og rørdiameter er 600 mm. Det er bygd et 4,2 km, 22 kV kabelanlegg fra Fjalestadgrendi til  minikraftverk. Ved inntaket i  er det krav om minstevannsføring på 43 l/s. Nedslagsfeltet er på 18,7 km2.
  > Eier: Skagerak Kraft, 100%

- [Gjuvåa](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/kraftverksoversikt/gjuvaa/gjuvaa): Gjuvåa er et elvekraftverk som ligger i Tuddal sentrum i Hjartdal kommune.
  > ![](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1341252-1633083231/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Gjuv%C3%A5a/Gjuv%C3%A5a%20kraftverk_3500x1600.jpg%20%28content%29.jpg  kraftverk, Tuddal)
  > 84.5Vestfold og Telemark
  >  kraftverk ligger rett ved rett fylkesvei 3428 i Tuddal sentrum, inntaket ligger i nærheten av Russmarken hyttefelt 757 moh.
  >  er et elvekraftverk som utnytter et fall på 280 meter. Installert effekt er 4,8 MW. I kraftverket er det installert en peltonturbin med maks slukeevne 2,1 m3/s. Rørgata er ca. 2150 m lang og rørdiameter er 900 mm. Ved inntaket i  er det krav om minstevannføring på 120 l/s i sommerhalvåret og 50 l/s i vinterhalvåret.
  > Nedslagsfeltet er 32,7 km² og får blant annet vann fra Heddersvatn som ligger tett opp mot Gaustatoppen.


### [Energi fra Eidet Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/)

- [Ta kontakt for mer informasjon om bestilling](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/ta-kontakt-for-mer-informasjon-om-bestilling)

#### [Billboard](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/billboard/)


#### [Artikler](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/artikler/)


#### [Video](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/video/)

- [Lokal kraft til lokale krefter](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/video/lokal-kraft-til-lokale-krefter): Eidet kraftverk ligger midt i Skien sentrum. Det er nylig anlagt en flott laksetrapp ved kraftverket i samarbeid med Skagerak Energi. Skagerak Kraft produserer fornybar energi fra tre aggregat i kraftverket. I det samme området ble Laugstol brug satt i drift i 1885 som landets første elektrisitetsverk.

#### [Bannerliste](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/bannerliste/)

- [Kortreist fra Eidet](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/bannerliste/kortreist-fra-eidet): Skagerak Kraft tilbyr opprinnelsesgarantier fra kraft produsert i ditt nærområde. På den måten kan du velge kortreist fornybar energi med opprinnelsesgarantier fra et kraftverk nær deg.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321082-1530000237/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Eidet/Galleri/IMG_5042.JPG%20%28content%29.jpg Laksetrapp Eidet)
  > Det er ikke mulig å spore hvor den fysiske kraften kommer fra. Når vi likevel kan si at kraften er lokal, er det fordi at det finnes et system for å dokumentere hvor kraften er produsert. Det er her opprinnelsesgarantier kommer inn. Du kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra et kraftverk som ligger nært deg eller din bedrift. Det praktiske ved ordningen sørger vi for slik at din dokumentasjon er i orden.

- [Fornybar energi](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/bannerliste/fornybar-energi): Skagerak Kraft AS tilbyr opprinnelsesgarantier fra fornybar energi med ulike teknologier. Enten du vil ha opprinnelsesgarantier fra vann, vind, sol eller bio, så kan vi sørge for at du får det.
  > ![Nisservatn sett fra Fjone kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322199-1543925828/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Arendalsvassdraget/Fjone/Galleri/IMG_0513.jpeg%20%28content%29.jpeg Nisservatn sett fra Fjone kraftverk)
  >  er i voldsom vekst. Ny fornybar energi gjennom sol og vind får stadig lavere kostnader ved utbygging og stadig større utbredelse. Den variable tilgangen på sol og vind gir noen utfordringer med å balansere kraftsystemet. Regulerbar vannkraft er med å sørge for denne balansen. Sammen vil sol, vind og vann kunne dekke mesteparten av den fornybare energien vi har behov for i nordisk og europeisk sammenheng.
  > Skagerak Kraft kan tilby opprinnelsesgarantier fra egen vannkraftproduksjon og et eget solkraftanlegg. I tillegg kan vi skaffe opprinnelsesgarantier fra sol, vind, vann eller bio fra våre samarbeidspartnere.

- [Skreddersøm](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/bannerliste/skreddersom): Vær kresen og få de opprinnelsesgarantiene som passer for deg og din bedrift! Vi tilbyr opprinnelsesgarantier fra våre egne vannkraftverk samt opprinnelsesgarantier fra andre fornybare energikilder.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/138574-1514554000/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Hjartd%C3%B8la/Mydalen/Galleri/IMG_2750.JPG%20%28content%29.jpg Terskelbilde i Hjartdal)
  > Enten du ønsker opprinnelsesgarantier fra vann, vind eller sol, så skreddersyr vi sammensetningen år for år etter ditt ønske og behov. Vi har opprinnelsesgarantier fra våre egne vannkraftverk som vi kan sette sammen med opprinnelsesgarantier fra andre fornybare energikilder.
  > Se for deg at du ønsker å kjøpe strøm fra et lite småkraftverk i Telemark eller fra et kraftverk i bygda der slekta kommer fra. Det kan jo også være at selskapet ditt ble startet basert på de mulighetene et vassdrag ga for kraftproduksjon. Vi kan sørge for at ditt strømforbruk i dag kan knyttes til historiske røtter dokumentert gjennom opprinnelsesgarantier.


#### [Tags/Emner](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/tags-emner/)

- [Fornybar Energi direkte fra Skien sentrum!](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/tags-emner/fornybar-energi-direkte-fra-skien-sentrum)
  > Det er ikke mulig å spore hvor den fysiske kraften kommer fra. Når vi likevel kan si at kraften er lokal, er det fordi at det finnes et system for å dokumentere hvor kraften er produsert. Det er her opprinnelsesgarantier kommer inn. Du kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra et kraftverk som ligger nært deg eller din bedrift. Det praktiske ved ordningen sørger vi for slik at din dokumentasjon er i orden.![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323061-1553241731/Kraft/EDH/Krafthandel/Eidet%20Landingsside/Kortreist.jpg%20%28full_width%29.jpg )

- [Fornybar Energi direkte fra Skien sentrum!](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/tags-emner/fornybar-energi-direkte-fra-skien-sentrum-2)
  > Den fornybare historien om Eidet kraftverk strekker seg helt tilbake til Laugstol brug i fra 1885. Den fornybare kraften ble den gangen brukt til industrialiseringen av Norge. Siden da har Eidet produsert energi døgnet rundt fra det kalde og klare vannet fra toppen av Telemark.![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323037-1553241623/Kraft/EDH/Krafthandel/Eidet%20Landingsside/Eidet.jpg%20%28full_width%29.jpg )

- [Fornybar Energi direkte fra Skien sentrum!](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/tags-emner/fornybar-energi-direkte-fra-skien-sentrum-1)
  > Skagerak Kraft er en av Norges største produsenter av vannkraft. All vår vannkraftproduksjon er selvsagt 100 % fornybar. Når du kjøper opprinnelsesgarantier fra oss er du sikret at ditt strømforbruk kan dokumenteres 100 % fornybart.
  > Skagerak Kraft tar miljøansvaret sitt på alvor. Vi gjennomfører årlig miljøtiltak i våre vassdrag. Våre kraftverk er ISO 14001 sertifisert. Samtidig sørger vi for mer fornybar kraftproduksjon gjennom utbygging av nye kraftverk og rehabilitering av eksisterende kraftverk.![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323049-1553241705/Kraft/EDH/Krafthandel/Eidet%20Landingsside/Fornybar.jpg%20%28full_width%29.jpg )


#### [Innlegg](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/innlegg/)

- [Økt bruk av opprinnelsesgarantier i Norge](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/innlegg/okt-bruk-av-opprinnelsesgarantier-i-norge): Opprinnelsesgarantier har sett en stigende etterspørsel i det europeiske markedet de senere årene.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321432-1536230830/Kraft/EDH/OTR/Galleri/F%C3%B8rrevassdammen%20ved%20Bl%C3%A5sj%C3%B8magasinet.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Stadig flere bedrifter og husholdninger i Europa ønsker å kunne dokumentere sin bruk av og bidra til ytterligere utbygging av fornybar energi. I Norge har det historisk ikke vært så stor etterspørsel etter opprinnelsesgarantier. Nå er etterspørselen imidlertid i ferd med å endre seg. Nyere tall fra europeiske energimyndigheter tilsier at mer forbruk i Norge benytter seg av muligheten til å spore og dokumentere sitt forbruk ved bruk av opprinnelsesgarantier. I NVEs varedeklarasjon for 2017 er 19 % av forbruket i Norge dokumentert med opprinnelsesgarantier. I 2016 og 2015 var tilsvarende andel 16 % og 15 %. Stadig flere bedrifter og husholdninger i Norge følger altså den europeiske trenden med å dokumentere at eget forbruk kommer fra fornybar energi. For mange er dette blitt en vesentlig sak for egen virksomhet og for de forretningsforbindelsene man leverer varer og tjenester til.
  > Det lønner seg å være grønn!
  > **Ta kontakt for mer info** mailto:sales@skagerakenergi.no?subject=Opprinnelsesgarantier%20Skagerak

- [Norsk vannkraft blir mer verdifull](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/innlegg/norsk-vannkraft-blir-mer-verdifull): Opprinnelsesgarantier skal gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar kraft. Selskaper som Google og IKEA gjør at oppmerksomheten og prisene øker.
  > ![Bilde av Ditlefsen og Kildal](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321472-1536763852/Skageraknytt/2018/09-September/Opprinnelsesgarantier/180904%20Trond%20Ditlefsen%20og%20Geir%20Kildal%20%281%29_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Trond Ditlefsen (t.v.) og Geir Kildal selger Skagerak Krafts stadig mer verdifulle portefølje av opprinnelsesgarantier. Foto: Kjell Løyland.)
  > Geir Kildal har arbeidet med opprinnelsesgarantier siden den spede starten i 2001. De siste par årene har ordningen fått stadig større oppmerksomhet, som er forsterket av sterkt økende priser.
  > - I mange år lå prisene for opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft vekslet mellom 15 og 20 eurocent per megawattime (MWh). Nå ligger prisen på nesten 2 euro, forteller han. Etterspørselen har tatt igjen tilbudet
  > Bare i løpet av sommeren har man sett en dobling fra 1 til 2 euro. Om utviklingen fortsetter, gjenstår å se, men Kildal forklarer at det er grunnleggende årsaker til utviklingen.
  > - I mange år har det vært et stort tilbud av opprinnelsesgarantier uten at etterspørselen har vært like stor. Nå er etterspørselen i ferd med å bli like stor eller større enn tilbudet, og da øker prisene. Store selskaper leder an
  > Kollega Trond Ditlefsen forteller at etterspørselen gjorde et lite ekstra hopp etter Paris-avtalen i 2015. Store multinasjonale selskaper er også med og drar interessen oppover. Per i dag har omtrent 140 selskaper gjennom det som kalles RE100-initiativet forpliktet seg til å fase ut fossil energi til fordel for fornybart.
  > - Dette er store selskaper som IKEA, BMW og Google. Mange av disse selskapene setter også krav til underleverandører om at de også skal være fornybare, forteller Ditlefsen.
  > Her til lands følger Fjordkraft denne internasjonale trenden med det de har kalt "Klimanjaro"-prosjektet. Som prosjekttittelen antyder er målet at alle deres leverandører skal være klimanøytrale fra 1. januar 2019. Frivillig ordning som kan bli obligatorisk
  > Opprinnelsesgarantiene er en frivilling ordning, men kan bli obligatorisk i løpet av få år.
  > - Det er fremmet et forslag om å gjøre dette til EU-direktiv som skal gjelde fra 2021. Det vil i så fall bety at alle forbrukere må dokumentere elektrisitetsforbruket med opprinnelsesgarantier, sier Kildal.
  > Det utstedes opprinnelsesgarantier for all kraftproduksjon, også kjernekraft, kullkraft og annen ikke-fornybar kraft. Disse er naturlig nok ikke like populære, og det er hele poenget. Gjør fornybart mer lønnsomt
  > Ordningen skal gjøre det mer lønnsomt å bygge ut fornybar kraft til fordel for ikke-fornybar. Ved hjelp av opprinnelsesgarantiene blir den fornybare kraften mer verdt og dermed mer lønnsom å bygge ut.
  > - Per i dag er mindre enn 20 prosent av kraftproduksjonen i EU fornybar, men målet er å øke denne til 32 prosent innen 2030, sier Ditlefsen. Jobber med miljøforbedringer
  > Kritiske røster har ment den norske vannkraften ikke hører inn under ordningen med sine nedbetalte vannkraftverk som er bygd flere tiår tilbake. Det argumentet kjøper ikke Kildal.
  > - Hvert år bruker vannkraftprodusentene millionbeløp på reinvesteringer som øker produksjonen. Vi arbeider også hele tiden med å forbedre miljøarbeidet og å gjennomføre miljøtiltak for å redusere de negative virkningene.
  > Det er likevel slik at opprinnelsesgarantier fra den norske vannkraften ikke blir verdsatt like høyt verdsatt som vann-, sol- og vindkraft på kontinentet.
  > - Sammenlignet med for eksempel vindkraft i Nederland omsettes opprinnelsesgarantiene for denne for nesten tre ganger så mye som for norsk vannkraft, sier Ditlefsen.
  > Kjell Løyland

- [Høyt skattet - for høyt beskattet](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/innlegg/hoyt-skattet-for-hoyt-beskattet): - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres for å stille rustet i møte med behovene fremover, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus? Konsernsjef Knut Barland stilte spørsmålet etter at statsbudsjettet for 2018 ble lagt fram.
  > ![Omnesfossen i Hjartdal](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1310400-1700036700/Skageraknytt/2017/Omnesfossen%20269.4%20%20m3s.jpg%20%28content%29.jpg Sauland Kraftverk er et av landets største byggeklare vannkraftprosjekt. - En utbygging er mindre realistisk i dag enn den var i går, sier Knut Barland i Skagerak Energi.)
  > Lave kraftpriser er et svar. Men det er noe mer. Realiteten er at ingen næringer i Norge beskattes hardere enn den fornybare vannkraften. Samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybar-prosjekter går tapt grunnet det høye skattetrykket. Det må kunne kalles et paradoks.
  > - Midt i alt snakket om det grønne skiftet, midt i all entusiasmen rundt elektrifisering og fornybarsamfunnet, så er vi fremdeles i den situasjonen at den fornybare vannkraften skattes hardere enn olje og gass, sier Barland. Statsbudsjettet skuffer
  > I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen nok en gang å øke særskatten på vannkraft. Siden 2013 har denne særskatten, kjent som grunnrenteskatten, økt fra 30 prosent til hele 35,7 prosent.
  > Knut Barland, konsernsjef i Skagerak Energi, mener at grunnrenteskatten har en solid forankring, men at det blir helt feil når det vi ønsker mer av i årene som kommer - grønn og fornybar energi – blir så høyt skattlagt at skattetrykket er med på å bidra til skrinlegging av samfunnsmessige gode prosjekter – prosjekter som ville gitt mer fornybar kraft og mer penger inn til fellesskapet.
  > - Selve ideen bak grunnrentebeskatningen er at verdiene fra naturressurser som vannkraften er et eksempel på tilhører felleskapet. Skatten er en metode for å sikre en jevn strøm av inntekter fra disse verdiene inn til statskassen og dermed til fellesskapet. Dette er godt og riktig tenkt, sier Barland. Men, grunnrenteskatten kommer i tillegg til normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift, og samlet sett gjør dette at vannkraften i praksis skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Det vil jeg tro det er svært få som synes er riktig, sier Barland.
  > Ikke nøytral omlegging
  > - Det som nå legges frem som en provenynøytral skatteomlegging for energiproduksjon, betyr i praksis en skatteskjerpelse for fornybar energi og en skattelettelse for petroleum i 2018, fortsetter konsernsjefen i Skagerak Energi.
  > - På samme tid som diskusjonen om det grønne skiftet pågår for fullt, og vi diskuterer hvordan vi kan styrke den grønne konkurransekraften, komme oss raskere til fornybarsamfunnet, møte klimautfordringene og elektrifisere Norge, så fortsetter altså trenden med å svekke rammevilkårene for den fornybare vannkraften. Det er klart noe som skurrer her sier Barland.
  > - Det må være greit å spørre om det er rimelig at den fornybare vannkraften skal skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge, inkludert olje og gass? Dersom for høy beskatning fører til at prosjekter blir lagt på is og ikke ser dagens lys, så vil jo realiteten være at det blir et slags dobbelt tap for samfunnet – der vi får både mindre fornybar-utbygging og det blir mindre penger inn til statskassen.
  > For vår del så betyr det at når skatteskruen strammes enda et par hakk til, som med det fremlagte statsbudsjettet for neste år, så er utbyggingsprosjektet i Sauland, som er satt på vent, og som er et av Norges største fornybare kraftprosjekter enda lenger unna realisering i dag enn det var i går, avslutter Knut Barland.
  > - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus, spør konsernsjef Knut Barland.Thor Bjørn Omnes

- [Bli 100 % fornybar](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/innlegg/bli-100-fornybar): Stadig flere selskaper velger å bli 100 % fornybare. En viktig del av dette er å kunne dokumentere at selskapets strømforbruk kommer fra fornybare energikilder. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier kan du dokumentere at ditt selskaps strømforbruk er 100 % fornybart.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/137724-1514548876/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Siljanvassdraget/Kiste/Galleri/Utsikt%20mot%20Lakksj%C3%B8%20nederst%20i%20Siljanvassdraget.JPG%20%28content%29.jpg )
  > Bærekraft er en megatrend og peker målrettet mot lavutslippssamfunnet. Stadig flere bedrifter og husholdninger tar miljøansvar ved å kjøpe 100 % fornybar energi. Vi er overbevist om at selskaper som velger 100 % fornybar energi vil ha et konkurransefortrinn i det markedet de opererer i. Opprinnelsesgarantier er måten å kunne dokumentere 100 % fornybar kraftproduksjon.
  > Prisene på opprinnelsesgarantier varierer med tilbud og etterspørsel, men har de seneste årene vist en klart stigende tendens. Sluttkunders engasjement gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier er en viktig driver for utviklingen av fornybar kraftproduksjon. RE100 er et tydelig initiativ der flere av verdens største selskaper har gått sammen i en målsetting om å bruke og kunne dokumentere 100 % fornybar kraft.http://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/varedeklarasjon/
  > http://www.regjeringen.no/no/tema/energi/fornybar-energi/id2000124/
  > http://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/opprinnelsesgarantier/
  > http://www.recs.org/
  > http://www.there100.org/

- [NREH](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/innlegg/nreh): Norwegian Renewable Energi Hub (NREH) er en interesseforening for aktører i kraftverksbransjen for å fremme norsk fornybar energi.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139767-1517349173/Kraft/EDH/OTR/.png%20%28content%29.png )
  > Norwegian Renewable Energi Hub () er en interesseforening for aktører i kraftbransjen for å fremme norsk fornybar kraft. Hensikten er å bidra til grønn vekst basert på Norges naturlige fordeler basert på fornybare ressurser.
  >  skal være med å skape norsk fornybar energi om til en internasjonal anerkjent merkevare.  ønsker også å være et ekspertråd innenfor norsk fornybar energi.
  >  har pt. 8 medlemmer der en av disse er Skagerak Kraft, og representerer ca 40 TWh norsk vannkraft.  vil være en kunnskapshub for norsk kraftbransje innen opprinnelsesgarantier og bidra til forretningsutvikling i "det grønne skiftet".

- [Hva er opprinnelsesgarantier?](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/innlegg/hva-er-opprinnelsesgarantier-1): Opprinnelsesgarantier er en frivillig merkeordning for elektrisitet for å gi forbrukere et valg mellom fornybar og ikke-fornybar elektrisitet. Alle Skagerak Krafts kraftverk er godkjent for opprinnelsesgarantier.
  > ![Illustrasjon på bruk av opprinnelsesgarantier. Kilde: Energi Norge.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322956-1551877469/Kraft/EDH/OTR/Skjermbilde2_opprinnelse_Kilde_NorgesEnergi.jpg%20%28content%29.jpg Illustrasjon på bruk av opprinnelsesgarantier. Kilde: Energi Norge.)
  > Opprinnelsesgarantier er en frivillig merkeordning for elektrisitet for å gi forbrukerne et valg mellom fornybar og ikke-fornybar kraft. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv i 2001. Alle Skageraks kraftstasjoner er godkjent for opprinnelsesgarantier, og vi får utstedt én opprinnelsesgaranti for hver MWh vi produserer. Skagerak Kraft er miljøsertifisert i henhold til ISO-standard 14001, og 28 av våre kraftstasjoner omfattes av denne sertifiseringen. Sporing av kraft
  > Hvert år offentliggjør NVE en nasjonal varedeklarasjon for elektrisitet, som er korrigert for handel med opprinnelsesgarantier, og er måten vi sporer strømmen på. Dersom du ikke kjøper kraft med opprinnelsesgarantier vil denne varedeklarasjonen gjelde, mens dersom du kjøper opprinnelsesgarantier tilsvarende ditt kraftforbruk vil disse opprinnelsesgarantiene gjelde som din varedeklarasjon.http://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/varedeklarasjon/
  > http://www.regjeringen.no/no/tema/energi/fornybar-energi/id2000124/
  > http://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/opprinnelsesgarantier/
  > http://www.recs.org/
  > http://www.there100.org/


#### [Takk for din henvendelse](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/takk-for-din-henvendelse/)


#### [Kontaktpersoner](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/kontaktpersoner/)


## [Karriere](https://www.skagerakkraft.no/karriere_2/)
> Mennesker er Skagerak Energis viktigste ressurs. Vi søker jevnlig etter nye medarbeidere og kan tilby faglige utfordringer, et godt arbeidsmiljø og gode ordninger.


### [Toppartikkel](https://www.skagerakkraft.no/karriere_2/toppartikkel/)
> NB! Tekst-feltet har spesialkode for å få til visningseffekter definert i designet. Endre på eget ansvar! :-)


### [Hovedartikkel](https://www.skagerakkraft.no/karriere_2/hovedartikkel/)

- [Jobbe i Skagerak Energi?](https://www.skagerakenergi.no/karriere/nyhetsartikler/skap-en-gronn-framtid-sammen-med-oss): Vi søker etter folk med en superkraft! Det betyr ikke at du må være en superhelt for å jobbe hos oss. Vi ønsker bare at du vil bruke dine beste egenskaper – din superkraft – til å jobbe sammen med oss på vårt viktige oppdrag: Å skape en grønn framtid.

### [Lærlinger](https://www.skagerakkraft.no/karriere_2/laerlinger/)
> Skagerak-konsernet tar inn lærlinger til energimontør- og energioperatørfagene hvert år. Søknadsfrist er februar hvert år.


### [Ledige stillinger](https://www.skagerakkraft.no/karriere_2/ledige-stillinger/)
> Her finner du oversikt over ledige stillinger i Skagerak-konsernet. Dersom det ikke er noen aktuelle ledige stillinger kan du legge inn din CV.


#### [Stillinger](https://www.skagerakkraft.no/karriere_2/ledige-stillinger/stillinger/)

- [Tech Lead / Arkitekt dataplattform](https://www.skagerakenergi.no/Stillinger/stillinger/tech-lead-arkitekt-dataplattform)
  > https://images.teamtailor-cdn.com/images/s3/teamtailor-production/user_picture_800-v9/image_uploads/a83395bd-d7f9-40f4-bce0-84d97724911b/original.jpeg
  > 8162393
  > Skagerak Kraft AS

- [Dataplattformingeniør](https://www.skagerakenergi.no/Stillinger/stillinger/dataplattformingenior)
  > https://images.teamtailor-cdn.com/images/s3/teamtailor-production/user_picture_800-v9/image_uploads/6ef0f8de-d435-4fa7-a333-143d2789a387/original.jpeg
  > 8162302
  > Skagerak Kraft AS

- [Fagansvarlig dataforskning og kunstig intelligens](https://www.skagerakenergi.no/Stillinger/stillinger/fagansvarlig-dataforskning-og-kunstig-intelligens)
  > https://images.teamtailor-cdn.com/images/s3/teamtailor-production/user_picture_800-v9/image_uploads/463e118a-7634-40d5-ad89-39cf6b3573b4/original.png
  > 8162463
  > Skagerak Kraft AS

- [Rådgiver Back Office](https://www.skagerakenergi.no/Stillinger/stillinger/radgiver-back-office)
  > https://images.teamtailor-cdn.com/images/s3/teamtailor-production/user_picture_800-v9/image_uploads/6ef0f8de-d435-4fa7-a333-143d2789a387/original.jpeg
  > 8175263
  > Skagerak Kraft AS


### [Student eller nyutdannet](https://www.skagerakkraft.no/karriere_2/student-eller-nyutdannet/)
> Hos Skagerak Energi har studenter og nyutdannede mulighet til å få sommerjobb, arbeide med masteroppgaver eller få trainee-plass.


## [Søk](https://www.skagerakkraft.no/sok/)


## [Nyttige sider](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/)


### [Kontakt](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/kontakt/)
> Informasjon som gjør det enklere for deg som kunde eller forretningsforbindelse å komme i kontakt med oss.


#### [Pressekontakter](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/kontakt/pressekontakter/)

- [Thor Bjørn Omnes](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressekontakter/thor-bjorn-omnes-1)
  > Kommunikasjonssjef
  >  957 67 947
  > thorbjorn.omnes@skagerakenergi.no
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/134996-1513351491/Konsern/Ansatte/Omnes_Thor_Bj%C3%B8rn.jpg%20%28thumbnail%29.jpg )
  > Primære ansvarsområder: Skagerak Kraft, Skagerak Energi

- [Kristian Norheim](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressekontakter/kristian-norheim-1)
  > Direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt
  > 997 24 170
  > kristian.norheim@skagerakenergi.no
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139857-1515143946/Konsern/Ansatte/NorheimKristian.jpg%20%28thumbnail%29.jpg )
  > Primære ansvarsområder: Strategi, finans, økonomi, rammebetingelser, politikk

- [Pressekontakter](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressekontakter/pressekontakter-1)

#### [Elektronisk faktura](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/kontakt/elektronisk-faktura/)
> Skagerak Energi har fokus på digital utveksling av dokumenter og ønsker kun å motta fakturaer på elektronisk handels format (EHF).


### [Nyhetsarkiv](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/)

- [Småkraftdagane vel gjennomført](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/smakraftdagane-vel-gjennomfort): Takk til alle som bidro til flott gjennomført Småkraftdagane 2018.
  > ![Besøkende og representanter fra Skagerak Kraft i forbindelse med Småkraftdagane 2018](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320427-1522748469/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Galleri/Sm%C3%A5kraftdagane.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Småkraftdagane 2018 ble avsluttet 22.03.18.
  > Det var stor aktivitet på messa alle dagene og vi vil derfor takke alle deltagerne og arrangøren for god stemning og et flott gjennomført arrangement.
  > For Skagerak Kraft er messa en flott mulighet til å komme i kontakt med potensielle kunder og knytte nærmere bånd med våre eksisterende. Begge deler fikk vi gjort i år og vi håper dere også hadde glede av våre innlegg om Skagerak Energilab (v/ Henrik Landsverk) og optimalisering for småkraftverk (v/ Kjartan Vik).
  > Takk for oss, vi kommer igjen neste år

- [Økt bruk av opprinnelsesgarantier i Norge](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/okt-bruk-av-opprinnelsesgarantier-i-norge): Opprinnelsesgarantier har sett en stigende etterspørsel i det europeiske markedet de senere årene.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321432-1536230830/Kraft/EDH/OTR/Galleri/F%C3%B8rrevassdammen%20ved%20Bl%C3%A5sj%C3%B8magasinet.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Stadig flere bedrifter og husholdninger i Europa ønsker å kunne dokumentere sin bruk av og bidra til ytterligere utbygging av fornybar energi. I Norge har det historisk ikke vært så stor etterspørsel etter opprinnelsesgarantier. Nå er etterspørselen imidlertid i ferd med å endre seg. Nyere tall fra europeiske energimyndigheter tilsier at mer forbruk i Norge benytter seg av muligheten til å spore og dokumentere sitt forbruk ved bruk av opprinnelsesgarantier. I NVEs varedeklarasjon for 2017 er 19% av forbruket i Norge dokumentert med opprinnelsesgarantier. I 2016 og 2015 var tilsvarende andel 16% og 15%. Stadig flere bedrifter og husholdninger i Norge følger altså den europeiske trenden med å dokumentere at eget forbruk kommer fra fornybar energi. For mange er dette blitt en vesentlig sak for egen virksomhet og for de forretningsforbindelsene man leverer varer og tjenester til.
  > Det lønner seg å være grønn!
  > **Ta kontakt for mer info** mailto:sales@skagerakenergi.no?subject=Opprinnelsesgarantier%20Skagerak

- [Opprinnelsesgarantier skal brukes til dokumentasjon av fornybar energi](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/opprinnelsesgarantier-skal-brukes-til-dokumentasjon-av-fornybar-energi): Opprinnelsesgarantier er en elektronisk garanti som fungerer som dokumentasjon på at elektrisk kraft er produsert og levert inn på nettet fra et spesifikt kraftverk.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321440-1536231547/Kraft/EDH/OTR/Galleri/Storheia%20vp%20fra%20Monstad%20visualisering%202017.jpg%20%28content%29.jpg )
  > EUs fornybarhetsdirektiv fra 2009 gir kraftprodusenter krav på å få utstedt opprinnelsesgarantier dersom de produserer fornybar energi. Ordningen med opprinnelsesgarantier har hatt økende utbredelse i flere år i Europa for husholdninger og bedrifter som ønsker å dokumentere at eget forbruk kommer fra fornybar energi.
  > Nå har EU parlamentet gått enda et skritt lenger og foreslått at ordningen med opprinnelsesgarantier er den eneste ordningen som skal benyttes når forbruk skal dokumenteres. Forutsatt at tilsvarende ordlyd blir vedtatt i andre nødvendige besluttende organer i EU vil altså ordningen med opprinnelsesgarantier styrkes betraktelig.
  > Ordningen vil imidlertid fortsatt være frivillig og styrke forbrukeres påvirkning til utbygging av fornybar energi i Europa.
  > **Ta kontakt for mer info** mailto:sales@skagerakenergi.no?subject=Opprinnelsesgarantier%20Skagerak

- [Senker vannstand for å kontrollere dammer](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/senker-vannstand-for-a-kontrollere-dammer): På strekningen mellom Vafos og Langfos dam i Kragerøvassdraget blir vannstanden senket for tilstrandskontroll torsdag den 5. august. Magasinet vil bli fylt opp igjen umiddelbart etter at befaring er gjennomført.
  > ![Vann med lav vannstand](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1340000-1628141979/Skageraknytt/2021/08%20August/Vannstandsenking%20ved%20Vafos/MicrosoftTeams-image.png%20%28content%29.png Tatt etter tapping av magasinet mellom Vafos og Langfos om morgenen den 5. oktober.)
  > Som en del av damsikkerhetsarbeidet, har Skagerak Kraft fått tillatelse av NVE til midlertidig avvik fra normalvannstand i inntaksmagasinet for Vafos kraftverk i Kragerøvassdraget for å utføre tilstandskontroll på Vafos dam og Langfos dam. Inntaksmagasinet blir tappet ned for befaring den 5. oktober, og vil bli fylt opp igjen like etter at befaringen er avsluttet.

- [Advarer om varierende vannføring i Gjuvåa](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/advarer-om-varierende-vannforing-i-gjuvaa): Byggingen av Gjuvåa kraftverk i Tuddal nærmer seg slutten. I uke 32 og 33 jobbes det med å sette kraftverket i drift. I den forbindelse vil vannføringen i elva kunne variere mye nedstrøms dammen ved inntaket og ved kraftstasjonen.
  > ![Dam og rennende vann](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1340063-1628685579/Skageraknytt/2021/08%20August/Driftssetting%20av%20Gjuv%C3%A5a/210615%20Gjuv%C3%A5a-inntaksdam_filmuttrekk.jpg%20%28content%29.jpg Inntaksdam ved Gjuvåa kraftverk.)
  > Det er satt opp midlertidige sperringer og adgang forbudt-skilt. Skagerak Kraft ber om at disse respekteres da det medfører fare å oppholde seg innenfor sperringene.
  > Det bes spesielt om at elven nedstrøms dammen ikke brukes til bading siden vannføringen kan endre seg mye og raskt uten forvarsel.

- [Hjartdal: Uønsket lav vannføring i Omnesfossen](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/hjartdal-uonsket-lav-vannforing-i-omnesfossen): Sommervannføringen sank i fire timer i elva Hjartdøla onsdag 20. juni. Skagerak Kraft beklager situasjonen.
  > ![kurvediagram](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1344406-1655817170/Skageraknytt/2022/06%20Juni/vannf%C3%B8ring%20omnesfossen.png%20%28content%29.png Vannføring Omnesfossen)
  > Onsdag 20.juni hadde vi en situasjon der sommervannføringen i elva Hjartdøla ved Omnesfossen sank under ønsket nivå på 2,5 m3/s (kubikkmeter per sekund).
  > Over en periode på cirka 4 timer, fra kl. 1900 til 2300, var vannføringen på stedet ned mot 2 m3/s.
  > Årsaken var en utilsiktet manøvrering av en luke lenger opp i vassdraget. Dette er en beklagelig og uønsket situasjon, og vi vil gå igjennom våre rutiner for å forhindre liknende hendelser for framtiden.

- [Konsesjonssøknad for Skageraks første solkraftverk er under behandling](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/konsesjonssoknad-for-skageraks-forste-solkraftverk-er-under-behandling): Konsesjonssøknaden for Engene solkraftverk er nå under behandling hos Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tiltakshaver er Skagerak Krafts samarbeidspartner Greenstat.
  > ![illustrasjon av solpark](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1346772-1674550576/Skageraknytt/2023/Engene%20solpark%20.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Visualisering av Engene solpark, i Hvarnes i Larvik kommune. Foto: Greenstat)
  > Samfunnet trenger mer fornybar energi. Greenstat og Skagerak Kraft går derfor sammen for å utvikle en solcellepark i Lågendalen i Vestfold. Solcelleparken er første skritt i retning av det som kan bli en større satsning på solkraft for de to fornybarselskapene.
  > Les mer om solpark-planene her. https://www.skagerakkraft.no/pressemeldinger/greenstat-og-skagerak-kraft-vil-bygge-solpark-i-vestfold-article4144-1548.html Vil bygge pilotanlegg
  > Gjennom det felles selskapet Engene Solar planlegger de å bygge det første pilotanlegget i Hvarnes i Larvik kommune. Solparken har en makskapasitet på 6,1 mega watt peak (MWp). Parken vil produsere opp mot 6,5 GWh årlig, noe som vil dekke årsforbruket til om lag 325 norske husstander.
  > Konsesjonssøknaden for Engene solkraftverk https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=12960&type=A-8 er nå under behandling hos Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).
  > Høringsfristen er 8.3.23. Engene solkraftverk har forventet byggestart Q2 2023 og ferdigstillelse Q4 2023.

- [Skagerak Kraft rigger seg for fremtiden](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/skagerak-kraft-rigger-seg-for-fremtiden): Skagerak Kraft rigger seg for fremtiden og endrer sin organisering med virkning fra 1.2.2023.
  > Skagerak Kraft AS er i en spennende fase med mange muligheter innen fornybarområdet. Selskapet er og skal fortsatt være en solid og trygg aktør på lag med en grønn framtid.
  > For å kunne satse tyngre på utvikling løfter Skagerak Kraft strategiarbeidet og optimaliserer driftsorganisasjonen.

- [River dammen med elektrisk kraft ](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/river-dammen-med-elektrisk-kraft): Bygg- og anleggsbransjen står for store utslipp av klimagasser, men ved rehabiliteringen av Vanebu-dammen går Skagerak Kraft nye veier for å begrense miljø- og klimapåvirkningen.
  > ![Batterier og gravemaskin ved dam](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1348797-1687506186/Konsern/Nyhetsarkiv/2023/vanebudam%20batteri%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Batterier fra Skagerak Energi forsyner anleggsmaskinene ved Vanebu-dammen med elektrisk energi. Foto: Kjell Løyland)
  > Rive- og gravearbeidene ved Vanebu er utføres av en elektrisk Cat 320 Z-line og elektrisk Cat 310 Z-line-maskin, samt en liten elektrisk hjullaster. Mobile batterier fra Skagerak Energi, transportert på biogass, sørget for strøm til de elektriske anleggsmaskinene.
  > – Vi samarbeider på tvers i konsernet, har byttet ut energi fra fossile kilder med elektrisitet fra mobil energi til utslippsfrie anleggsplasser fra Skagerak Energi AS. Batteriene lader maskinene hurtig fra battericontainere, da kapasiteten er liten på eksisterende infrastruktur like ved dammene, forteller prosjektleder Åsmund Hasaas i Skagerak Kraft.
  > Sammen med entreprenøren Consto AS Anlegg Øst, får kraftselskapet som byggherre verdifull kunnskap og erfaring med elektrisk drift utenfor bynære strøk.
  > De kontainerformede batteriene fraktes til Siljan av en biogassdrevet lastebil, som også henter tomme batterier og kjører dem til opplading, før de returneres til anleggsplassen igjen. Der forsyner de anleggsmaskinene med elektrisk kraft når de trenger det. Villere og våtere klima
  > Damrehabiliteringen av Sporevann og Vanebu er godt i gang. To av de sju dammene i Siljanvassdraget forsterkes med bedre stabilitet og økt flomavledningskapasitet. Deler av begge dammene rives og erstattes av labyrintoverløp som har lengre overløp og større kapasitet enn den dagens rette dam. Under prosjekteringen har Skagerak Kraft lagt på et klimapåslag på dimensjonerende, slik at kraftprodusenten i fremtiden kan håndtere et villere og våtere klima uten å måtte bygge om på ny. Kan få stor effekt
  > Hasaas forteller at Skagerak Kraft i lengre tid har hatt klimagassregnskap i utførelsen av prosjekter, men at kraftprodusenten nå har bedt om et klimagassbudsjett for de største innsatsfaktorene i anbudsfasen.
  > – Vi ønsker å ha lavest mulig klimaavtrykk, og ved å be om klimagassbudsjett fra leverandørene våre ønsker vi å gjøre dem bevisst på hvordan de kan påvirke utslippene, sier prosjektlederen.
  > I byggingen av de nye dammene har Skagerak Kraft valgt å bruke lavkarbon-betong, i stedet for vanlig betong. Prosjektleder Åsmund Hasaas mener bevisstgjøringen kan gi stor effekt.
  > – Dersom våre forespørsler viser leverandørene våre at det finnes et marked – så vil flere tilby denne typen løsninger. Da kan det også hende at en leverandør tenker at det er verdt å investere i elektriske anleggsmaskiner, eller betongbiler som kjører på biogass, neste gang de skal gjøre en anskaffelse.
  > I anskaffelsesprosessen ble miljø, gjennomføringsevne og kostnad vektet høyt.
  > – Ja, det koster mer, men det er viktig arbeid i omstillingen mot et fornybart nullutslippsamfunn. Vi må bruke ressursene våre på en mest mulig bærekraftig måte, sier Hasaas. Anleggsperiode
  > Arbeidet ved dammene startet i slutten av mai -23 og forventes avsluttet i løpet av oktober. I denne perioden vil det være anleggstrafikk til og fra dammene.
  > Vannstanden i Vanebu og Sporevann vil være lav denne sommeren, men ikke under laveste regulerte vannstand. Vannstanden i Mykle vil kunne bli påvirket. Mykle vil bli brukt som et buffermagasin for å redusere faren for at man må avbryte arbeidet i en flomsituasjon.
  > 2022 bød også på lav vannstand gjennom sommeren, men uten endelig godkjenning fra NVE kunne ikke arbeidet utføres i fjor.
  > – Vi forstår at dette kan medføre ulemper for friluftsliv og andre aktiviteter, men arbeidet er nødvendig for å vedlikeholde våre anlegg på en forsvarlig måte, sier Hasaas.

- [Slik kan mer vann brukes til energiproduksjon](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/slik-kan-mer-vann-brukes-til-energiproduksjon): Kostnadseffektiv teknologi og kommunikasjonsenheter som er enkle å installere gir Skagerak Kraft langt flere målepunkter. Det gir verdifull informasjon, som blant annet reduserer faren for vanntap.
  > Skagerak Kraft instrumenterer opp sine vassdrag med målere fra Where2O, med mål om å øke vannkraftproduksjonen.
  > Det er Skagerak Energipartner og Telenor Svalbard som eier Where2O. Selskapet byr på kommunikasjonsenheter som er enkle å installere, med kostnadseffektiv teknologi.
  > Med langt flere målepunkter i sine vassdrag får kraftprodusentene god informasjon om alt fra snøen i fjellene og hvor mye vann som er i omløp. All informasjonen som samles gir en mer nøyaktig oversikt over hvor mye energi som er på lager, og når vannet havner magasinene. Et villere og våtere klima
  > Samtidig som vannkraftprodusenter forholder seg til krav om minstevannsføring i vassdragene, skal de regulere produksjonen for å sikre nok kraft og unngå flom. God informasjon om vannmengdene reduserer faren for overløp i bekkeinntak og magasiner. Slik kan mer vann utnyttes til energiproduksjon.

- [Løser utfordringer i en omtalt bransje](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/loser-utfordringer-i-en-omtalt-bransje): Disse studentene jobber med krevende oppgaver for kraftprodusenten Skagerak Kraft i sommer. – Resultatene kan gi store utslag, sier avdelingsleder Sten-Enok Wersland.
  > ![En gruppe studenter utenfor Skagerak Energis hovedkontor ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1349240-1688475581/Kraft/Filer/kraftstudenter-4.jpg%20%28content_full_width%29.jpg FINNER LØSNINGER: Disse ni studentene er ansatt i Skagerak Kraft denne sommeren for å finne løsninger på krevende utfordringer. Lena Nilsson, Bertine Knudsen, Ina Sagen, Matias Flatebø, Ulrik Egge Husby,   Eric Karlsen, Linus Edvardsen, Andreas Lindkjenn Bø og Skjalg Nysæter. (Andreas Aarrestad var ikke til stede da bildet ble tatt). Foto: Ellen Esborg)
  > Konsentrert over store arbeidsbord sitter 10 dedikerte studenter sammen for å løse store oppgaver for kraftprodusenten.
  > – Å jobbe som sommerstudent i Skagerak kraft er veldig lærerikt og utfordrende. Prosjektene våre er meningsfulle og gir oss motivasjon til å gjøre en så god jobb som mulig. Som del av energibransjen er Skagerak med på å utforske den nyeste teknologien og innovative løsninger. Dette gir oss super erfaring og gode forutsetninger til å utvikle oss i teknologimarkedet, sier Skjalg Nysæter, som er i gang med en femårig integrert masterutdanning i Ingeniørvitenskap og IKT ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
  > Sammen med de andre studentene skal han finne svar på evige utfordringer for kraftprodusenten: Hvor mye av snøen som ligger i fjellet vil smelte til vann, ende opp i et regulert magasin og brukes til kraftproduksjon? Hvor mye av snøen vil fordampe eller finne andre veier? Hvor mye regn kan vi vente oss?
  > Usikre prognoser på tilsig, på energipris, og faktisk informasjon, som vannstanden akkurat nå, kombinert med de fysiske egenskapene til kraftverket, kulminerer i det store spørsmålet: Skal vi kjøre kraftverket nå, eller senere? Utvikler nye verktøy
  > Det mangler ikke på data, men svarene kan likevel være vanskelige å tyde. Derfor er Bertine Knudsen, Skjalg Nysæter og Linus Edvardsen godt i gang å utvikle et grensesnitt for nye hydrologiske modeller for Skagerak Kraft i sin sommerjobb.
  > – I dag har vi mye informasjon og tilsig, værprognoser, og fysiske forhold i vassdragene våre. Vi har mulighet til å sette opp mange sensorer, som gir oss enda mer informasjon. Mer informasjon gir oss bedre energidisponering, men dette er så komplekst at vi trenger et nytt grafisk grensesnitt, og dette utvikler tre av studentene for oss i sommer. Det er mye læring for dem, og veldig nyttig for oss, sier Sten-Enok Wersland, avdelingsleder Modellutvikling i Skagerak Kraft.
  > **Vil du jobbe med oss? **Se mulighetene for studenter og nyutdannede https://www.skagerakenergi.no/karriere/student-eller-nyutdannet/.
  > Studentene selv er godt fornøyd med erfaringene de får fra sommerjobben.
  > – Skagerak er en høyst moderne og konkurransedyktig bedrift, og en attraktiv arbeidsplass. I løpet av tiden jeg har vært her har jeg brukt mye av det jeg har lært fra NTNU, og bedriften følger trendene når det kommer til smidig utvikling, ny teknologi, og ikke minst et utrolig bra arbeidsmiljø, sier Bertine Knudsen, som er i gang med en femårig integrert masterutdanning i Datateknologi ved NTNU.
  > Flere markeder
  > Lena Nilsson, Eric Karlsen, Matias Flatebø, Ulrik Egge Husby og Andreas Lindkjenn Bø, Andreas Aarrestad og Ina Sagen er også ansatt for sommeren. Disse sju studentene jobber med å sette opp en avansert skyggekjøring sammen med Versiro, et nyoppstartet selskap fra NTNU, for å finne svare på når kraftprodusenten bør legge inn bud i intradagmarkedet, og regulerkraftmarkedet (mFRR).
  > Ulike deler av kraftmarkedet
  > Skagerak Kraft selger kraft på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. I Day aheadmarkedet handler alle strømleverandørene sin strøm i nåtid (spotpris), en pris som settes etter tilbud og etterspørsel, og fastsettes dagen i forveien, med endring time for time i løpet av dagen. Fristen for å handle i dette markedet settes mellom klokka 8.00-12.00 dagen før.
  > Intradagmarkedet er en del av kraftmarkedet der det handles kontinuerlig i tidsrommet mellom klareringen i Day-aheadmarkedet og fram til en time før driftstimen, og gir kraftprodusenter og strømselskaper en mulighet til å handle seg i balanse dersom de ser at produksjonen eller forbruket blir annerledes enn deres meldte posisjon i Day-aheadmarkedet.
  > Tertiærmarkedet, også kalt regulerkraftmarkedet eller mFRR, er manuelle reserver og blir aktivert hvis ubalanser i kraftsystemet vedvarer. Dette markedet er felles for hele Norden.
  > Ine, Erik, Ulrik, Andreas, Andreas, Mathias og Lena tester ut koordinert budgivning i intradagmarkedet og MFRR-markedet.
  > – De utvikler modeller som oppdaterer de kontinuerlige budene i intradagmarkedet, et marked som svinger mer nå enn tidligere på grunn av det grønne skiftet, med mer elektrifisering og mer uregulerbar kraft som sol og vind inn i markedet. Disse sommerstudentene driver med optimalisering på tvers av markeder, rett og slett – og dersom de lykkes kan modellen deres være en slags hellig gral for kraftmarkedet, sier Wersland.
  > En del av arbeidet går ut på å sammenligne verktøy og arbeidsmetoder for optimalisering og beslutninger inn mot energidisponering og handel i kraftmarkedet. Dette kalles benchmarking, og målet er å oppnå forbedringer for Skagerak Kraft.
  > – Vi trenger en trygghet for at verktøyene våre er gode. Vi vet at vi kan bli bedre, fordi det alltid er noe å hente. Når vi tenker på de store volumene i kraftmarkedet, kan små endringer gi store utslag, og enhver forbedring er viktig, sier avdelingslederen.
  > **Les også: **Vant fram blant 109 søkere https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/vant-fram-blant-109-sokere

- [Ekstremværet «Hans»: – Vi følger situasjonen nøye](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/ekstremvaret-hans-vi-folger-situasjonen-noye): Ekstremværet «Hans» tar med seg store nedbørsmengder over det sentrale østlandsområdet. Skagerak Kraft har nå satt rød beredskap i Valdres.
  > ![vannkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1349445-1691406585/Kraft/Filer/tisleifjord%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Økt tapping: Vannmendene vil øke nedstrøms Tisleifjord kraftverk i Valdres. Foto: Kjell Løyland)
  > Det er ventet store nedbørsmengder i deler av landet, og Skagerak Kraft følger situasjonen nøye. Kraftprodusenten har nå satt rød beredskap ved sine anlegg i Valdres.
  > – Vi har kontroll på egne anlegg, men de store nedbørsmengdene, kombinert med økt tapping fra blant annet Tisleifjord, kan gi utfordringer nedstrøms kraftverkene og i nærliggende elver og bekkeløp, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i Skagerak Energi.
  > Både NVE og Meteorologisk institutt har sendt ut rødt farevarsel for Østlandet nord for Oslo, samt de østligste delene av gamle Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og sør i Trøndelag, i forbindelse med ekstremværet «Hans». Styrtregn og store nedbørsmengder vil finne veien til Drammensvassdraget og Glomma.
  > – I Valdres har vi styrket vaktberedskap så lenge det er nødvendig, sier Omnes. Kan ta imot vann
  > Kraftselskapenes mulighet til å holde igjen vann i magasiner, hindrer flomskader for over 100 millioner kroner årlig bare i Telemark https://www.fornybarnorge.no/arkivert-/2018/vannkraft-sparer-norge-for-milliarder-i-flomskader/.
  > Dersom magasinene blir fulle, kan kraftprodusenten stenge bekkeinntak, og vannet finner tilbake til sitt naturlige leie.
  > Ved Skagerak Krafts anlegg i Telemark er det ikke ventet like store nedbørsmengder, og situasjonen under god kontroll.
  > – Vi følger situasjonen nøye, men det er fortsatt plass til å ta imot vann i magasinene våre. Vi har et ekstra øye på Siljanvassdraget, på grunn av arbeidene som pågår der https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/forsterker-to-dammer-i-siljanvassdraget, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes.
  > **Saken er oppdatert 8.8.23 med endret beredskapsnivå fra gult til rødt. **

- [Engene solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/engene-solkraftverk): Engene Solkraftverk kan gi strøm tilsvarende forbruket til 325 husstander. Kraftverket, som ble satt i drift i mai 2025, er landsdelens største solkraftverk.
  > ![ er landsdelens første. Offisiell åpning av solkraftverket var i mai 2025. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357366-1747915678/Energitjenester/Bilder/Nyhetsarkiv/2025/engene%20solkraftverk.jpg%20%28content_full_width%29.webp SOLKRAFT: Engene Solkraftverk ligger ved Lågen i Hvarnes, Larvik. FOTO: Kjell Løyland)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til Engene Solkraftverk som er planlagt ved Hvarnes i Lågendalen. Greenstat, som har stått for konsesjonssøknaden, eier halvparten av samarbeidsselskapet Engene Solar AS, mens Skagerak Kraft eier den andre halvparten. God konsesjonsprosess
  > - Konsesjonssøknaden ble sendt rett før jul i fjor og vi opplever at prosessen rundt konsesjonssøknaden har vært god. Det kom inn syv uttalelser i forbindelse med høringen, men ingen av dem motsatte seg en konsesjon. Dette er i tråd med det inntrykket vi fikk da vi forberedte konsesjonen, blant annet ved gjennomføringen av offentlig befaring og folkemøte i Hvarnes i januar, sier prosjektleder Sebastian Farmen hos Greenstat. Bruker gammelt industriområde
  > Solparken er planlagt på en gammel sagbrukstomt hvor området har ligget brakk de siste årene. Dermed fortrenger den ikke arealer som brukes til matproduksjon eller annen næringsvirksomhet. En av landets første
  > Solkraftverket ble satt i drift våren 2025, med offisiell åpning 12. mai. https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/solfylt-av-kraftverksapning
  > NVE påpeker at Engene Solkraftverk er blant de første solkraftverkene NVE gir konsesjon til. De legger vekt på at det vil bidra til erfaring fra bygging og drift av denne typen kraftverk, samt gi et lite bidrag til en bedret kraftbalanse. Strøm til over 300 husstander
  > Solparken var planlagt med en installert effekt på 6,1 MWp, og en beregnet årsproduksjon på 6,5 GWh. Det tilsvarer strømforbruket til 325 husstander. Kostnadene er i konsesjonen anslått til 52,4 millioner kroner.
  > - Dette er det første solkraftverket både for Greenstat og Skagerak Kraft. Vi ser på det som en pilot, men forventer at det vil bygges mange slike kraftverk i årene som kommer, sier Ole Johan Lindaas hos Skagerak Kraft.
  > Pressemelding 29.8.2023

- [Studenter undersøkte miljøtilstand for Skagerak Kraft](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/studenter-undersokte-miljotilstand-for-skagerak-kraft): Det er gjort mange undersøkelser av miljøforhold for ørret i regulerte vassdrag, men det er mer uvanlig å gjøre det i naturlige elver. På oppdrag fra Skagerak Kraft gjorde studentene Iselinn og Aleksander begge deler i sommer.
  > ![Kvinne og mann med vann og bebyggelse i bakgrunn.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1349743-1693818654/Kraft/Nyhetsarkiv/230829%20Iselinn%20Einarina%20Lund%20og%20Aleksander%20Wulff%20Tollefsen_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Iselinn Einarina Lund og Aleksander Wulff Tollefsen forteller har kartlagt miljøtilstanden i fire vassdrag i sommer. Foto: Kjell Løyland.)
  > Iselinn Einarina Lund og Aleksander Wulff Tollefsen er inne i sitt tredje år ved Natur- og miljøforvaltningsstudiet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i Bø. Denne sommeren fikk de en svært relevant sommerjobb hos Skagerak Kraft.
  > - Vi har foretatt miljøundersøkelser i Uvdalsåni, som er regulert, og tre uregulerte sideelver til Seljordsvatnet. I Seljord vet vi ganske mye om gyteforholdene for ørret i Vallaråi, men vi har begrenset kunnskap om uregulerte sideelver som også kan være viktige, forteller Lund. Ørret indikator på miljø
  > Ørreten regnes som en god indikator på miljøforholdene i et vassdrag. Derfor har de to studentene sett spesielt på gyteforholdene for denne. Utstyrt med vadere, kart og nettbrett har de vandret flere kilometer med elvestrekning og kartlagt ni hovedtemaer, blant annet gyteforhold, kantvegetasjon og vandringshinder for ørreten.
  > - Miljøundersøkelser er ikke noe nytt, men det har skjedd mye innenfor metode de senere årene. Var det ikke pionerarbeid Morten kalte det, spør Tollefsen sin medstudent Lunde.
  > Morten er Skagerak Krafts fagansvarlige for ytre miljø, Morten Stickler. Han var foreleser for de to i fjor høst, og det var slik de etter hvert endte med sommerjobb i Skagerak Kraft. De to er takknemlige for god veiledning både av Stickler og hans Skagerak-kollega Åse Helene Vrålstad.
  > - Vi er jo ikke drevne konsulenter, så vi har vært nødt til å prøve oss litt frem for å se hva som fungerer og hva som ikke fungerer, forteller Lund. Roser studentene
  > Skal vi tro Stickler har de ingen grunn til å være beskjedne.
  > - Samarbeidet med Aleksander og Iselinn, har vært utelukkende positivt. De har arbeidet strukturert og målrettet, og vært positive og nysgjerrige på både hvordan gjennomføre og hva resultatene betyr, roser han de to.
  > Han forteller at kartlegging av miljøforhold i regulerte vassdrag er viktig både for å forstå hvordan det står til med livet i elvene og hvordan Skagerak påvirker det. Kartlegging er også viktig for å vurdere eventuelle tiltak for å bedre forholdene.
  > - Målet med å engasjere studentene har ikke bare vært å skape nyttige resultater for oss, men at Skagerak bidrar til å skape ungt engasjement rundt fornybarbransjen og hvilke løsninger som gjør at vi får mer kraft og samtidig tar vare på naturen, forteller Stickler. God miljøtilstand
  > Studentene har levert sin sluttrapport og konklusjonen er at miljøtilstanden i de fire elvene er god, men at det er mulig å gjøre tiltak som gjør den enda bedre.
  > - Selv om Uvdalsåni er regulert var det kanskje der vi fant de beste forholdene for fisk, forteller Tollefsen.
  > De to understreker samtidig det bør undersøkes nærmere hvilken effekt tersklene i elva har på gyteforholdene. De hadde begrenset med tid og fikk etter eget utsagn bare gjort «grovarbeidet». Samtidig betyr ikke uregulerte vassdrag nødvendigvis at de er uberørt forteller de og trekker frem et eksempel.
  > - Ved en av bekkene ved Seljordsvatnet krysser en skogsbilvei elva og er et vandringshinder for fisken. Det er ikke slik at alle naturlige bekker har god fiskeproduksjon, slår de Tollefsen fast.
  > Skagerak Kraft får glede av de to studentene i høst også. De skal skrive bacheloroppgaver og mens Tollefsen skal skrive om miljøforbedrende tiltak i Heddøla, skal Lund se på fiskevandringsløsninger i samme vassdrag.

- [Beathe og Åse Helene kan vinne viktig pris](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/beathe-og-ase-helene-kan-vinne-viktig-pris): Jakten på "Årets Kraftkvinne" er i gang, og Skagerak Kraft har to kvinner på lista over de nominerte. Bli bedre kjent med Beathe og Åse Helene. 
  > ![Beathe og Åse Helene er nominert til prisen "Årets kraftkvinne"](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1351345-1706874833/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Kraftkvinner%20nominasjon-4.jpg%20%28content_full_width%29.jpg NOMINERT: Beathe Furenes og Åse Helene Vrålstad i Skagerak Kraft er begge nominert til prisen "Årets kraftkvinne". Foto: Ellen Esborg)
  > – Det er veldig hyggelig å bli nominert, og at noen ønsker å løfte fram oss “fagnerder”, sier Beathe Furenes og Åse Helene Vrålstad i Skagerak Kraft.
  > Hederstittelen “Årets kraftkvinne” deles ut for fjerde gang i år. Prisen deles ut av energiminister Terje Lien Aasland på vegne av Kraftkvinnene, et nettverk for kvinner i fornybarbransjen. Utdelingen skjer i Oslo 12. februar, og innen den tid skal juryen sile ned 64 nominerte til én vinner.
  > Til Europower https://www.europower.no/arbeidsliv/dette-er-kvinnene-som-kjemper-om-a-bli-rets-kraftkvinne/2-1-1572059 opplyser styreleder Line Drange Ruud at det totalt har kommet inn 79 nominasjoner til prisen - fordelt på 67 navn. 64 av disse har akseptert å stå på listen over nominerte. To av dem er altså ansatt i Skagerak Kraft. Vann, modeller og miljø
  > Beathe Furenes har 12 års fartstid hos kraftprodusenten, der hun jobber mye med å utvikle og implementere hydrologiske modeller for Skagerak Kraft sine nedslagsfelt. I ryggsekken har hun også en doktorgrad i kybernetikk.
  > – Enkelt forklart forsøker vi å forutse hvor mye vann det kommer i magasinene våre. Vår oppgave er å gi beslutningsstøtte om tilsig for de som optimaliserer kraftproduksjonen, og gi tidlige signaler om flom, sier hun.
  > Miljørådgiver Åse Helene Vrålstad har vært ansatt i Skagerak Kraft i halvannet år, og jobber mye med oppfølging av ytre miljø i prosjekter som damrehabiliteringer, kraftverk, solparker, og lignende. I tillegg gir hun råd og støtte på miljøsiden til alle deler av kraftprodusentens virksomhet.
  > – Ytre miljø er et stort fagområde og man jobber med veldig mange forskjellige ting; forurensning, miljøverdier i innsjøer og vassdrag, fiskevandring, kartlegging av natur til kulturminner og klimagassreduksjon for eksempel, sier Vrålstad.
  > – Skagerak har høye ambisjoner på miljøsiden, som krever og vil kreve mye av hele organisasjonen, da må alle spille på lag, sier hun. For fjerde gang
  > Kraftkvinnene har medlemmer fra ulike bedrifter, og er en arena for nettverksbygging fra alle fag og forretningsområder innen og i tilknytning til energibransjen.
  > Antallet nominerte til “Årets kraftkvinne” har økt fra 48 i 2021, til 56 i 2022 – og 64 i 2023.
  > – Vi er veldig fornøyde med at antallet nominerte kandidater til Årets Kraftkvinne øker, og det viser at prisen begynner å bli godt etablert, sier Line Drange Ruud, styreleder i Kraftkvinnene på egne nettsider https://www.fornybarnorge.no/nyheter/2023/de-nominerte-til-arets-kraftkvinne-2023/?_gl=1*186nq9u*_up*MQ..&gclid=Cj0KCQiAn-2tBhDVARIsAGmStVnK3NkSL4uixmCZyazIbSdpILtWZrv-4ZuRDuYTGuUAAavW-GpCH7gaAqTwEALw_wcB.
  > Tidligere har Anne Sagstuen Nysæther (2022), Camilla Thorrud (2021) og Liina Veerme (2020) stukket av med hederstittelen.
  > – Det er veldig hyggelig å bli nominert, det viser jo at arbeidet vi gjør blir verdsatt, sier Furenes og Vrålstad.
  > Kriterier for Årets kraftkvinne
  > Har bidratt til å heie andre frem
  > Er faglig dyktig og deler kunnskap
  > Har vist at dette er en bransje for kvinner
  > Har bidratt til å skape innovasjon og vekst i sitt selskap
  > Er med på å forme fornybarbransjen
  > Jobber i fornybarbransjen
  > Den nominerte kan like gjerne ha utmerket seg på punktene ovenfor på et lokalt nivå som nasjonalt og trenger ikke «krysse av» på alle punktene ovenfor.
  > *Kilde: Kraftkvinnene*

- [– Google tar ikke knekken på strømforsyningen ](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/google-tar-ikke-knekken-pa-stromforsyningen): Hvordan påvirkes strømforsyningen av Googles planer om et datasenter i Skien? Skagerak Krafts analytikere svarer på spørsmål mange lurer på. 
  > ![Bygging av Gromstul koblingsstasjon i tilknytning til tomten der Google vil bygge datasenter i Skien. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1351466-1708441677/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/gromstul%20koblingstasjon%20skien.jpg%20%28content_full_width%29.jpg DATASENTER: Fra oppføringen av Gromstul koblingsstasjon i Skien, hvor området er satt av til bygging av Googles datasenter. FOTO: Kjell Løyland)
  > *Innlegget er skrevet av André Kallåk Anundsen, markedsanalytiker Skagerak Kraft AS og Eirik Lund Sagen, kraftanalytiker Skagerak Kraft AS.*
  > Google har vedtatt at de vil bygge et datasenter på tomten de kjøpte på Gromstul i 2019. Et datasenter krever mye strøm og i en tid der «nettet er fullt» er det mange som lurer på hvor strømmen til datasenteret skal komme fra. Flere har også uttrykt bekymring for at Googles etablering vil øke strømregningen for grenlandsfolk og at det vil føre til betydelig utbygging av sol- og vindkraft i nærområdet.
  > Det er forståelig at endring gir grobunn til bekymring, men det er uheldig for debatten når motstand og kritikk bygger på feilaktige antakelser eller en misoppfatning om kraftmarkedets virkemåte. La oss derfor gjøre et forsøk på å nyansere debatten.
  > Datalagring krever mye strøm og i første omgang har Google fått tildelt 240 megawatt (MW) i nettet.
  > Når det ikke er skuddår, består et år av 8760 timer. Ifølge NVE kan man forvente at et datasenter bruker 80 prosent av kapasiteten sin (nrk.no). Dette innebærer at Google i første omgang vil ha et maksimalt årlig forbruk på (240 MW x 8760 timer x 0,8) = 1 681 920 MWh, eller nær 1,7 terrawattimer (TWh). Litt mer folkelig kan vi si at Googles forventede strømforbruk i første fase tilsvarer strømforbruket til nesten 85 000 eneboliger med et normalt strømforbruk. Det er betydelig og på noe lengre sikt er planen at datasenteret skal bruke enda mer strøm. Er det plass til Google i strømnettet?
  > Etableringen til Google har ført til bekymringer når det gjelder tilgangen til strøm i grenlandsregionen. En påstand er at Googles årlige kraftforbruk fortrenger annet forbruk i regionen. Dette er ikke helt riktig.
  > Med «tilgang til strøm» mener vi i hovedsak tilstrekkelig nettkapasitet der du er og når du trenger strømmen. Når Lede sier at nettet i Grenland er fullt, betyr det at det ikke er plass til mer forbruk enn det de allerede har lovet bort. Dette regnestykket inkluderer både Googles datasenter og en del annet fremtidig forventet kraftforbruk som har fått reservert nettkapasitet. Det er altså allerede beregnet plass til Google i nettet.
  > Utenfor de timene med høyest belastning - altså mesteparten av året - vil det være mer enn nok ledig kapasitet i nettet, også etter at Google har etablert seg i Skien. Telemark vil derfor fortsatt kunne ha et årlig kraftoverskudd, hvor vi produserer mer enn vi forbruker, men samtidig ha utfordringer med å forsyne topplastforbruket lokalt i enkelttimer dersom det skulle komme enda mer forbruk. Lokal kraftproduksjon
  > Et annet begrep som benyttes i debatten er «lokal produksjon». Noen hevder at etableringen til Google vil føre til massiv utbygging av solkraft eller vindkraft i nærområdet. Det er imidlertid kun i de timene hvor nettet er fullt at lokal produksjon har relevant betydning for tilgangen til strøm.
  > Lokal produksjon avlaster hovedsakelig effektutfordringen som følger av manglende nettkapasitet lokalt. Dette betinger imidlertid at den nye lokale produksjonen kan produsere når behovet er størst. Sol- og vindkraftproduksjon er væravhengig og kan ikke garantere produksjon i de timene hvor behovet er størst – sola skinner ikke alltid midt på vinteren. For å muliggjøre ytterliggere forbruksøkning enn det som allerede er planlagt, gjenstår da lokal regulerbar produksjon og/eller forsterkning av nettkapasiteten som alternativer.
  > Så lenge det er nok kapasitet i nettet spiller det ingen rolle for forsyningen om produksjonen skjer i Grenland eller et annet sted, det være seg i Norge eller i utlandet. Valg av løsning på denne utfordringen er både et spørsmål om kommersiell lønnsomhet og lønnsomhet for samfunnet som helhet, og vil derfor også være et politisk spørsmål. Øker strømprisene?
  > Til sist er det mange som er bekymret for at Googles etablering vil føre til økte strømpriser i grenlandsregionen. Overordnet er det slik at mer forbruk gir høyere priser og at mer produksjon gir lavere priser. Samtidig er det viktig å forstå at det ikke er en egen strømpris for Porsgrunn og Skien. Vi tilhører prisområdet «Sørvest-Norge», eller NO2, og strømprisen er lik innenfor dette området. For prisen er det derfor ikke av betydning om ny produksjon eller nytt forbruk kommer i Porsgrunn eller om det kommer på Jæren, som også ligger i det samme prisområdet.
  > Verden er i stor endring og behovet for mer kraftproduksjon og nettutbygging er stort. Det er derfor gode grunner til at vi skal øke kraftproduksjonen for å møte det økte forbruket som følger av elektrifiseringen. Det er likevel feil at etableringen til Google vil ta knekken på kraftforsyningen i grenlandsregionen.
  > **André Kallåk Anundsen**, markedsanalytiker Skagerak Kraft AS
  > **Eirik Lund Sagen**, kraftanalytiker Skagerak Kraft AS

- [– Ikke ta sjanser på usikker is](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/ikke-ta-sjanser-pa-usikker-is): Selv om snøen ligger i tykke lag kan isen under være utrygg. Vær spesielt oppmerksom på regulerte vann, ta hensyn og følg oppmerkede skitraseer.
  > ![Det er mye snø i fjellet, men vær obs på at isen under kan være utrygg. Her sjekker Sveinung Moen og Ståle Storlid i Skagerak Kraft forholdene. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1351842-1712064139/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Usikker%20is%20.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Det er mye snø i fjellet, men vær obs på at isen under kan være utrygg. Her sjekker Sveinung Moen og Ståle Storlid i Skagerak Kraft forholdene.)
  > – Vi ønsker at alle skal ha en fin opplevelse i fjellet. Vær derfor spesielt oppmerksom på regulerte vann med usikker is. Vi oppfordrer alle til å følge oppkjørte og merkede løyper, og ta hensyn til advarselsskilt og sperringer, sier Sveinung Moen i Skagerak Kraft.
  > Nettstedet Varsom.no https://www.varsom.no/is/isvarsling har oppdatert informasjon om isforholdene i Norge. Usikker is på regulerte vann
  > Flere vann i nære skiområder er regulerte magasin. Vær derfor ekstra oppmerksom på usikker is hvis du ferdes på ski eller scooter over regulerte vassdrag.
  > Regulerte vann brukes til kraftproduksjon, og kan ha stedvis svekket og dårligere is enn andre vann. Spesielt rundt inntak og utløp av vanntunneler, bekker, bekkeinntak og elveos. Inntakene til kraftverket kan være plassert både langs land og ute i vannet. All ferdsel på islagte vann og vassdrag må derfor skje med største varsomhet. Tykt snølag gir ikke trygg is
  > Selv om isen er dekket med store snømengder, betyr det ikke at isen er trygg. Store snømengder kan også føre til overvann. Snøen presser isen ned slik at vannet flommer opp på isen, men under snølaget. Ofte kan det være vanskelig å se hvor isen er utrygg under slike forhold. Overvann er ofte en indikasjon på usikker is.
  > Les gjerne mer om usikker is på våre nettsider https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/usikker-is/usikker-is.

- [Øker vannstanden ved Sporevann ](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/oker-vannstanden-ved-sporevann): I forbindelse med rehabiliteringen av dammene ved Vanebuvann og Sporevann har vannstanden vært lav. I juni vil vannstanden øke, samtidig som arbeidet avsluttes og dammen kontrolleres.
  > ![Dammen ved Sporevann i Siljanvassdraget er rehabilitert, og det er blant annet bygget et labyrintoverløp. Nå skal vannstanden heves igjen.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1353052-1718280941/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Sporevann%20web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Dammen ved Sporevann i Siljanvassdraget er rehabilitert, og det er blant annet bygget et labyrintoverløp. Nå skal vannstanden heves igjen.)
  > Damrehabiliteringene i Siljan ved Vanebu og Sporevann er snart ferdig. Som en sluttkontroll av den nye dammen på Sporevann vil vannstanden økes fra tirsdag 18. juni på ettermiddagen til fullt magasin på kotehøyde 346,75 onsdag/torsdag. Fra lav til høy vannstand
  > Området som ofte brukes som friluftscamp på sommeren vil derfor bli satt under vann noen dager. Etter sluttkontrollen vil vannstanden senkes ned til hva som er normalt for årstiden. Hvor lang tid det tar å få vannstanden ned, er avhengig av nedbør og lokalt tilsig i bekker og elver, men er anslått til tre til fem dager.

- [Ønsker å utrede vindkraft i Froland](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/onsker-a-utrede-vindkraft-i-froland): Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi har identifisert et mulig vindkraftprosjekt i Froland kommune.
  > ![Kartutsnitt som viser plasseringen til Krossbotfjellet ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1353994-1726486516/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Krossbotfjellet%20utsnitt.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Krossbotfjellet ligger i Froland kommune i Agder fylke. )
  > Prosjektet, med arbeidstittelen Krossbotfjellet, består av 33 vindturbiner med en installert effekt på 7,2 MW hver. Dette gir anslagsvis en årlig energiproduksjon på 780 GWh, som tilsvarer det årlige strømforbruket til nesten 40 000 husstander.
  > – Vi har identifisert et godt prosjekt med tanke på økt kraftproduksjon og muligheter for lokal verdiskaping i form av arbeidsplasser direkte tilknyttet vindkraftverket, bruk av lokale leverandører og tjenesteytere, og skatteinntekter til kommunen. Nå ønsker vi å få lov til å utrede prosjektet nærmere for å se om det også kan bygges med akseptable miljøkonsekvenser, sier Espen Behring i Skagerak Energi på vegne av de tre selskapene.
  > – Planene er ikke endelige, og størrelsen må ses på som et potensial. God dialog med kommunen, grunneiere og naboer blir viktig for å finne de beste løsningene, sier Behring. Inviterer til møte
  > Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi planlegger å fremme et planinitiativ til Froland kommune som blant annet vil inkludere en mer detaljert beskrivelse av prosjektet. Selskapene ønsker også å invitere innbyggerne i Froland til et møte for å informere om hva prosjektet betyr for lokalsamfunnet.
  > – Vi står overfor en klimakrise, en naturkrise og en kraftkrise, og vindkraft er en del av løsningen. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker oss i morgen, men også i 2050. Vi vil derfor invitere innbyggerne i Froland til en dialog om de veivalgene vi står overfor, i tillegg til å presentere prosjektet vårt og ta imot innspill, sier Behring.
  > Møtet finner sted i Froland tirsdag 24. september kl 18.00, og alle er velkomne. Kommunen har siste ordet
  > Regjeringen har styrket kommunenes rolle i planleggingen av vindkraft på land. Det nye regelverket innebærer at det ikke kan gis konsesjon for vindkraft før tiltaket er avklart etter plan- og bygningsloven, som i praksis betyr at kommuner har vetorett.
  > – Det nye regelverket gir kommunen en større rolle i planleggingsfasen, noe som er positivt fordi det legger til rette for økt medvirkning. I tillegg kan kommunen si nei til utbygging også etter at prosjektet er ferdig utredet. Vi mener derfor det er både trygt og klokt å vente med å konkludere til all fakta er på bordet, forklarer Behring.
  > Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi er tre store, offentlig eide kraftprodusenter som eier og drifter 134 vannkraftverk og 3 vindkraftverk fordelt over hele Sør-Norge.
  > Mer informasjon om prosjektet finner du her

- [Fossum solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/fossum-solkraftverk-far-gront-lys-av-nve): Planene om et solkraftverk på Fossum i Skien får klarsignal av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette blir det niende bakkemonterte solkraftverket som får konsesjon i Norge, og det første med tillatelse til etablering av batteri, melder NVE.
  > ![Illustrasjon som viser hvordan solkraftverket på Fossum vil se ut](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1355500-1734694535/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Fossum%20solkraftverk%20illustrasjon.jpg%20%28content_full_width%29.webp SOLKRAFT: Illustrasjonen viser hvordan et solkraftverk vil se ut på tomta ved Fossum i Skien. ILLUSTRASJON: Fossum Sol 1 AS)
  > Fossum Sol 1 AS eies av Løvenskiold Fossum Kraft AS, Skagerak Kraft AS og det børsnoterte firmaet Cloudberry Clean Energy ASA.
  > – Etter vår vurdering vil solkraftverket gi få negative virkninger for miljø og samfunn. Samtidig kan utbyggingen gi økt kunnskap om bygging og drift av solkraftverk med batteri, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE.
  > Kraftverket vil ha en årlig forventet strømproduksjon på i underkant av 8,5 GWh (gigawattimer). Anlegget vil legge beslag på rundt 83 dekar, som tidligere har vært benyttet til skogsdrift. Solkraftverk med batteri
  > – Dette er det første solkraftverket med batteri som vi har behandlet. Batterier som en del av konsesjonspliktige kraftverk er nytt i Norge. Derfor er det fortsatt en del uklarheter rundt hvordan det skal håndteres, sier Østenby i en pressemelding fra NVE https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-konsesjon/nve-gir-konsesjon-til-fossum-solkraftverk/.
  > Skagerak har allerede et solkraftverk med batteri på Skagerak Arena, men dette ble ikke konsesjonsbehandlet. Fossum Solkraftverk er dermed det første *konsesjonsbehandlede* solkraftverket med batteri.

- [Advarer mot usikker is](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/advarer-mot-usikker-is): Selv om snøen enkelte steder ligger i tykke lag, kan isen under være utrygg. Vær spesielt oppmerksom dersom du ferdes på og ved regulerte vann, ta hensyn og følg oppmerkede skitraseer. Unngå isbading i åpne råker på regulerte vann.
  > ![Det kan være mye snø på regulerte vann, men vær obs på at isen under kan være utrygg. Her sjekker Sveinung Moen og Ståle Storlid i Skagerak Kraft forholdene. Arkivfoto](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1351842-1712064139/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Usikker%20is%20.jpg%20%28content_full_width%29.jpg ISSJEKK: Det kan være mye snø på regulerte vann, men vær obs på at isen under kan være utrygg. Her sjekker Sveinung Moen og Ståle Storlid i Skagerak Kraft forholdene. FOTO: Ellen Esborg)
  > – Vi ønsker at alle skal ha en fin opplevelse i fjellet. Vær derfor spesielt oppmerksom på regulerte vann med usikker is. Vi oppfordrer alle til å følge oppkjørte og merkede løyper, og ta hensyn til advarselsskilt og sperringer, sier Sveinung Moen i Skagerak Kraft.
  > Nettstedet Varsom.no https://www.varsom.no/is/isvarsling har oppdatert informasjon om isforholdene i Norge. Sjekk Varsom - Iskart https://iskart.no/ før du legger ut på tur, enten til fots, på ski eller skuter på regulerte vann. Usikker is på regulerte vann
  > Regulerte vann brukes til kraftproduksjon, og enkelte steder kan isen være svært svekket, og rett og slett ha dårligere is enn uregulerte vann. Unngå også isbading i åpne råker, de kan skyldes strømninger i vannet i forbindelse med kraftproduksjon.
  > Ekstra forsiktig bør man være rundt kraftverkenes inntak og utløp. Isen kan også være utrygg langs bekker, bekkeinntak og elveos. Inntakene til kraftverket kan være plassert både langs land og ute i vannet.
  > Selv om isen er tykk kan det være sprekker langs land på grunn av reguleringen av vannstanden. All ferdsel på islagte vann og vassdrag må derfor skje med største varsomhet. Tykt snølag gir ikke trygg is
  > Store snømengder kan også føre til overvann. Snøen presser isen ned slik at vannet flommer opp på isen, men under snølaget. Ofte kan det være vanskelig å se hvor isen er utrygg under slike forhold. Overvann er ofte en indikasjon på usikker is.
  > Les gjerne mer om usikker is på våre nettsider https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/usikker-is/usikker-is.

- [Nye vilkår for reguleringen av Hjartdal- og Tuddalsvassdragene](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/nye-vilkar-for-reguleringen-av-hjartdal-og-tuddalsvassdragene): Endringen av konsesjonsvilkårene skal bedre miljøtilstanden i regulerte vassdrag i Hjartdal og Seljord. Blant annet er det gitt pålegg om minstevannføring.
  > ![REGULERTE VANN: Energidepartementet melder om nye vilkår for reguleringen av Hjartdal- og Tuddalsvassdragene. FOTO: Dag Jenssen](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1356186-1739372304/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/vindsj%C3%A5.jpg%20%28content_full_width%29.webp REGULERTE VANN: Energidepartementet melder om nye vilkår for reguleringen av Hjartdal- og Tuddalsvassdragene. FOTO: Dag Jenssen)
  > Revisjonen av konsesjonsvilkårene for Hjartdals- og Tuddalsvassdraget, som ble åpnet av Noregs vassdrags- og energidirektorat i 2012, er nå blitt avsluttet etter 13 års behandling i NVE og Energidepartementet (ED).
  > – Vi er fornøyde med at det innføres nye moderne konsesjonsvilkår som gir grunnlag for å bedre miljøforholdene i reguleringsområdet, samtidig som det ikke innføres restriksjoner som i nevneverdig endrer på mulighetene for Hjartdøla kraftverk til å tilpasse kraftproduksjonen i forhold til endringer i etterspørselsmønsteret, sier fagleder for vassdragskonsesjoner Bjarte Guddal i Skagerak Kraft.
  > Guddal understreker at utfallet av saken i all hovedsak er som forventet, og i tråd med NVEs innstilling og standard konsesjonsvilkår.
  > – Siden den regulerbare kraften er svært verdifull og av nasjonal verdi er det viktig å prioritere krafttap der det gir reelle miljøforbedringer av nasjonal og regional verdi. I denne saken foreslår vi å pålegge minstevannføring i Heiåi, Bjordøla og i hovedelva Hjartdøla av hensyn til blant annet friluftsliv, landskap og naturmangfold, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding fra Energidepartementet https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/reviderte-vilkar-for-reguleringa-av-hjartdal-og-tuddalvassdraga/id3086961/. Dette skal gjøres
  > Skagerak Kraft vil nå starte arbeidet med å gjennomføre tiltak for å møte de nye vilkårene. Dette innebærer blant annet:
  > Bygging av to nye minstevannføringarrangement i Bjordøla og Heiåi, og kalibrering av eksisterende målepunkt i Hjartdøla.
  > Gjennomgang av rutiner for å sikre at vannføringsendringene ut fra Hjartsjø skjer gradvis.
  > Oppdatering av kraftverkshåndbøker og andre styrende dokumenter og system som benyttes i driften av våre kraftverk.
  > Overgang til nytt høydesystem (NN2000) i driften av kraftverkene.
  > – Dette er et ressurskrevende arbeid som tidligst vil kunne avsluttes i løpet av 2026. Arbeidet vil involvere ressurser på tvers av samtlige av Skagerak Krafts ulike seksjoner. Det meste av arbeidet skjer i regi av produksjons- og markedsseksjonene i Skagerak Kraft AS. Arbeidet koordineres av seksjon for utvikling og eierskap, sier Guddal.
  > Oppsummering av nye vilkår:
  > Standard naturforvaltningsvilkår blir innført for å sikre bærekraftig forvaltning av naturressursene i området.
  > Et villreinfond på 2,2 millioner kroner opprettes for å støtte tiltak som beskytter villreinens leveområder i Brattefjell/Vindeggen.
  > Det skal betales inn 3,85 millioner til et nasjonalt kulturminnefond.  Minstevannføring:
  > Nye krav:
  > I Heiåi skal minstevassføringen være 50 liter per sekund hele året. Dette vil resultere i en redusert kraftproduksjon på 2 GWh.
  > I Bjordøla skal minstevassføringen være 70 liter per sekund om sommeren og 40 liter per sekund om vinteren, noe som gir en redusert kraftproduksjon på 1,9 GWh.
  > Eksisterende krav/praksis som tas inn i vilkårene:
  > Dagens praksis i Omnesfossen.
  > Fra Hjartsjå slippes det 1000 liter per sekund om sommeren og 500 liter per sekund om vinteren.
  > Vannføringsendringer fra Hjartsjå skal skje gradvis for å minimere negative effekter på økosystemet.
  > Kravet til slipp av minstevassføring og vannstandsendringer i Hjartdøla kan vurderes på nytt etter 10 år.

- [Solen skinte på kraftverksåpning](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/solfylt-av-kraftverksapning): Mandag 12. mai var det tid for offisiell åpning av Engene solkraftverk i Hvarnes i Larvik kommune. Kraftverket er resultatet av et samarbeid mellom Greenstat og Skagerak Kraft.
  > ![Snorklipping](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357110-1747140958/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/%C3%85pning%20av%20Engene%20solkraftverk/250512Engene%20Solar%20-%20%C3%A5pning%20%2823%29-2.jpg%20%28content_full_width%29.webp )
  > Rammene kunne knapt vært bedre da Skagerak åpnet sitt første solkraftverk. Sol fra en skyfri himmel gjorde at produksjonen gikk for fullt. Engene er landets tredje konsesjonspliktige solkraftverk, og det første og foreløpig største, i prisområde NO2. Viktig med lokal forankring
  > Ordfører i Larvik, Birgitte Gulla Løken, foresto den offisielle åpningen. Hun la vekt på hvordan utbyggerne, ved å bruke en gammel sagbrukstomt, har klart å bygge et solkraftverk uten konflikter og naturbeslag.
  > – Vi er i en region som vi trenger mer kraft, og sol er uten tvil en viktig del av den fremtidige energimiksen. Skal vi lykkes må næringslivet, kommunen og innbyggerne i lokalsamfunnet samarbeide med å finne egnede områder. Sterk lokal forankring og vektlegging av natur er viktig for å gi prosjektene legitimitet. Neste folkemøte i Larvik ønsker jeg å ha her i Hvarnes, så vi kan reise på befaring, fortalte ordføreren. Første bakkemonterte solkraftverk for Skagerak
  > Administrerende direktør i Skagerak Kraft, Geir Kulås, var også svært godt fornøyd med dagen.
  > – Noe av det morsomste vi gjør i Skagerak er å åpne kraftverk. Det er første gang på 139 år at vi åpner et kraftverk med en annen teknologi enn vann, så det er en merkedag på mer enn en måte, konstaterte han.
  > Det var Greenstat som inviterte Skagerak Kraft til å være med på prosjektet i 2022, etter at de hadde kjøpt den gamle sagbrukstomten året før. Torstein Thorsen Ekern, VP for Business Development & Opportunities, trakk frem det gode samarbeidet i sin tale.
  > – Det har vært et kjempegodt samarbeid med Skagerak i disse årene, gjennom prosjektering, bygging og drift. Det har vært helt supert for oss å jobbe med et så bra energiselskap som Skagerak. 8800 solcellepaneler
  > Skagerak Kraft og Greenstat Solar som eier 50 prosent hver av aksjeselskapet Engene Solar, som er driverselskapet for Engene solkraftverk. Kraftverket består av 8800 solcellepaneler med en installert effekt på 5,8 MWp (DC) og en årlig middelproduksjon på 6,2 GWh, nok til dekke årsforbruket til 325 boliger. Engene er landets tredje konsesjonspliktige solkraftverk.

- [Til tross for kulde: Isen kan fortsatt være utrygg](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/advarer-mot-usikker-is-1): Selv om vi har hatt en lang og god kuldeperiode til nå i vinter, kan isen under være utrygg. Vær spesielt oppmerksom dersom du ferdes på og ved regulerte vann, ta hensyn og følg oppmerkede skitraseer. Unngå isbading i åpne råker på regulerte vann.
  > ![Det kan være mye snø på regulerte vann, men vær obs på at isen under kan være utrygg. Her sjekker Sveinung Moen og Ståle Storlid i Skagerak Kraft forholdene. Arkivfoto](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1351842-1712064139/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Usikker%20is%20.jpg%20%28content_full_width%29.jpg ISSJEKK: Det kan være mye snø på regulerte vann, men vær obs på at isen under kan være utrygg. Her sjekker Sveinung Moen og Ståle Storlid i Skagerak Kraft forholdene. FOTO: Ellen Esborg)
  > – Vi ønsker at alle skal ha en fin opplevelse i fjellet. Vær derfor spesielt oppmerksom på regulerte vann med usikker is. Vi oppfordrer alle til å følge oppkjørte og merkede løyper, og ta hensyn til advarselsskilt og sperringer, sier Sveinung Moen i Skagerak Kraft.
  > Nettstedet Varsom.no https://www.varsom.no/is/isvarsling har oppdatert informasjon om isforholdene i Norge. Sjekk Varsom - Iskart https://iskart.no/ før du legger ut på tur, enten til fots, på ski eller skuter på regulerte vann. Usikker is på regulerte vann
  > Regulerte vann brukes til kraftproduksjon, og enkelte steder kan isen være svært svekket, og rett og slett ha dårligere is enn uregulerte vann. Unngå også isbading i åpne råker, de kan skyldes strømninger i vannet i forbindelse med kraftproduksjon.
  > Ekstra forsiktig bør man være rundt kraftverkenes inntak og utløp. Isen kan også være utrygg langs bekker, bekkeinntak og elveos. Inntakene til kraftverket kan være plassert både langs land og ute i vannet.
  > Selv om isen er tykk kan det være sprekker langs land på grunn av reguleringen av vannstanden. All ferdsel på islagte vann og vassdrag må derfor skje med største varsomhet. Tykt snølag gir ikke trygg is
  > Store snømengder kan også føre til overvann. Snøen presser isen ned slik at vannet flommer opp på isen, men under snølaget. Ofte kan det være vanskelig å se hvor isen er utrygg under slike forhold. Overvann er ofte en indikasjon på usikker is.
  > Les gjerne mer om usikker is på våre nettsider https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/usikker-is/usikker-is.

- [Tapping av vann og endrede vannstander Hjartdal / Tuddal](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/tapping-av-vann-og-endrede-vannstander-hjartdal-tuddal): Justeringer i vannføring i Hjartdal / Tuddal i forbindelse med planlagt vedlikehold i Hjartdøla kraftverk.
  > I forbindelse med et planlagt vedlikeholdsprosjekt i Hjartdøla kraftverk vil det i tiden framover bli justeringer i vannføringen i området. Vannstander og vannføring vil hele tiden være innenfor gjeldende grenser og konsesjoner.
  > For å kunne gjennomføre arbeidet må vi tappe vann fra Skjessvatn. Dette betyr at det vil komme mer vann enn normalt i Hjartdøla ned mot Hjartsjø i en periode. Også Stangesjå vil få noe økt gjennomstrømning, og dette kan føre til endrede isforhold, særlig ved innløp og utløp. Hvorfor gjør vi dette?
  > Tappingen er nødvendig for å opprettholde lovpålagt minstevannsføring mens vi gjennomfører arbeid i kraftstasjonen. Hva kan du merke?
  > Noe høyere vannføring enn normalt i Hjartdøla
  > Lavere vannstand i enkelte magasiner i en periode
  > Endrede og mer uforutsigbare isforhold Hvor lenge varer det?
  > Hvor raskt vannstandene normaliseres, avhenger blant annet av snømengde og tilsig utover våren. Erfaringer fra tidligere år viser at nivåene vanligvis tar seg godt opp før sommersesongen.
  > Vi følger situasjonen tett og vil dele mer informasjon dersom det blir behov. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål.
  > Kontaktperson: Åsmund Hasaas

- [Sparer tid og øker sikkerheten med kamera ved Ala kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/sparer-tid-og-oker-sikkerheten-med-kamera-ved-ala-kraftverk): Med splitter nye kameraer kan folkene våre i Valdres ta det ukentlige tilsynet i Ala kraftverk via PCen.
  > ![Kraftverksbygg kledt med trepanel.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1360818-1782374851/Konsern/Nyhetsarkiv/2026/Ala%20kraftverk.tif%20%28content_full_width%29.webp )
  > Ved Ala kraftverk i Vang kommune i Valdres har Skagerak Kraft tatt i bruk kamera som et viktig verktøy i det ukentlige tilsynet. Løsningen gir både bedre oversikt og mindre behov for reising.
  > Kraftverket ligger omtrent én times kjøring fra oppmøteplassen ved Åbjøra kraftverk. Tidligere innebar det faste, ukentlige turer for å gjennomføre tilsyn. Nå kan mye av jobben gjøres på avstand.
  > – Det er gode kameraer med bra optisk zoom. Vi kan zoome helt inn på manometre på 6–7 meters avstand, forteller energioperatør Tom Olav Haugene.Sparer tid i hverdagen
  > Med kameratilsyn reduseres behovet for fysisk oppmøte betydelig.
  > – Vi sparer fort et par timer kjøring per uke, sier han.
  > Det gir en mer effektiv arbeidshverdag, samtidig som driften opprettholdes på en trygg og god måte.Gir bedre oversikt ved hendelser
  > Kameraene er også et nyttig verktøy dersom det oppstår situasjoner utenom arbeidstid.
  > – Hvis det skjer noe på kvelden eller natten, kan vi gå inn og se på kamerabildene først. Da vet vi litt mer om hva som møter oss, og kan forberede oss bedre.Flere bruksområder
  > I tillegg til å følge med på teknisk utstyr, brukes kameraene til å holde oversikt over forholdene rundt kraftverket.
  > – Vi kan for eksempel sjekke værforhold, som om det kommer snø, eller andre ting som påvirker driften. Det er mange ting man kan bruke det til, konstaterer Haugene.
  > Bruken av kamera ved Ala kraftverk viser hvordan enkle, teknologiske grep kan bidra til både mer effektiv drift og økt sikkerhet i arbeidshverdagen.

- [Øker kraftverkets levetid med 15 år](https://www.skageraknytt.no/2017/oker-kraftverkets-levetid-med-15-ar): Inntaksventilen er skiftet ut, men ellers er lite gjort siden Bjordalen kraftverk ble satt i drift i 1960. Derfor er det nå i gang et større vedlikeholdsarbeid.
  > ![Henrik Wennerstrand sett gjennom hull for turbinaksel](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1310239-1524737766/Skageraknytt/2017/bjordalen%20hovedbilde%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder Henrik Wennerstrand.)
  > 755 m.o.h. i Hjartdalsfjella fanger Skageraks kraftstasjon vann fra Skjesvatn, og sender det gjennom Bjordalen Kraftverk og videre til Breivatn og hovedkraftverket Hjartdøla. Nå gjøres et omfattende rehabiliteringsarbeid, for at det lille kraftverket skal fortsette å virke i nye år.
  > - Vi satser på å forlenge kraftverkets levetid med 15 år, forteller Henrik Wennerstrand.
  > Han er prosjektleder for rehabiliteringen av Bjordalen kraftverk og sivilingeniør maskin i Skagerak Kraft. Gjort minimalt
  > Kraftverket gir i dag cirka 10 GWh og har en effekt på 2,4 MW. Nå blir hele det elektriske anlegget utenom høyspentanlegget byttet ut. Det ble byttet ut tilbake i 2004. Turbinen i maskinhallen har bare skallet igjen. Alle deler som ikke er innstøpt, er sendt til et verksted på Sørumsand, og et nytt kontrollanlegg settes opp.
  > - Det er gjort minimalt siden starten i 1960, sier Wennerstrand.
  > Sammen med Mydalen kraftverk, ligger Bjordalen administrativt under Hjartdøla kraftverk. Alle tre tilhører driftsområdet Telemark Nord, sammen med Sundsbarm Kraftverk i Seljord. Tolv personer jobber ved kraftverkene i Hjartdal og Seljord. Oppdaget i tide
  > I oktober i fjor byttet de ut transformatoren, og stasjonsbygningen fikk nytt tak. Demonteringen av turbinen ble gjort i februar i år.
  > Under arbeidet oppdaget Wennerstrand og staben hans en sprekk i turbinakselen.
  > - I verste fall hadde den revnet, men vi oppdaget det heldigvis i tide og fikk utbedret den, forteller han.
  > - Dette viser at ingenting lever evig.
  > Mange kabler
  > Rehabiliteringen koster 17 millioner.
  > - Vi holder fremdrift og budsjett, sier prosjektlederen.
  > Det største prosjektet i prosjektet er det nye kontrollanlegget. Alt det gamle elektriske er revet ut og erstattet av nytt.
  > - Det blir ganske mange kabler, sier Wennerstrand. Ny vurdering
  > I fundamentet til turbinen og generatoren er det sprekker. Det er en utfordring under rehabiliteringen. For å fikse dette komplett, bør hele anlegget rives for å få byttet ut betongen.
  > - Vi kommer til et tidspunkt der vi må legge fundamentet på nytt, sier Wennerstrand.
  > Det er derfor de nå bygger for et perspektiv på 15 år.
  > - Da må vi gjør en ny vurdering, sier han. Klare i mai
  > Under rehabiliteringsarbeidet står selvfølgelig produksjonen stille på Bjordalen kraftverk i Hjartdal. Målet er å få anlegget i stand og klar til videre produksjon igjen i midten av mai. I tillegg til hovedjobben i rehabiliteringen, så sjekkes hele anlegget for sprekker og sprekkdannelse.
  > - Håpet er å komme i gang igjen før Skjesvatn er fullt, sier Wennerstrand.30
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Overtar kraftstasjoner i Skien](https://www.skageraknytt.no/2017/overtar-kraftstasjoner-i-skien): For 19 millioner har Skagerak Kraft sikret seg kraftstasjonene Eidet 1 og 2 midt i Skien sentrum. Det ble klart etter at avtalen med Skien Aktiemølle ble signert 3. juli.
  > ![Eidet sett fra Hjellen](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1310307-1524737766/Skageraknytt/2017/IMG_0826.jpg%20%28content%29.jpg OVERTAR KRAFTSTASJONER: Skagerak Kraft overtar kraftstasjonene Eidet 1 og 2 i Skien sentrum.)
  > Eidet 1 og 2 er fra 1960-tallet og ligger et steinkast unna historisk grunn der Norges første elektrisitetsverk Laugstol lå for mange, mange år siden. De to kraftverkene har en samlet kraftproduksjon på ca. 13 GWh Effektive forhandlinger
  > Etter en vellykket forhandlingsprosess signerte Skagerak Kraft 3. juli avtalen med Broerne 6 og Skien Aktiemølle om kjøp av Eidet 1 og 2 midt i Skien sentrum.
  > - Vi eide allerede en turbin i en av stasjonene og det var naturlig for oss å gå inn i en forhandlingsprosess da vi ble kontaktet av Broene 6 og Skien Aktiemølle om et mulig kjøp, forteller Geir Kulås, administrerende direktør i Skagerak Kraft.
  > - Forhandlingene har vært effektive og Skagerak Kraft er godt fornøyde med avtalen, avslutter Geir Kulås.
  > Overtakelsen av kraftverkene i Skien forutsetter at Skagerak Kraft får konsesjon.
  > Kjersti Haugen

- [Forsker på fiskens levevilkår](https://www.skageraknytt.no/2017/forsker-pa-fiskens-levevilkar): Regulering av Kovavassdraget har endret vannføringen og temperaturforholdene i elva Kova. Nå undersøkes det hvordan dette påvirker fisken i elva.
  > ![Jan Heggenes med laptop i Kova](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1310329-1524737766/Skageraknytt/2017/heggens%20alternativt%20hovedbilde.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Rett nedenfor Vindsjådammen i Hjartdal sitter Jan Heggenes, professor i økologi fra Høgskolen i Sørøst-Norge, og laster over data fra en temperaturlogger, som ligger fast i elva, til datamaskinen han har med seg. På fire steder langs det åtte kilometer lange vassdraget fra Vindsjådammen til Kovatnet har høgskolen utplassert slike logger. De er boltet fast i fjell.
  > - De registrerer temperaturen én gang i timen døgnet rundt. Nå tømmer jeg disse dataene så de ikke forsvinner, forteller Heggenes.
  > Minnet i loggen er stort nok til å samle data i to år. Regionalt ansvar
  > Målet for prosjektet Høgskolen i Sørøst-Norge utfører på oppdrag fra regulanten Skagerak Kraft er å se på om den naturlige rekrutteringen av ørret påvirkes av hvordan vassdraget reguleres.
  > - Vi må se om det er tilstrekkelig naturlig rekruttering, sier han.
  > Blant fiskerne og grunneierne er engasjementet stort, de er opptatt av at fiskens størrelse og kvalitet ivaretas.
  > Som regulant har Skagerak ansvar for at de naturgitte forholdene er endret.
  > - De har ansvar for å gjennomføre tiltak dersom reguleringen fører til at fisket blir endret, forklarer Heggenes.
  > Prosjektet ble igangsatt i fjor, og foreløpig har ikke prosjektet samlet inn nok data til å kunne konkludere. Det var Skagerak Kraft som tok kontakt med høgskolemiljøet og forespurte om de hadde kompetansen til å gjennomføre prosjektet.
  > - Vi har et regionalt ansvar for å gjøre dette, sier Heggenes.
  > Byggsjef og vassdragsteknisk ansvarlig Magne Wraa i Skagerak Kraft, sier Skagerak som regulant har et ansvar gjennom konsesjonsvilkårene, for å iverksette tiltak som bøter på skader som utbygger kan ha påført.
  > - Vi retter oss etter det departementets paragrafer sier, forteller han. Påvirker fisken
  > Ut fra dammen ved Vindsjåen under Vindeggen renner det ikke lenger vann på naturlig vis, og store deler av sommeren renner det ikke vann ut i det hele tatt. Da lagres vannet i magasinet til senere vinterbruk. På grunn av en pakningsskade i tappeluka ved montering går det allikevel ut rundt 50 liter i sekundet ut fra Vindsjåmagasinet.
  > - Dette fungerer som en viktig minstevannføring, sier Heggenes.
  > Etter regulering er det lite vann på sommeren og mer på vinteren når mer kraft skal produseres. Reguleringen har også endret og i stor grad tatt bort flomtoppene som nå isteden lagres i magasinet. Temperaturforholdene er også endret. Om vinteren har vannet blitt varmere, fordi det tappes fra bunnvannet i magasinet som holder en temperatur på fire grader. Om sommeren varierer vanntemperaturen mer over døgnet etter regulering, fordi vannføringen har blitt mindre.
  > - Vi må se hvordan dette påvirker fisken, sier professoren.
  > Professor Jan Heggenes foran dammen
  > Sensoren er boltet fast med kjetting
  > Logger temperatur hver time Utsetting ikke uproblematisk
  > Gjennom konsesjonen plikter Skagerak å føre kontroll med settefiskens kvalitet og utsetting. Årlig setter Skagerak ut cirka 70.000 ørret og laks til sammen i sine reguleringsområder, et betydelig mindre antall enn på 70- og 80-tallet da sur nedbør var et problem.
  > - Det er ikke et problem i dag, sier Wraa.
  > Bestanden er, som Heggenes sier, stort sett selvrekrutterende. Wraa sier at det er et problem at det blir fisket for lite. Det gjør at fisken blir mindre og mindre.
  > - Setter vi ut i tillegg blir vondt verre, sier han. Barske karer
  > Den eneste fiskearten som er påvist i Kovavassdraget er ørret. Den tåler temperatursvingninger fra null til 25-26 grader. Veksten hos ørret er svært avhengig av vanntemperatur, i tillegg til næringstilgang.
  > - Optimal veksttemperatur for ørret ligger fra tolv til 14 grader.
  > Normalt er fisken lite aktiv om vinteren, da lever den av fettreservene den har bygd opp gjennom sommeren og høsten.
  > - Men dette er fjellørret. Det er barske karer.
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Nå blir det nytt kraftverk i Kragerø](https://www.skageraknytt.no/2017/na-blir-det-nytt-kraftverk-i-kragero): Skagerak Kraft har fått konsesjon for en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Det vil gi en økning i kraftproduksjonen på mellom 6 og 7 GWh. Miljøtiltaket med å fange og frakte ål ned vassdraget videreføres ved den nye stasjonen.
  > ![Dalsfos kraftstasjon](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1310379-1524737765/Skageraknytt/2017/Dalsfos%20kraftverksbygning_1.jpg%20%28content%29.jpg Dalsfos kraftstasjon er 110 år gammel og skal tas vare på siden den er verneverdig.)
  > Det var en fornøyd seksjonssjef Lars Søfteland som torsdag 7. september mottok meldingen om at Skagerak Kraft har fått konsesjon til å bygge en flunkende ny kraftstasjon ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. Trenger ny stasjon
  > - Dalfos kraftstasjon er blitt 110 år gammel, og er såpass preget av alderen at det er nødvendig å gjøre noe. Konsesjonen gir oss anledning til å bygge en ny og moderne stasjon, forteller han.
  > Nye Dalsfos kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh, en økning på mellom 6 og 7 GWh fra dagens produksjon. Den vil bli bygd på motsatt side av det eksisterende kraftverket og vannet vil bli ledet til stasjonen gjennom en tunnel fra inntaket i Toke. Tar vare på den gamle
  > - Den gamle stasjonen er verneverdig, så den vil bli tatt vare på. Opprinnelig hadde vi tenkt å beholde den i begrenset drift, men det viser seg at tilstanden er såpass dårlig at det ikke lar seg gjøre.
  > Ålekaret, hvor det hver høst blir fanget ål som er på vei ned vassdraget, blir erstattet med en ny innretning på andre siden av vassdraget. Ålen er rødlistet og vurdert som sårbar. Dermed blir den fraktet i bil ned til sjøen og sluppet ut der igjen. Ferdig i 2020?
  > Byggingen av nye Dalsfos kraftstasjon er beregnet å ta i underkant av to år, men Søfteland kan foreløpig ikke si nøyaktig når stasjonen vil stå ferdig.
  > - Vi er først og fremst veldig glad for at vi har fått konsesjonen. Nå vil vi sette oss ned med detaljplanleggingen, så får vi se når vi kan stå ferdig.
  > Seksjonssjefen tror stasjonen kan stå ferdig i 2020.
  > - Selv om prisen på elsertifikater i dag er lavere enn forventet, vil det gi oss ekstra inntekter som vi gjerne vil ha med oss. For å oppfylle disse kravene må kraftverket settes i drift senest i 2021.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/132743-1513260649/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Dalsfoss/140324%20Illustrasjon%20nye%20Dalsfos.jpg
  > Skagerak Kraft har fått konsesjon for en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Det vil gi en økning i kraftproduksjonen på mellom 6 og 7 GWh.Kjell Løyland

- [Høyt skattet - for høyt beskattet](https://www.skageraknytt.no/2017/hoyt-skattet-for-hoyt-beskattet): - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres for å stille rustet i møte med behovene fremover, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus? Konsernsjef Knut Barland stiller spørsmålet etter at statsbudsjettet for 2018 er lagt fram.
  > ![Omnesfossen i Hjartdal](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1310400-1700036700/Skageraknytt/2017/Omnesfossen%20269.4%20%20m3s.jpg%20%28content%29.jpg Sauland Kraftverk er et av landets største byggeklare vannkraftprosjekt. - En utbygging er mindre realistisk i dag enn den var i går, sier Knut Barland i Skagerak Energi.)
  > Lave kraftpriser er et svar. Men det er noe mer. Realiteten er at ingen næringer i Norge beskattes hardere enn den fornybare vannkraften. Samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybar-prosjekter går tapt grunnet det høye skattetrykket. Det må kunne kalles et paradoks.
  > - Midt i alt snakket om det grønne skiftet, midt i all entusiasmen rundt elektrifisering og fornybarsamfunnet, så er vi fremdeles i den situasjonen at den fornybare vannkraften skattes hardere enn olje og gass, sier Barland. Statsbudsjettet skuffer
  > I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen nok en gang å øke særskatten på vannkraft. Siden 2013 har denne særskatten, kjent som grunnrenteskatten, økt fra 30 prosent til hele 35,7 prosent.
  > Knut Barland, konsernsjef i Skagerak Energi, mener at grunnrenteskatten har en solid forankring, men at det blir helt feil når det vi ønsker mer av i årene som kommer - grønn og fornybar energi – blir så høyt skattlagt at skattetrykket er med på å bidra til skrinlegging av samfunnsmessige gode prosjekter – prosjekter som ville gitt mer fornybar kraft og mer penger inn til fellesskapet.
  > - Selve ideen bak grunnrentebeskatningen er at verdiene fra naturressurser som vannkraften er et eksempel på tilhører felleskapet. Skatten er en metode for å sikre en jevn strøm av inntekter fra disse verdiene inn til statskassen og dermed til fellesskapet. Dette er godt og riktig tenkt, sier Barland. Men, grunnrenteskatten kommer i tillegg til normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift, og samlet sett gjør dette at vannkraften i praksis skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Det vil jeg tro det er svært få som synes er riktig, sier Barland.
  > Ikke nøytral omlegging
  > - Det som nå legges frem som en provenynøytral skatteomlegging for energiproduksjon, betyr i praksis en skatteskjerpelse for fornybar energi og en skattelettelse for petroleum i 2018, fortsetter konsernsjefen i Skagerak Energi.
  > - På samme tid som diskusjonen om det grønne skiftet pågår for fullt, og vi diskuterer hvordan vi kan styrke den grønne konkurransekraften, komme oss raskere til fornybarsamfunnet, møte klimautfordringene og elektrifisere Norge, så fortsetter altså trenden med å svekke rammevilkårene for den fornybare vannkraften. Det er klart noe som skurrer her sier Barland.
  > - Det må være greit å spørre om det er rimelig at den fornybare vannkraften skal skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge, inkludert olje og gass? Dersom for høy beskatning fører til at prosjekter blir lagt på is og ikke ser dagens lys, så vil jo realiteten være at det blir et slags dobbelt tap for samfunnet – der vi får både mindre fornybar-utbygging og det blir mindre penger inn til statskassen.
  > For vår del så betyr det at når skatteskruen strammes enda et par hakk til, som med det fremlagte statsbudsjettet for neste år, så er utbyggingsprosjektet i Sauland, som er satt på vent, og som er et av Norges største fornybare kraftprosjekter enda lenger unna realisering i dag enn det var i går, avslutter Knut Barland.
  > - Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus, spør konsernsjef Knut Barland.Thor Bjørn Omnes

- [Bygger forskningsturbin i Seljord](https://www.skageraknytt.no/2018/bygger-forskningsturbin-i-seljord): Grunnåi Kraftverk øker produksjonen med et aggregat som blir unikt i norsk sammenheng. Med vindu inn til løpehjulet og sensorer på skovlene legges det til rettet for forskning på peltonturbinen.
  > ![Vann på skovler på peltonturbin](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320195-1519911714/Skageraknytt/2018/02-Februar/Nytt%20aggregat%20i%20Grunn%C3%A5i/Bestpunkt%201120.jpg%20%28content%29.jpg Det er en slik peltonturbin det skal forskes på i Seljord. Fotograf: Bjørn Winther Solemslie.)
  > Eierne har bestemt seg for å investere i et ekstra aggregat inne i maskinsalen i Grunnåi Kraftverk. Det aggregatet blir unikt i norsk sammenheng. Vindu inn til turbinen
  > Turbinen blir en såkalt vertikal peltonturbin. Det er ikke så spesielt, men vanligvis spruter vannet på turbinen godt skjult bak tykke murvegger. I Grunnåi skal det settes inn et vindu for å kunne se hvordan vannstrømmen treffer skovlene.
  > - Vi vil også lage akslingen hul slik at vi kan føre ledninger ned til sensorer som vi fester på skovlene. Disse kan sende data direkte til Norges naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim som kan bruke dem i forskningsøyemed, forteller prosjektleder Ingunn Granstrøm.
  > Hun har allerede vært i kontakt med NTNU om prosjektet. Der ble de i fyr og flamme over å kunne forske på en turbin som går i et kraftverk, i stedet for å bruke en laboratoriemodell som de vanligvis gjør.
  > - Vi var veldig spent på hva slags tilbakemeldinger vi ville få da vi sendte ut tilbudsforespørselen om dette, men alle svarte at de skulle få det til. Valget falt til slutt på Andritz Hydro, og de synes det er kjempespennende, forteller Granstrøm. Tror på støtte fra HydroCen
  > FoU-tilpasningene fordyrer prosjektet noe, og fra Skagerak Krafts side har det vært viktig at mindretallseierne ikke skal tape noe på dette. Det vil derfor bli søkt om støtte fra HydroCen, som er et nyopprettet forskningssamarbeid mellom produsenter, leverandører og forskningsmiljøer innenfor vannkraftsektoren.
  > - Vi har fått positive signaler om støtte fra HydroCen, men fordi HydroCen er i en oppstartsfase får vi ikke svar på en søknad foreløpig. I praksis vil Grunnåi bli et besøkskraftverk som særlig høyskolestudenter og forskere vil være interessert i å besøke. Det vil kreve en oppfølging og ressurser som Skagerak Kraft tar ansvaret for.
  > Reduserer flomtap
  > Skagerak Kraft eier 55 prosent av Grunnåi Kraftverk mens Vest-Telemark Kraftlag (VTK) eier 15 prosent og lokale grunneiere eier 30 prosent.
  > - Det var grunneierne som for noen år siden tok opp at de mente mye vann rant forbi stasjonen, særlig i flomperioder. Da det ble kikket nærmere på problemstillingen viste det seg å stemme, forteller Granstrøm.
  > Etter at flere fagmiljøer hadde sett nærmere på saken viste det seg at det fortsatt var god kapasitet i tilløpstunnelen til dagens ene aggregat. I maskinsalen er det relativt god plass, og dermed er det mulig å montere et ekstra aggregat der.
  > - Dagens turbin har en slukeevne på 4,5 kubikkmeter per sekund, men det viste seg å være mulig å installere et ekstra aggregat med slukeevne på 3 kubikkmeter per sekund uten å utvide vannveien, og uten at det ødelegger produksjonen i dagens aggregat, forteller Granstrøm. Øker produksjonen fra 55 til 66 GWh
  > Dette gjør investeringen lønnsom med god margin. Produksjonen øker med 11 GWh til en pris av 31 millioner kroner. Det gir en investeringskostnad på under 3 kroner per killowattime. Grunnåi har per i dag en midlere årsproduksjon på 55 GWh.
  > - Oppstart av prosjektet er 2.1.2019 og planen er at det nye aggregatet skal være klart for prøvedrift 1.9.2019, sier Granstrøm.30
  > Grunnåi Kraftverk øker produksjonen med et aggregat som blir unikt, med vindu inn til løpehjulet og sensorer på skovlene.Kjell Løyland

- [Høstflommene er den største utfordringen](https://www.skageraknytt.no/2018/hostflommene-er-den-storste-utfordringen): Skiensvassdraget er et av landets mest regulerte vassdrag. Multiconsult har på oppdrag fra Energi Norge beregnet at dette reduserer antallet flomskader med 100 millioner kroner i året.
  > ![Flom ved Hjellevannet i 2015](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320392-1521735268/Skageraknytt/2018/03-Mars/Flomrapport/150918%20Skiensvassdraget%20ved%201500%20m3%20per%20sek%20-%20Hjellevannet%20%283%29.JPG%20%28content%29.jpg Strøm Mat og Bar hadde vann til godt opp på veggen under høstflommen i 2015. Foto: Kjell Løyland)
  > Skagerak Kraft i Skiensvassdraget
  > 9 kraftverk
  > 13 magasiner
  > Total produksjon på 1875 GWh
  > Fornybar og klimavennlig er fordelene som trekkes frem når det snakkes om den norske vannkraften. At den også er et viktig virkemiddel for å redusere flomskader er ikke like godt kjent.
  > – Bare langs Skiensvassdraget i Telemark er samfunnsverdien anslått til to-tre milliarder kroner i reduserte flomskader, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
  > Tallene henter han fra en rapport som Multiconsult har utarbeidet på oppdrag fra Energi Norge. I rapporten er det sett spesielt på Skiensvassdraget, eller Telemarksvassdraget som det også kalles. Notodden utsatt ved flom
  > Seksjonsleder Brian Glover fra Multiconsult presenterte rapporten på et arrangement på Strøm Mat & Bar i Skien den 22. mars.
  > - Vi har funnet ut at bare for Notodden utgjør unngåtte skader 46 millioner kroner årlig. Vi har ikke like gode data for Skien, men har beregnet at tilsvarende tall der er på minst 20 millioner kroner.
  > Multiconsult har kommet frem til at regulantene hvert år sparer samfunnet for flomskader for 100 millioner kroner bare i Skiensvassdraget. Det gjør de ved å holde igjen vann eller tappe ned magasinene når situasjonen krever det. Høstflommene verst
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320409-1521735665/Skageraknytt/2018/03-Mars/Flomrapport/H%C3%B8stflommer%20gir%20mest%20skade.jpg%20%28optimized_original%29.jpgNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig anslått at det er en 40-60 prosents sjanse for en vårflom på Østlandet nå i år. Faren er trolig mindre i Skiensvassdraget, blant annet som følge av svært god reguleringsgrad, men det er uansett ikke vårflommene som gir størst grunn til bekymring.
  > - Det er ikke vårflommene som gir de største utfordringene, men sommer- og høstflommer som øker mest på grunn av klimaendringene, sier Glover.
  > Han understreket at deres beregninger var gjort på historiske data fra nyere tid, men tegner samtidig et bilde av at klimaendringene med våtere og villere vær gjør utfordringene med høstflommene enda større i årene som kommer. Økt sommervannstand kan gi mer flom
  > Mange av reguleringene i Skiensvassdraget er for tiden oppe til revidering gjennom såkalte vilkårsrevisjoner. Krav om økt sommervannstand i magasinene er et vanlig tema. Avdelingsdirektør Rune Flatby fra NVE understreker at det er mange ulike og til dels motstridene samfunnshensyn som skal avveies i vilkårsrevisjonssakene.
  > - Det vil ofte være en forventning om høyere vannstand sommerstid. Hensynet til flomdemping, og verdien av regulerbar og fornybar energi, gjør at det må gjøres grundige faglige vurderinger av dette i de større vassdragene. Til syvende og sist er det politikerne som avgjør, konstaterer han samtidig.
  > Kjell Løyland

- [OED med endelig ja til Gjuvåa småkraftverk](https://www.skageraknytt.no/2018/oed-med-endelig-ja-til-gjuvaa-smakraftverk): Olje- og energidepartementet har avgjort at Skagerak Kraft får bygge Gjuvåa småkraftverk i Tuddal. Høy minstevassføring skal sikre biologisk mangfold i en viktig bekkekløft.
  > ![Bekkekløft i Gjuvåa](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320510-1524228457/Skageraknytt/2018/04-April/Gjuv%C3%A5a/120912%20Bekkekl%C3%B8ft%20i%20Gjuv%C3%A5a.jpg%20%28content%29.jpg Øvre del av bekkekløfta i Gjuvåa. Foto: Bjarte Guddal.)
  > Fakta om Gjuvåa
  > (Alle tall er foreløpige anslag)
  > Sted: Gjuvåa i Hjartdal kommune, Telemark.
  > Produksjon: cirka 14 GWh
  > Fall: 290 meter
  > Rørgate: 2,3 km
  > Kostnad: Ca 63 mill. kr
  > Fallrettigheter:
  > Skagerak Kraft (ca 80 %)
  > 4 grunneiere (ca 20 %)
  > I dag, den 20. april, ble det klart at Olje- og energidepartementet (OED) opprettholder Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) konsesjonsvedtak for Gjuvåa småkraftverk fra 2016. Fylkesmannen i Telemark fremmet en innsigelse mot byggingen fordi de mente den kunne ha"…stor, negativ påvirkning på naturkvaliteter av nasjonal verdi". Avviste innsigelse
  > Innsigelsen fra Fylkesmannen er nå behandlet av OED og deres konklusjon er at "… at en utbygging i tråd med NVEs vedtak vil ha akseptable ulemper for naturmangfold, landskap og andre interesser".
  > - Vi er glad for at det endelig foreligger et konsesjonsvedtak for en søknad vi opprinnelig sendte tilbake i 2012, sier seksjonssjef Lars Søfteland i vassdrag- og utbyggingsseksjonen i Skagerak Kraft. Viktig bekkekløft
  > Han får støtte av prosjektleder Bjarte Guddal som forteller at dette er en konsesjonssøknaden de har vært spent på.
  > - I Gjuvåa er det en bekkekløft med flere registrerte rødlistearter. Vi er glad for at både OED og NVE mener at disse verdiene kan ivaretas ved slipp av minstevassføring, sier han. Skagerak og fire grunneiere
  > Skagerak sitter på cirka 80 prosent av fallrettighetene i Gjuvåa. De resterende 20 prosentene er fordelt mellom fire grunneiere.
  > - Nå skal vi sette oss ned og gå gjennom prosjektet med de andre grunneierne. Det er ønskelig med en rask avklaring om fremdriften. Skal vi oppfylle kravene til elsertifikater må kraftverket være i drift innen utgangen av 2021, sier Søfteland. Fra Telemarks tak
  > Utspringet til Gjuvåa ligger nær sagt på Telemarks tak. Kilden er Heddersvatnet, som ligger rett ved parkeringsplassen på Stavro, hvor den vanligste ruten til toppen av Gaustatoppen starter. Inntaket til kraftverket blir liggende lenger ned i vassdraget, ved Nybru.
  > Planen er at kraftverket skal bli en liten attraksjon på Bøen Camping i Tuddal. Det er planlagt bygd med en glassvegg i fasaden slik at det blir mulig å se hvordan strømmen blir produsert inne i kraftverket.

- [Får gode skussmål i miljøarbeidet](https://www.skageraknytt.no/2018/far-gode-skussmal-i-miljoarbeidet): Hvert eneste år blir miljøarbeidet i Skagerak Kraft satt under lupen av revisorer fra DNV-GL. Rapporten fra siste runde viser at kraftselskapet gjør sine saker bra.
  > ![Energimontør ved verktøytavle](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320815-1526385325/Skageraknytt/2018/04-April/%C3%85rsrapport%202017/20171123-skagerak-hjartdola-0096_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skal Skagerak Kraft ha orden på miljøarbeidet må de ha orden i produksjonslokalene også.)
  > Fakta om ISO 14001
  > En standard for god miljøledelse.
  > Forplikter virksomheter til å overholde regelverk og jobbe med kontinuerlig forbedringer.
  > Etablert på slutten av 90-tallet.
  > Virksomheter forplikter seg til å følge standarden og bli kontrollert av tredjepart.
  > Virksomheter som oppfyller kravene blir sertifisert og kan bruke denne mot kunder.
  > Over 800 sertifiserte virksomheter i Norge
  > Det finnes ingen snarveier til suksess innenfor miljøstyring skal vi tro Per Kristian Stokke i DNV-GL. Sammen med kollega Øivind Bøgh har han nylig gjennomført revisjon av Skagerak Krafts miljøarbeid.
  > - Det er stadig nødvendig å gjøre endringer og tilpasninger innenfor miljøarbeidet, fordi samfunnet hele tiden utvikler seg. Det er som å svømme. Slutter du å svømme så synker du, så du må bare fortsette, forklarer Stokke. Jevnt og trutt arbeid som gjelder
  > Sagt på en litt mindre billedlig måte er det jevnt og trutt arbeid som gjelder. Dette synes han Skagerak Kraft tar på alvor.
  > - Jeg synes de gjør veldig mye bra, og det mener jeg. Jeg har jobbet med dette i 20 år og har sett mye. Skagerak Kraft er seriøse og tar miljøstyring på alvor.
  > Han trekker frem tydelig ledelse som en viktig faktor for å lykkes. Derfor er det der DNV-GL starter på sine årlige revisjoner. Gjør stikkprøver
  > - Vi begynner med en prat med ledelsen og lederne for de ulike avdelingene. De forteller hvordan de jobber i henhold til ulike miljøaspekter og krav. Deretter reiser vi ut og tar stikkprøver. Vi snakker med operatørene og ser på kraftverk.
  > Denne gangen besøkte de hele syv kraftstasjoner; Grunnåi, Hjartdøla, Årlifoss, Tveitereidfoss, Vafoss, Langfoss og Kammerfoss.
  > - Vi er innom en rekke forskjellige temaer, men det varierer litt hva vi ser på de forskjellige stedene. Det kan for eksempel være kompetanse, beredskapsplaner, kjemikaliehåndtering eller handlingsmål og -planer, sier Stokke.
  > Han understreker at miljøsertifiseringen også omfatter naturmiljø i forbindelse med magasin, vassdrag og berørte terreng.
  > Ryddighet tyder på god kontroll
  > Et ryddig produksjonslokale blir ofte brukt som et barometer på tilstanden i bedriften. Stokke forteller at det ikke er uvanlig at man blir geleidet gjennom produksjonslokalene når man besøker bedrifter i Tyskland.
  > - Det er ikke tilfeldig, men viser at man at man har kontroll. Ryddighet er viktig hvis man skal ha kontroll på kjemikalier og utstyr. Hvis man skal jobbe effektivt må man ha et system for å sikre at ting ikke blir borte. I en beredskapssituasjon fungerer det også bedre hvis man har det ryddig, slår han fast.
  > Selv om Skagerak Kraft har god orden på miljøarbeidet, mener Stokke det er mulig å bli bedre.
  > - ISO 14001-standarden ble revidert i 2015. Tradisjonelt har tanken vært å unngå miljøbelastning ved å unngå utslipp. Nå utfordres selskapene til ikke bare å bevare, men å tilbakeføre forbedrede miljøkvaliteter. Det er ikke et krav, men en mulighet som jeg vil utfordre Skagerak Kraft på fremover, sier han.FILM:
  > Kjell Løyland

- [Småkraftkunder på kurs hos Skagerak Kraft](https://www.skageraknytt.no/2018/smakraftkunder-pa-kurs-hos-skagerak-kraft): Småkraftkunder hos Skagerak Kraft får gratis sikkerhets- og førstehjelpskurs. Cirka en fjerdedel benyttet seg av årets tilbud.
  > ![Kursdeltagere med førstehjelpsdukker og hjertestarter](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320959-1528375506/Skageraknytt/2018/06%20Juni/FSE-kurs%20for%20sm%C3%A5kraftkunder/180605%20FSE-kurs%20for%20sm%C3%A5kraftkunder.%20Kyrre%20Hansen%2C%20Svein%20Wilford%20Pettersen%20og%20Thor%20Daniel%20Aas.JPG%20%28content%29.jpg Svein Wilford Pettersen fra Skagerak (midten) holdt førstehjelpskurs for Kyrre Hansen fra Eidsfos Verk på Eidsfoss (t.v.), Thor Daniel Aas fra Straume kraftverk i Setesdalen og de andre deltagerne på Skagerak Arena. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Kraft har cirka 80 småkraftkunder som de hjelper med å selge den kraften de produserer og eventuelle grønne produkter som opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Pålagt kurs
  > For å ha lov til å betjene stasjonene sine må småkrafteiere hvert tredje år gjennomgå et såkalt FSE-kurs, med tilhørende praktisk førstehjelpskurs.
  > - Vi har i mange år arrangert et eget seminar for småkraftkundene. For tre år siden gjorde vi for første gang dette om til et FSE-kurs for kundene våre, forteller porteføljeforvalter i Skagerak Kraft, Charlotte Sivertsen.
  > I år har de gjort samme vrien på småkraftseminaret, siden de som var på kurs for tre år siden må på kurs igjen.
  > - Kurset er gratis for kundene våre, men som en del av avtalen med Småkraftforeningen kan også andre medlemmer der delta på kurset til en selvkostpris, sier Sivertsen. Deltagere fra hele Sør-Norge
  > Kurset ble gjennomført på hjemmebanen til Odds Ballklubb, Skagerak Arena. Deltagerne kom fra hele Sør-Norge, både Østlandet og Vestlandet. Deltageren med lengst reisevei kom helt fra Møre og Romsdal.
  > - FSE-kurset kan i utgangspunktet gjennomføres på nettet, men det er krav om at førstehjelpskurset skal ha en praktisk del.
  > Skagerak Kraft forvalter kraften for cirka 80 småkraftkunder. Dette dreier seg både om enkeltpersoner med sitt eget kraftverk, og selskaper som eier flere småkraftverk. Cirka 20 av dem var med på kurset i Skien.
  > Kjell Løyland

- [Nå snurrer turbinen i Sundsbarm igjen](https://www.skageraknytt.no/2018/na-snurrer-turbinen-i-sundsbarm-igjen): Siden årsskiftet har det vært storoppussing på Sundsbarm. Kraftstasjonen i Seljord har fått nytt kontrollanlegg og ny turbinregulator i tillegg til at flere mindre jobber er gjennomført.
  > ![Huse og Svendsen ved nytt kontrollanlegg](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320983-1528875251/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Ombygging%20ved%20Sundsbarm/180606%20Trygve%20Huse%20og%20%C3%98yvind%20Svendsen%20ved%20nytt%20kontrollanlegg%20i%20Sundsbarm-web.jpg%20%28content%29.jpg Øyvind Svendsen (t.h.) har vært Skagerak Krafts prosjektleder under Sundsbarm-ombyggingen. Her sammen med prosjektleder og idriftssetter fra General Electric (GE), Trygve Huse. Foto: Kjell Løyland.)
  > Da maskinen i Sundsbarm stoppet 12. mars hadde arbeidene pågått i et par måneder allerede. Det nærmer seg 50 år siden kraftverket ble satt i drift, og da er det på tide å skifte ut en del komponenter forteller prosjektleder Øyvind Svendsen.
  > - Kontrollanlegget er i ferd med å nå sin tekniske levetid, så det er på tide å bytte ut. Det samme gjelder for turbinregulatoren som regulerer vannstrømmen inn på løpehjulet. Lang liste av jobber
  > Det er de to største komponentene, men Svendsen har en lang liste av større og mindre jobber som er gjennomført.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320989-1528875479/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Ombygging%20ved%20Sundsbarm/180606%20Nytt%20n%C3%B8dstr%C3%B8msaggregat%20p%C3%A5%20Sundsbarm.JPG%20%28optimized_original%29.jpg- Beredskapsforskriften stiller krav om et eget nødstrømsaggregat som vi har montert ute ved friluftsanlegget. Der er det også montert fjernstyrte jordkniver som gjør det enklere og mer personsikkert å sikre stasjonens høyspentanlegg. Vi bytter også ut hele den lavspente strømforsyningen inne i stasjonen, ramser han opp. Mye snø, men tørt vær
  > De første arbeidene startet opp allerede i fjor vinter med bygningsmessige tilpasninger, men full trykk har det først vært siden januar i år.
  > - Vi var litt spent på hvordan det skulle gå under snøsmeltingen siden det var relativt mye snø i fjellet. Heldigvis har vi vært velsignet med det som vel må være tidenes tørreste mai, smiler han.
  > Dermed har de klart seg uten vanntap i de snaue tre månedene kraftverket har stått stille fra mars til juni. For å holde skjema har mange gjort en stor innsats.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321001-1528875724/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Ombygging%20ved%20Sundsbarm/180606%20Gammelt%20kontrollanlegg%20i%20Sundsbarm.JPG%20%28optimized_original%29.jpg- Ja, det har vært stort trykk. På det meste har vi vel vært oppimot 25 mann. De fleste er eksterne, men våre egne mannskaper på Sundsbarm har også vært veldig delaktige, og det er nesten avgjørende for prosjektet for å få det til. Mye å gjøre for lokale medarbeidere
  > - Det blir jo en belastning for dem siden de i utgangspunktet har en full jobb innenfor drift, men det er viktig at de er med. De kjenner stasjonen ut og inn og det er til stor hjelp underveis, understreker Svendsen.
  > Maskinen i Sundsbarm ble satt i drift igjen 7. juni, men det vil fortsatt pågå en del arbeider mot høsten. Det gamle kontrollanlegget skal blant annet fjernes. Det er i henhold til fremdriftsplanen, og budsjettet på 25 millioner kroner er også i god balanse.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1320965-1528875101/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Ombygging%20ved%20Sundsbarm/180606%20Arne%20Aase%20i%20maskinsalen%20i%20Sundsbarm_web.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Kraftstasjon med kildevann fra Mælefjell](https://www.skageraknytt.no/2018/kraftstasjon-med-kildevann-fra-malefjell): Vegvesenet har fått erfare at det er vått å drive tunnel gjennom Mælefjell. Det samme oppdaget man under byggingen av Grunnåi. I beste Petter Smart-ånd har det gitt kraftstasjonen kildevann rett i krana.
  > ![Vannslange inn i fjellet.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321047-1529998048/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Kildevann%20fra%20M%C3%A6lefjell/180606%20Tappevann%20i%20Grunn%C3%A5i-Hovedstoppekran_besk%C3%A5ret%20og%20justert.jpg%20%28content%29.jpg Her hentes kildevannet rett ut av fjellet. Foto: Kjell Løyland.)
  > At Mælefjell er proppfullt av vann har Statens vegvesen fått erfare https://www.tu.no/artikler/pa-det-verste-fosset-3000-liter-med-vann-i-minuttet-inn-i-tunnelen-slik-loste-de-problemene/382400(ekstern lenke) under byggingen av tunnelen på E134 mellom Århus og Gvammen. Den erfaringen gjorde man også under byggingen av Grunnåi kraftverk for over ti år siden.
  > "Litt vann ble til mer vann, og da det til slutt kom i strie strømmer var de nødt til å trekke seg tilbake og gå rundt problemet", forklarte vassdragsteknisk ansvarlig, Magne Wraa, til Skageraknytt i 2005. Fjell som minnet om leire
  > Mens Vegvesenet i den 9,4 kilometer lange veitunnelen har kjempet seg gjennom steinhard kvartsitt, sammenlignet Wraa i 2005 deler av fjellet i Grunnåi med leire. Løsningen deres fulgte likevel omtrent samme oppskrift.
  > I stedet for å sprenge først, boret de seg dypt inn i fjellet og tettet eventuelle lekkasjer med injeksjoner av sement, før de sprengte seg innover. Vannkraftverk uten vann?
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321064-1529998397/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Kildevann%20fra%20M%C3%A6lefjell/180606%20Tappevann%20i%20Grunn%C3%A5i-Opphavsmann%20Morten%20Mellingen_redusert%20gulstikk.jpg%20%28optimized_original%29.jpgAt et vannkraftverk skal mangle vann høres jo rart ut, men når det skal utføres vedlikehold må stasjonen stanses. Da stopper man naturlig nok vannet. Det var under en slik stans energioperatør ved Sundsbarm kraftverk, Morten Mellingen, kom på en skikkelig Petter Smart-løsning.
  > Mellingen hadde registrert at det kom godt med vann ut av et rør som hadde blitt støpt inn i fjellet under byggingen. Fjellet tetter seg normalt selv etter en tid, og røret skulle følge med på den utviklingen. Lekkasjene avtok betraktelig, men helt tett ble det aldri.
  > Det skal være usagt om det var kaffetørsten eller behovet for en dotur som var årsaken, men Mellingen fikk tak i en slange og koblet den til røret. Slik fikk Grunnåi kildevann fra Mælefjell i krana.
  > Vegvesenet har fått erfare at det er vått å drive tunnel gjennom Mælefjell. I Grunnåi ga lekkasjene og en Petter Smart-løsning kildevann rett i krana.Kjell Løyland

- [Første fisketrapp i sitt slag i Norge](https://www.skageraknytt.no/2018/forste-fisketrapp-i-sitt-slag-i-norge): Den nye fisketrappa i Skien er blitt en plass for både fisk og folk. Mens fisken svømmer opp trappa har Grenland Tangoklubb funnet ut at det er en flott danseplatting.
  > ![Fisketrapp med Eidet i bakgrunnen](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321229-1534429111/Skageraknytt/2018/08-August/180809%20M%C3%B8lletrappa-Fisketrappa%20ved%20Eidet%20kraftstasjon%20%282%29_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Den nye fisketrappa ligger rett ved siden av Eidet kraftverk hvor Skagerak Kraft nå er eneeier etter å ha kjøpt ut Skien Aktiemølle og Broerne 6 siste år. Foto: Kjell Løyland.)
  > Innerst i Bryggevannet i Skien har den nye fisketrappa gitt et etterlengtet løft for hele området. Den opprinnelige trappa fra 1976 fikk et stadig større vedlikeholdsbehov inntil den ble totalskadd i høstflommen i 2015.
  > - Da fisken tok seg opp trappa ble den skadet, så vi var nødt til å gjøre noe, forteller prosjektleder og byplanlegger hos Skien kommune, Marja Skotheim Folde. Nødvendig spleiselag
  > Løsningen ble et frivillig spleiselag og samarbeid hvor en rekke aktører har bidratt. Folde sier det var en forutsetning for at prosjektet kunne realiseres relativt raskt. Det ble brukt ett år på prosjektering og arbeidene startet høsten 2017. Siden begynnelsen av juni har fisken vandret opp trappa som ligger vegg i vegg med Eidet kraftstasjon.
  > - Regulantene har bidratt økonomisk og med mer vann selv om det ikke forelå noe pålegg. Grenland Sportsfiskere har også hatt et stort engasjement for trappa, sier hun. Første i sitt slag
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321235-1534492702/Skageraknytt/2018/08-August/180809%20M%C3%B8lletrappa-Fisketrappa%20ved%20Eidet%20kraftstasjon%20%284%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgMange av de fisketrappene som er bygd i Norge er resultat av iherdig innsats fra frivillige som Grenland Sportsfiskere. De er stort sett utformet med tanke på de mest svømmedyktige fiskene, og spesielt laksen. Den nye trappa er laget med omtanke for flere arter.
  > - Den kalles en spaltetrapp. I en slik trapp blir vannhastigheten redusert nede langs bunnen, samtidig som store stein bryter ned energien i vannet ytterligere. Vannet stuves opp i kulpene hvor fisken kan hvile før den går videre. Trappen har en slak helning oppover, og sammen med den lave vannhastigheten på bunnen klarer også rødlistearter som ål og havniøye å vandre oppover.
  > Trappa er etter sigende den første i Norge som er bygd universelt utformet for alle de fire fiskeslagene, men flere andre land har lang tradisjon for å bygge slike fisketrapper. Den er blitt til i et tverrfaglig samarbeid mellom Grenland Sportfiskere, biologer, landskapsarkitekter og ingeniører fra UNI Research, Multiconsult og Skien kommune.
  > - Den er tegnet av Sebastian Stranzl fra UNI research, Hilde Bruheim Johnsbåorg og Morten Kraabøl fra Multiconsult. En nøkkel i arbeidet har vært tett tverrfaglig samarbeid mellom landskapsarkitektur, byutvikling, hydrologi og biologi, sier Folde.
  > Tveito entreprenør har stått for byggingen av trappen. Revitalisert byrom
  > Prosjektet er ett av tiltakene i sentrumsløftet Skien 2020. Det lille byrommet skal gi god og variert tilgjengelighet til vannet og kunne formidle kraftverkenes historie og vassdraget.
  > - Vi pleier å si at vi har laget en trapp for laks, ørret, ål, havniøye og mennesker. Det er den første brikken i prosjektet Bryggevannet rundt, som er en bryggevandring som binder sammen utviklingsområdene langs vannet.
  > Folde tok det som en bekreftelse på at de hadde lykkes da hun en ettermiddag i sommer oppdaget at Grenland Tangoklubb arrangerte dansekveld der. Jobber med fisketeller
  > Fisketrappa ved Eidet:
  > Universelt utformet for laks, ørret, ål og havniøye.
  > Finansiert av Skien kommune, regulantene og Miljødirektoratet.
  > Kostnad: 8 millioner kroner
  > Spaltetrapp
  > 5 høydemeter
  > 15 trapper
  > Vannføring: 1 m3/s
  > I begynnelsen av juni ble det satt vann på trappa. 1 kubikkmeter per sekund strømmer gjennom spaltene i vandringssesongen. Neste løft blir å få på plass en fisketeller og øke publikumsattraksjonen.
  > - Vi har flere ideer. Telleren skal utstyres med et videokamera, og bildene fra dette kan vises flere steder. Vi vil jobbe videre med formidlingen av stedet, vassdraget og oppgangen av fisk i byrommet, sier Folde. Åpnes under Mersmak
  > Før dette er på plass er det tid for offisiell åpning under Mersmakfestivalen i Skien den 24. august.
  > 8 millioner har trappa kostet. Den er et spleiselag mellom Skien kommune og regulantene.
  > Sammen med de andre regulantene har Skagerak Kraft bidratt med 3,1 millioner kroner i finansiering, mens Miljødirektoratet har gitt et tilskudd på 1,5 millioner kroner. I tillegg har Grenland Sportsfiskere bidratt med en betydelig dugnadsinnsats.
  > Kjell Løyland

- [Fjernet stein for å sikre avkommet til storørreten i Seljordsvatnet](https://www.skageraknytt.no/2018/fjernet-stein-for-a-sikre-avkommet-til-stororreten-i-seljordsvatnet): Storflommer i Vallaråi skaper problemer for ørret som hver høst tar seg opp elva for å gyte. Nedenfor Lakshølfossen kan det samle seg mye stein og grus midt i det beste gyteområdet.
  > ![Rennende vann i Vallaråi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321373-1535464535/Skageraknytt/2018/08-August/Fjernet%20grusrygg%20i%20Vallar%C3%A5i/180822%20Rennende%20vann%20i%20Vallar%C3%A5i.gif%20%28content%29.gif Vallaråi i er en viktig gyteplass for storørreten i Seljordsvatnet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Området utenfor avløpet til Sundbarm kraftverk er et av de beste gyteområdene for ørreten i Seljordsvatnet. Flom ødelegger gyteområde
  > I år med ekstraordinære flomsituasjoner fraktes stein og grus ned Lakshølfossen og danner en grusrygg midt i gyteområdet. Grusryggen har ikke så stor betydning for kraftproduksjonen, men den tørrlegger gyteområdet ved lav vannføring.
  > Grusryggen har bygd seg opp tre ganger etter år 1990, siste gang i 2015. I august ble den fjernet nok en gang etter at Sundsbarm kraftverk hadde innhentet tillatelser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og lokale grunneiere. Bortimot 2500 kubikkmeter masse ble fjernet i løpet av tre dager. Enklere oppvandring
  > Samtidig med arbeidet ble det også gjort tiltak for å bedre oppvandring for fisk nedstrøms Vallar bru. Det ble laget en djupål i elva slik at fisken også kan vandre opp ved lav vannstand. Arbeidene er gjort i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.30Film
  > Kjell Løyland

- [Norsk vannkraft blir mer verdifull](https://www.skageraknytt.no/2018/norsk-vannkraft-blir-mer-verdifull): Opprinnelsesgarantier skal gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar kraft. Selskaper som Google og IKEA gjør at oppmerksomheten og prisene øker.
  > ![Bilde av Ditlefsen og Kildal](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321472-1536763852/Skageraknytt/2018/09-September/Opprinnelsesgarantier/180904%20Trond%20Ditlefsen%20og%20Geir%20Kildal%20%281%29_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Trond Ditlefsen (t.v.) og Geir Kildal selger Skagerak Krafts stadig mer verdifulle portefølje av opprinnelsesgarantier. Foto: Kjell Løyland.)
  > Geir Kildal har arbeidet med opprinnelsesgarantier siden den spede starten i 2001. De siste par årene har ordningen fått stadig større oppmerksomhet, som er forsterket av sterkt økende priser.
  > - I mange år lå prisene for opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft vekslet mellom 15 og 20 eurocent per megawattime (MWh). Nå ligger prisen på nesten 2 euro, forteller han. Etterspørselen har tatt igjen tilbudet
  > Bare i løpet av sommeren har man sett en dobling fra 1 til 2 euro. Om utviklingen fortsetter, gjenstår å se, men Kildal forklarer at det er grunnleggende årsaker til utviklingen.
  > - I mange år har det vært et stort tilbud av opprinnelsesgarantier uten at etterspørselen har vært like stor. Nå er etterspørselen i ferd med å bli like stor eller større enn tilbudet, og da øker prisene. Store selskaper leder an
  > Kollega Trond Ditlefsen forteller at etterspørselen gjorde et lite ekstra hopp etter Paris-avtalen i 2015. Store multinasjonale selskaper er også med og drar interessen oppover. Per i dag har omtrent 140 selskaper gjennom det som kalles RE100-initiativet forpliktet seg til å fase ut fossil energi til fordel for fornybart.
  > - Dette er store selskaper som IKEA, BMW og Google. Mange av disse selskapene setter også krav til underleverandører om at de også skal være fornybare, forteller Ditlefsen.
  > Her til lands følger Fjordkraft denne internasjonale trenden med det de har kalt "Klimanjaro"-prosjektet. Som prosjekttittelen antyder er målet at alle deres leverandører skal være klimanøytrale fra 1. januar 2019. Frivillig ordning som kan bli obligatorisk
  > Opprinnelsesgarantiene er en frivilling ordning, men kan bli obligatorisk i løpet av få år.
  > - Det er fremmet et forslag om å gjøre dette til EU-direktiv som skal gjelde fra 2021. Det vil i så fall bety at alle forbrukere må dokumentere elektrisitetsforbruket med opprinnelsesgarantier, sier Kildal.
  > Det utstedes opprinnelsesgarantier for all kraftproduksjon, også kjernekraft, kullkraft og annen ikke-fornybar kraft. Disse er naturlig nok ikke like populære, og det er hele poenget. Gjør fornybart mer lønnsomt
  > Ordningen skal gjøre det mer lønnsomt å bygge ut fornybar kraft til fordel for ikke-fornybar. Ved hjelp av opprinnelsesgarantiene blir den fornybare kraften mer verdt og dermed mer lønnsom å bygge ut.
  > - Per i dag er mindre enn 20 prosent av kraftproduksjonen i EU fornybar, men målet er å øke denne til 32 prosent innen 2030, sier Ditlefsen. Jobber med miljøforbedringer
  > Kritiske røster har ment den norske vannkraften ikke hører inn under ordningen med sine nedbetalte vannkraftverk som er bygd flere tiår tilbake. Det argumentet kjøper ikke Kildal.
  > - Hvert år bruker vannkraftprodusentene millionbeløp på reinvesteringer som øker produksjonen. Vi arbeider også hele tiden med å forbedre miljøarbeidet og å gjennomføre miljøtiltak for å redusere de negative virkningene.
  > Det er likevel slik at opprinnelsesgarantier fra den norske vannkraften ikke blir verdsatt like høyt verdsatt som vann-, sol- og vindkraft på kontinentet.
  > - Sammenlignet med for eksempel vindkraft i Nederland omsettes opprinnelsesgarantiene for denne for nesten tre ganger så mye som for norsk vannkraft, sier Ditlefsen.
  > Kjell Løyland

- [Nå legges solcellene på Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/2018/na-legges-solcellene-pa-skagerak-arena): Nå legges solcellepanelene tett i tett på tribunetakene på Skagerak Arena. Odd lever opp til målet om å være Norges mest miljøvennlige fotballklubb, og Skagerak får prøvd ut teknologi som blir vanlig i årene som kommer.
  > ![Landsverk og Skalleberg på taket av Skagerak Arena](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321514-1537168918/Skageraknytt/2018/09-September/Solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena/180906%20Henrik%20Landsverk%20og%20Karl-Fredrik%20Skalleberg%20ved%20solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Henrik Landsverk (t.v.) og Karl-Fredrik Skalleberg er henholdsvis prosjektleder og byggleder for Skagerak Nett på Skagerak Arena. Foto: Kjell Løyland)
  > Nå legges de første solcellepanelene på Skagerak Arena. Innen utgangen av oktober skal 3000 panel monteres på taket på tre av tribuneseksjonene. Prosjektleder Henrik Landsverk og byggleder Karl-Fredrik Skalleberg i Skagerak Nett følger spent med på monteringen.
  > - Montørene har snart holdt på i en uke og montert cirka en tredjedel av taket på østtribunen, forteller Skalleberg. Mye oppmerksomhet
  > Syv uker er satt av til jobben, og i tillegg kommer det litt tid til testing før systemet settes i drift. Landsverk farter stadig rundt i innland og utland og forteller om prosjektet. Han sier interessen er stor.
  > - Det er en helt annen oppmerksomhet enn den vi får når vi bygger en ny transformatorstasjon, smiler han.
  > Han mener det er flere årsaker til det: For det første er det et relativt stort prosjekt av denne typen, det gjøres i samarbeid med kommersielle aktører, og så vil det være et FoU-prosjektet hvor samspillet mellom solceller og Norges største landbaserte batteri skal testes ut.
  > - Det er et ganske annerledes prosjekt enn det vi pleier å ha. Her leier vi takene til Odd og Kontorbygg i 25 år. Vi må i større grad tilpasse oss deres behov og ønsker enn det som er vanlig ved ordinære nettinstallasjoner. Og det tror jeg er sunt, understreker Landsverk. Skagerak Kraft overtar driftsansvaret
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321532-1537169531/Skageraknytt/2018/09-September/Solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena/190906%20Fra%20montasje%20av%20solceller%20p%C3%A5%20%C3%B8sttribunen%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena_besk%C3%A5ret_justert.jpg%20%28optimized_original%29.jpgDet er Skagerak Nett som har ansvaret for byggingen av anlegget. Når det settes i drift er det Skagerak Kraft som overtar ansvaret for drift og salg av produksjonen.
  > - Det er ikke nettselskapets rolle å eie kraftproduksjon, derfor overtar Skagerak Kraft ansvaret. Vi har også vært nødt til å søke om dispensasjon av NVE for å eie batteriet som kommer. Dette inngår i Skagerak Netts FoU-prosjekt som vil vare i fem år fra oppstart. Spennende solcelle- og batterikombinasjon
  > Batteriet kommer først på plass på nyåret og vil få en kapasitet på 1 megawattimer. Det skal blant annet levere strøm til flomlyset på stadion på kampdagene. Solcellepanel og batterier er en spennende kombinasjon for "nettnerder".
  > - Batteri kan være et rimeligere alternativ enn å bygge ut kapasiteten nettet, og en teknologisk løsning på fremtidige effektutfordringer. Det kan dempe behovet for effekttariffer, som er det økonomiske virkemiddelet som diskuteres i bransjen, sier Skalleberg.
  > Ved Skagerak Arena utfordrer man tradisjonell nettenkning ved å introdusere virituelle nett. Batteriet og solcellepanelene er koblet til forskjellige nettstasjoner. Til alt overmål henger ikke disse sammen heller, men er koblet til hver sin avgang på den overliggende transformatorstasjonen.
  > - Normalt må en kunde betale nettleie for å transportere strømmen mellom solcellepanelene til batteriet og tilbake til flomlyset. Ved å lage et virituelt nett later vi som at batteriet er knyttet til nettstasjonen for panelene og flomlyset. Dette kan være en gunstig måte å balansere nettet på, og kan føre til at kunden slipper å betale nettleie, sier Landsverk. Stadig fler vil ha solceller
  > Rundt Skagerak Arena er nettet så sterkt at det ikke har noen stor praktisk betydning, men med stadig flere kunder med solcellepaneler, og trolig også egne batterier etter hvert, kan det være en aktuell problemstilling andre steder.
  > - Det er ikke mer enn et par år siden vi var på fornavn med de kundene som hadde montert solcellepanel, men nå begynner det å bli mange av dem, sier Skalleberg.
  > Solcellepanelene på toppen av Skagerak Arena kommer til å ha en installert effekt på cirka 800 kilowatt. Den beregnede årsproduksjonen vil være på cirka 660 megawattimer, eller tilsvarende årsforbruket til cirka 30 boliger.
  > ABB er hovedleverandør av solkraftverk og batteri på Skagerak Arena, mens Multifag foretar selve installasjonen.
  > Kjell Løyland

- [Velfortjent høstferie for travelt kraftverk](https://www.skageraknytt.no/2018/velfortjent-hostferie-for-travelt-kraftverk): Vrenga er et av Skagerak Krafts travleste kraftverk. Med over 8000 kjøretimer i året var det ikke ideelt med rehabiliteringsstans da høstprisene var de høyeste på 10 år, men tiden er kommet for den snart 60 år gamle maskinen.
  > ![Åpen turbin](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321575-1538388257/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Vrenga%20kraftverk/180911%20%C3%85pen%20turbin%20p%C3%A5%20Vrenga_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Løpehjulet kommer til syne i maskinsalen når toppen av turbinhuset er løftet av. Foto: Kjell Løyland)
  > https://spark.adobe.com/page/bajxcV9wjhogJ/
  > Mens kraftprisene var på sitt høyeste på mange år stanset maskinen i Vrenga kraftverk den 10. september. Dårlig timing kan man kanskje si, men uflaks er en minst like presis beskrivelse. Rehabiliteringen av stasjonen har vært planlagt i flere år, og årets sommer har knapt hatt sin like.
  > - Jeg kommer nok til å høre fra EDH utover høsten, konstaterer prosjektleder Henrik Wennerstrand.
  > Etter planen skal kraftverket settes i drift igjen den 23. november. Nå har riktignok prisene falt litt, men prisene er fortsatt høye så prosjektlederen regner med at handelsmiljøet i Energidisponering og handel (EDH) er ivrige etter å få stasjonen i drift før den tid.
  > Kort om Vrenga
  > I januar 2020 er det 60 år siden Vrenga ble satt i drift av Asker og Bærum kraftselskap. Stasjonen ved Flesberg i Numedal er sliteren blant Skageraks kraftverk i Numedalen, og finansierte i stor grad utbyggingen av Uvdal 1 og Uvdal 2 (1966) og Hølseter (1980). Alle stasjonene ble kjøpt av Skiensfjorden kommunale kraftselskap (SKK) i 1999. "Funksjonelt skille"
  > Det legges opp til et aldri så lite funksjonelt skille https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/sluttbrukermarkedet/selskapsmessig-og-funksjonelt-skille/i kraftstasjonen, riktignok av den frivillige sorten. Vrenga inneholder et 66 kV-nettanlegg. Det er overtatt av Glitre Nett, men skal også rehabiliteres.
  > - Vi har hatt felles kontrollanlegg, men nå skal dette byttes ut slik at vi får ett for kraftverket og ett for nettanlegget. Glitre vil også få en egen inngang og bli avskjermet fra kraftstasjonen slik at de ikke trenger å gå gjennom vår stasjon for å komme til sitt anlegg, forteller Wennerstrand.
  > I tillegg forsyner Vrenga kraftverk det lokale 22kV-nettet til Flesberg E-verk
  > - I oppstarten har vi mange egne medarbeidere fra kraftverksdrift og vedlikeholdsstøtte for å tømme olje, rive noe gammelt utstyr legge til rette for de eksterne leverandørene. Mange utskiftninger
  > Det er Skagerak Kraft som leder ombyggingsprosjektet for Glitre også. Hovedleverandør er GE Renewable Energy med underleverandørene Hymatek og Rainpower på turbinsiden.
  > - Glitre får nytt kontrollanlegg og vi skifter brytere og utstyr på nettanlegget. I kraftstasjonen får vi også nytt kontrollanlegg. I tillegg skal alt av elektrisk styring til teknisk utstyr byttes. Vi skal bytte smøreoljeanlegg, rehabilitere nålene til turbinene og bytte styringen av nålene fra mekanisk til hydraulisk system.
  > Wennerstrand sammenligner nålene med munnstykket på en hageslange.
  > - De regulerer mengden vann inn på løpehjulet i turbinen og dermed effekten og produksjonen.
  > I kjelleren kommer det nytt batterianlegg for nødstrøm til 110 volts-styringen av kontrollanlegg, og det blir nye komponenter i generatoruttaket samt nytt utstyr til magnetisering av generatoren. Totalt koster oppgraderingene 18 millioner kroner.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321545-1538380346/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Vrenga%20kraftverk/180911%20Vrenga%20kraftverk.%20Ambros%20Lang%C3%A5sdalen%20i%20avl%C3%B8p%20under%20turbin_redigert%20hakestropp_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg Planer om ekstra kraftverk
  > Ved Hoppestadvannet, som er inntaksmagasin for Vrenga, ligger det en rekke hytter. Det gir en ekstra utfordring siden magasinet bør tappes ned for å unngå vanntap. Magasinet lå velfylt gjennom juli, men i august begynte tappingen.
  > - Vi kommer nok til å få vanntap i løpet av høsten selv om vi har tappet det mye ned, erkjenner Wennerstrand.
  > Kapasiteten i vannveien ned til kraftverket er en flaskehals selv ved normal drift. Det kan det bli endringer på om noen år.
  > - I langtidsplanen ligger det inne et nytt kraftverk ved siden av dagens. Dagens inntaksrør ligger i dagen, og det vil være kostbart å rehabilitere dette.
  > Det er diskutert å etablere en ny og utvidet vannvei og dermed ha kapasitet til å bygge Vrenga 2 i tillegg til dagens kraftverk.Vrenga i Numedal
  > Kjell Løyland

- [Skagerak Energi med gull for beste nettsted](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-energi-med-gull-for-beste-nettsted): Skagerak Energi har gått helt til topps i skarp konkurranse med en rekke andre norske nettsteder. Farmandprisen kårer de beste nettstedene hvert år, og i år vant Skageraks nye nettsider.
  > ![Vinnerbilde Farmandprisen](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321722-1540813126/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Farmandprisen/181024%20Farmandprisen%202018.%20Gull%20for%20beste%20nettsted%20Ikke%20b%C3%B8rs.%20KSusnic%2C%20KNorheim%2C%20TBOmnes%2C%20KHaugen%2C%20KL%C3%B8yland.%20%20Foto%20Camilla%20Bergan_besk%C3%A5ret_justert.jpg%20%28content%29.jpg Glade vinnere av årets Farmandpris for beste nettsted i klassen "Ikke-børsnotert selskap". Fra venstre: Kristian Susnic (CoreTrek), Thor Bjørn Omnes, Kristian Norheim, Kjersti Haugen og Kjell Løyland (alle Skagerak). Foto: Camilla Bergan.)
  > Du leser nå årets gullvinner av Farmandprisen 2018 for beste nettsted i klassen Ikke-børsnotert selskap. Nye sider
  > Skagerak-konsernets nettsider ble relansert i begynnelsen av 2018 etter å ha gjennomgått en kraftig overhaling. Skagerak Kraft og Skagerak Nett fikk egne nettsider i tillegg til egne sider for konsernet. I tillegg fikk Skagerak Varme nye sider og magasin-nettstedet Skageraknytt fikk også helt nytt utseende.
  > - Dette er en fjær i hatten for alle som har jobbet med de nye nettsidene våre. På det meste var nærmere 20 medarbeidere i konsernet med på å omarbeide og lage nytt innhold til nettsidene, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Norheim. Deler æren med CoreTrek
  > Æren for topplasseringen må også deles med leverandøren CoreTrek AS. Sandefjords-firmaet har utviklet programvaren nettstedene er bygd opp med og var delaktige i hele prosessen med å bygge opp de nye sidene. Det har også ansvaret for å drifte nettsidene.
  > - Vi må vel nesten si at samarbeidet med CoreTrek gikk veldig bra. Jeg tror årsaken var en kombinasjon av grundig forarbeid hos oss, sammen med en profesjonell leverandør med et velutviklet og velutprøvd publiseringsverktøy, sier Norheim.
  > På plassene etter Skagerak fulgte If forsikring med nettstedet europeiske.no og Stiftelsen Rikstoto med nettstedet rikstoto.no. Delt ut priser siden 1955
  > Tidsskriftet Farmand ble stiftet i 1891, og regnes som «Nordens første forretningsblad». Hvert år siden 1955 er Farmandprisen blitt delt ut til «det norske aktieselskab» som kunne fremvise den beste og mest komplette årsrapport.
  > Etter at Farmand gikk inn i 1988 overtok først Økonomisk Rapport, og deretter Farmand, som sekretariatet for Farmandprisen. Farmandprisen Beste nettsted har vært delt ut siden 2006 og er bygget rundt samme konsept som årsrapportkonkurransen. Det blir nominert fem deltakere i de ulike klassene og de tre beste blir premiert.
  > Skagerak Energi har gått helt til topps i skarp konkurranse med en rekke andre norske nettsteder.Kjell Løyland

- [OED med nei til utbygging av Vinda](https://www.skageraknytt.no/2018/oed-med-nei-til-utbygging-av-vinda): Olje- og energidepartementet avslår konsesjonssøknaden for Vinda kraftverk i Valdres. Administrerende direktør for Skagerak Kraft, Geir Kulås, er skuffet etter avgjørelsen.
  > ![Vinda med sommervannføring](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321753-1541595646/Skageraknytt/2018/11-November/OED%20med%20nei%20til%20Vinda/120705%20Vinda-Omr%C3%A5de%20oppstr%C3%B8ms%20m%C3%A5lestasjon%206_%28c%29%20Bjarte%20Guddal_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg OED mener ulempene er større enn fordelene ved en utbygging av Vinda kraftverk. Derfor mener de vannet fortsatt skal få renne fritt i vassdraget. Foto: Bjarte Guddal.)
  > Skagerak Kraft og samarbeidspartnerne Øystre Slidre kommune og Clemens Kraft har ventet og ventet på avgjørelsen om Vinda kraftverk. Det er nesten ett år siden man forventet å få en avgjørelse fra Olje- og energidepartementet (OED). Departementet gikk imot fagdirektoratet
  > Da svaret endelig kom den 7. november var det ikke som administrerende direktør i Skagerak Kraft, Geir Kulås, håpet på.
  > - Vi er skuffet over avslaget fra OED. Vi er også overrasket over at de går imot den faglige tilrådningen fra Norges vassdrags- og energidirektorat.
  > NVE gikk nemlig inn for utbygging da de ga sin tilrådning for to år siden. OED har på sin side kommet til motsatt konklusjon. Kulås sier han tar avslaget til orientering, men synes konklusjonen er feil.
  > - Etter vårt syn er Vinda et av de få gjenværende vannkraftprosjekt av denne størrelse, som ville gitt mye kraft med små konsekvenser, sier Kulås. Neppe utbygging
  > Han innser samtidig at det er lite sannsynlig at det blir noe av utbyggingen.
  > - Det blir trolig vanskelig, men vi vil uansett sette oss sammen med våre samarbeidspartnere og sette oss grundig inn i vedtaket og OEDs begrunnelse, sier Kulås.
  > Kjell Løyland

- [Starter arbeidet med nytt aggregat i Grunnåi](https://www.skageraknytt.no/2018/starter-arbeidet-med-nytt-aggregat-i-grunnai): I desember fyres den første dynamittsalven av i Grunnåi kraftverk. Stasjonen får et ekstra aggregat og øker produksjonen med over 20 prosent.
  > ![Overløp ved inntaksdam til Grunnåi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321765-1541670476/Kraft/Prosjekter/Grunn%C3%A5i/Dam%20Grunn%C3%A5i%209_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Mer av flomvannet ved Grunnåi skal utnyttes med et ekstra aggredat. Foto: Ruhne Nilssen.)
  > Grunnåi kraftverk stod ferdig i 2006 og er til tross for en liten inntaksdam nærmest å regne som et elvekraftverk. Ved stor nedbør og i snøsmeltingen renner mye vann forbi stasjonen.
  > - Planen var å starte opp til årsskiftet, men byggentreprenør Skanska hadde anledning til å starte tidligere, så de begynner med tilrigging allerede nå i november, sier prosjektleder Ingunn Granstrøm Starter sprengningsarbeider i desember
  > Skanska skal sprenge ut plass til en ny transformator og det nye aggregatet som kommer ved siden av dagens.
  > - Stasjonen ligger cirka 500 meter inne i fjellet så sprengningene vil neppe merkes i særlig grad i omgivelsene utenfor stasjonen, sier Granstrøm.
  > Hun forsikrer at de vil følge med på eventuelle rystelser og vil sette opp sensorer for å måle disse. Grunnåi ligger også i et område hvor det er få naboer nær stasjonen.
  > Les om forskningen som skal gjøres på den nye turbinen i Grunnåi. https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/bygger-forskningsturbin-i-seljord Økt produksjon nok til 550 husstander
  > Kraftstasjonen vil være ute av drift fra juletider til 1. april. 1. september 2019 skal den nyombygde stasjonen settes i full drift.
  > - Det ekstra aggregatet vil øke årsproduksjonen med 11 GWh. Det er en økning på over 20 prosent, forteller prosjektlederen.
  > Det er en økning tilsvarende årsforbruket til 550 husstander. Totalt vil den ombygde stasjonen ha en årlig gjennomsnittsproduksjon på 61 GWh. Utbyggingskostnaden er beregnet til 35 millioner kroner.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321771-1541672465/Kraft/Prosjekter/Grunn%C3%A5i/181108%20%C3%98.%20Jonsjord%2C%20I.%20Granstr%C3%B8m%20og%20%C3%85.%20Hasaas.JPG%20%28optimized_original%29.jpghttps://www.skagerakkraft.no/grunnai/
  > I desember fyres den første dynamittsalven av i Grunnåi kraftverk.Kjell Løyland

- [Tiltak har gitt flere og større fisk i Vallaråi](https://www.skageraknytt.no/2018/tiltak-har-gitt-flere-og-storre-fisk-i-vallarai): Ti år med fiskeundersøkelser og miljøtiltak i Vallaråi ser ut til å ha gitt resultater. Universitetet i Sørøst-Norges sluttrapport forteller om flere og større ørret på elvestrekningen mellom Sundsbarm kraftverk og Seljordsvatnet.
  > ![Hvilesteiner i Vallaråi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1321253-1534514888/Kraft/Milj%C3%B8/Stor%C3%B8rret%20i%20Vallar%C3%A5i/180606%20Fisketiltak%20i%20Vallar%C3%A5i-hvilesteiner%20nedstr%C3%B8ms%20Sundsbarm_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Blokksteinen som er lagt ut i elva gir fisken hvile- og skjuleplasser. Foto: Kjell Løyland.)
  > Universtitetet i Sørøst-Norge (USN) ar på oppdrag fra Sundsbarm kraftverk gjennom ti år gjennomført omfattende fiskeundersøkelser i Vallaråi. Undersøkelsene er ledet av professor Jan Heggenes og har vært gjennomført i to omganger. Første runde i årene 2008 til 2010 og deretter årene 2014 til 2017.
  > Les også om bevaring av storørreten i Seljordsvatnet på Skagerak Krafts sider https://www.skagerakkraft.no/miljotiltak-i-vare-vassdrag/bevaring-av-stororreten-i-seljordsvatnet Tiltak for å bedre levevilkårene til ørreten
  > I etterkant av den første runden ble det gjennomført miljøtiltak med sikte på å bedre levekårene for ørretstammen, og spesielt storørreten i Seljordsvatnet. De viktigste var:
  > Bedre oppvandringsforholdene nedstrøms Vallar bro ved lave vannføringer og lav vannstand i Seljordsvatn.
  > Utlegging av blokkstein over en strekning på cirka 50 meter for å gi fisken hvile- og skjuleplasser.
  > Bygging av tre motstrøms kiler inn i elveforbygningen, med utlagte steinblokker for å gi gunstig vannstrøm for ørreten.
  > Senking av tørre grusrygger oppstrøms og nedstrøms brua over til kraftverket.
  > Sluttrapporten fra de påfølgende fiskeundersøkelsene, etter at tiltakene blevar gjennomført, foreligger nå. Den inneholder gode nyheter for ørretstammen.
  > Hele rapporten kan leses her (PDF, 3MB) https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322398-1544183058/Kraft/Milj%C3%B8/Stor%C3%B8rret%20i%20Vallar%C3%A5i/2018_8_Heggenes.pdf Mer og større fisk
  > Professor Heggenes har en rekke ganger hatt med seg studenter og saumfart elvestrekningen med dykkerutstyr på leting etter fisk og gyteplasser. Deres tellinger basert på prøvefiske viser at tettheten av ørret har økt etter at tiltakene ble gjennomført. Størrelsen på fisken har også økt i samme periode.
  > I rapporten påpekes det at det kan være krevende å skille mellom effektene av habitatsforbedrende tiltak og naturlig bakgrunnsvariasjon. Utslagene i tellingene er likevel så betydelig at det konkluderes med at "…habitattiltakene hadde en effekt utover den naturlige bakgrunns variasjonen". Ønsker strengere regulering av fiske
  > - Fremover er det viktig med jevnlig ettersyn og vedlikehold av miljøtiltakene for at sikre at de virker som forutsatt. Sett fra Sundsbarm kraftverks ståsted hadde det også vært ønskelig med en strengere regulering av fisket enn i dag, sier vassdragsteknisk ansvarlig Magne Wraa.
  > Se film om fjerning av grus fra gyteplass i Vallaråi. https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/fjernet-stein-for-a-sikre-avkommet-til-stororreten-i-seljordsvatnet
  > Kjell Løyland

- [Stemningsfull adventkonsert i dypet av fjellet](https://www.skageraknytt.no/2018/stemningsfull-adventkonsert-i-dypet-av-fjellet): I 25 år har Seljord songlag avholdt adventskonsert i Sundsbarm kraftverk i Seljord. Her kan du få en smakebit fra årets stemningsfulle begivenhet.
  > ![Seljord songlag](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322443-1544790190/Skageraknytt/2018/12-Desember/Adventskonsert%20i%20Sundsbarm/181214%20Adventskonsert%20i%20Sundsbarm.jpg%20%28content%29.jpg Oddbjørn Aase dirigerer Seljord songlag, med solist Sigrid Aase foran til høyre. Foto: Fenomen Film.)
  > Hvert år, første søndag i advent, inviterer Sundsbarm kraftverk og Seljord songlag til adventskonsert i kraftstasjonen i Skorvefjell. Eller Skorvekatedralen som de for anledningen har døpt maskinsalen dypt inn i fjellet. Fullsatt kraftverk
  > Søndag 2. desember gikk konserten av stabelen for 25 år på rad. En fullsatt sal med cirka 400 mennesker kom i julestemning med Seljord songlag under ledelse av Oddbjørn Aase. Årets solist var Sigrid Aase med band.
  > - Det som er spesielt her er at vi åpner opp kraftverket og holder konserten inne i fjellhallen. Normalt er dette området stengt for publikum, men vi rigger til fullt konsertlokale og inviterer alle som har lyst til å komme fra lokalsamfunnet rundt, sier administrerende direktør Geir Kulås i Skagerak Kraft. Markerte 25 år med pengegave
  > Konserten er gratis for publikum, men i år ble det likevel en liten ekstrainntekt for songlaget da Kulås markerte de 25 årene med en sjekk på 25 000 kroner fra Skagerak Kraft.
  > Medarbeiderne ved Sundsbarm kraftverk stiller også opp hvert eneste år. De sørger for enkel servering og at arrangementet gjennomføres på en sikker og forsvarlig måte.40Film:
  > Kjell Løyland

- [Endelig konsesjon for Støyldalen og Klovefoss kraftverk i Nissedal](https://www.skageraknytt.no/2018/endelig-konsesjon-for-stoyldalen-og-klovefoss-kraftverk-i-nissedal): Olje- og energidepartementet har gitt konsesjon til to kraftverk i Håtveitåi i Nissedal. Skagerak Kraft ønsker nå å gå videre med prosjektene med sikte på å få til en utbygging.
  > ![Kartutsnitt](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322466-1545292182/Skageraknytt/2018/12-Desember/H%C3%A5tveit%C3%A5i/NVE-kart%20over%20H%C3%A5tveit%C3%A5i.JPG%20%28content%29.jpg Støyldalen kraftverk er planlagt med en tre kilometer lang rørgate som fordyrer prosjektet. Illustrasjon: NVE Atlas.)
  > Olje- og energidepartementet (OED) har gitt Skagerak Kraft klarsignal til å bygge ut Støyldalen og Klovefoss kraftverk. De to kraftverkene er planlagt i Håtveitåi ved Fjone i Nissedal. Opprettholdt NVEs konsesjonsvedtak
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga opprinnelig konsesjon til de to kraftverkene i 2016 og 2017, men vedtakene ble påklaget. Etter sluttbehandlingen i OED opprettholdt de NVEs vedtak.
  > OED begrunner vedtaket med at «…Støyldalen kraftverk og Klovefoss kraftverk i tråd med NVE sine vedtak, vil ha akseptable ulemper for landskap, naturmangfald og andre interesser.»
  > - Vi er glade for OEDs avgjørelse og vil nå jobbe videre med prosjektene, sier seksjonssjef for vassdrags- og utbyggingsseksjonen i Skagerak Kraft, Lars Søfteland. Tror på utbygging
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322472-1545292590/Skageraknytt/2018/12-Desember/H%C3%A5tveit%C3%A5i/Lars_S%C3%B8fteland_2014_1.jpg%20%28optimized_original%29.jpgMed de forventningene det er til kraftprisen og muligheten for å få elsertifikater tror han på at det kan bli en utbygging.
  > - I første omgang vil vi jobbe videre i et forprosjekt. Det er Klovefoss som peker seg ut som det gunstigste prosjektet, men samtidig er det Støyldalen som vil ha størst produksjon. Strøm til 550 husstander
  > Klovefoss vil ha en gjennomsnittlig årsproduksjon på cirka 5 GWh, mens tilsvarende tall for Støyldalen er 8 GWh. Til sammen tilsvarer dette omtrent årsforbruket til 550 husstander.
  > For at kraftverkene skal innfri kravene for å få elsertifikater må de settes i drift innen utgangen av 2021.https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/hatveitai-kategori/
  > Kjell Løyland

- [NVE tilrår nye vilkår for Åbjøravassdraget](https://www.skageraknytt.no/2018/nve-tilrar-nye-vilkar-for-abjoravassdraget): Norges vassdrags- og energidirektorat anbefaler at det innføres nye konsesjonsvilkår for reguleringen av Åbjøravassdraget. Der foreslås minstevannføring i tre elver for å bedre forholdene for fisk, fiske og landskap.
  > ![Tisleifjord fra Tisleifjord dam](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322490-1545381308/Skageraknytt/2018/12-Desember/%C3%85bj%C3%B8ravassdraget/140917%20Tisleifjord%20kraftverk%20og%20dam%20%2815%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Tisleifjord er det største reguleringsmagasinet i Åbjøravassdraget. Foto: Kjell Løyland.)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) åpnet i 2011 vilkårsrevisjon av Åbjøravassdraget. Etter en omfattende høringsprosess med befaring av vassdraget i 2016 har de nå kommet med sine anbefalinger til Olje og energidepartementet (OED). Områder med sterke friluftsinteresser
  > Hovedformålet med en revisjon er å bedre forholdene for miljø, landskap og friluftsliv. Den omfatter de fem magasinene er Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjorden og Ølsjøen/Bløytjern. I tillegg omfattes de fem elvestrekningene Buaråni, Flya, Nøra, Tisleia og Åbjøra. Anleggene ligger i Gol, Vestre Slidre, Vang, Hemsedal og Nord-Aurdal kommuner, områder med sterke friluftsinteresser.
  > NVE påpeker at det er sterke lokale interesser knyttet til alle reguleringsmagasinene, særlig til fiske. Flere overnattingsmuligheter og økt hyttebygging på Gol- og Hemsedalsfjellet har forsterket disse med årene.
  > NVE anbefaler slipp av minstevannføring i Buaråni og økt slipp av minstevannføring i Flya og Tisleia i de nye reguleringsvilkårene. De mener dette "…vil være positivt for fisk, fiske og landskap på de nevnte strekningene uten at det vil føre til merkbart krafttap for regulanten.". Har vurdert magasinrestriksjoner og prioriter magasinfylling
  > I prosessen har det også vært vurdert å gi magasinfyllingen av Tisleifjord prioritet. NVE har imidlertid konkludert med at "…fordelen med raskere fylling av Tisleifjorden i sommerhalvåret ikke overstiger konsekvensene ved økt tapping vår/tidlig sommer fra Storevatn, Helin og Flyvatn. I tillegg vil denne restriksjonen føre til redusert fleksibilitet hos regulant, krafttap og økt usikkerhet rundt flomproblematikk.".
  > NVE har også vurdert magasinrestriksjoner for Ølsjøen/Bløytjern. De har "…kontrollert vannføringskurver og registrerer at sommervannstanden allerede ligger innenfor HRV -1,5 meter sommerstid de fleste år bortsett fra noen få unntak.". NVE konkluderer derfor med at de ikke kan se at magasinrestriksjoner vil føre til vesentlige forbedringer. Sluttbehandling OED
  > Vannet i vassdraget utnyttes av Tisleifjord kraftverk og Åbjøra kraftverk som begge er eid av Skagerak Kraft. Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) som er regulant og konsesjonær. Det er OED som sluttbehandler vilkårsrevisjonen og nye konsesjonsvilkår for reguleringen av Åbjøravassdraget vil bli gitt av Kongen i statsråd som en kongelig resolusjon.
  > Les mer om vilkårsrevisjonen av Åbjøravassdraget hos NVE. https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=5831&type=V-1
  > Kjell Løyland

- [Bygger om dammer i Hjartdal](https://www.skageraknytt.no/2019/bygger-om-dammer-i-hjartdal): Nye krav til damsikkerhet gjør at de to dammene ved Breivatn i Hjartdal kommune i Telemark skal bygges om. I mars starter arbeidene med tilrigging og uttak av stein.
  > ![Dam Breidvatn ved snøsmelting](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322693-1547719899/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Hjartd%C3%B8la/Dam%20Breivatn/Dam%20Breidvatn.jpg%20%28content%29.jpg Foto: Åsmund Hasaas.)
  > Breivatn er inntaksmagasinet til Hjartdøla kraftverk. I mars starter arbeidet med å rehabilitere dammene som stod ferdig i 1958 i forbindelse med utbyggingen av Hjartdøla. Nye krav til damsikkerhet
  > - Dammene begynner å bli gamle, men det er først og fremst nye og skjerpede krav i Damsikkerhetsforskriften som gjør at de skal bygges om, forteller prosjektleder Guttorm Dyrland i Skagerak Kraft.
  > Det ligger flere hytter rundt Breivatn, men de fleste vil i liten grad bli påvirket av anleggsarbeidene. Dammen ligger i den vestre delen av vannet, men de fleste hyttene befinner seg i den østre delen.
  > - Vi vil hente ut stein til steinfyllingsdammen inne i magasinet mens vannstanden er lav nå på vårparten. Da blir det noe støy i forbindelse med sprengningsarbeidene. Ingen store endringer i vannstand
  > Arbeidene er planlagt slik at vannstanden i størst mulig grad varierer som i et normalår.
  > - Vi ønsker å gjennomføre arbeidene slik at vi drar nytte av de normale variasjonene i magasinet, med lav vannstand på vinter vår, og høy vannstand på høsten. Vannstanden vil derfor ikke variere i særlig grad utover det som er vanlig i Breivatn.
  > Dyrland legger til at det vil bli noe anleggstrafikk på veien opp fra Nordbygda i Hjartdal. Valosvegen fra Bubrekke og opp til Breivatn blir brøytet vinteren 2018/2019 slik at anleggsarbeidene kan starte som planlagt i mars.
  > - Veien blir sporadisk brøytet, men prioriteres ikke ved større snøfall, sier Dyrland.
  > Ombyggingen av dammene er kostnadsberegnet til 45 millioner kroner. Anleggsarbeidene vil pågå fra mars 2019 til sommeren 2020.
  > Les mer om rahabiliteringen på prosjektsidene.
  > Kjell Løyland

- [Strømprisen doblet, men ikke strømregningen](https://www.skageraknytt.no/2019/stromprisen-doblet-men-ikke-stromregningen): Alle snakker om de skyhøye strømprisene, men hvordan slår det egentlig ut for deg som strømkunde? Regningen blir nok høyere, men kanskje ikke så mye som man skulle tro.
  > ![Stolpediagram](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322785-1549627646/Skageraknytt/2019/02%20Februar/H%C3%B8ye%20str%C3%B8mpriser/190208%20Str%C3%B8mregningen%20m%C3%A5ned%20for%20m%C3%A5ned%20jan-18-jan19.jpg%20%28content%29.jpg Figuren viser et eksempel på månedsregningene for strøm fra januar 2018 til og med januar 2019, for en Skagerak-kunde med et årsforbruk på 20 000 kWh.)
  > Lavere innetemperaturen gir mindre strømregning
  > Jo mer strøm du bruker, jo mer vil også regningen øke. I en norsk husstand brukes cirka tre fjerdedeler av strømmen til oppvarming av rom og varmtvann. Alle monner drar, men skal du virkelig spare strøm er det lureste du kan gjøre å senke innetemperaturen og ta kortere dusjer. Dersom du senker temperaturen med 1 grad reduserer det strømforbruket med cirka 5 prosent
  > Se Skagerak Netts strømsparetips. https://OLDskageraknett.no/stromsparing/category1637.html
  > Vi må helt tilbake til 2011 for å finne strømpriser som er like høye som de vi har nå om dagen. Strømprisen har nesten doblet seg fra januar i 2018 til januar i 2019, men det betyr ikke at strømregningen til kundene blir dobbelt så høy. Strømregningen består av nettleie, strøm og avgifter
  > Strømregningen kan deles opp i tre relativt like deler, henholdsvis nettleie, strøm og avgifter. Det betyr at selv om strømprisen dobler seg blir ikke hele strømregningen dobbelt så dyr.
  > Nettleien har endret seg relativt lite fra i fjor til i år. Forbruksavgiften er redusert, men de totale avgiftene dras litt opp fordi merverdiavgiften også øker med strømprisen. Strømprisen har økt fra 31,29 øre/kWh i januar i fjor til 54,58 øre/kWh i januar i år. Strømpris opp 43 prosent, regningen opp 25 prosent
  > Dette betyr at en Skagerak-kunde som bruker 20 000 kWh per år får en strømregning som er cirka 750 kroner høyere i januar i år, sammenlignet med januar i 2018.
  > Mens strømprisen steg med 43 prosent fra januar i fjor til januar i år, øker den totale regningen med 25 prosent i samme tidsrom. En betydelig økning, men altså ikke fullt så mye som man kan få inntrykk av gjennom media.
  > Se forbruket ditt på Min Side
  > Med de nye og smarte strømmålerne er det nå mulig å følge strømforbruket på en helt annen måte enn tidligere. Ved å logge seg inn på Min Side på skageraknett.no er det mulig å se gårsdagens forbruk fordelt på døgnets timer. Dermed kan kundene prøve ut ulike sparetiltak og se i hvilken grad de fungerer.
  > Logg deg inn på Min Side her. https://kundeweb.skagerakenergi.no/ Flere årsaker til høy strømpris
  > Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft sier det er flere årsaker til at strømprisen er høy.
  > - Når været blir kaldere øker forbruket og da øker også prisene. Samtidig har vi mindre snø sammenlignet med i fjor.
  > Det gjør at behovet for å importere kraft har økt. Selv om det er investert mye i fornybar energi som vindmøller og solceller på kontinentet de siste årene er fortsatt kull- og gasskraftverkene viktige når det blir kaldt. Kostnadene ved å produsere denne strømmen er derfor viktige for strømprisen.
  > - Prisen på både kull og gass har steget betydelig det siste året, men det viktigste er at prisen på utslippskvoter, CO2, har tredoblet seg fra samme tid i fjor.
  > Til sammen har dette gjort at prisen for strømmen fra et kullkraftverk har økt med 50 prosent.
  > *Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen forklarer det høye strømprisene i januar. Sagen viser til strømprisene i uke 4 som var enda høyere enn månedsgjennomsnittet i 2019.*

- [Samarbeid om professorater styrker USN](https://www.skageraknytt.no/2019/samarbeid-om-professorater-styrker-usn): Grenlandsregionens største industriaktører, næringsliv og banker går nå tungt inn sammen med Grenlandskommunene og fylkeskommunen om en storstilt styrking av fagmiljøer ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Campus Porsgrunn.
  > ![Kristian Birkeland i sitt solstudio som han bygget rundt 1900. Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322890-1550653761/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/standard_birkeland-solstudium_3500x1600.jpg%20%28content%29.jpg )
  > «**Birkelandinitiativet**» er et samarbeid mellom offentlig, næringsliv og akademia som skal sikre framtidsrettet kompetanse ved USN Campus Porsgrunn for å bidra til innovasjon og ny næringsutvikling. «Birkelandprofessorater» har som formål blant annet å støtte utviklingsarbeidet innenfor utvalgte fagfelt der det er mulig for Grenland og Telemark å ta en ledende rolle.
  > Spleiselaget, kalt Birkelandinitiativet, har resultert i finansiering av 3 professorater ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Birkelandprofessoratene er innrettet mot teknologi innenfor helse og velferd, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi. Initiativet har sikret 16 millioner kroner til USNs kompetansesatsing de neste 4 årene. Sammen med andre bedrifter og offentlige aktører bidrar Skagerak med kompetanse og ressurser. I tillegg vil stipendiatstillinger og studentprosjekter ved USN bidra til å styrke satsningen. Ønsker vekst
  > - Skagerak Energi ønsker ny industri og nye næringsaktører velkommen til vår region. Vi ønsker flere etableringer og mer vekst, sier konserndirektør for kommunikasjons og myndighetskontakt Kristian Norheim.
  > - Regionen er avhengig av et utdannings- og forskningsmiljø som leverer solid og relevant kompetanse. Universitetets campus i Porsgrunn er derfor viktig ikke bare for regionen, men også for et selskap som Skagerak Energi. Det er derfor en kombinasjon av at vi er en bevisst samfunnsaktør og at vi har egeninteresse i være med å bygge opp kompetansen ved USN innenfor områder som gjør regionen enda sterkere og mer attraktiv for folk og næringsliv i årene fremover, sier Norheim.
  > **Kristian Birkeland (1867-1917)** var en norsk fysiker som er særlig kjent for sine studier av nordlyset, og som ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger.
  > Birkeland virket først som matematiker, men ble etter hvert mer engasjert i teoretisk fysikk og eksperimentalfysikk. Han er særlig kjent for studier av nordlys og magnetiske stormer. Under eksperimentering med en elektromagnetisk kanon oppdaget han at en elektrisk lysbue i et magnetisk vekselfelt spres ut til en skive. Dette ledet igjen til Birkeland–Eydes metode for å utvinne nitrogen av luft, noe som var grunnlaget for den norske salpeterindustrien.
  > Birkeland døde bare 50 år gammel. Han ble nominert til Nobelprisen sju ganger – både i fysikk og i kjemi – tre ganger sammen med Sam Eyde.
  > *Kilde: Holtet, Jan A. Store norske leksikon https://snl.no/Kristian_Birkeland* Ledende selskaper
  > Flere ledende selskaper er med på satsingen som ble initiert av politisk ledelse i Grenlandskommunene og Telemark Fylkeskommune i 2017. Blant selskapene er Yara International, Skagerak Energi, Eramet, REC Solar, INEOS, Herøya Industripark, Grenland Havn IKS, Imatis AS, Sparebank1 Telemark, Skagerak Sparebank og Sparebanken Sør. Ta lederposisjoner
  > Ved hjelp av ny framtidsrettet kompetanse har Grenlandsregionen ambisjoner om å ta lederposisjoner innen fagfelt som velferdsteknologi, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi.
  > - Vi merker en veldig «drive» i regionen for å få til et løft, og det er en ny forståelse for viktigheten av forskning og høyere utdanning som vi ikke har sett før, sa prorektor Kristian Bogen ved USN da det såkalte «Birkelandinitiativet» ble lansert i 2018.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322848-1550652154/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/Nils-Kristian-Bogen-foto-USN-1280x853.jpg
  > Kristian Norheim mener at gevinsten av satsningen er knyttet til nye arbeidsplasser, økt bosetting samt videreutvikling av attraktive og relevante fag- og studietilbud ved USN Campus Porsgrunn.
  > - Birkelandinitiativet gjør at vi stiller sterkere i konkurranse med andre regioner om å tiltrekke oss de beste folkene og det beste næringslivet. Vår region og vårt selskap trenger kompetanse fremover og da må vi bidra til at denne kompetansen bygges opp her, slik at vi kan høste av den senere, avslutter Norheim.
  > Kjell Løyland

- [NVE tilrår nye konsesjonsvilkår for Hjartdøla](https://www.skageraknytt.no/2019/nve-tilrar-nye-konsesjonsvilkar-for-hjartdola): Norges vassdrags- og energidirektorat foreslår at det innføres nye konsesjonsvilkår for reguleringen av Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget. Direktoratet foreslår tre nye punkt for slipp av minstvassføring i Hjartdøla, Heiåi og Bjordøla.
  > ![Vinterbilde fra Omnesfossen](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322926-1551343910/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Nye%20konsesjonsvilk%C3%A5r%20i%20Hjartd%C3%B8la-Tuddal/071221%20%C3%98verst%20i%20Omnesfossen.jpg%20%28content%29.jpg Vinterbilde fra Omnesfossen. Foto: Egil Bakkeløkken.)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) åpnet i 2012 for en revisjon av konsesjonsvilkårene for Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget. Den 22. februar leverte de sin innstilling som nå oversendes Olje- og energidepartementet for sluttbehandling. Ønsker ikke magasinrestriksjoner
  > NVE påpeker at det er en rekke interesser knyttet til reguleringsmagasinene og trekker spesielt frem fiske og friluftsliv. I innstillingen sier de at dette gir seg utslag i motstridende krav når det gjelder minstevannføring og krav om høy magasinfylling:
  > *"NVE sitter med den oppfatning at for brukerne av området er ønsket om høy vannstand i magasinene sommerstid, vel så viktig som slipp av minstevannføring."*
  > I sin innstilling har de likevel ikke gått inn for å magasinrestriksjoner:
  > *"Etter NVEs syn vil ulempene som følge av foreslåtte magasinrestriksjoner, i form av krafttap, kostnader, redusert fleksibilitet hos regulant og økt usikkerhet rundt flomproblematikk bli store."* Innfører minstevannføring på fire steder
  > Innføring av minstevannføringskrav øker risikoen for lavere magasinvannstand. I forbindelse med revisjonsprosessen har NVE likevel kommet til at dette vil gi gunstige miljøeffekter i Bjordaøla og Heiåi:
  > *"…miljøgevinsten for landskap, friluftsliv og biologisk mangfold, ved slipp av noe minstevannføring ved inntak Bjordøla og Heiåi vil være størst, samtidig som tap av kraftproduksjon vil bli relativt beskjedent."*
  > NVE anbefaler slipp av minstevannføring i Heiåi på 50 l/s og i Bjordøla på 40 l/s hele året.
  > Skagerak Kraft fremmet på sin side et forslag om minstevannføring fra Hjartsjå for å ivareta elvemuslingbestanden i Hjartdøla og å sikre vannføringen i Omnesfossen i tørre perioder.
  > Dette forslaget resulterer ikke i redusert kraftproduksjon, men innebærer at Hjartdøla kraftverk må kjøres innimellom i tørre perioder for å sikre tilfredsstillende vassføring i Hjartdøla og Omnesfossen. Skagerak praktiserer allerede i dag et minstevassføringsregime i Omnesfossen.
  > NVE har gitt sin tilslutning til dette forslaget som gjør at Omnesfossen sikres 2,5 m3/s vann på sommerstid og 1,0 m3/s gjennom vinteren. Ved utløpet av Hjartsjå skal det slippes 1,0 m3/s sommerstid og 0,5 m3/s på vinteren.
  > Samlet produksjon i vassdraget ligger på ca. 478,5 GWh årlig, med NVEs forslag til minstevannføringsslipp i heiåi og Bjordøla vil produksjonen reduseres med ca. 3,5 GWh årlig, 3,9 GWh dersom Sauland kraftverk bygges.
  > Les mer om vilkårsrevisjonen av Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget hos NVE. https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=6431&type=V-1
  > Kjell Løyland

- [Verdens største e-verk besøkte Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/2019/verdens-storste-e-verk-besokte-skagerak-energilab): Skagerak og hovedleverandør ABB har fått mye oppmerksomhet om solcellene på Skagerak Arena. At verdens største elektrisitetsselskap ønsket å ta en titt tyder på at anlegget er litt utenom det vanlige.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322938-1551790081/Skageraknytt/2019/03%20Mars/Kinesisk%20bes%C3%B8k%20p%C3%A5%20Skagerak%20Energilab/190227%20Kinesisk%20bes%C3%B8k%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena%20%284%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder og seksjonssjef Henrik Landsverk forklarer deler av den kinesiske delegasjonen hvordan solcellepaneler og batteri er koblet sammen i Skagerak Energilab. Foto: Kjell Løyland.)
  > State Grid Corporation of China er verdens største elektrisitetsselskap med over en million ansatte. Kontrasten er stor til Skagerak Energi, men syv representanter fra datterselskapet Beijing Electrical Power Company fant Skagerak Energilab så interessant at de tok turen til Skagerak Arena. Forbereder Vinter-OL i Beijing
  > - Det er OL i Beijing i 2022 og de ønsket å se på anlegget vårt i den forbindelse, forteller prosjektleder og seksjonssjef i Skagerak Nett, Henrik Landsverk.
  > Før besøket på Skagerak Arena besøkte de både Lahti og Lillehammer for å søke inspirasjon og kanskje plukke opp et og annet tips.
  > Energibruken under Beijing-OL kommer nok til å overgå Lillehammer med god margin siden all snøen må produseres med snøkanoner. Kulde har de, men Beijing-området er normalt svært tørt, så noen snømengder blir det ikke med mindre de produserer den selv. Kombinasjonen med solceller og batteri
  > Kineserne er slettes ikke ukjent med solenergi, så panelene på taket av Skagerak Arena var ikke det de var mest interessert i. Kombinasjonen med batteriet og et avansert styringssystem som nå er i ferd med å installeres var det som trakk delegasjonen til Skien.
  > Når batteriet på Odds hjemmebane står ferdig får det en lagringskapasitet på 1 MWh. Da kan det levere opptil 800 kW i to til tre timer når flomlysene skrus på en kampdag.
  > Reisefølget ble ledsaget av en representant fra ABB i Kina, som er en viktig leverandør for det kinesiske energiselskapet. Etter besøket på Skagerak Arena gikk turen til København som avslutning av Europa-besøket deres.
  > Verdens største elektrisitets-selskap besøkte Skagerak Arena for å hente inspirasjon frem mot OL i Bejing i 2022.Kjell Løyland

- [Hjelper småkrafteiere med å øke inntektene](https://www.skageraknytt.no/2019/hjelper-smakrafteiere-med-a-oke-inntektene): Skagerak Kraft hjelper kraftverkseiere over hele landet med å selge kraften de produserer. Noen av dem har regulerbar produksjon som gjør at Skagerak kan optimalisere produksjonen og øke inntektene deres med opptil 30 prosent.
  > ![Gruppebilde overkropper](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323292-1558531572/Skageraknytt/2019/05%20Mail/Optimalisering%20av%20kraftproduksjon/190516%20Eksternt%20kraftsalg%20C.Sivertsen%2C%20S.Nilsen%2C%20K.Vik%20og%20B.%C3%85rvik_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Charlotte Sivertsen Vågsland, Stian Nilsen, Kjartan Vik og Barbro Årvik kan hjelpe småkrafteiere med å øke verdien på vannet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Kraft produserer 5,7 TWh kraft i året ved egne kraftverk. Det krever god kunnskap og innsikt i hvilke markedsforhold som påvirker kraftprisene. Denne kunnskapen tilbys også eksterne kraftprodusenter som har regulerbar produksjon, det vil si at de har en dam med et vannmagasin.
  > - Det er bygd en rekke kraftverk i Norge de siste årene. Mange av disse er småkraftverk som ofte er eid av lokale grunneiere alene eller sammen med naboer. Disse har naturlig nok ikke noe eget handelsmiljø slik som vi har, forteller key account manager Kjartan Vik i Skagerak Kraft.
  > Småkrafteier? Se hva Skagerak Kraft kan hjelpe deg med. Drar nytte av variable priser
  > Med strømpriser som varierer fra time til time gjennom hele døgnet, 365 dager i året, er det mulig å øke inntektene betraktelig om man klarer å optimalisere strømproduksjonen. Faktisk forteller Vik at det er mulig å øke inntektene med hele 30 prosent.
  > - Hvor mye ekstra man kan få varierer fra kraftverk til kraftverk. Det forutsetter et magasin hvor vannet kan holdes igjen i påvente av bedre priser. Selv om det ikke er et stort magasin er det mulig å øke inntektene ved for eksempel å holde igjen produksjonen på natta og heller kjøre kraftverket på dagtid.
  > I tillegg kan de planlegge å kjøre magasinene ned dersom det er meldt mye nedbør. På den måten kan man unngå flomtap ved at vannet renner over dammen.
  > - Ved hjelp av modeller basert på kraftverksdata, hydrologi og prisprognoser sørger vi for at eierne får mest mulig verdi ut av kraftverket sitt, sier Vik. Stort potensial, men ikke for alle
  > Skagerak Kraft tar seg av kraftomsetningen til cirka 70 småkraftverk. De fleste av disse er elvekraftverk, men et titalls kraftverk har magasiner som gjør det mulig å optimalisere produksjonen.
  > - For et kraftverk med en årsproduksjon på 5 GWh kan en 30 prosents økning av inntektene utgjøre fra tre- til sekshundretusen kroner i året, avhengig av kraftprisen.
  > *Skagerak Kraft har laget en egen film som viser hvordan de kan hjelpe kraftverkseiere med regulerbar produksjon å øke inntektene fra kraftverket deres.*
  > Kjell Løyland

- [Radiomerking av laks og sjøørret i Skiensvassdraget](https://www.skagerakkraft.no/miljotiltak-i-vare-vassdrag/radiomerking-av-laks-og-sjoorret-i-skiensvassdraget): Etter merking kan fiskens vandringer oppover i vassdraget kan følges.
  > ![Laks i vann.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323515-1583235732/Kraft/Milj%C3%B8/Milj%C3%B8tiltak-galleri/Laks.jpg%20%28optimized_original%29.jpg Foto: Tommy C. Olsen.)
  > I sommer vil det bli radiomerket laks og sjøørret ved fisketrappene i Skiensfallene slik at fiskens vandringer oppover i vassdraget kan følges. Radiosenderen legges inne i fisken mens antennen vil stikke ut og henge på siden av fisken.
  > Skulle du få en radiomerket fisk ønsker vi at du avliver den og leverer senderen tilbake til Grenland Sportsfiskere.
  > Hvis fisken ikke avlives men settes tilbake i elva, vil vi gjerne ha beskjed om dette så raskt som mulig slik at vi kan komme og finne ut hvilken fisk som ble fanget.
  > Når den radiomerkede fisken er meldt inn vil den ikke telle på døgnkvoten som tilsammen er to fisk.
  > Kontaktpersoner hos Grenland Sportsfiskere er:
  > Dag Natedal: 950 63 393
  > Kai Norbø: 915 52 788
  > Morten Stensrud: 911 42 791
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323521-1559894166/Kraft/Milj%C3%B8/Milj%C3%B8tiltak-galleri/Radiosender.jpg%20%28optimized_original%29.jpgBevegelsene vil bli registrert automatisk av loggestasjoner ved Myren og ved Skotfoss mens resten av vassdraget vil bli overvåket ved at fisken peiles fra bil og båt.
  > Resultatene er viktige for å studere til hvilke deler av vassdraget fisken vandrer og for å vurdere hvor godt fisketrappen ved Skotfoss fungerer.
  > Prosjektet er et samarbeide mellom Akershus Energi, Skagerak Kraft, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Grenland Sportsfiskere, Universitetet i Sørøst-Norge og Norsk Institutt for Naturforskning.

- [Testet batteriet på Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/2019/testet-batteriet-pa-skagerak-arena): Sammen med ABB er Skagerak Nett i gang med testingen av det nye batteriet ved Skagerak Energilab. I den første skarpe testen på dagtid ble batteriet koblet inn og nettet koblet fra uten at kundene la merke til det.
  > ![Menn i arbeidsklær ser på PC](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323990-1562323661/Skageraknytt/2019/07%20Juli/Batteritest%20ved%20Skagerak%20Energilab/190701%20Skarp%20%C3%B8ytest%20av%20batteri%20ved%20Skagerak%20Energilab%20%282%29_justert_bek%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Stig Simonsen og Håvard Hadland fra Skagerak Nett og Anand Dhananjayan og Balamurugan Mariappen fra ABB gransker spenningskvaliteten fra batteriet etter at kundene ved Skagerak Arena er koblet av strømnettet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Nå er både solceller og batteri på plass ved Skagerak Energilab. Nå gjøres de første testene av det 1 MWh store Samsung-batteriet, og det ser ut til å fungere som forutsatt. Etter å ha kjørt noen tester nattestid var Stig Simonsen og Håvard Hadland fra Skagerak Nett klar for en "skarp" test av batteriet på dagtid i begynnelsen av juli.
  > - Vi skal teste ut en planlagt overgang til øydrift. Da kjører vi effekten fra nettet ned slik at batteriet overtar all lasten, forteller Simonsen. Overleveres nærmere høsten
  > Testen gjøres i samarbeid med ABB som fortsatt har driftsansvaret for anlegget på Skagerak Arena frem til overlevering nærmere høsten.
  > - Når vi kjører på batteri sjekker vi at vi overholder alle krav til spenning, frekvens, støy og overharmoniske spenninger, sier Simonsen.
  > Det er solcellene på taket av Odds ballklubbs hjemmebane som lader opp batteriet. Batteriet er videre koblet til transformatoren i nettstasjonen inne i tribuneanlegget. Det er her vekslingen mellom nettdrift og batteridrift etter hvert skal skje automatisk og sømløst, uten at kundene merker noe.
  > - Vi vil teste dette grundig, slik at vi vet hvordan batteriet oppfører seg. Hvis dette for eksempel skjer under kamp, gjelder det å ha øvd litt på forhånd, sier Simonsen. Uten SF6-gass
  > Simonsens kollega Håvard Hadland har vært med på å utvikle bryteranlegget i nettstasjonen inne i Skagerak Arena som kobles ut når batteriet tar over. Anlegget er luftisolert og behøver ikke den svært potente klimagassen SF6 som er vanlig i mange høyspentanlegg.
  > Det er Skagerak Nett som eier batteriet. De har fått tillatelse til å eie dette i de fem årene forskingsprosjektet er ment å vare.
  > - Vi kommer til å gjennomføre en rekke forsøk ved anlegget. Batteriet er jo i utgangpunktet ment for å lagre produksjonen fra solcellene på taket, men vi ønsker å teste ulike tjenester for både nettselskapet, kraftselskap og kunder, sier Simonsen.Tekst og film:
  > Sammen med ABB har Skagerak Nett for første gang gang testet inn- og utkobling av det nye batteriet ved Skagerak Energilab.Kjell Løyland

- [Nå skal fisken i Skiensvassdraget overvåkes](https://www.skageraknytt.no/2019/na-skal-fisken-i-skiensvassdraget-overvakes): I løpet av sommeren blir over 100 fisk hentet opp av fisketrappene i Skien og radiomerket før de får lov til å fortsette sin ferd opp vassdraget. Fiskere som fanger radiomerkede fisker blir bedt om å sette fisken ut igjen, så sant det lar seg gjøre, og uansett melde ifra til prosjektet.
  > ![Laks i håv](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324182-1566305043/Skageraknytt/2019/08%20August/Fiskemerking/190809%20Fiskerking%20ved%20Klosterfoss-Fisk%20tas%20opp%20av%20kum%20for%20merking_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Dag Natedal fra laksegruppa i Grenland Sportsfiskere med en laks som skal bedøves før den får operert på en radiosender i buken.)
  > I Skien er det etablert flere fisketrapper for å hjelpe fisken opp til gyteområdene lenger opp i Skiensvassdraget. I sentrum er det to trapper i tillegg til en oppe ved Skotfoss. Ett av mysteriene som nå forsøkes avdekt er hvorfor bare halvparten av fisken som går opp i sentrum går videre opp i trappa ved Skotfoss. Teller fisken, men vet ikke hvor den drar
  > - Grenland Sportsfiskere har telt fisk i mange år, så vi har gode data for hvor mange som passerer i trappene, men vi vet ikke så mye om vandringen utover det, sier professor Jan Heggenes ved Universitetet i Sørøst-Norge.
  > En av teoriene er at en del fisk går opp en av sideelvene, Falkumelva. Nå blir det mulig å peile fiskens vandringer når den får montert en radiosender i buken. Det er Finn Økland, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som merker fisken.
  > - Her kommer jeg til dekket bord for Grenland Sportsfiskere både fanger fisken og setter den ut igjen, forteller han.
  > Totalt er det 60 laks og 40 sjøørret som skal merkes. Størstedelen finansieres av Akershus Energi, mens Skagerak Kraft bidrar med en mindre andel i forhold til produksjonen ved Eidet kraftverk. I tillegg er Fylkesmannen også med og finansierer prosjektet. Skal også merke eiendommelig parasittfisk
  > Samtidig har NINA søkt og fått midler fra Telemark fylkeskommune om midler til å radiomerke den spesielle parasittfisken havniøye som også vandrer opp vassdraget.
  > - Den er et stort mysterium, vi vet nesten ingenting om den, forteller Økland.
  > Det er første gang i Norge og trolig Skandinavia, at havniøye radiomerkes. På samme måte som laks og sjøørret vandrer den opp vassdraget for å gyte, men den går gjerne opp litt senere i sesongen. Siden den ikke er like svømmesterk foretrekker den fisketrappen helt innerst i Bryggevannet som stod ferdig i fjor. Der går vannet litt roligere mellom trappene. Studenter skal peile fisk
  > Heggenes har alliert seg med noen av studentene sine som utover høsten kommer til å ferdes rundt i vassdraget for å peile fisken. Dermed får de en bedre oversikt over hvor mange fisk som går opp til de store gyteområdene i Bøelva og Heddøla, og hvor mange som finner andre alternativer.
  > - Vi klarer å peile fisken på flere kilometers avstand. I forbindelse med et tidligere prosjekt et annet sted har vi tidligere til og med klart å peile fisk i en fryseboks hos noen som hadde vært ute på tyvfiske, humrer Økland. Oppfordrer til å sette ut fisk med radiosender
  > Fisken kommer de til å peile frem mot jul. Det er omtrent så lenge batteriene holder. Heggenes har en oppfordring til fiskere som får fisk med radiosender på.
  > - Vi vil helst at fisken settes ut igjen slik at vi kan følge vandringen, men dersom det ikke er mulig ber vi om at radiosenderen returneres til oss. Meld uansett ifra til oss om fisken settes ut igjen eller den beholdes.
  > Alle sendere er merket med telefonnummer som man ringer for å få vite hvor de skal returneres.
  > Kjell Løyland

- [Senker vannstanden for å sjekke dammer i Siljan](https://www.skageraknytt.no/2019/senker-vannstanden-for-a-sjekke-dammer-i-siljan): Skagerak Kraft planlegger befaring av dammene i Sporevann, Vanebuvann og Gorningen 6. september. Dermed må vannstanden senkes litt mer enn normalt for årstiden.
  > ![Dam fra vannside](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324251-1566562059/Skageraknytt/2019/08%20August/Revurderingsbefaring%20i%20Siljan/040526%20Dammen%20ved%20Gorningen_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Her ved dammen på Gorningen vil vannstanden etter planen senkes ned til 70 meter over havet. frem mot den 6. september. Arkivfoto: Kjell Løyland.)
  > De fleste dammer i Norge skal revurderes hvert 15. år. Nå er tiden kommet for tre av dammene i Siljanvassdraget. Det betyr at tilstanden skal sjekkes og det gjennomføres beregninger for å se at dammene overholder kravene som er satt i den gjeldende damsikkerhetsforskriften. Må tørrlegge dammen for å se detaljene
  > Aktuelle vannstander
  > Dette er høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LRV) og planlagt vannstand ved befaring den 6. september i de tre vannene:
  > **Sporevann:**
  > HRV: 346,75 m.o.h.
  > LRV: 339,75 m.o.h.
  > Planlagt 6/9: 342,5 m.o.h.
  > **Vanebuvann:**
  > HRV:254,41 m.o.h.
  > LRV:247,41 m.o.h.
  > Planlagt 6/9: 251,7 m.o.h.
  > **Gorningen:**
  > HRV:75,08 m.o.h.
  > LRV:66,08 m.o.h.
  > Planlagt 6/9: 70,0 m.o.h.
  > - Vi er nødt til å foreta en befaring for å undersøke dammene nøye. Vi må senke vannstanden slik at vannsiden av dammene blir tørrlagt. Da kan vi enklere oppdage eventuelle skader og mangler, forteller vassdragsteknisk ansvarlig for Siljanvassdraget, Åsmund Hasaas.
  > Det er Norconsult som utfører arbeidet for Skagerak Kraft, og den 6. september skal de befare dammene ved Sporevann, Vanebuvann og Goringen.
  > - Vannstanden vil holde seg godt over laveste regulerte vannstand (LRV), men den vil bli noe lavere enn det som er vanlig for årstiden, sier Hasaas. Lover mer vann etter 6. september
  > Han anslår at vannstanden vil være et par meter under det som er normal sommervannstand, men understreker samtidig at det vil avhenge litt av hvor mye nedbør som kommer frem mot den 6. september.
  > - Etter at vi har gjennomført befaringen vil vannstanden igjen heves til det normale for årstiden, lover Hasaas.
  > Dammene i Siljan er blitt hundre år gamle, men står fortsatt støtt. Damsikkerhetsforskriften er imidlertid oppdatert siden siste revurdering av dammene. Dersom det viser seg at tilstanden på dammene ikke er i overenstemmelse med de nye kravene må det gjennomføres tiltak slik at de tilfredsstiller alle krav.
  > Kjell Løyland

- [Starter ombygging av dam på Golsfjellet](https://www.skageraknytt.no/2019/starter-ombygging-av-dam-pa-golsfjellet): Foreningen til Bægnavassdragets regulering starter ombyggingen av dam Flyvatn i september for å ivareta nye forskriftskrav. I anleggsperioden blir veien over dammen stengt i sommerhalvåret, men det lages en midlertidig vei for gående og syklende.
  > ![Dam med overløp og veibane](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324275-1566815449/Skageraknytt/2019/08%20August/Ombygging%20av%20dam%20Flyvatn/Dam%20Flyvatn_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ombyggingen av Flyvatn-dammen begynner nå i høst og varer frem til høsten 2021. Foto: Erik Juliussen.)
  > For å ivareta nye forskriftskrav til damsikkerhet skal den drøyt 60 år gamle Flyvatn-dammen rehabiliteres og bygges om i perioden 2019-2021. Den en kilometer lange dammen skal heves med en meter og forsterkes med stein på luftside og topp. Vannstanden i Flyvatn endres ikke etter ombyggingen.
  > - Vi er nødt til å stenge veien i to perioder i løpet av anleggsperioden, men når den står ferdig blir veien bredere og vil tåle høyere akseltrykk, forteller prosjektleder Erik Juliussen. Sommerstengt vei, men åpen for gående og syklister
  > Det betyr at veien blir stengt fra 1. mars til 15. november i 2020 og 1. april til 31. oktober i 2021. Den nye veibanen blir 6 meter bred når dammen er ferdig ombygd høsten 2021.
  > - Vi anlegger en midlertidig gang- og sykkelsti nedenfor dammen i anleggsperioden slik at det fortsatt blir mulig å passere for gående og syklende. Av hensyn til sikkerheten kan vi i perioder med flom eller høy vannføring bli nødt til å stenge stien. Noe lavere vannstand sommerstid
  > - Sommerstid vil vannstanden bli forsøkt holdt noe lavere enn normalt. I perioden 1. juni til 1. oktober vil det være cirka en meter under høyeste regulerte vannstand (HRV). Vannstanden vil aldri være under laveste regulerte vannstand (LRV) i anleggsperioden, sier Juliussen.
  > Totalt er ombyggingen av Flyvatn-dammen beregnet å koste 69 millioner kroner.
  > Du kan lese mer om ombyggingen på FBRs internettsider. http://begna.no/flyvatn.htm Andre ombygging på få år
  > Ombyggingen er den andre store ombyggingen av dammene tilhørende Åbjøra kraftverk. For noen år siden ble også Tisleifjordammen bygd om i henhold til de nye forskriftskravene. Der bygde samtidig Skagerak Kraft et lite kraftverk inn i dammen.
  > Flyvatn ligger i Vestre Slidre kommune og er ett av magasinene til Åbjøra Kraftverk i Sør-Aurdal kommune. Skagerak Kraft eier kraftverket men det er Foreningen til Bægnavassdragets regulering (FBR) som eier Flyvatn-dammen.
  > FBR eier 20 reguleringsanlegg i Bægna- og Drammensvassdraget. Det vil si dammer, luker og målestasjoner. Foreningen er i sin tur eid av 9 medlemmer som eier 18 kraftverk i vassdraget.

- [På jakt etter gode miljøtiltak med små produksjonstap](https://www.skageraknytt.no/2019/pa-jakt-etter-gode-miljotiltak-med-sma-produksjonstap): I Hjartdøla nærmer det møysommelige arbeidet med å revidere vilkårene for kraftverksdriften seg slutten. 17. og 18. september var det Olje- og energidepartementet som fikk en todagers omvisning i Hjartdøla-systemet.
  > ![Myr og vann i tidlig høst](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324940-1570189420/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Myrlandskap%20ved%20Skjessvatn_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28full_width%29.jpg )
  > En buss som humper av gårde på smale grusveier i Hjartdalsfjella er ikke et dagligdags syn. Så er passasjerene om bord heller ikke ute i et dagligdags ærend. Forsamlingen teller godt og vel 30 menn og kvinner fra Hjartdal kommune, Fylkesmannen, grunneiere, interessegrupper og Skagerak Kraft. Befaring med OED
  > Det er tid for vilkårsbefaring av Hjartdal- og Tuddalsvassdraget, og alle er her for å gjøre inntrykk på Olje- og energidepartementets (OED) to utsendinger, underdirektør Katrin Lervik og saksbehandler Gro Caroline Sjøli.
  > For to år siden var den samme gjengen på busstur med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE har avgitt innstilling, men nå er det OEDs tur til å vurdere endringer i vilkårene for Hjartdøla-systemet.
  > - Innføring av minstevannføring her i Bjordøla vil etter vår vurdering trolig være det tiltaket i Hjartdøla som har størst nytteeffekt i forhold til kostnadene, sier Bjarte Guddal som leder befaringen for Skagerak Kraft. Vil ha mer vann for å opprettholde kulturlandskapet
  > Bussen har stoppet rett nedenfor Bjordalen kraftstasjon, et småkraftverk som lager strøm av vannet på vei fra Skjessvatn til inntaksmagasinet for Hjartdøla kraftverk, Breivatn. Olav Långåsdalen representerer Bonde- og småbrukarlaget og vi gjerne ha mer vann.
  > - Vi ønsker mer vann ned mot Hjartdalbygda for å ha nok vann til husdyra, sier han.
  > Hjartdalsbygda er en av 32 utvalgte kulturlandskap i landet som skal bidra til å sikre verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, kulturmiljøer og sikre langsiktig skjøtsel og drift. Bjordøla er også viktig for å opprettholde seterdriften langs elva oppe på heia.
  > NVE gikk inn for dette i sin innstilling med et minstevannslipp på 40 liter i sekundet i Bjordøla, men det er OED som kommer med det endelige svaret.
  > Men vannet kommer ikke uten en pris. Skagerak Kraft har regnet seg frem til at kravet vil gi et årlig produksjonstap på cirka 1,5 GWh. Med en kraftpris på 30 øre/kWh vil det koste 450 000 kroner i året. https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325001-1570191004/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20St%C3%B8rste%20platedam%20ved%20Skjessvatn%20%281%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg Mange konsesjoner til vurdering
  > Hjartdal- og Tuddalsvassdraget er bare en av mange eldre reguleringskonsesjoner som for tiden er oppe til vurdering. Hovedmålet er å vurdere tiltak for å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag. Skagerak Kraft er regulant eller største kraftprodusent i sju ulike saker, i tillegg til å være involvert i flere saker hvor selskapet er mindretallseier.
  > Les mer om pågående vilkårsrevisjoner i Skagerak https://www.skagerakkraft.no/vannforvaltning-og-vilkarsrevisjoner/
  > Vannkraftprodusenter er vant å bli sett i kortene med jevnlige mellomrom. Skal det innføres nye miljøtiltak må de regne med å bære kostnadene. Skagerak Kraft har derfor interesse av finne tiltak som kan forene miljømessige, bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige hensyn på best mulig måte. Vil ha høyere vannstand sommerstid
  > Når forsamlingen ankommer inntaksmagasinet til Hjartdøla kraftverk, Breivatn, er det variasjonene i vannstand som opptar mange. Det er mange hytter i Hjartdal og kommunen har fremmet et ønske om en sommervannstand på minimum 2,5 meter lavere enn høyeste regulerte vannstand (HRV) for å imøtekomme hyttefolk og turister. Fagsjef for produksjon i Skagerak Kraft, Kristian Grimstvedt forteller at det gir utfordringer.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324977-1570190170/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Kristian%20Grimstvedt%20orienterer%20ved%20Skjessoset_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg- Vi ønsker å ha størst mulig fleksibilitet i magasinene. Hvis vi får et slikt pålegg vil vi få problemer med samtidig å opprettholde minstevannføringen i Omnesfossen i tørrår, forteller han.
  > Omnesfossen ligger ved Sauland nedenfor Hjartdøla kraftverk. Der er det en ordning med at vannføringen ikke skal være lavere enn 2500 liter i sekundet (2,5 m3/s) om sommeren.
  > Høyere vannstand øker faren for flom og overløp, men samtidig er det i Skageraks interesse å holde vannstanden i Breivatn så høy som mulig, fordi det øker fallet ned til kraftstasjonen. Eller som en av de fremmøtte muntert kommenterer:
  > - Vi kan vel være sikre på at Skagerak Kraft holder vannet så høyt som de tør, for hver eneste centimeter er penger i kassa. Nye tiltak bør være for allmennheten
  > Å legge til rette for allmenheten er en annen viktig rettesnor. I forbindelse med arbeidene på dammen på vestsiden av Breivatn har Skagerak Kraft etablert et båtutsett, men flesteparten av hyttene ligger på østsiden. Der er det en halvtime å kjøre på grusveier til båtutsettet på vestsiden. Utfordringen kan av og til være å få til avtale med de ulike grunneierne.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324989-1570190366/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Guttorm%20Dyrland%20orienterer%20ved%20Skjessvatn_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgTidligere på dagen var båtutsett også et tema under stoppet ved Skjessvatn. På samme måte som ved Breivatn skal dammene der også forsterkes for å tilfredsstille nye krav til damsikkerhet.
  > - I planene vil vi legge inn bygging av et nytt båtutsett for å erstatte dagens utsett, som er forbeholdt rettighetshavere, til et nytt som er tilgjengelig for allmennheten, men det må først avklares med de som har rettigheter til dagens båtutsett, understreker vassdragsteknisk ansvarlig, Guttorm Dyrland. Nye vilkår tidligst i 2020
  > Hjartdal- og Tuddalsvassdraget er en av mange vilkårsrevisjoner OED har på bordet nå om dagen. En endelig avgjørelse vil derfor tidligst foreligge i løpet av 2020, men departementet er forsiktige med å gi en dato.
  > Se alle dokumentene i forbindelse med vilkårsrevisjonen for Hjartdal- og Tuddalsvassdraget hos NVE. https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=6431&type=V-1
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324965-1570190036/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Seterbu%20nedenfor%20rehabilitert%20steinfyllingsdam%20ved%20Breivatn%20%282%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg20OED-befaring i Hjartdalsfjella
  > Kjell Løyland

- [Selger solcellestrøm fra Horten-skole på børs](https://www.skageraknytt.no/2019/selger-solcellestrom-fra-horten-skole-pa-bors): Vanlige husholdningskunder som monterer solceller på taket får solgt strømmen sin enkelt via nettselskapet sitt. Har man et stort tak fylt med solceller, slik som Horten videregående skole har, må man selge strømmen på kraftbørsen.
  > ![Solceller på tak](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325108-1571298019/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/Solceller%20i%20Horten/190919%20Taket%20p%C3%A5%20Horten%20vgs%20dekt%20med%20solceller_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg På Horten videregående skole er de fleste egnede flater dekt med solcellepanel. Foto: Stian Nilsen.)
  > Skagerak Kraft selger hver dag sin egen kraftproduksjon på kraftbørsen NordPool. De senere årene har de også fått en rekke kunder som eier sine egne kraftverk, men får hjelp av Skagerak til å selge strømmen og tilhørende elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Både vann, vind og sol
  > - Det er først og fremst kunder med vannkraftverk, men vi har også vindkraftverk i denne porteføljen, sier Charlotte Vågsland.
  > I løpet av året har også de første solkraftverkene kommet til blant kundene Vågsland og kollegene hennes hjelper.
  > - Solcelleanlegg med en effekt på over 100 kW kan ikke være en del av nettselskapenes plusskundeordning, men må selges via NordPool, forteller hun. Selger på kraftbørsen og i balansemarkedet
  > Det betyr at den forventede produksjonen må rapporteres inn til NordPool hver eneste dag. Dersom produksjonen blir større eller mindre, må i tillegg overskudds- eller underskuddsproduksjonen dekkes inn ved kjøp eller salg hos Statnett i det som kalles balansemarkedet.
  > - Prisene i balansemarkedet kan være både høyere og lavere enn prisen man oppnår på NordPool, men over tid er det mest lønnsomme at avviket mellom det man rapporterer til kraftbørsen og det man faktisk produserer er så lite som mulig, forteller Vågsland.
  > For små produsenter betyr det at det er en fordel å være knyttet til handels- og analysemiljøer som har verktøy og oversikt til å gi gode prognoser. To solkraftverk så langt, tror på flere
  > I løpet av året har Skagerak Kraft fått to solkraftprodusenter på kundelisten sin. Først kom Skagerak Arena i mars, deretter Horten videregående skole i juli. Det kan bli flere.
  > - Vi vet at det er mange større næringsaktører som har planer om å installere solceller på takene på produksjonslokalene sine. Sol er nytt for oss, men vi har lang erfaring med vannkraftproduksjon og den jobben vi må gjøre mot NordPool, Statnett og Elhub er ikke så forskjellig, sier Vågsland.
  > Kjell Løyland

- [Jens Bjørn Staff ny konsernsjef i  Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/jens-bjorn-staff-ny-konsernsjef-i-skagerak-energi): Jens Bjørn Staff er ansatt som ny konsernsjef i Skagerak Energi AS. Han tar over etter Knut Barland som i sommer offentliggjorde at han ville gi seg som konsernsjef. Den nye konsernsjefen kommer fra stillingen som CFO i Orkla ASA.
  > ![Jens Bjørn Staff. Portrettfoto](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325261-1573711860/Konsern/Ansatte/Staff_Jens.jpg%20%28content%29.jpg Jens Bjørn Staff. Foto: Ole Walter Jacobsen)
  > Skagerak Energis nye konsernsjef, Jens Bjørn Staff, er utdannet innenfor økonomi og har en bred næringslivsbakgrunn fra en rekke selskaper. Han kommer fra stillingen som CFO og medlem av konsernledelsen i Orkla ASA. Han har i løpet av sin periode i Orkla hatt ansvaret for forskjellige områder ut over økonomi og finans, blant annet Orkla IT, kjøp og salg av virksomheter (M&A) og Orkla Investments (Vannkraft og Eiendom).
  > Staff har vært ansatt i Orkla siden 2014. Før det var han CFO og konserndirektør i Statkraft fra 2011-2014. Han har også flere års ledererfaring fra Statoil.
  > Styreleder Jon Vatnaland gleder seg over at Skagerak Energi får en så erfaren toppsjef til konsernet.
  > - Vi ser frem til å få Jens Bjørn Staff som ny konsernsjef i Skagerak Energi. Hans oppgave blir å bygge videre på det grunnlaget som er lagt, samtidig som han skal bidra til å realisere selskapets mål om å utvikle ny forretningsvirksomhet.
  > Vatnaland trekker frem Staffs brede bakgrunn som utslagsgivende for styrets valg av ny konsernsjef.
  > - Med bakgrunn både fra energibransjen og tunge lederstillinger i Orkla og Statoil, får Skagerak Energi en solid leder til å videreutvikle selskapet.
  > Det var i sommer at nåværende konsernsjef i Skagerak, Knut Barland, offentliggjorde at han ville gi seg.
  > - Neste år fyller jeg 62 år, og da har jeg vært konsernsjef i 12 år. Jeg har funnet ut at det er riktig for min del å trappe ned, uttalte Barland da.
  > Styreleder Vatnaland fremhever det solide arbeidet Barland har gjort i tiden som konsernsjef.
  > - Som konsernsjef har Knut Barland løftet konsernet på en rekke områder og derigjennom levert betydelig verdiskaping for samfunnet og eierne. Særlig arbeidet innen helse- miljø- og sikkerhet og kontinuerlige forbedringer av driften har vært viktig. Det har bidratt til at Skagerak fremstår som et solid selskap som er rigget for fremtiden.
  > Jens Bjørn Staff er 52 år gammel og bor i Larvik. Han er gift og har fire barn. Han tiltrer stillingen som konsernsjef i Skagerak Energi etter nærmere avtale.
  > Pressemelding

- [Skagerak Kraft på småkraftmøte på Sunnmøre](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/skagerak-kraft-pa-smakraftmote-pa-sunnmore): Da Småkraftforeningen trommet sammen til fagmøte i Spjelkavik var Skagerak Kraft til stede for å fortelle at de kan hjelpe produsentene med å selge kraften deres.
  > ![Småkraftmøte Spjelkavik](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325341-1574852886/Kraft/EDH/Ekstern%20produksjon/Sm%C3%A5kraft/Eksterne%20Kraftverk/Spjelkavik.jpg%20%28content%29.jpg Cirka 40 småkrafteiere og småkraftinteresserte møtte opp til fagmøtet i Spjelkavik.)
  > Skagerak Kraft forvalter 650 GWh med vind, vann og solkraft for eksterne produsenter. Dette er gjerne mindre kraftprodusenter som ønsker hjelp til den daglige kraftomsetningen, salg av grønne sertifikater, optimalisering av vannkraftproduksjonen eller prissikring.
  > **Vind-, vann- og solkraft**
  > - Tidligere har kundegruppen bestått av vannkraftprodusenter, men det siste året har vi fått produsenter av både vindkraft og solkraft inn i porteføljen, sier avdelingsleder Stian Nilsen.
  > Nilsen og hans kolleger er jevnlig med på Småkraftforeningens lokale møter for å orientere om hva de kan bidra med. Den 18. november var han sammen med Barbro Årvik og Kjartan Vik i Spjelkavik ved Ålesund.
  > - Vi har mange kunder som er medlemmer av Småkraftforeningen, men det er ingen betingelse for å være kunde hos oss, sier Nilsen. På møtet i Spjelkavik informerte Barbro Årvik om blant annet prisutvikling på grønne sertifikater og småkraftavtalen, som er et tilbud til medlemmer i Småkraftforeningen.
  > **Bekymret for grunnrenteskatt**
  > På lokalmøtet på Sunnmøre var det Sanderuds-utvalgets forslag som vil gi mange småkraftverk grunnrenteskatt som skapte stort engasjement.
  > - Det er om å gjøre å få lagt forslaget dødt jo før jo heller. Det har alt gjort stor skade og ført til aktivitetsbrems hos falleiere, utbyggere, leverandører og banker, var budskapet til Knut Olav Tveit, leder av Småkraftforeningen.

- [Aggregat 2 i Grunnåi satt i drift](https://www.skageraknytt.no/2019/aggregat-2-i-grunnai-satt-i-drift): Etter et drøyt års krevende arbeid er det nye aggregatet i Grunnåi på plass. Den nye maskinen skal temme flomvannet og gi fagmiljøene mulighet til å utføre fullskala forsking på peltonturbinen.
  > ![Damer klipper snor.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325391-1574947683/Skageraknytt/2019/11%20November/%C3%85pning%20av%20aggregat%202%20i%20Grunn%C3%A5i/191126%20Grunn%C3%A5i-%C3%A5pning%20aggregat%202-Styreleder%20Jane%20Berit%20Solvi%20og%20ordf%C3%B8rer%20Beate%20Marie%20Dahl%20Eide%20klipper%20snoren%20%283%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Styreleder Jane Berit Solvi (t.v.) og ordfører i Seljord, Beate Marie Dahl Eide, klippet snoren for det nye aggregatet i Grunnåi. Foto: Kjell Løyland.)
  > Fakta om Grunnåi
  > Seljord kommune i Telemark.
  > Driftssatt i 2006.
  > Eies av Skagerak Kraft (55 %), lokale grunneiere (27 %) og Vest-Telemark Kraftlag (18 %)
  > Aggregat 1:
  > Årsproduksjon: 55 GWh
  > Installert effekt: 15,1 MW
  > Slukevne: 4,5 m3/s
  > Aggregat 2:
  > Årsproduksjon: 11 GWh
  > Installert effekt: 10,2 MW
  > Slukevne: 3 m3/s
  > Etter ett års krevende arbeid, med sprenging og støping et par meter ved siden av det eksisterende aggregatet, ble aggregat 2 offisielt satt i drift tirsdag 26. november.
  > - Det er artig å få se noe som kunne vært en godt bevart hemmelighet, sa ordfører Beate Marie Dahl Eide, i sin tale da hun klippet snoren sammen med styreleder i Grunnåi kraftverk, Jane Berit Solvi. Liten innvirkning på ytre miljø
  > Stasjonen gjør slettes ikke mye av seg der den ligger 400 meter inne i fjellet ved Grisegjuvet nederst i Grunnåi. Styrelederen mente at det nye aggregatet, som øker produksjonen ved kraftverket med 20 prosent, heller ikke vil bli særlig merkbart.
  > - Jeg vet ikke om det i det hele tatt vil være mulig å se konsekvensene på ytre miljø når det er i drift, sa Solvi.
  > Det nye aggregatet er beregnet å få en gjennomsnittlig årsproduksjon på 11 GWh, tilsvarende forbruket til 550 husstander. Den totale årsproduksjonen i Grunnåi blir da på 66 GWh. Mange vil forske
  > Aggregatet er bygd med en hul aksling slik at det er mulig å utstyre skovlene med sensorer som kan brukes i forskningsøyemed. I tillegg er det montert to vinduer i turbinhuset til peltonturbinene slik at det er mulig å se inn der vannet treffer løpehjulet og får maskinen til å gå rundt.
  > - Det er stor interesse for dette i fagmiljøene, og jeg tror det vil bli skrevet både master- og doktoroppgaver med bakgrunn i forskningen her i Grunnåi, sa prosjektleder Ingunn Granstrøm under åpningen.
  > Det er særlig vinterstid dette arbeidet vil foregå siden tilsiget da er lavere og aggregat 2 trolig vil stå en del stille. Krevende arbeid
  > Den eksisterende maskinsalen hadde plass til et ekstra aggregat, men ikke mye mer. Dermed har det vært krevende å sprenge plass til det nye aggregatet. Hovedentreprenør Skanska klarte det likevel uten å skade eksisterende aggregat, bæresøyler for maskinsalkran eller andre installasjoner.
  > Siden åpningen av Grunnåi i 2006 er det registrert at relativt mye vann forsvinner forbi stasjonen i flomsituasjoner. Dette er bakgrunnen for å installere et ekstra aggregat. Totalt er investeringen på 35,5 millioner kroner.
  > Kjell Løyland

- [Starter bygging av nytt kraftverk på Dalsfoss](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/starter-bygging-av-nytt-kraftverk-pa-dalsfoss): Skagerak Kraft har besluttet å bygge nytt kraftverk ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. I januar starter forberedelsene og i begynnelsen av mars skal den første dynamittsalven fyres av.
  > ![3D-illustrasjon av kraftverksbygning. Vinter.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325465-1575283094/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Dalsfoss/Bilder/Nye%20Dalsfos-Vinterettermiddag.%20Illustrasjon%20Nanna%20Meidell%2C%20Norconsult_web.jpg%20%28content%29.jpg Nye Dalsfos kraftstasjon blir liggende delvis i dagen, delvis i fjell. Illustrasjon: Nanna Meidell, Norconsult.)
  > Fakta Nye Dalsfos
  > **Sted:** Dalsfoss i Kragerø kommune, Telemark
  > **Produksjon:** 38,5 GWh/år, 8 GWh høyere produksjon enn i dag
  > **Fall:** 20 m
  > **Tilløpstunnell:** 175 m
  > **Kostnad:** 140 mill. kr
  > Skagerak Kraft skal investere 140 millioner kroner i nytt kraftverk ved Dalsfoss. Stasjonen bygges på den andre siden av elven enn det eksisterende kraftverket. Vannet vil bli ledet til stasjonen gjennom en tunnel fra inntaket i Toke. Øker produksjonen med 20 prosent
  > - Det er på høy tid å få en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Den gamle stasjonen er over 110 år gammel, så det er nødvendig å gjøre noe, sier konserndirektør for Skagerak Kraft, Geir Kulås.
  > Det er styret i Skagerak Energi som har besluttet å investere i et nytt kraftverk. Nye Dalsfos kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh. Det er en økning på cirka 8 GWh fra dagens produksjon. Den totale produksjonen ved det nye kraftverket tilsvarer forbruket til cirka 2000 husstander. Vannstand omtrent som vanlig
  > Rett over nyttår starter entreprenøren tilriggingen ved Dalsfoss. I perioden fra begynnelsen av mars til utgangen av mai skal det drives en snaut 200 meter lang tunnel fra Farsjø og opp til Toke. Ved Farsjø blir den nye stasjonen i fjellskjæringen mellom en utsprengt utløpskanal og tunnelen. Kulås forteller at vannstanden i Toke ikke vil bli vesentlig berørt av arbeidene.
  > - Da vi bygde om dammen på Dalsfoss for noen år tilbake forberedte vi samtidig et nytt kraftverk ved å bygge et bjelkestengsel foran det planlagte tunnelinnslaget. Dermed kan vi starte arbeidene uten å senke vannstanden i Toke. Ferdig om to år
  > Byggetiden på kraftverket er cirka to år, og Nye Dalsfos skal etter planen stå ferdig mot slutten av 2021. Da fases den gamle kraftstasjonen ut, men kraftstasjonsbygningen skal bevares.
  > - Siden stasjonen er foreslått fredet kommer vi til å stenge ned stasjonen, men ta vare på bygningen i tråd med fredningsforslaget.
  > Ålen som vandrer i vassdraget skal det også tas hensyn til.
  > - Vi kommer til bygge en innretning som sørger for sikker nedvandring for ålen forbi det nye kraftverket. Som i dag kommer vi til å fortsette med å transportere ål ned til sjøen for å slippe den ut der, sier Kulås.
  > Pressemelding

- [Bygger om dammer i Hjartdal](https://www.skageraknytt.no/news/2019/bygger-om-dammer-i-hjartdal-1): Nye krav til damsikkerhet gjør at de to dammene ved Breivatn i Hjartdal kommune i Telemark skal bygges om. I mars starter arbeidene med tilrigging og uttak av stein.
  > ![Dam Breidvatn ved snøsmelting](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322693-1547719899/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Skiensvassdraget/Hjartd%C3%B8la/Dam%20Breivatn/Dam%20Breidvatn.jpg%20%28content%29.jpg Foto: Åsmund Hasaas.)
  > Breivatn er inntaksmagasinet til Hjartdøla kraftverk. I mars starter arbeidet med å rehabilitere dammene som stod ferdig i 1958 i forbindelse med utbyggingen av Hjartdøla. Nye krav til damsikkerhet
  > - Dammene begynner å bli gamle, men det er først og fremst nye og skjerpede krav i Damsikkerhetsforskriften som gjør at de skal bygges om, forteller prosjektleder Guttorm Dyrland i Skagerak Kraft.
  > Det ligger flere hytter rundt Breivatn, men de fleste vil i liten grad bli påvirket av anleggsarbeidene. Dammen ligger i den vestre delen av vannet, men de fleste hyttene befinner seg i den østre delen.
  > - Vi vil hente ut stein til steinfyllingsdammen inne i magasinet mens vannstanden er lav nå på vårparten. Da blir det noe støy i forbindelse med sprengningsarbeidene. Ingen store endringer i vannstand
  > Arbeidene er planlagt slik at vannstanden i størst mulig grad varierer som i et normalår.
  > - Vi ønsker å gjennomføre arbeidene slik at vi drar nytte av de normale variasjonene i magasinet, med lav vannstand på vinter vår, og høy vannstand på høsten. Vannstanden vil derfor ikke variere i særlig grad utover det som er vanlig i Breivatn.
  > Dyrland legger til at det vil bli noe anleggstrafikk på veien opp fra Nordbygda i Hjartdal. Valosvegen fra Bubrekke og opp til Breivatn blir brøytet vinteren 2018/2019 slik at anleggsarbeidene kan starte som planlagt i mars.
  > - Veien blir sporadisk brøytet, men prioriteres ikke ved større snøfall, sier Dyrland.
  > Ombyggingen av dammene er kostnadsberegnet til 45 millioner kroner. Anleggsarbeidene vil pågå fra mars 2019 til sommeren 2020.
  > Les mer om rahabiliteringen på prosjektsidene.
  > Kjell Løyland

- [Strømprisen doblet, men ikke strømregningen](https://www.skageraknytt.no/news/2019/stromprisen-doblet-men-ikke-stromregningen-1): Alle snakker om de skyhøye strømprisene, men hvordan slår det egentlig ut for deg som strømkunde? Regningen blir nok høyere, men kanskje ikke så mye som man skulle tro.
  > ![Stolpediagram](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322785-1549627646/Skageraknytt/2019/02%20Februar/H%C3%B8ye%20str%C3%B8mpriser/190208%20Str%C3%B8mregningen%20m%C3%A5ned%20for%20m%C3%A5ned%20jan-18-jan19.jpg%20%28content%29.jpg Figuren viser et eksempel på månedsregningene for strøm fra januar 2018 til og med januar 2019, for en Skagerak-kunde med et årsforbruk på 20 000 kWh.)
  > Lavere innetemperaturen gir mindre strømregning
  > Jo mer strøm du bruker, jo mer vil også regningen øke. I en norsk husstand brukes cirka tre fjerdedeler av strømmen til oppvarming av rom og varmtvann. Alle monner drar, men skal du virkelig spare strøm er det lureste du kan gjøre å senke innetemperaturen og ta kortere dusjer. Dersom du senker temperaturen med 1 grad reduserer det strømforbruket med cirka 5 prosent
  > Se Skagerak Netts strømsparetips. https://OLDskageraknett.no/stromsparing/category1637.html
  > Vi må helt tilbake til 2011 for å finne strømpriser som er like høye som de vi har nå om dagen. Strømprisen har nesten doblet seg fra januar i 2018 til januar i 2019, men det betyr ikke at strømregningen til kundene blir dobbelt så høy. Strømregningen består av nettleie, strøm og avgifter
  > Strømregningen kan deles opp i tre relativt like deler, henholdsvis nettleie, strøm og avgifter. Det betyr at selv om strømprisen dobler seg blir ikke hele strømregningen dobbelt så dyr.
  > Nettleien har endret seg relativt lite fra i fjor til i år. Forbruksavgiften er redusert, men de totale avgiftene dras litt opp fordi merverdiavgiften også øker med strømprisen. Strømprisen har økt fra 31,29 øre/kWh i januar i fjor til 54,58 øre/kWh i januar i år. Strømpris opp 43 prosent, regningen opp 25 prosent
  > Dette betyr at en Skagerak-kunde som bruker 20 000 kWh per år får en strømregning som er cirka 750 kroner høyere i januar i år, sammenlignet med januar i 2018.
  > Mens strømprisen steg med 43 prosent fra januar i fjor til januar i år, øker den totale regningen med 25 prosent i samme tidsrom. En betydelig økning, men altså ikke fullt så mye som man kan få inntrykk av gjennom media.
  > Se forbruket ditt på Min Side
  > Med de nye og smarte strømmålerne er det nå mulig å følge strømforbruket på en helt annen måte enn tidligere. Ved å logge seg inn på Min Side på skageraknett.no er det mulig å se gårsdagens forbruk fordelt på døgnets timer. Dermed kan kundene prøve ut ulike sparetiltak og se i hvilken grad de fungerer.
  > Logg deg inn på Min Side her. https://kundeweb.skagerakenergi.no/ Flere årsaker til høy strømpris
  > Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft sier det er flere årsaker til at strømprisen er høy.
  > - Når været blir kaldere øker forbruket og da øker også prisene. Samtidig har vi mindre snø sammenlignet med i fjor.
  > Det gjør at behovet for å importere kraft har økt. Selv om det er investert mye i fornybar energi som vindmøller og solceller på kontinentet de siste årene er fortsatt kull- og gasskraftverkene viktige når det blir kaldt. Kostnadene ved å produsere denne strømmen er derfor viktige for strømprisen.
  > - Prisen på både kull og gass har steget betydelig det siste året, men det viktigste er at prisen på utslippskvoter, CO2, har tredoblet seg fra samme tid i fjor.
  > Til sammen har dette gjort at prisen for strømmen fra et kullkraftverk har økt med 50 prosent.
  > *Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen forklarer det høye strømprisene i januar. Sagen viser til strømprisene i uke 4 som var enda høyere enn månedsgjennomsnittet i 2019.*

- [Samarbeid om professorater styrker USN](https://www.skageraknytt.no/news/2019/samarbeid-om-professorater-styrker-usn-1): Grenlandsregionens største industriaktører, næringsliv og banker går nå tungt inn sammen med Grenlandskommunene og fylkeskommunen om en storstilt styrking av fagmiljøer ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Campus Porsgrunn.
  > ![Kristian Birkeland i sitt solstudio som han bygget rundt 1900. Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322890-1550653761/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/standard_birkeland-solstudium_3500x1600.jpg%20%28content%29.jpg )
  > «**Birkelandinitiativet**» er et samarbeid mellom offentlig, næringsliv og akademia som skal sikre framtidsrettet kompetanse ved USN Campus Porsgrunn for å bidra til innovasjon og ny næringsutvikling. «Birkelandprofessorater» har som formål blant annet å støtte utviklingsarbeidet innenfor utvalgte fagfelt der det er mulig for Grenland og Telemark å ta en ledende rolle.
  > Spleiselaget, kalt Birkelandinitiativet, har resultert i finansiering av 3 professorater ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Birkelandprofessoratene er innrettet mot teknologi innenfor helse og velferd, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi. Initiativet har sikret 16 millioner kroner til USNs kompetansesatsing de neste 4 årene. Sammen med andre bedrifter og offentlige aktører bidrar Skagerak med kompetanse og ressurser. I tillegg vil stipendiatstillinger og studentprosjekter ved USN bidra til å styrke satsningen. Ønsker vekst
  > - Skagerak Energi ønsker ny industri og nye næringsaktører velkommen til vår region. Vi ønsker flere etableringer og mer vekst, sier konserndirektør for kommunikasjons og myndighetskontakt Kristian Norheim.
  > - Regionen er avhengig av et utdannings- og forskningsmiljø som leverer solid og relevant kompetanse. Universitetets campus i Porsgrunn er derfor viktig ikke bare for regionen, men også for et selskap som Skagerak Energi. Det er derfor en kombinasjon av at vi er en bevisst samfunnsaktør og at vi har egeninteresse i være med å bygge opp kompetansen ved USN innenfor områder som gjør regionen enda sterkere og mer attraktiv for folk og næringsliv i årene fremover, sier Norheim.
  > **Kristian Birkeland (1867-1917)** var en norsk fysiker som er særlig kjent for sine studier av nordlyset, og som ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger.
  > Birkeland virket først som matematiker, men ble etter hvert mer engasjert i teoretisk fysikk og eksperimentalfysikk. Han er særlig kjent for studier av nordlys og magnetiske stormer. Under eksperimentering med en elektromagnetisk kanon oppdaget han at en elektrisk lysbue i et magnetisk vekselfelt spres ut til en skive. Dette ledet igjen til Birkeland–Eydes metode for å utvinne nitrogen av luft, noe som var grunnlaget for den norske salpeterindustrien.
  > Birkeland døde bare 50 år gammel. Han ble nominert til Nobelprisen sju ganger – både i fysikk og i kjemi – tre ganger sammen med Sam Eyde.
  > *Kilde: Holtet, Jan A. Store norske leksikon https://snl.no/Kristian_Birkeland* Ledende selskaper
  > Flere ledende selskaper er med på satsingen som ble initiert av politisk ledelse i Grenlandskommunene og Telemark Fylkeskommune i 2017. Blant selskapene er Yara International, Skagerak Energi, Eramet, REC Solar, INEOS, Herøya Industripark, Grenland Havn IKS, Imatis AS, Sparebank1 Telemark, Skagerak Sparebank og Sparebanken Sør. Ta lederposisjoner
  > Ved hjelp av ny framtidsrettet kompetanse har Grenlandsregionen ambisjoner om å ta lederposisjoner innen fagfelt som velferdsteknologi, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi.
  > - Vi merker en veldig «drive» i regionen for å få til et løft, og det er en ny forståelse for viktigheten av forskning og høyere utdanning som vi ikke har sett før, sa prorektor Kristian Bogen ved USN da det såkalte «Birkelandinitiativet» ble lansert i 2018.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322848-1550652154/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/Nils-Kristian-Bogen-foto-USN-1280x853.jpg
  > Kristian Norheim mener at gevinsten av satsningen er knyttet til nye arbeidsplasser, økt bosetting samt videreutvikling av attraktive og relevante fag- og studietilbud ved USN Campus Porsgrunn.
  > - Birkelandinitiativet gjør at vi stiller sterkere i konkurranse med andre regioner om å tiltrekke oss de beste folkene og det beste næringslivet. Vår region og vårt selskap trenger kompetanse fremover og da må vi bidra til at denne kompetansen bygges opp her, slik at vi kan høste av den senere, avslutter Norheim.
  > Kjell Løyland

- [NVE tilrår nye konsesjonsvilkår for Hjartdøla](https://www.skageraknytt.no/news/2019/nve-tilrar-nye-konsesjonsvilkar-for-hjartdola-1): Norges vassdrags- og energidirektorat foreslår at det innføres nye konsesjonsvilkår for reguleringen av Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget. Direktoratet foreslår tre nye punkt for slipp av minstvassføring i Hjartdøla, Heiåi og Bjordøla.
  > ![Vinterbilde fra Omnesfossen](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322926-1551343910/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Nye%20konsesjonsvilk%C3%A5r%20i%20Hjartd%C3%B8la-Tuddal/071221%20%C3%98verst%20i%20Omnesfossen.jpg%20%28content%29.jpg Vinterbilde fra Omnesfossen. Foto: Egil Bakkeløkken.)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) åpnet i 2012 for en revisjon av konsesjonsvilkårene for Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget. Den 22. februar leverte de sin innstilling som nå oversendes Olje- og energidepartementet for sluttbehandling. Ønsker ikke magasinrestriksjoner
  > NVE påpeker at det er en rekke interesser knyttet til reguleringsmagasinene og trekker spesielt frem fiske og friluftsliv. I innstillingen sier de at dette gir seg utslag i motstridende krav når det gjelder minstevannføring og krav om høy magasinfylling:
  > *"NVE sitter med den oppfatning at for brukerne av området er ønsket om høy vannstand i magasinene sommerstid, vel så viktig som slipp av minstevannføring."*
  > I sin innstilling har de likevel ikke gått inn for å magasinrestriksjoner:
  > *"Etter NVEs syn vil ulempene som følge av foreslåtte magasinrestriksjoner, i form av krafttap, kostnader, redusert fleksibilitet hos regulant og økt usikkerhet rundt flomproblematikk bli store."* Innfører minstevannføring på fire steder
  > Innføring av minstevannføringskrav øker risikoen for lavere magasinvannstand. I forbindelse med revisjonsprosessen har NVE likevel kommet til at dette vil gi gunstige miljøeffekter i Bjordaøla og Heiåi:
  > *"…miljøgevinsten for landskap, friluftsliv og biologisk mangfold, ved slipp av noe minstevannføring ved inntak Bjordøla og Heiåi vil være størst, samtidig som tap av kraftproduksjon vil bli relativt beskjedent."*
  > NVE anbefaler slipp av minstevannføring i Heiåi på 50 l/s og i Bjordøla på 40 l/s hele året.
  > Skagerak Kraft fremmet på sin side et forslag om minstevannføring fra Hjartsjå for å ivareta elvemuslingbestanden i Hjartdøla og å sikre vannføringen i Omnesfossen i tørre perioder.
  > Dette forslaget resulterer ikke i redusert kraftproduksjon, men innebærer at Hjartdøla kraftverk må kjøres innimellom i tørre perioder for å sikre tilfredsstillende vassføring i Hjartdøla og Omnesfossen. Skagerak praktiserer allerede i dag et minstevassføringsregime i Omnesfossen.
  > NVE har gitt sin tilslutning til dette forslaget som gjør at Omnesfossen sikres 2,5 m3/s vann på sommerstid og 1,0 m3/s gjennom vinteren. Ved utløpet av Hjartsjå skal det slippes 1,0 m3/s sommerstid og 0,5 m3/s på vinteren.
  > Samlet produksjon i vassdraget ligger på ca. 478,5 GWh årlig, med NVEs forslag til minstevannføringsslipp i heiåi og Bjordøla vil produksjonen reduseres med ca. 3,5 GWh årlig, 3,9 GWh dersom Sauland kraftverk bygges.
  > Les mer om vilkårsrevisjonen av Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget hos NVE. https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=6431&type=V-1
  > Kjell Løyland

- [Verdens største e-verk besøkte Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/news/2019/verdens-storste-e-verk-besokte-skagerak-energilab-1): Skagerak og hovedleverandør ABB har fått mye oppmerksomhet om solcellene på Skagerak Arena. At verdens største elektrisitetsselskap ønsket å ta en titt tyder på at anlegget er litt utenom det vanlige.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322938-1551790081/Skageraknytt/2019/03%20Mars/Kinesisk%20bes%C3%B8k%20p%C3%A5%20Skagerak%20Energilab/190227%20Kinesisk%20bes%C3%B8k%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena%20%284%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder og seksjonssjef Henrik Landsverk forklarer deler av den kinesiske delegasjonen hvordan solcellepaneler og batteri er koblet sammen i Skagerak Energilab. Foto: Kjell Løyland.)
  > State Grid Corporation of China er verdens største elektrisitetsselskap med over en million ansatte. Kontrasten er stor til Skagerak Energi, men syv representanter fra datterselskapet Beijing Electrical Power Company fant Skagerak Energilab så interessant at de tok turen til Skagerak Arena. Forbereder Vinter-OL i Beijing
  > - Det er OL i Beijing i 2022 og de ønsket å se på anlegget vårt i den forbindelse, forteller prosjektleder og seksjonssjef i Skagerak Nett, Henrik Landsverk.
  > Før besøket på Skagerak Arena besøkte de både Lahti og Lillehammer for å søke inspirasjon og kanskje plukke opp et og annet tips.
  > Energibruken under Beijing-OL kommer nok til å overgå Lillehammer med god margin siden all snøen må produseres med snøkanoner. Kulde har de, men Beijing-området er normalt svært tørt, så noen snømengder blir det ikke med mindre de produserer den selv. Kombinasjonen med solceller og batteri
  > Kineserne er slettes ikke ukjent med solenergi, så panelene på taket av Skagerak Arena var ikke det de var mest interessert i. Kombinasjonen med batteriet og et avansert styringssystem som nå er i ferd med å installeres var det som trakk delegasjonen til Skien.
  > Når batteriet på Odds hjemmebane står ferdig får det en lagringskapasitet på 1 MWh. Da kan det levere opptil 800 kW i to til tre timer når flomlysene skrus på en kampdag.
  > Reisefølget ble ledsaget av en representant fra ABB i Kina, som er en viktig leverandør for det kinesiske energiselskapet. Etter besøket på Skagerak Arena gikk turen til København som avslutning av Europa-besøket deres.
  > Verdens største elektrisitets-selskap besøkte Skagerak Arena for å hente inspirasjon frem mot OL i Bejing i 2022.Kjell Løyland

- [Hjelper småkrafteiere med å øke inntektene](https://www.skageraknytt.no/news/2019/hjelper-smakrafteiere-med-a-oke-inntektene-1): Skagerak Kraft hjelper kraftverkseiere over hele landet med å selge kraften de produserer. Noen av dem har regulerbar produksjon som gjør at Skagerak kan optimalisere produksjonen og øke inntektene deres med opptil 30 prosent.
  > ![Gruppebilde overkropper](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323292-1558531572/Skageraknytt/2019/05%20Mail/Optimalisering%20av%20kraftproduksjon/190516%20Eksternt%20kraftsalg%20C.Sivertsen%2C%20S.Nilsen%2C%20K.Vik%20og%20B.%C3%85rvik_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Charlotte Sivertsen Vågsland, Stian Nilsen, Kjartan Vik og Barbro Årvik kan hjelpe småkrafteiere med å øke verdien på vannet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Kraft produserer 5,7 TWh kraft i året ved egne kraftverk. Det krever god kunnskap og innsikt i hvilke markedsforhold som påvirker kraftprisene. Denne kunnskapen tilbys også eksterne kraftprodusenter som har regulerbar produksjon, det vil si at de har en dam med et vannmagasin.
  > - Det er bygd en rekke kraftverk i Norge de siste årene. Mange av disse er småkraftverk som ofte er eid av lokale grunneiere alene eller sammen med naboer. Disse har naturlig nok ikke noe eget handelsmiljø slik som vi har, forteller key account manager Kjartan Vik i Skagerak Kraft.
  > Småkrafteier? Se hva Skagerak Kraft kan hjelpe deg med. Drar nytte av variable priser
  > Med strømpriser som varierer fra time til time gjennom hele døgnet, 365 dager i året, er det mulig å øke inntektene betraktelig om man klarer å optimalisere strømproduksjonen. Faktisk forteller Vik at det er mulig å øke inntektene med hele 30 prosent.
  > - Hvor mye ekstra man kan få varierer fra kraftverk til kraftverk. Det forutsetter et magasin hvor vannet kan holdes igjen i påvente av bedre priser. Selv om det ikke er et stort magasin er det mulig å øke inntektene ved for eksempel å holde igjen produksjonen på natta og heller kjøre kraftverket på dagtid.
  > I tillegg kan de planlegge å kjøre magasinene ned dersom det er meldt mye nedbør. På den måten kan man unngå flomtap ved at vannet renner over dammen.
  > - Ved hjelp av modeller basert på kraftverksdata, hydrologi og prisprognoser sørger vi for at eierne får mest mulig verdi ut av kraftverket sitt, sier Vik. Stort potensial, men ikke for alle
  > Skagerak Kraft tar seg av kraftomsetningen til cirka 70 småkraftverk. De fleste av disse er elvekraftverk, men et titalls kraftverk har magasiner som gjør det mulig å optimalisere produksjonen.
  > - For et kraftverk med en årsproduksjon på 5 GWh kan en 30 prosents økning av inntektene utgjøre fra tre- til sekshundretusen kroner i året, avhengig av kraftprisen.
  > *Skagerak Kraft har laget en egen film som viser hvordan de kan hjelpe kraftverkseiere med regulerbar produksjon å øke inntektene fra kraftverket deres.*
  > Kjell Løyland

- [Egne nettsider og snart blir det åpningsfest for Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/news/2019/egne-nettsider-og-snart-blir-det-apningsfest-for-skagerak-energilab): Norges råeste solcelleanlegg, Skagerak Energilab, får egne nettsider. Pilotprosjektet på Odds Ballklubbs hjemmebane settes i disse dager i full drift når batteriet er klart til å lagre strøm fra 2700 solcellepaneler. 23. juni blir det åpningsfest på Skagerak Arena.
  > ![Landsverk på solcelletaket](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1323547-1559898790/Skageraknytt/2019/06%20Juni/Nettsider%20for%20Energilab/180906%20Henrik%20Landsverk%20ved%20solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena_besk%C3%A5ret%20og%20justert.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder Henrik Landsverk fra Skagerak Nett gleder seg til at Norges råeste solcelleanlegg snart er i full drift. Foto: Kjell Løyland.)
  > Prosjektleder Henrik Landsverk og hans team har det travelt med å få på plass alle detaljer når Skagerak Energilab nå settes i drift. Fredag 7. juni, lanseres egne nettsider for det innovative solcelleanlegget.
  > - Skagerak Energilab er et samarbeidsprosjekt mellom Skagerak Energi, Odds Ballklubb, ABB og Kontorbygg og har fått støtte av Enova. Det vil gå over fem år, og derfor har vi lansert egne nettsider for å presentere anlegget og fortelle om aktuell forskning ved anlegget, forteller Landsverk.
  > Se de nye nettsidene til Skagerak Energilab her. http://skagerakenergilab.no Sanntidsdata på infoskjermer og nettsider
  > Det blir egne infoskjermer på Skagerak Arena hvor publikum kan se måledata fra anlegget, for eksempel hvor mye strøm panelene produserer akkurat nå og hvor mye strøm som er lagret på batteriet. Disse dataene kommer også på nettsiden etter hvert.
  > - Det kommer til å samles data og foretas en rekke målinger som vil være interessante å bruke i forskningsøyemed. Vi tror det vil være mye spennende materiale her for bachelor- og masterstudenter som skal skrive sine oppgaver, sier Landsverk. Planlegger åpningsfest
  > Planleggingen av den offisielle åpningen er også i gang, men prosjektlederen er foreløpig hemmelighetsfull om planene.
  > - Det som er klart er at vi planlegger en åpningsfest i forkant av Odds hjemmekamp mot Haugesund den 23. juni. Det blir musikk, og det blir gratis, er alt han foreløpig vil si. Samspill mellom solceller og batteri
  > Solcelleanlegget på Skagerak Arena består av 2700 paneler med en installert effekt på 800 kW. Panelene er montert på de tre takene mot øst, sør og vest.
  > Batteriet er bygget opp av litium-ionbatterier som til sammen yter 800kW og har en samlet lagringskapasitet på 1MWh. De er plassert i et batteribygg utenfor Skagerak Arena. Batteribygget inneholder også kontrollanlegg for hele anlegget.http://skagerakenergilab.no
  > Kjell Løyland

- [Nå skal fisken i Skiensvassdraget overvåkes](https://www.skageraknytt.no/news/2019/na-skal-fisken-i-skiensvassdraget-overvakes-1): I løpet av sommeren blir over 100 fisk hentet opp av fisketrappene i Skien og radiomerket før de får lov til å fortsette sin ferd opp vassdraget. Fiskere som fanger radiomerkede fisker blir bedt om å sette fisken ut igjen, så sant det lar seg gjøre, og uansett melde ifra til prosjektet.
  > ![Laks i håv](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324182-1566305043/Skageraknytt/2019/08%20August/Fiskemerking/190809%20Fiskerking%20ved%20Klosterfoss-Fisk%20tas%20opp%20av%20kum%20for%20merking_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Dag Natedal fra laksegruppa i Grenland Sportsfiskere med en laks som skal bedøves før den får operert på en radiosender i buken.)
  > I Skien er det etablert flere fisketrapper for å hjelpe fisken opp til gyteområdene lenger opp i Skiensvassdraget. I sentrum er det to trapper i tillegg til en oppe ved Skotfoss. Ett av mysteriene som nå forsøkes avdekt er hvorfor bare halvparten av fisken som går opp i sentrum går videre opp i trappa ved Skotfoss. Teller fisken, men vet ikke hvor den drar
  > - Grenland Sportsfiskere har telt fisk i mange år, så vi har gode data for hvor mange som passerer i trappene, men vi vet ikke så mye om vandringen utover det, sier professor Jan Heggenes ved Universitetet i Sørøst-Norge.
  > En av teoriene er at en del fisk går opp en av sideelvene, Falkumelva. Nå blir det mulig å peile fiskens vandringer når den får montert en radiosender i buken. Det er Finn Økland, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som merker fisken.
  > - Her kommer jeg til dekket bord for Grenland Sportsfiskere både fanger fisken og setter den ut igjen, forteller han.
  > Totalt er det 60 laks og 40 sjøørret som skal merkes. Størstedelen finansieres av Akershus Energi, mens Skagerak Kraft bidrar med en mindre andel i forhold til produksjonen ved Eidet kraftverk. I tillegg er Fylkesmannen også med og finansierer prosjektet. Skal også merke eiendommelig parasittfisk
  > Samtidig har NINA søkt og fått midler fra Telemark fylkeskommune om midler til å radiomerke den spesielle parasittfisken havniøye som også vandrer opp vassdraget.
  > - Den er et stort mysterium, vi vet nesten ingenting om den, forteller Økland.
  > Det er første gang i Norge og trolig Skandinavia, at havniøye radiomerkes. På samme måte som laks og sjøørret vandrer den opp vassdraget for å gyte, men den går gjerne opp litt senere i sesongen. Siden den ikke er like svømmesterk foretrekker den fisketrappen helt innerst i Bryggevannet som stod ferdig i fjor. Der går vannet litt roligere mellom trappene. Studenter skal peile fisk
  > Heggenes har alliert seg med noen av studentene sine som utover høsten kommer til å ferdes rundt i vassdraget for å peile fisken. Dermed får de en bedre oversikt over hvor mange fisk som går opp til de store gyteområdene i Bøelva og Heddøla, og hvor mange som finner andre alternativer.
  > - Vi klarer å peile fisken på flere kilometers avstand. I forbindelse med et tidligere prosjekt et annet sted har vi tidligere til og med klart å peile fisk i en fryseboks hos noen som hadde vært ute på tyvfiske, humrer Økland. Oppfordrer til å sette ut fisk med radiosender
  > Fisken kommer de til å peile frem mot jul. Det er omtrent så lenge batteriene holder. Heggenes har en oppfordring til fiskere som får fisk med radiosender på.
  > - Vi vil helst at fisken settes ut igjen slik at vi kan følge vandringen, men dersom det ikke er mulig ber vi om at radiosenderen returneres til oss. Meld uansett ifra til oss om fisken settes ut igjen eller den beholdes.
  > Alle sendere er merket med telefonnummer som man ringer for å få vite hvor de skal returneres.
  > Kjell Løyland

- [Senker vannstanden for å sjekke dammer i Siljan](https://www.skageraknytt.no/news/2019/senker-vannstanden-for-a-sjekke-dammer-i-siljan-1): Skagerak Kraft planlegger befaring av dammene i Sporevann, Vanebuvann og Gorningen 6. september. Dermed må vannstanden senkes litt mer enn normalt for årstiden.
  > ![Dam fra vannside](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324251-1566562059/Skageraknytt/2019/08%20August/Revurderingsbefaring%20i%20Siljan/040526%20Dammen%20ved%20Gorningen_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Her ved dammen på Gorningen vil vannstanden etter planen senkes ned til 70 meter over havet. frem mot den 6. september. Arkivfoto: Kjell Løyland.)
  > De fleste dammer i Norge skal revurderes hvert 15. år. Nå er tiden kommet for tre av dammene i Siljanvassdraget. Det betyr at tilstanden skal sjekkes og det gjennomføres beregninger for å se at dammene overholder kravene som er satt i den gjeldende damsikkerhetsforskriften. Må tørrlegge dammen for å se detaljene
  > Aktuelle vannstander
  > Dette er høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LRV) og planlagt vannstand ved befaring den 6. september i de tre vannene:
  > **Sporevann:**
  > HRV: 346,75 m.o.h.
  > LRV: 339,75 m.o.h.
  > Planlagt 6/9: 342,5 m.o.h.
  > **Vanebuvann:**
  > HRV:254,41 m.o.h.
  > LRV:247,41 m.o.h.
  > Planlagt 6/9: 251,7 m.o.h.
  > **Gorningen:**
  > HRV:75,08 m.o.h.
  > LRV:66,08 m.o.h.
  > Planlagt 6/9: 70,0 m.o.h.
  > - Vi er nødt til å foreta en befaring for å undersøke dammene nøye. Vi må senke vannstanden slik at vannsiden av dammene blir tørrlagt. Da kan vi enklere oppdage eventuelle skader og mangler, forteller vassdragsteknisk ansvarlig for Siljanvassdraget, Åsmund Hasaas.
  > Det er Norconsult som utfører arbeidet for Skagerak Kraft, og den 6. september skal de befare dammene ved Sporevann, Vanebuvann og Goringen.
  > - Vannstanden vil holde seg godt over laveste regulerte vannstand (LRV), men den vil bli noe lavere enn det som er vanlig for årstiden, sier Hasaas. Lover mer vann etter 6. september
  > Han anslår at vannstanden vil være et par meter under det som er normal sommervannstand, men understreker samtidig at det vil avhenge litt av hvor mye nedbør som kommer frem mot den 6. september.
  > - Etter at vi har gjennomført befaringen vil vannstanden igjen heves til det normale for årstiden, lover Hasaas.
  > Dammene i Siljan er blitt hundre år gamle, men står fortsatt støtt. Damsikkerhetsforskriften er imidlertid oppdatert siden siste revurdering av dammene. Dersom det viser seg at tilstanden på dammene ikke er i overenstemmelse med de nye kravene må det gjennomføres tiltak slik at de tilfredsstiller alle krav.
  > Kjell Løyland

- [Starter ombygging av dam på Golsfjellet](https://www.skageraknytt.no/news/2019/starter-ombygging-av-dam-pa-golsfjellet-1): Foreningen til Bægnavassdragets regulering starter ombyggingen av dam Flyvatn i september for å ivareta nye forskriftskrav. I anleggsperioden blir veien over dammen stengt i sommerhalvåret, men det lages en midlertidig vei for gående og syklende.
  > ![Dam med overløp og veibane](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324275-1566815449/Skageraknytt/2019/08%20August/Ombygging%20av%20dam%20Flyvatn/Dam%20Flyvatn_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ombyggingen av Flyvatn-dammen begynner nå i høst og varer frem til høsten 2021. Foto: Erik Juliussen.)
  > For å ivareta nye forskriftskrav til damsikkerhet skal den drøyt 60 år gamle Flyvatn-dammen rehabiliteres og bygges om i perioden 2019-2021. Den en kilometer lange dammen skal heves med en meter og forsterkes med stein på luftside og topp. Vannstanden i Flyvatn endres ikke etter ombyggingen.
  > - Vi er nødt til å stenge veien i to perioder i løpet av anleggsperioden, men når den står ferdig blir veien bredere og vil tåle høyere akseltrykk, forteller prosjektleder Erik Juliussen. Sommerstengt vei, men åpen for gående og syklister
  > Det betyr at veien blir stengt fra 1. mars til 15. november i 2020 og 1. april til 31. oktober i 2021. Den nye veibanen blir 6 meter bred når dammen er ferdig ombygd høsten 2021.
  > - Vi anlegger en midlertidig gang- og sykkelsti nedenfor dammen i anleggsperioden slik at det fortsatt blir mulig å passere for gående og syklende. Av hensyn til sikkerheten kan vi i perioder med flom eller høy vannføring bli nødt til å stenge stien. Noe lavere vannstand sommerstid
  > - Sommerstid vil vannstanden bli forsøkt holdt noe lavere enn normalt. I perioden 1. juni til 1. oktober vil det være cirka en meter under høyeste regulerte vannstand (HRV). Vannstanden vil aldri være under laveste regulerte vannstand (LRV) i anleggsperioden, sier Juliussen.
  > Totalt er ombyggingen av Flyvatn-dammen beregnet å koste 69 millioner kroner.
  > Du kan lese mer om ombyggingen på FBRs internettsider. http://begna.no/flyvatn.htm Andre ombygging på få år
  > Ombyggingen er den andre store ombyggingen av dammene tilhørende Åbjøra kraftverk. For noen år siden ble også Tisleifjordammen bygd om i henhold til de nye forskriftskravene. Der bygde samtidig Skagerak Kraft et lite kraftverk inn i dammen.
  > Flyvatn ligger i Vestre Slidre kommune og er ett av magasinene til Åbjøra Kraftverk i Sør-Aurdal kommune. Skagerak Kraft eier kraftverket men det er Foreningen til Bægnavassdragets regulering (FBR) som eier Flyvatn-dammen.
  > FBR eier 20 reguleringsanlegg i Bægna- og Drammensvassdraget. Det vil si dammer, luker og målestasjoner. Foreningen er i sin tur eid av 9 medlemmer som eier 18 kraftverk i vassdraget.

- [På jakt etter gode miljøtiltak med små produksjonstap](https://www.skageraknytt.no/news/2019/pa-jakt-etter-gode-miljotiltak-med-sma-produksjonstap-1): I Hjartdøla nærmer det møysommelige arbeidet med å revidere vilkårene for kraftverksdriften seg slutten. 17. og 18. september var det Olje- og energidepartementet som fikk en todagers omvisning i Hjartdøla-systemet.
  > ![Myr og vann i tidlig høst](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324940-1570189420/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Myrlandskap%20ved%20Skjessvatn_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28full_width%29.jpg )
  > En buss som humper av gårde på smale grusveier i Hjartdalsfjella er ikke et dagligdags syn. Så er passasjerene om bord heller ikke ute i et dagligdags ærend. Forsamlingen teller godt og vel 30 menn og kvinner fra Hjartdal kommune, Fylkesmannen, grunneiere, interessegrupper og Skagerak Kraft. Befaring med OED
  > Det er tid for vilkårsbefaring av Hjartdal- og Tuddalsvassdraget, og alle er her for å gjøre inntrykk på Olje- og energidepartementets (OED) to utsendinger, underdirektør Katrin Lervik og saksbehandler Gro Caroline Sjøli.
  > For to år siden var den samme gjengen på busstur med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE har avgitt innstilling, men nå er det OEDs tur til å vurdere endringer i vilkårene for Hjartdøla-systemet.
  > - Innføring av minstevannføring her i Bjordøla vil etter vår vurdering trolig være det tiltaket i Hjartdøla som har størst nytteeffekt i forhold til kostnadene, sier Bjarte Guddal som leder befaringen for Skagerak Kraft. Vil ha mer vann for å opprettholde kulturlandskapet
  > Bussen har stoppet rett nedenfor Bjordalen kraftstasjon, et småkraftverk som lager strøm av vannet på vei fra Skjessvatn til inntaksmagasinet for Hjartdøla kraftverk, Breivatn. Olav Långåsdalen representerer Bonde- og småbrukarlaget og vi gjerne ha mer vann.
  > - Vi ønsker mer vann ned mot Hjartdalbygda for å ha nok vann til husdyra, sier han.
  > Hjartdalsbygda er en av 32 utvalgte kulturlandskap i landet som skal bidra til å sikre verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, kulturmiljøer og sikre langsiktig skjøtsel og drift. Bjordøla er også viktig for å opprettholde seterdriften langs elva oppe på heia.
  > NVE gikk inn for dette i sin innstilling med et minstevannslipp på 40 liter i sekundet i Bjordøla, men det er OED som kommer med det endelige svaret.
  > Men vannet kommer ikke uten en pris. Skagerak Kraft har regnet seg frem til at kravet vil gi et årlig produksjonstap på cirka 1,5 GWh. Med en kraftpris på 30 øre/kWh vil det koste 450 000 kroner i året. https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325001-1570191004/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20St%C3%B8rste%20platedam%20ved%20Skjessvatn%20%281%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg Mange konsesjoner til vurdering
  > Hjartdal- og Tuddalsvassdraget er bare en av mange eldre reguleringskonsesjoner som for tiden er oppe til vurdering. Hovedmålet er å vurdere tiltak for å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag. Skagerak Kraft er regulant eller største kraftprodusent i sju ulike saker, i tillegg til å være involvert i flere saker hvor selskapet er mindretallseier.
  > Les mer om pågående vilkårsrevisjoner i Skagerak https://www.skagerakkraft.no/vannforvaltning-og-vilkarsrevisjoner/
  > Vannkraftprodusenter er vant å bli sett i kortene med jevnlige mellomrom. Skal det innføres nye miljøtiltak må de regne med å bære kostnadene. Skagerak Kraft har derfor interesse av finne tiltak som kan forene miljømessige, bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige hensyn på best mulig måte. Vil ha høyere vannstand sommerstid
  > Når forsamlingen ankommer inntaksmagasinet til Hjartdøla kraftverk, Breivatn, er det variasjonene i vannstand som opptar mange. Det er mange hytter i Hjartdal og kommunen har fremmet et ønske om en sommervannstand på minimum 2,5 meter lavere enn høyeste regulerte vannstand (HRV) for å imøtekomme hyttefolk og turister. Fagsjef for produksjon i Skagerak Kraft, Kristian Grimstvedt forteller at det gir utfordringer.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324977-1570190170/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Kristian%20Grimstvedt%20orienterer%20ved%20Skjessoset_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg- Vi ønsker å ha størst mulig fleksibilitet i magasinene. Hvis vi får et slikt pålegg vil vi få problemer med samtidig å opprettholde minstevannføringen i Omnesfossen i tørrår, forteller han.
  > Omnesfossen ligger ved Sauland nedenfor Hjartdøla kraftverk. Der er det en ordning med at vannføringen ikke skal være lavere enn 2500 liter i sekundet (2,5 m3/s) om sommeren.
  > Høyere vannstand øker faren for flom og overløp, men samtidig er det i Skageraks interesse å holde vannstanden i Breivatn så høy som mulig, fordi det øker fallet ned til kraftstasjonen. Eller som en av de fremmøtte muntert kommenterer:
  > - Vi kan vel være sikre på at Skagerak Kraft holder vannet så høyt som de tør, for hver eneste centimeter er penger i kassa. Nye tiltak bør være for allmennheten
  > Å legge til rette for allmenheten er en annen viktig rettesnor. I forbindelse med arbeidene på dammen på vestsiden av Breivatn har Skagerak Kraft etablert et båtutsett, men flesteparten av hyttene ligger på østsiden. Der er det en halvtime å kjøre på grusveier til båtutsettet på vestsiden. Utfordringen kan av og til være å få til avtale med de ulike grunneierne.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324989-1570190366/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Guttorm%20Dyrland%20orienterer%20ved%20Skjessvatn_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgTidligere på dagen var båtutsett også et tema under stoppet ved Skjessvatn. På samme måte som ved Breivatn skal dammene der også forsterkes for å tilfredsstille nye krav til damsikkerhet.
  > - I planene vil vi legge inn bygging av et nytt båtutsett for å erstatte dagens utsett, som er forbeholdt rettighetshavere, til et nytt som er tilgjengelig for allmennheten, men det må først avklares med de som har rettigheter til dagens båtutsett, understreker vassdragsteknisk ansvarlig, Guttorm Dyrland. Nye vilkår tidligst i 2020
  > Hjartdal- og Tuddalsvassdraget er en av mange vilkårsrevisjoner OED har på bordet nå om dagen. En endelig avgjørelse vil derfor tidligst foreligge i løpet av 2020, men departementet er forsiktige med å gi en dato.
  > Se alle dokumentene i forbindelse med vilkårsrevisjonen for Hjartdal- og Tuddalsvassdraget hos NVE. https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=6431&type=V-1
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1324965-1570190036/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/OED-befaring%20i%20Hjartdal-%20og%20Tuddalvassdraget/190918%20OED-befaring%20i%20Hjartd%C3%B8la%20-%20Seterbu%20nedenfor%20rehabilitert%20steinfyllingsdam%20ved%20Breivatn%20%282%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg20OED-befaring i Hjartdalsfjella
  > Kjell Løyland

- [Selger solcellestrøm fra Horten-skole på børs](https://www.skageraknytt.no/news/2019/selger-solcellestrom-fra-horten-skole-pa-bors-1): Vanlige husholdningskunder som monterer solceller på taket får solgt strømmen sin enkelt via nettselskapet sitt. Har man et stort tak fylt med solceller, slik som Horten videregående skole har, må man selge strømmen på kraftbørsen.
  > ![Solceller på tak](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325108-1571298019/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/Solceller%20i%20Horten/190919%20Taket%20p%C3%A5%20Horten%20vgs%20dekt%20med%20solceller_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg På Horten videregående skole er de fleste egnede flater dekt med solcellepanel. Foto: Stian Nilsen.)
  > Skagerak Kraft selger hver dag sin egen kraftproduksjon på kraftbørsen NordPool. De senere årene har de også fått en rekke kunder som eier sine egne kraftverk, men får hjelp av Skagerak til å selge strømmen og tilhørende elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Både vann, vind og sol
  > - Det er først og fremst kunder med vannkraftverk, men vi har også vindkraftverk i denne porteføljen, sier Charlotte Vågsland.
  > I løpet av året har også de første solkraftverkene kommet til blant kundene Vågsland og kollegene hennes hjelper.
  > - Solcelleanlegg med en effekt på over 100 kW kan ikke være en del av nettselskapenes plusskundeordning, men må selges via NordPool, forteller hun. Selger på kraftbørsen og i balansemarkedet
  > Det betyr at den forventede produksjonen må rapporteres inn til NordPool hver eneste dag. Dersom produksjonen blir større eller mindre, må i tillegg overskudds- eller underskuddsproduksjonen dekkes inn ved kjøp eller salg hos Statnett i det som kalles balansemarkedet.
  > - Prisene i balansemarkedet kan være både høyere og lavere enn prisen man oppnår på NordPool, men over tid er det mest lønnsomme at avviket mellom det man rapporterer til kraftbørsen og det man faktisk produserer er så lite som mulig, forteller Vågsland.
  > For små produsenter betyr det at det er en fordel å være knyttet til handels- og analysemiljøer som har verktøy og oversikt til å gi gode prognoser. To solkraftverk så langt, tror på flere
  > I løpet av året har Skagerak Kraft fått to solkraftprodusenter på kundelisten sin. Først kom Skagerak Arena i mars, deretter Horten videregående skole i juli. Det kan bli flere.
  > - Vi vet at det er mange større næringsaktører som har planer om å installere solceller på takene på produksjonslokalene sine. Sol er nytt for oss, men vi har lang erfaring med vannkraftproduksjon og den jobben vi må gjøre mot NordPool, Statnett og Elhub er ikke så forskjellig, sier Vågsland.
  > Kjell Løyland

- [Aggregat 2 i Grunnåi satt i drift](https://www.skageraknytt.no/news/2019/aggregat-2-i-grunnai-satt-i-drift-1): Etter et drøyt års krevende arbeid er det nye aggregatet i Grunnåi på plass. Den nye maskinen skal temme flomvannet og gi fagmiljøene mulighet til å utføre fullskala forsking på peltonturbinen.
  > ![Damer klipper snor.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325391-1574947683/Skageraknytt/2019/11%20November/%C3%85pning%20av%20aggregat%202%20i%20Grunn%C3%A5i/191126%20Grunn%C3%A5i-%C3%A5pning%20aggregat%202-Styreleder%20Jane%20Berit%20Solvi%20og%20ordf%C3%B8rer%20Beate%20Marie%20Dahl%20Eide%20klipper%20snoren%20%283%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Styreleder Jane Berit Solvi (t.v.) og ordfører i Seljord, Beate Marie Dahl Eide, klippet snoren for det nye aggregatet i Grunnåi. Foto: Kjell Løyland.)
  > Fakta om Grunnåi
  > Seljord kommune i Telemark.
  > Driftssatt i 2006.
  > Eies av Skagerak Kraft (55 %), lokale grunneiere (27 %) og Vest-Telemark Kraftlag (18 %)
  > Aggregat 1:
  > Årsproduksjon: 55 GWh
  > Installert effekt: 15,1 MW
  > Slukevne: 4,5 m3/s
  > Aggregat 2:
  > Årsproduksjon: 11 GWh
  > Installert effekt: 10,2 MW
  > Slukevne: 3 m3/s
  > Etter ett års krevende arbeid, med sprenging og støping et par meter ved siden av det eksisterende aggregatet, ble aggregat 2 offisielt satt i drift tirsdag 26. november.
  > - Det er artig å få se noe som kunne vært en godt bevart hemmelighet, sa ordfører Beate Marie Dahl Eide, i sin tale da hun klippet snoren sammen med styreleder i Grunnåi kraftverk, Jane Berit Solvi. Liten innvirkning på ytre miljø
  > Stasjonen gjør slettes ikke mye av seg der den ligger 400 meter inne i fjellet ved Grisegjuvet nederst i Grunnåi. Styrelederen mente at det nye aggregatet, som øker produksjonen ved kraftverket med 20 prosent, heller ikke vil bli særlig merkbart.
  > - Jeg vet ikke om det i det hele tatt vil være mulig å se konsekvensene på ytre miljø når det er i drift, sa Solvi.
  > Det nye aggregatet er beregnet å få en gjennomsnittlig årsproduksjon på 11 GWh, tilsvarende forbruket til 550 husstander. Den totale årsproduksjonen i Grunnåi blir da på 66 GWh. Mange vil forske
  > Aggregatet er bygd med en hul aksling slik at det er mulig å utstyre skovlene med sensorer som kan brukes i forskningsøyemed. I tillegg er det montert to vinduer i turbinhuset til peltonturbinene slik at det er mulig å se inn der vannet treffer løpehjulet og får maskinen til å gå rundt.
  > - Det er stor interesse for dette i fagmiljøene, og jeg tror det vil bli skrevet både master- og doktoroppgaver med bakgrunn i forskningen her i Grunnåi, sa prosjektleder Ingunn Granstrøm under åpningen.
  > Det er særlig vinterstid dette arbeidet vil foregå siden tilsiget da er lavere og aggregat 2 trolig vil stå en del stille. Krevende arbeid
  > Den eksisterende maskinsalen hadde plass til et ekstra aggregat, men ikke mye mer. Dermed har det vært krevende å sprenge plass til det nye aggregatet. Hovedentreprenør Skanska klarte det likevel uten å skade eksisterende aggregat, bæresøyler for maskinsalkran eller andre installasjoner.
  > Siden åpningen av Grunnåi i 2006 er det registrert at relativt mye vann forsvinner forbi stasjonen i flomsituasjoner. Dette er bakgrunnen for å installere et ekstra aggregat. Totalt er investeringen på 35,5 millioner kroner.
  > Kjell Løyland

- [Miljømerking av Finndøla kan gi 500 000 til klima- og miljøtiltak årlig](https://www.skageraknytt.no/2019/miljomerking-av-finndola-kan-gi-500-000-til-klima-og-miljotiltak-arlig): Finndøla kraftverk er sertifisert av miljømerket EKO Energy. Med opprinnelsesgarantier fra Finndøla kan man dermed støtte klima- og miljøtiltak i tillegg til produksjon av fornybar energi.
  > ![Finndøla Kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1311651-1524117784/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Arendalsvassdraget/Finnd%C3%B8la/Galleri/Finnd%C3%B8la%20Portal.jpg%20%28content%29.jpg Gjennom merkeordningen EKO Energy vil Finndøla kraftverk kunne bidra med betydelige beløp til klima- og miljøtiltak i årene som kommer. Foto: Skagerak Kraft.)
  > Finndøla kraftverk ligger i Fyresdal i Telemark og eies av Skagerak Kraft og Agder Energi Kraftproduksjon. Nå er kraftverket miljøsertifisert i henhold til den internasjonale miljømerkeordningen EKO Energy. Støtte innenlands og utenlands
  > For hver megawattime (MWh) av produksjonen fra kraftverket kan det selges opprinnelsesgarantier hvor 0,10 euro betales til et klimafond som støtter utvikling av fornybar energi i utviklingsland. Siden Finndøla er et vannkraftverk skal ytterligere 0,10 euro gå til et miljøfond som støtter tiltak for å utvikle biomangfoldet i utbygde vassdrag, såkalt elverestaurering.
  > - Det er en uavhengig jury som hvert år bestemmer hvilke prosjekter og tiltak som skal få støtte. EKO Energy er representert i over 40 land og tiltakene velges ut i en transparent prosess og som regel i samarbeid med lokale miljøorganisasjoner, forteller porteføljeforvalter Charlotte Vågsland. Halv million kroner i året
  > 0,20 euro per MWh høres kanskje ikke ut som så mye, men tallene blir fort store. For Finndøla alene, som har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 280 GWh, kan dette bli så mye som 500 000 kroner i året. Halvparten av dette går altså til elverestaurering.
  > - Midlene til elverestaurering brukes ikke nødvendigvis i Finndølavassdraget, men de skal brukes på tiltak i Norge, forteller Vågsland. Økende interesse
  > Finndøla er eneste vannkraftverk i Skageraks portefølje som så langt kan smykke seg med EKO Energy-merket. I tillegg har Skagerak Kraft avtale med to eksterne vindkraftverk som også har forpliktet seg til ordningen.
  > - Stadig flere kunder etterspør denne type miljømerker. Vi jobber derfor for at flere av våre kraftverk skal merkes i henhold til EKO Energy-merkeordningen, sier Vågsland. Medarbeidere fra Agder til Skagerak
  > Skagerak Kraft eier halvparten av Finndøla kraftverk mens Agder Energi Kraftproduksjon eier den andre halvparten. Medarbeiderne ved kraftverket har tidligere vært ansatt hos Agder, men er i 2019 blitt overført til Skagerak Kraft, og inngår i driftsområde Telemark Vest sammen med kraftverkene Fjone, Grytåi, Nape og Haukrei.
  > Kjell Løyland

- [- Har du tak og huslån er det ikke noe å lure på](https://www.skageraknytt.no/2020/har-du-tak-og-huslan-er-det-ikke-noe-a-lure-pa): Da Ole Petter Bjørnsen bygde garasje passet han på å lage den med en perfekt takvinkel mot sør. Der sørger 33 solcellepanel for strøm til elbilene og at hans økologiske honning blir slynget på solenergi.
  > ![Mann foran tak med solceller](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325638-1578383984/Skageraknytt/2020/01%20Januar/190920%20Solceller%20i%20Bergsbygda%20hos%20O.P.%20Bj%C3%B8rnsen%20-%20foran%20solcelletak_web.jpg%20%28content%29.jpg De 33 solcellepanelene til Ole Petter Bjørnsen produserer 9000 kWh per år. Det tilsvarer nesten halvparten av årsforbruket i den energieffektive boligen til familien, inkludert billading.)
  > I Bergsbygda i Porsgrunn bor Ole Petter Bjørnsen landlig til med kone og datter, på småbruket som hans bestefar i sin tid kjøpte. Utenom en uvanlig stor plen er det ikke lenger så mye som tyder på å det en gang har vært et lite gårdsbruk.
  > - Jeg rev låven for noen år siden med ønske om å bygge en garasje rettet for fremtiden. God solvinkel på taket
  > Låven var kanskje ikke så stor, men garasjen som ble reist på plassen må sies å være av det romslige slaget. En av fordelene det gir, er en stor takflate. Med 36 graders helling mot sør er det en perfekt flate for solceller.
  > - Det var ikke helt tilfeldig. Jeg er interessert i det meste som har med energi å gjøre og hadde lyst til å produsere min egen strøm, forteller han.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325644-1578384118/Skageraknytt/2020/01%20Januar/190920%20Solceller%20i%20Bergsbygda%20hos%20O.P.%20Bj%C3%B8rnsen%20-%20billading%20%281%29_web_kvardratisk.jpg%20%28optimized_original%29.jpgInteressen for energi fikk han da han jobbet i AF Energi og Miljø, en interesse som også kommer godt med i hans nåværende jobb som prosjektleder i Skagerak Varme. Han har likevel ikke brukt mange arbeidstimer selv på installasjon av anlegget.
  > - Jeg bestilte solcellene fra en leverandør som sørget for at montører kom og installerte hele anlegget. Det finnes flere leverandører som gjør dette, forteller han. Hva koster det?
  > Motivet var aldri penger, mer et ønske om å lære mer om solenergi samt å kunne produsere sitt eget drivstoff. Skal vi tro ham er kostnadene likevel ikke avskrekkende, og her har han gjort et grundig regnestykke.
  > - Anlegget kostet meg 145 000 kroner inkludert montering, men med Enova-støtte på 25 000 kroner ble dette redusert til 120 000 kroner.
  > Det har gitt ham en årsproduksjon på cirka 9000 kWh i året. Snaut halvparten av dette bruker familien selv, mens resten selges ut på nettet.
  > - Det er mest tilfredsstillende å bruke strømmen selv, men kraftleverandøren min gir meg 1 krone per kilowattime for de første 5000 kilowattimene jeg selger til dem. I tillegg får jeg 5 øre per kilowattime fra Skagerak Nett.
  > Med bakgrunn i disse tallene har Bjørnsen regnet seg frem til at solcellene gjør at han har redusert energikostnadene sine med drøyt 9000 kroner i året.
  > - Det gir en nedbetalingstid på mellom 13 og 15 år på et anlegg med en levetid på 30-40 år. Det synes jeg ikke er så verst. Nedbetalt på under 10 år
  > Men det blir enda bedre. Bjørnsen har nemlig senket boliglånsrenten med 0,4 prosentpoeng siden han med installasjonene oppfyller kravet til grønt boliglån hos banken sin.
  > - Med 2,5 millioner kroner i lån og en nedbetalingstid på 20 år gir det en ytterligere besparelse på drøyt 9000 kroner i året. Dermed halveres også nedbetalingstiden til 7,5 år. Gøy og smart
  > Enova-støtten reduseres noe 1. april i 2020, men støtten vil fortsatt være betydelig. Bjørnsen mener det ikke er noe å lure på om du har et tak og huslån.
  > - Det er gøy å bruke sin egne og kortreiste solenergi. Med et solcelleanlegg øker du verdien på boligen med et anlegg som betaler seg selv, hevder han.Montere solceller på taket?
  > Kjell Løyland

- [- Mer ekstreme forhold i fjellet](https://www.skageraknytt.no/2020/mer-ekstreme-forhold-i-fjellet): Nå kurses energioperatører fra Skagerak Kraft i snøskredfare og risikovurdering til fjells.
  > ![Energioperatør Jørn Bratvold i Skagerak Kraft på snøskredkurs på Lifjell.  Foto: Ellen Esborg](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325888-1579262984/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Skreds%C3%B8k/skredkurs%20J%C3%B8rn%20Bratvold.jpg%20%28content%29.jpg Energioperatør Jørn Bratvold i driftsområde Valdres på snøskredkurs på Lifjell.  Foto: Ellen Esborg)
  > Januarsola henger lavt over fjellet og vinden har visket bort snøskutersporene fra i går. I samlet tropp kjører 15 mann fra Skagerak Kraft snøskuterne opp bratte heng og over islagte vann. Blikket er ikke festet på utsikten og de naturskjønne omgivelsene, men mot topper og skrenter for å identifisere det som kan være livsfarlige forhold på vinterstid i fjellet. Denne uka har flere av energioperatørene fra driftsområde Vest, Nord og Valdres vært på snøskredkurs i Lifjell. Mer ekstreme forhold
  > Vintervær er ikke bare vintervær, det gir en snøfattig januar i store deler av Telemark og Vestfold en pekepinn på. Klimaendringene gir mer ekstreme forhold i fjellet, forteller kursholder Steinar Hustoft i GeoRisiko.
  > - Vi ser mer ekstremvær som større nedbørsmengder, kraftigere mildvær, langvarige kuldeperioder og mer vind - alle er faktorer som påvirker skredfaren. Dette påvirker forholdene for de som ferdes i fjellet vinterstid, særlig for energioperatørene som må rykke ut under krevende værforhold. Da er det viktig at kunnskapen er på plass, sier Hustoft.
  > De 15 energioperatørene ved driftsområde Nord, Vest og Valdres har hatt to dagers opplæring i skredfarevurdering og risikohåndtering ved Lifjell. Neste uke skal et nytt parti trene ved Blefjell.
  > - Noe av det viktigste de lærer er å indentifisere skredterreng. Vi øver også på kameratredning med skredsøkere, å lese terreng og finne hvor det er hensiktsmessig å kjøre med skuter. Det handler i stor grad om å etablere tryggere ferdselsvaner, ikke ulikt vanen dere allerede har med å parkere bilen med "snuten ut", sier Hustoft.
  > Årsaken til at energioperatørene får skredkurs er en økende oppmerksomhet rundt sikkerhet og skredfare.
  > - De siste årene har vi også sett eksempler på at det kan gå galt, andre steder i landet, sier Hustoft.
  > Sammen med kollegaene jobber han som skredgeolog og tindeveileder, og er observatør til NVEs snøskredvarsel. Han er tydelig på at alle innen vannkraft og energisektoren som har mye drift i fjellet vinterstid bør ha opplæring i snøskred og skredredning.
  > - Dette er veldig nyttig, samtykker Jørn Bratvold fra driftsområde Valdres. Kan fort gå galt
  > Energioperatørene gjør blant annet snømålinger vinterstid, men har også en del ferdsel til dammer og lukehus med snøskuter eller sekshjuling i vinterhalvåret.
  > - Det blir 10-15 turer i løpet av vinteren, men vi kjører heldigvis mest i fint terreng. Likevel er det veldig nyttig å vite mer om hva vi skal se etter og å vite hva som kan være farlig. Det kan fort gå galt, sier Ståle Storlid, energioperatør i driftsområde Telemark Nord.Energioperatører får snøskredkurs

- [I fjor var strømprisen tre ganger så høy](https://www.skageraknytt.no/2020/i-fjor-var-stromprisen-tre-ganger-sa-hoy): I dag er strømprisen 20,6 øre/kWh. For ett år siden var den 66,1 øre/kWh. Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen gir deg svaret på den store prisforskjellen.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325929-1580124804/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Str%C3%B8mpriser/eirik%20lund%20sagen%202.jpg%20%28content%29.jpg  Godt med vann i magasinene, og en vinter som byr på t-skjorte-vær i januar har mye å si for strømprisen, forteller kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft. Foto: Ellen Esborg)
  > En mild januar måned betyr mindre strømforbruk til oppvarming av hus og hjem. Kombinert med kraftprodusentenes rikholdige vannmagasin gir det et stort ressursoverskudd og en svært lav strømpris.
  > - Kraftprodusentene må få ut kraft før snøsmeltinga, som normalt starter i april. Til tross for en mild og snøfattig vinter i lavlandet, er det godt med snø på høyfjellet, forteller kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak kraft.
  > Daglig prissetter han og kollegaene kraften som selges til den nordiske strømbørsen Nord Pool Spot. Trippel pris
  > Analytikerne i Skagerak Kraft gjør daglige prisvurderinger ut fra værbildet. 23. januar var kraftprisen i Sør-Norge 20,6 øre/kWh. På samme dag i fjor var den 66,1 øre/kWh.
  > - Akkurat nå har vi vær og vind som styrer prisen veldig. En våt og mild vinter gir høyere magasinfylling enn normalt, og vi ser en stor forskjell fra i fjor til samme tid, sier kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft. Lagrer opp
  > Vannkraften kommer fra store vannmagasin som er demmet opp. Lagringskapasiteten gjør at dammen fungerer som batteri, og kraftprodusentene velger hvor mye energi som skal produseres ved å regulere vannstrømmen. Selges på børs
  > Kraftprodusentene legger inn bud på strømbørsen med hvilken pris de vil selge for. Blir prisen lavere enn budet, får de ikke solgt. På den måten kryper prisen stadig lenger ned, fordi produsentene ikke vil risikere å sitte med fulle vannmagasin når det stadig kommer mer nedbør. Blir magasinene for fulle øker sannsynligheten for vanntap, og da tjener ikke kraftprodusentene så mye som ei øre på det.
  > - Da lønner det seg for mange produsenter å produsere krafta nå, selv om prisen er lavere enn normalt på vinteren, sier Sagen.
  > Mye snø i fjellene, og mer nedbør som fyller magasinene direkte, gir også et dramatisk fall i forventa kraftpris for sommeren.
  > - Når produsentene ser at den forventede strømprisen for sommeren er lav, blir det en kamp om å selge kraft nå, nå som prisen tross alt er litt høyere. Det blir en kamp der man nesten underbyr hverandre, sier han. Dobbelt så mye nedbør
  > I årets første to uker var det dobbelt så mye nedbør som normalt. Nedbør som vanligvis legger seg som snø har kommet som regn. I tillegg kommer et kraftig tilsig i magasinene fra snø som har smeltet tidligere enn vanlig.
  > - Vannmagasinene må også ha nok plass til smeltevannet på vårparten. Selv om det ikke er snø i lavlandet, er snøprosenten høy i fjellet. Når varmen kommer smelter snøen og fyller opp dammene på nytt.
  > Det er usikkert hvor lenge den våte og milde perioden vil vare. Kraftselskapene håper naturlig nok på godt gammeldags vintervær.
  > - Oppvarmingen trumfer alt på vinteren. Er det kaldt går kraftprisen opp. Lavt i hele Norden
  > Også i nabolandene er strømprisen lav, og særlig har vindkraftnæringa nytt godt av mye vind. Samtidig opplever store deler av Europa en vinter som er i det varmeste laget. Den lave kraftprisen i Europa påvirker også strømprisen her hjemme. Legger lokk på prisen
  > Mye vann i magasinene og snø i fjellene legger et lokk på strømprisen. Og så lenge vinteren er mild og Ola Nordmann ikke trenger ekstra varme til hus og hjem, fortsetter den lave prisen på vannkraften.
  > - Prisen er et resultat av tilbud og etterspørsel. Kombinasjonen av mye nedbør, lavt forbruk og mye vind gir oss lave priser i dag. Vi er fortsatt i en situasjon der mye kan skje, og kommer kulda – da går prisen opp, sier Sagen.
  > Ellen Esborg

- [Vil ruste opp disse kraftverkene](https://www.skageraknytt.no/2020/vil-ruste-opp-disse-kraftverkene): Skagerak Kraft vil ruste opp kraftverkene ved Årlifoss og Grønnvollfoss i Tinnelva. Dette kan gjøres for å sikre fortsatt drift av elvekraftverkene.
  > ![Harald-Knut Kvandal og Øyvind Svendsen i Skagerak Kraft](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1326001-1580124709/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Ruster%20opp%20%C3%85rlifoss%20og%20Gr%C3%B8nnvollfoss/haraldknut%20og%20%C3%B8yvind%20skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Harald-Knut Kvandal og Øyvind Svendsen i Skagerak Kraft)
  > Begge kraftverkene skal få nytt kontroll- og apparatanlegg, og turbinhjulet ved Årlifoss kraftverk skal byttes ut eller rehabiliteres.
  > Ved Årlifoss skal det også ses på muligheten for å utvinne mer kraft enn i dag.
  > - Det må gjøres en jobb på turbinen, og vi vil se på muligheten for å få bedre virkningsgrad med et nytt turbinhjul, sier senioringeniør Øyvind Svendsen i Skagerak Kraft.
  > Da de to kraftverkene ligger i samme vassdrag skal prosjektene skal samordnes, men deles inn to anskaffelser, elektro og mekanisk. Nok strøm til 15 000 boliger
  > Årlifoss kraftstasjon er fra 1989 og er utstyrt med en kaplanturbin. Installert effekt på 22MW. Årsproduksjon er på rundt 130 GWh.
  > Grønvollfoss kraftstasjon er opprinnelig fra 1930- tallet, men ble betydelig oppgradert i 2008 med blant annet nye kaplanturbiner og generatorer. Grønvollfoss er utstyrt med to aggregater med en samlet installert effekt på 32 MW. Årsproduksjon er på rundt 170 GWh.
  > De to kraftverkene produserer i dag nok strøm til 15 000 husstander. Om prosjektet
  > Skagerak Kraft er i gang med omfangsbeskrivelser, investeringsbeslutninger og utarbeidelse av forespørsler. Se mer om hva omfanget innebærer på Skagerak Krafts prosjektside https://www.skagerakkraft.no/arlifoss-og-gronnvollfoss/category2556.html?l%C3%B8%C3%A6.

- [Hva er det Joakim monterer på Dalsfoss-dammen i Kragerø?](https://www.skageraknytt.no/2020/hva-er-det-joakim-monterer-pa-dalsfoss-dammen-i-kragero): Med enkle og rimelige kameraer skal hverdagen forenkles i Skagerak Kraft. Nå monteres det kameraer på flere anlegg slik at driftspersonellet kan se tilstanden ved installasjonen uten å sette seg i bilen.
  > ![Mann stripser ledning](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1326013-1580289166/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Kamera%20p%C3%A5%20Dalsfoss/190122%20Kameramontasje%20p%C3%A5%20Dalsfoss%20-%20Joakim%20Moen%20stripser_justert_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Joakim Moen stripser fast ledningen fra kameraet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Ved dammen på Dalsfoss i Kragerøvassdraget er Skageraks driftspersonell i gang med å montere kamera på lukehuset for de to flomlukene i dammen.
  > - Vi monterer kameraet for å kunne se hvor mye vann som går gjennom lukene. Det filmer i 360 grader slik at det også blir mulig å se et stykke ovenfor og nedenfor dammen, forteller avdelingsleder Joakim Moen. Kan brukes ved fjernstyring
  > Per i dag må lukene styres manuelt fra dammen, men på sikt kan det være aktuelt å fjernstyre lukene. Da må man ha kamera for å ivareta sikkerheten.
  > - I denne omgang tester vi utstyret for å se om hvor gode bildene blir og om kommunikasjonen er stabil, sier Moen.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1326054-1580290272/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Kamera%20p%C3%A5%20Dalsfoss/190122%20Kameramontasje%20p%C3%A5%20Dalsfoss%20-%20Joakim%20Moen%20og%20St%C3%A5le%20Skretteberg_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgKameraet er det fjerde i rekken som er montert på Skagerak Krafts anlegg, men det er første gang det monteres utendørs.
  > - Vi har montert kameraer innendørs i tre kraftstasjoner de siste månedene. Der har vi allerede stabil kommunikasjon, men ved Dalsfoss får vi nå testet ut en mobilløsning, forteller fagansvarlig for IT-arkitektur i Skagerak Kraft, Kjetil Kristiansen. Skal prøve kamera drevet av solceller
  > Kameraløsningen prøves ut som en del av internt program kalt Smartkraft. Programmet ser på løsninger for å ta i bruk ny og rimelig teknologi som kan gjøre arbeidshverdagen sikrere og mer effektiv. Kameraene er særlig tiltenkt driftspersonellet som kan bruke disse til å få bedre oversikt over en installasjon som ligger et stykke unna oppmøteplassen.
  > - Vi har hatt utfordringer med kommunikasjonen til enkelte av vannstandsmålerne vi har i vassdraget vårt. Med en løsning som den på Dalsfoss håper vi å få en stabil kommunikasjon. I tillegg får vi levende bilder som en bonus.
  > Det jobbes også med en løsning hvor solceller og batteri kan brukes som strømforsyning. Da kan det for eksempel være mulig å sette opp kamera ved et bekkeinntak for å se om det er nødvendig å renske inntaket for kvist eller andre hindringer. Strenge personvernregler
  > Utstrakt bruk av kameraer reiser også noen spørsmål knyttet overvåking og personvern. Derfor er hvert enkelt kamera gjenstand for en kritisk vurdering.
  > - For at vi skal kunne sette det opp må det ha et klart formål. Dersom kameraet står utendørs skal ikke andre grunneieres eiendom filmes, og ved kameraet må det merkes tydelig at området er videoovervåket, forteller Kristiansen.
  > I tillegg skal bildene fra kameraene bare benyttes av et lite antall medarbeidere som bruker disse i tråd med formålet. I praksis vil det først og fremst være personell ved driftsområdene som skal bruke disse i det daglige.
  > Kjell Løyland

- [Garantert lokal kraft på tanken](https://www.skageraknytt.no/2020/garantert-lokal-kraft-pa-tanken): Skagerak Kraft og Gumpen Auto sikrer lokale elbilkjøpere ren vannkraft på tanken.
  > ![menn bil vannkraft](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1326827-1582891149/Skageraknytt/2020/02%20Februar/Opprinnelsesgaranti/gumpen%20og%20skagerak%20kraft%20til%20skageraknytt-2.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Kraft og Gumpen Auto har inngått en avtale som sikrer lokale elbilkjøpere vannkraft på tanken.  Foto: Thor Bjørn Omnes)
  > - Dagens kraftflyt innebærer at du ikke vet hvor kraften du har i stikkontakten kommer fra. Med opprinnelsesgaranti fra Eidet kraftverk er du garantert ren, fornybar vannkraft fra Skien sentrum, sier Trond Ditlefsen, produktutvikler i Skagerak Kraft.
  > Et ferskt samarbeid med Gumpen Auto Grenland sikrer at nye Audi e-tron og Volkwagen e-golf kjøpt hos dem ruller rundt med garantert fornybar kraft på «tanken». Gumpen er landets første bilforhandler som kan garantere at bilene lades med strøm fra fornybare kilder.
  > - Mange miljøbevisste bilister vil sikre seg at «el-en» i el-bilen kommer fra fornybare ressurser, og ikke fra kull- eller kjernekraft, sier Ditlefsen. Ett år av gangen
  > Stadig økende fokus i næringslivet på miljøregnskap og bærekraftsrapportering gjør opprinnelsesgarantier viktig. Bedrifter kan benytte opprinnelsesgarantier for å dokumentere 100 prosent fornybart strømforbruk i miljøregnskapet. Gumpen Auto har kjøpt opprinnelsesgarantier tilsvarende forbruket av alle solgte elbiler i løpet av 2020, noe som avregnes på slutten av året.
  > Det er ikke mulig å spore hvor den fysiske kraften kommer fra, men det finnes et system som dokumenterer hvor kraften er produsert. Det er her opprinnelsesgarantier kommer inn.
  > Skagerak Kraft garanterer at det er produsert tilsvarende fornybar kortreist energi ved Eidet kraftverk som forbruket.
  > **Les også: Opprinnelsesgaranti fra Eidet kraftverk https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/eidet-kraftverk/**
  > Diftlefsen understreker at samarbeidet med den lokale elbilleverandøren er en mulighet til å gjøre noe sammen for miljøet. I tillegg får Skagerak Kraft mer oppmerksomhet rundt den lokale kraftproduksjonen som skjer i Eidet kraftverk ved laksetrappa, midt i Skien sentrum. Der produseres det 17 GWh ren energi i året. Ren vannkraft
  > Skagerak Kraft selger opprinnelsesgarantier i bedriftsmarkedet. Det er også mulighet for å bedrifter å kjøpe lokalprodusert vannkraft fra andre Skagerak-eide kraftverk i Kragerø, Siljanvassdraget eller lenger opp i Telemarksvassdraget. Privatkunder som vil sikre seg ren vannkraft i stikkontakten bør kontakte sin strømleverandør.
  > Kraftprodusentenes fordel med opprinnelsesgaranteier er at den fornybare kraften blir mer verdt, og dermed mer lønnsom å bygge ut.
  > I løpet av første halvår i år vil Skagerak Kraft lansere et nettportal der bedrifter kan bestille opprinnelsesgarantier fra valgfritt kraftverk i selskapets portefølje. Stiller miljøkrav
  > Flere store selskaper som IKEA, BMW og Google har forpliktet seg til å fase ut fossil energi til fordel for fornybar energi, flere av disse stiller krav til sine underleverandører om fornybarhet http://www.skageraknytt.no/2018/norsk-vannkraft-blir-mer-verdifull-article1690-1766.html .
  > Bredden i aktører som har kjøpt opprinnelsesgarantier fra Skagerak Kraft strekker seg fra konsertarrangøren Skien Live til Vest-Telemark kraftlag. Også eiendomsavdelingen i Skagerak Energi har kjøpt opprinnelsesgaranti for sitt energiforbruk. Det samme har Skagerak Nett gjort for forbruket til sine trafostasjoner.Gir opprinnelsesgaranti:

- [Slik sikrer vi strømforsyningen](https://www.skageraknytt.no/2020/slik-sikrer-vi-stromforsyningen): På grunn av den pågående smittesituasjonen rundt Korona-viruset er hele organisasjonen i Skagerak Energi satt i beredskap. Dette gjøres for å sikre leveransene av våre samfunnskritiske tjenester.
  > ![Montør på feilretting i mast](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1327049-1584088910/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Korona/161107%20Feilretting%20p%C3%A5%2066%20kV%20ved%20Hvittingfoss%20%2823%29_John%20%C3%98ystein%20Jenssen.jpg%20%28content%29.jpg Hele Skagerak-organisasjonen er satt i beredskap for å sikre strømleveringen under koronapandemien. Foto: Kjell Løyland.)
  > Organisasjonen settes i beredskap for å sikre kraftproduksjonen, strømleveransen og varmedistribusjonen fra Skagerak Kraft, Skagerak Nett og Skagerak Varme.
  > - Hele organisasjonen er satt i beredskap. Dette gjør vi for å sikre at vi kan produsere kraft, distribuere strøm og levere varme over lang tid under stort smittepress, sier direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
  > Dette er første gang hele organisasjonen settes i beredskap samtidig.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1327055-1584089329/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Korona/KN%206452%20KRISTIAN%20NORHEIM%20-%C2%AEtomriis%20II_lite%20portrett.jpg%20%28optimized_original%29.jpg- Vi gjør de tiltakene vi kan for å hindre smittespredning, fordi leveransene av strøm og varme er kritisk for samfunnet. Vi forbereder oss på at dette kan bli langvarig, sier Norheim. Avlyser alle møter
  > Skagerak Energi avlyser alle fysiske møter for sine 650 ansatte. Dersom det er praktisk gjennomførbart bes alle arbeide hjemmefra, og møter gjennomføres digitalt via telefon, Skype eller andre kanaler. Driftssentralen
  > Ansatte ved Skagerak Netts driftssentral skjermes ekstra, og antallet personer med tilgang til driftssentralen begrenses til de aller mest nødvendige. Det er opprettet sterile soner som ansatte må gjennom før de ankommer arbeidsplassen.
  > I organisasjonen ellers er det økt renhold, og kantinen ble stengt torsdag 12. mars. Fra før av er ansatte oppfordret til å ikke håndhilse eller gi klemmer.
  > Skagerak Energis kontorer blir stengt for besøkende, men sentralbord og kundesenteret er godt bemannet. Ansatte i konsernet informeres om de ulike tiltakene gjennom interne kanaler.Hele organisasjonen i beredskap:
  > Ellen Esborg

- [Informasjon til våre leverandører om korona-situasjonen](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/informasjon-til-vare-leverandorer-om-korona-situasjonen): Skagerak Energi har innført en rekke tiltak basert på anbefalinger fra Folkehelseinstituttet for å redusere smitterisiko. Vi følger fortløpende de instrukser og råd som kommer fra myndighetene og forventer at våre leverandører gjør det samme.
  > ![Bilde av høyspentmast](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139508-1514989666/Konsern/Samfunnsansvar/Anskaffelser.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Vi arbeider kontinuerlig med å avklare hvordan situasjonen påvirker pågående og planlagte prosjekter, i tillegg til leveranser knyttet til daglig drift. I den forbindelse er vi avhengige av tett dialog med våre leverandører.
  > Skagerak Energi vil holde de berørte leverandørene orientert om eventuelle forsinkelser eller utsettelser av aktiviteter fra vår side som følge av den anstrengte situasjonen som vi alle befinner oss i.
  > Dersom dere som leverandør har informasjon om hvordan korona-situasjonen vil påvirke leveranser til oss, ber vi dere ta kontakt med deres kontaktperson i Skagerak Energi.
  > Henvendelser kan også rettes til kontaktpersoner i vår anskaffelsesseksjon, som er oppgitt på våre hjemmesider.
  > Eventuelle konsekvenser av manglende leveranser vil bli vurdert fra sak til sak basert på bestemmelsene i de kontrakter som er inngått.

- [– Dette blir et helt spesielt kraftverk](https://www.skageraknytt.no/2020/dette-blir-et-helt-spesielt-kraftverk): Skagerak Kraft skal bygge et helt nytt elvekraftverk ved Gjuvåa i Tuddal. Fra september 2021 gir kraftverket nok fornybar energi til over 700 husstander. Nå er anleggsarbeidet i gang.
  > ![bolig riving gravemaskin](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1327457-1585302011/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Gjuv%C3%A5a/Gjuv%C3%A5a/rives%20gjuv%C3%A5a2%20foto%20egil%20bakkel%C3%B8kken%20skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Sentralt i Tuddal bygges Gjuvåa kraftverk. Nå er rivningsarbeidet i gang på tomta. Foto: Egil Bakkeløkken)
  > Til tross for at hele landet står i en spesiell situasjon grunnet koronaviruset, bygger Skagerak Kraft og underentreprenørene Gjuvåa kraftverk som planlagt.
  > – Dette lar seg gjøre fordi arbeidet med Gjuvåa kraftverk i stor grad benytter seg av lokal arbeidskraft, som alle gjør sine sikkerhetstiltak i situasjonen vi står i, sier prosjektleder Henrik Wennerstrand i Skagerak Kraft.
  > Tveito Maskin, som har grunnarbeidet på kraftverkstomta, rørgata og inntaket, startet opp mandag 23. mars med sine underentreprenører Lonar skogsdrift og Andreassen Graveservice. Grønn profil
  > På tomta i Tuddal sentrum, der det fram til denne uka sto en fraflyttet enebolig, skal det reises et helt spesielt vannkraftverk. Selve bygget kles i materialer med grønn profil.
  > Kraftverkets yttervegger kles i treflis av brent malmfuru, som gir assosiasjoner til kledning vi vanligvis ser på stavkirker. Detaljer på bygget får farger hentet fra lokal rosemalingstradisjon, og utenfor kraftverket skal det plantes og såes. Store vindusflater gir skuelystne muligheten til å se inn i et moderne vannkraftverk når anlegget settes i drift i september 2021. 2,1 kilometer rør
  > Kraftverket skal utnytte fallet på 283 meter mellom Nybru og Tuddal sentrum, og dette gjøres ved å lede vannet gjennom en 2,1 kilometer lang rørgate. Arbeidet med hogstmaskin er allerede i gang for å rydde langs rørtraseen. Om kraftverket
  > Kraftverket får en årlig produksjon på 14,5 GWh, tilsvarende strømforbruket til 725 boliger. Vannkraft er en bærekraftig energikilde, som utnytter vannstrømmen til å produsere elektrisitet.
  > Det er Gjuvåa Kraftverk AS som eier prosjektet. I dag er Skagerak Kraft eneste aksjonær, men falleiere har mulighet til å kjøpe seg inn i Gjuvåa Kraftverk AS når det settes i drift.
  > Investeringen har en ramme på 75 millioner kroner.
  > Grunnarbeid og byggarbeid utføres av Tveito Maskin AS og Skorve Entreprenør AS, men det er flere leverandører av elektromekanisk utstyr. Fortsatt vann i Gjuvåa
  > NVE og Olje- og energidepartementet har gitt Skagerak Kraft tillatelse til å bygge ut Gjuvåa med et høyt minstevassføringskrav som skal sikre det biologiske mangfoldet i et viktig bekkeløft. NVE har i konsesjonen angitt hvilke krav som skal gjelde for minstevassføring. Disse kravene vil selvsagt overholdes.Nå er byggingen i gang:

- [Dette gir historiske strømpriser](https://www.skageraknytt.no/2020/dette-gir-historiske-strompriser): Hittil i år har strømprisen stupt, og har til tider vært en fjerdedel av fjorårets. Nylig nådde strømprisen et historisk lavt nivå.
  > ![snø mann](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1327877-1587124098/Skageraknytt/2020/04%20April/Lave%20str%C3%B8mpriser/egil%20bakkel%C3%B8kken%20sn%C3%B8m%C3%A5ling-2.jpg%20%28content%29.jpg Egil Bakkeløkken i Skagerak Kraft målte 172 centimeter snødybde ved Robekktjønn ved siste snømåling. )
  > De lave strømprisene skyldes flere årsaker, men én peker seg ut:
  > – Hovedårsaken er et veldig høyt hydrologisk overskudd, forteller leder for Energidisponering og handel (EDH) Andreas Billington i Skagerak Kraft.
  > Den hydrologiske balansen består av snø, vann i grunnen og vann i kraftmagasinene. Akkurat nå er det veldig mye snø i fjellet og det bidrar til det kraftanalytikerne kaller et hydrologisk overskudd. NVE har beregnet overskuddet til 31 TWh (terrawatttimer). En terrawattime er en milliard kilowattimer.
  > – På 600 meters høyde og over er det ekstremt mye snø her på Sør- og Østlandet, vi snakker om topp tre snømengde de siste 20 årene. Vi forventer at snøsmeltinga vil øke på i løpet av de neste ukene, og det betyr enda mer vann i magasinene, sier Billington.
  > Skagerak Kraft produserer energi av vannkraft, og der mye av vannkraften kommer fra store vannmagasin som er demmet opp.
  > Les også: I fjor var strømprisen tre ganger så høy https://www.skageraknytt.no/2020/i-fjor-var-stromprisen-tre-ganger-sa-hoy-article2621-2549.html Fra 60 til 5 øre
  > Blar vi ett år bakover i kalenderen var bildet et helt annet. I overgangen fra januar til februar 2019 var kraftprisene oppe i 60 øre, mens vi har sett priser ned på femtallet i april i år.
  > **Snittprisen for mars måned var 41,89 øre per kilowattime i 2018, 42,02 i 2019 mot årets snittpris på 8,01. **
  > Andre drivere holder også prisene nede.
  > – Lave priser på andre råvarer som gass og kull påvirker kraftprisen vår. Det europeiske markedet er nærmest oversvømt av gass, sier Billington. Ekstreme ytterkanter
  > Vinteren 2019 var langt kaldere enn årets vinter, det var lavere vindkraftproduksjon i Norden og råvarer som kull og gass var priset langt høyere enn under denne vinteren. Det førte til at vi hadde et hydrologisk underskudd gjennom hele 2019 vinteren.
  > – I fjor og i år viser oss hvor store forskjeller i vær vi kan ha, som igjen påvirker vannkraftproduksjonen og kraftmarkedet som helhet, sier Billington. På børs
  > Vannkraften som Skagerak Kraft produserer selges på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, der tilbud og etterspørsel styrer prisen. Situasjonen i midten av april er et jevnt over høyt «varelager», og en høy vilje til å produsere vannkraft hos kraftprodusentene. Lagringskapasiteten gjør at vannmagasinene fungerer som batteri, og kraftprodusentene velger hvor mye energi som skal produseres ved å regulere kraftproduksjonen.
  > Dersom vannmagasinene blir for fulle frykter kraftprodusentene vanntap, og da tjener ikke vannkraftprodusentene så mye som ei øre på vannet som må slippes ut av magasinet. Koronapandemien
  > Foreløpig har ikke kraftprodusenten merket noen stor korona-effekt.
  > – De lave prisene vi har nå er et resultat av uvanlig mye snø i fjellene og en mild vinter som har redusert strømbruken til oppvarming. Vindkraftproduksjonen har vært høy i Norden, og det er et overskudd av gass i Europa. Koronakrisen betyr også at det brukes mindre energi enn vanlig, noe som gir utslag på prisen. Men kraftbildet vi ser nå, med vedvarende lave priser, skyldes ikke i hovedsak koronapandemien, sier Billington. – Ekstremsituasjon
  > Årets lave priser gir store tap for kraftprodusentene, men er gode nyheter for forbrukerne. Strømprisen utgjør omtrent en tredjedel av regninga forbrukeren får i posten, i tillegg kommer nettleie og avgifter.
  > – Vi er inne i en ekstremsituasjon på grunn av de hydrologiske forholdene, men vi vet at dette vil gå tilbake til normalen. For oss vil det svi, før det snur, og det blir interessant å se hvordan koronasituasjonen vil påvirke bildet – men forbrukerne vil først og fremst merke det på lave strømpriser, sier Billington.– Vi er inne i en ekstremsituasjon:

- [Fare for flom? Se hydrologens oversikt her](https://www.skageraknytt.no/2020/fare-for-flom-se-hydrologens-oversikt-her): Skagerak Kraft har tappet ned flere vannmagasiner for å gi plass til rekordmye smeltevann denne våren.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1327931-1587468684/Skageraknytt/2020/04%20April/Flomfare/Beathe%20Furenes%20hjemmekontor_forst%C3%B8rret%20og%20besk%C3%A5ret.png%20%28content%29.png Beathe Furenes i avdeling for hydrologi og modellutvikling i Skagerak Kraft har god oversikt over vassdragene fra hjemmekontoret. Foto: Privat)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat har sendt ut flomvarsel på grunn av de ekstreme snømengdene i fjellet. Hydrolog Beathe Furenes i Skagerak Kraft forteller at kraftprodusenten tidlig i år tok høyde for dette.
  > Les også: Dette gir historiske strømpriser https://www.skageraknytt.no/2020/dette-gir-historiske-strompriser-article2708-2549.html
  > – Energidisponering og handel (EDH) har vært ansvarlige veldig tidlig og tatt samfunnsvar. Vi begynte i februar å ta høyde for mye snø og fikk med vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) på jevnlige møter. Dette gjorde at det ble tatt grep tidlig, og vi har kjørt kraftverkene slik at vi stort sett har god kontroll ved normal avsmelting, sier Furenes.
  > En periode med vårvarme dager og kalde netter, gir mulighet mulighet for en mer kontrollert nedsmelting av snømengdene.
  > – Ved sein avsmelting av snø, med «bråvarme» for eksempel, økes risiko for flom, og også utover høsten, sier Furenes.
  > Her er status i de forskjellige vassdragene:
  > **Kragerø og Siljan:** Liten flomfare under normal avsmelting, snø under normalt (40-70 prosent), mye har smeltet i lavlandet. Noe snø igjen i Mykle- og Ramsvann i Siljan, og i høyere nord-vestlige strøk i Kragerø-feltet.
  > **Hjartdøla, Sundsbarm og Grunnåi:** Hjartdøla og Sundsbarm: Normalt med magasin for årstiden, har plass til snømagasin ved normal avsmelting, problemer ved sein avsmelting. Grunnåi: Forbitapping omtrent som normalt (er normalt vanntap her i vårflom).
  > **Tinnelva:** Siste snø-rapport fra Øst-Telemarkens brukseierforretning (ØTB): Møsvatn: 130-140 prosent av normal, Mår 130 prosent, Tinnsjøen 105 prosent av normal. ØTB: regner med å ha kontroll på vårflommen, områdene med de ekstreme snømengdene ligger over de store magasinene.
  > **Uvdal:** Uvdal1: Plass til snømagasinet i Sønstevatn, men vi kjører unna før vårflommen starter for fullt. Uvdal2: uregulert felt, dvs. ikke plass til snømagasinet og kan bli mye overløp.
  > **Numedalslågen** totalt (målt ved Kongsberg): Foreløpig liten fare for flom, det har smeltet mye i lavlandet.
  > **Otra: **Målinger uke 14: 164 prosent av normal (1980-2019). Mye snø, så reell fare for flom, spesielt for Bossvatn (inntaksmagasin for Brokke kraftverk) som har et stort snømagasin.
  > **Arendal: **Torsdalen snømagasin er ganske stort, men under normal avsmelting skal det gå greit.
  > **Valdres:** Forventet forbitapping ved Aurdalsfjord (Bagn kraftverk) mer enn normalt (omtrent det dobbelte).
  > **Sira-Kvina: **Snømagasin 150 prosent av normal. Det er risiko for flom i flere magasiner, som Lundevann, men her har ikke Skagerak Kraft driftsansvar.
  > OBS! Prosent-tallene refererer til forskjellige normalperioder i ulike vassdrag, så snø-prosentene til to forskjellige vassdrag er ikke alltid sammenlignbare.

- [Skal kartlegge ålens vandringer i Kragerøvassdraget](https://www.skageraknytt.no/2020/skal-kartlegge-alens-vandringer-i-kragerovassdraget): Skagerak Kraft er i gang med å utplassere feller for å kartlegge ålebestanden i Kragerøvassdraget. Målet er å få vite mer om bestanden og hvor den vandrer. Den kunnskapen skal brukes til å etablere permanente fisketrapper for ålen i vassdraget.
  > ![Tre personer i arbeidstøy ser på refugiumfelle](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1329077-1590747409/Skageraknytt/2020/05%20Mai/%C3%85l%20i%20Krager%C3%B8vassdraget/200514%20Nye%20Dalsfoss%20kraftverk-Mathilde%20Berg%2C%20H%C3%A5kon%20Gregersen%20og%20Lars%20Bendixrud%20med%20refugium-felle.jpg%20%28content%29.jpg Fra venstre: Mathilde Bergfra Skagerak Kraft med Håkon Gregersen og Lars Bendixrud fra Norconsult studerer en av refugium-fellene før den settes ut ved Dalsfoss. Foto Kjell Løyland.)
  > I forbindelse med byggingen av nye Dalsfos kraftverk gjøres det flere tiltak for å sikre vandringsveiene til ålen i vassdraget. I første omgang settes det ut såkalte refugium-feller for å kartlegge hvor den oppvandrende glassålen går.
  > - Disse er egentlig ikke feller, men fristende gjemmeplasser for ålen når den vandrer opp vassdraget. De kan når som helst forlate innretningene og det gjør at de ikke krever så hyppig tilsyn som en ordinær felle gjør, forteller miljørådgiver Mathilde Berg i Skagerak Kraft. Fristende gjemmesteder for ungålen
  > Refugium-fellene flyter i vannskorpen og har tett med 15-20 centimeter lange tau som er fristende for glassålen å gjemme seg i. Glassål er betegnelsen på ung ål som vandrer opp vassdragene. De er opp mot 6-7 centimeter lange og nærmest gjennomsiktige som navnet antyder.
  > - Når vi ser at det har vært ål i refugium-fellene setter vi opp ordinære feller. Disse må ha tilsyn regelmessig, for ålen som fanges skal fraktes opp i Toke og slippes ut i vannet der, forteller Berg.
  > I denne omgang er det satt ut tre refugium-feller ved Dalsfoss og tre nederst i vassdraget ved Kammerfoss. Det er Norconsult som monterer fellene på vegne av Skagerak Kraft, og målet er å avdekke mer av ålens hemmeligheter. Vil ha flere tall om ålen
  > - Vi ønsker å finne ut mest mulig om ålens vandring både opp og ned vassdraget. Det er fanget utvandrende ål ved Dalsfoss i mange år. Det vil gi oss gode data om den totale fangsten, men vi ønsker enda bedre tall. Vi vil gjerne vite kjønn, lengde og vekt for ålen som fanges i et ålekar på vei nedover, sier Håkon Gregersen fra Norconsult.
  > - Rekorden er 4 kilo, sier Arne Sørdalen som har tømt ålekaret siden 90-tallet.
  > - Det er i så fall norgesrekord med god margin, konstaterer Gregersen.
  > Den offisielle norgesrekorden er fra 1985 og er på 3,85 kilo. https://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/al-anguilla-anguilla-3208991 Har fanget ål i over 20 år
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1329084-1590747440/Skageraknytt/2020/05%20Mai/%C3%85l%20i%20Krager%C3%B8vassdraget/200514%20Nye%20Dalsfoss%20kraftverk-Arne%20S%C3%B8rdalen%20forteller%20om%20%C3%A5lekaret%20%282%29-besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpgNår nye Dalsfos kraftverk står ferdig skal et nytt ålekar tas i bruk. Sørdalen har hørt andre hevde at det har vært fanget ål ved Dalsfoss siden 1920-tallet uten at han tør gå god for opplysningene. Han husker ikke hvilket år han var med og tømte ålekaret første gang, men siden 1997 er det han som har tømt og registrert fangsten hver høst.
  > - Vi var oppe i 700 kilo i året, men de siste årene har det vært mindre. I fjor ble det fanget cirka 250 kilo, forteller han.
  > Etter at ålen ble rødlistet som kritisk truet i 2006 har Sørdalen fraktet den ned til Kammerfoss og sluppet den ut sjøen der. For noen år tilbake ble ålen nedgradert fra kritisk truet til sårbar, men er fortsatt regnet som en truet art. Tidligere leverte Sørdalen fangsten på fiskemottaket i Kragerø hvor den ble eksportert videre til Danmark og Tyskland.
  > - Ålen lager noen rare lyder, den driver og smatter. Jeg tror den snakker, så jeg snakker tilbake til den, forteller Sørdalen spøkefullt. Får hjelp av ferievikarer
  > I løpet av sommeren skal Sørdalen få hjelp med røktingen av ålefeller og ålekar. Ferievikarer ved kraftverkene i Kragerøvassdraget får ansvaret for regelmessig ettersyn av fellene for glassålen. Det vil også settes vann på ålekaret i juli, men den gytevandrende ålen drøyer gjerne til september før den kommer nedover vassdraget.
  > Kjell Løyland

- [Her kan insektene flytte rett inn](https://www.skageraknytt.no/2020/her-kan-insektene-flytte-rett-inn): Mellom strå og markblomster skal insektene trives. Ved Hogstad kraftverk i Siljan går Skagerak Kraft inn for biologisk mangfold med markblomster og insektshoteller.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1330036-1593786415/Skageraknytt/2020/07%20Juli/Blomstereng-prosjekt/Jan%20Olav%20Hagen%20insektshotell_besk%C3%A5ret-2.jpg%20%28content%29.jpg – Her er insekter hjertelig velkomne, sier "hotellsjef" Jan Olav Hagen utenfor Hogstad kraftverk. Foto: Ellen Esborg)
  > Utenfor Hogstad kraftverk i Siljan er Skagerak Kraft allerede i gang med å berike floraen. I løpet av sommeren dukker det også opp skilt med påskriften «Artsrikt område». Jorda skal harves opp og spes, for markblomstene trives best i skrinne jordsmonn. Kvadratmeter for kvadratmeter skal gjennomgås med håp om at frøene setter seg, og at insektene vil trives enda bedre.
  > Skagerak Kraft regner med å måtte legge ned noen gode timer med arbeid og omtanke i blomsterengene, særlig det første året.
  > – På lang sikt vil det gi oss mindre arbeid enn timene som legges ned i plenklipp i dag, men dette skjer ikke over natta. Vi håper likevel at vi vil lykkes med noe i sommer, sier Jan Olav Hagen, fungerende avdelingsleder for driftsområde Grenland i Siljan.
  > Krever innsats
  > Før blomsterfrøene kommer i jorda, må bakken harves med ei jernrive. Kvist og kvast, og svartelista planter må fjernes, og frøene må sås litt etter litt. I august må det slås med ljå, frøene må få tid til å sette seg i jorda, og ugras må fjernes.
  > – Vi begynner med 500 kvadratmeter. Det krever litt innsats for å få det til, og det er nyttig erfaring for oss før vi tar det videre, sier Hagen. Hotellgjester
  > Den ærverdige kraftstasjonen fra 1912 har også fått nye naboer, i form av flyvende hotellgjester. De to insekthotellene ved Hogstad er rett og slett boplasser, eller hybelhus, der egg og larver til bier, humler og veps kan utvikle seg. Målet er ikke bare å forskjønne området med blomster, men å sørge for at insektene trives bedre.
  > Skagerak-konsernet har økt miljøansvar som et av sine forretningsprinsipper. Tiltaket kom i stand etter et forbedringsforslag i Skagerak Kraft, og det vurderes å anlegge flere blomsterenger ved andre kraftverk.
  > I dag får markblomster pryde flere lier og skrenter ved kraftverk i driftsområdet, men i blomsterprosjektet tenker man større enn så. Skagerak Kraft har vært i kontakt med Fylkesmannen i Vestfold og Telemark for å få innsikt i hva som må til for å skape en blomstrende eng der innsektene trives. Det er ikke bare-bare å anlegge blomstereng.
  > – Det er mer jobb enn man tror. Det er ikke bare slik at vi kan slutte å klippe gresset, understreker Ingrid Haug, seksjonssjef for Kvalitet og HMS i Skagerak Kraft.
  > – Vi må ha tålmodighet og dyrke fram blomsterenga over tid, sier Jan Olav Hagen.
  > Vannkraft-produsenten vil skilte områder for å vise arbeidet med biologisk mangfold.
  > – Det kan se litt røft ut, men vi har en plan med dette. Vi vil sikre det biologiske mangfoldet og håper jo at dette kommer flere til gode, i det store bildet. Å sikre livsgrunnlaget til flere insektarter gir også bedre avlinger til gårdbrukere, sier Hagen.Jan Olav blir "hotellsjef":

- [Truls og René får kraftverket rett i lomma](https://www.skageraknytt.no/2020/truls-og-rene-far-kraftverket-rett-i-lomma): Energioperatørene i driftsområde Numedal er de de første som tar i bruk ny teknologi. I løpet av høsten får de fire kraftverk i lomma.
  > ![menn vrenga kraftverk kontrollpanel](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1330537-1597056102/Skageraknytt/2020/08%20August/Pilot%20Numedal/vrenga_6-4.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder Truls Ditlefsen og energioperatør Rene Jacobsen ved Vrenga Kraftverk. Snart får energioperatørene all informasjon fra kontrollpanelet inn på egen app. )
  > Digitaliseringsprosjektet i Skagerak Kraft lar energioperatørene få informasjon fra kraftverket inn på mobil eller nettbrett, via en helt ny app. I appen får energioperatørene tilgang til informasjon de i dag bare får fra kontrollpanelet som er montert inne i kraftverket.
  > – Med app-løsningen kan man sitte hjemme og ha full oversikt. Det gir mange fordeler. Om driftssentralen får inn en feilmelding slipper energioperatørene å være usikre på hva som møter dem når de rykker ut. Ofte er det snakk om et godt stykke med reisevei, og energioperatørene får mulighet til å stille bedre forberedt om de har vakt og må rykke ut, sier Truls Ditlefsen, prosjektleder i Skagerak Kraft. Sikkerhet
  > Sensorene i kraftverkene fanger opp mye data, men bare de viktigste alarmene går til driftssentralen i Skagerak Kraft. Andre feilmeldinger sees kun på operatørpanelene i kraftverkene. Nå skal den samlede oversikten inn i appen, som utvikles i samarbeid med energioperatørene som skal bruke den. Prosjektet har den foreløpige tittelen «Pilot Numedal», og inkluderer fire kraftverk, før den rulles ut til alle.
  > – Dataene har alltid vært der, utfordringen har vært å få dette sikkert nok på internett. Nå er det gode skyløsninger som sikrer at informasjonen ikke kommer på avveie, i tillegg til at vi sikrer at informasjonen bare går én vei. Kraftverkene kan ikke styres gjennom appen, det er ren informasjon ut, sier Ditlefsen. Enklere hverdag
  > Er noe gått tett, er det en lekkasje eller bare en liten justering som skal til? Må vi rykke ut, eller kan det vente til neste planlagte tilsyn?
  > Energioperatør René Jacobsen i driftsområde Numedal tror appen kan gi en enklere hverdag.
  > – Vi slipper å kjøre halvannen time til kraftverket mens vi lurer på hva som er feil. Vi får mulighet til å stille bedre forberedt, sier han.
  > Seksjonssjef Runar Torpe Lien i kraftverksdrift mener appen vil gi Skagerak Kraft en rekke fordeler, og peker på at kraftprodusenten er landsledende i dette feltet.
  > – Appen kan gi en mer effektiv vaktordning med færre unødige utrykninger. Energioperatørene får informasjon om hva om møter dem når de kommer til kraftverket tidligere, og kan stille bedre forberedt, forteller Lien.
  > – Appen gir også bedre oversikt over hvert kraftverk. Det gir mindre kjøring, mer effektive tilsynsrunder, bedre kjennskap til hver stasjon, og i sum bedre drift og vedlikehold. Mer lønnsomt
  > Det koster å utvikle nye applikasjoner, men prosjektet skal gi synlig effekt på lønnsomheten i hvert driftsområde. Målet er 1-2 prosent effektivisering hvert år de neste fem årene.
  > – Appen skal utvikles til å inkludere mer avanserte analyser og gi et godt grunnlag for å gjøre investeringer til rett tid, sier Lien.
  > Appens første versjon er snart klar til test. Vrenga, Hølseter, og Uvdal 1 og 2 er med i piloten, senere skal informasjonen fra 28 kraftverk inn i systemet. Programvaren skal være enkel i bruk, og er utviklet av DigiTek, Skagerak Energis IKT-avdeling, i samarbeid med Bouvet.

- [Mer kraft fra hver dråpe](https://www.skageraknytt.no/2020/mer-kraft-fra-hver-drape): Skagerak Kraft jobber kontinuerlig med å få mer kraft ut av dagens vannkraftverk. Ved Grunnåi gir et nytt aggregat god gevinst, uten å gjøre inngrep i naturen.
  > ![vann vannkraft kvinne](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1330686-1597396770/Skageraknytt/2020/08%20August/Grunn%C3%A5i%20%20-%20mer%20kraft%20fra%20hver%20dr%C3%A5pe/_8507712%20OK%20%C2%A9TOM%20RIIS.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder Ingunn Granstrøm i Skagerak Kraft forteller om et vellykket prosjekt ved Grunnåi. Foto: Tom Riis)
  > 300 meter inne i fjellet ledes vannet fra Grunnåi gjennom to aggregat. Der dannes det på det meste nok elektrisitet til å forsyne 3300 husstander med strøm.
  > Etter at kraftverket ved Grunnåi ble satt i drift i 2006 forsto Skagerak Kraft at det var mer vann i omløp enn det aggregatet var dimensjonert for.
  > – Spesielt ved vårflommen rant det mye vann forbi. Vi mente det var lønnsomt å sette inn et aggregat til, sier prosjektleder Ingunn Granstrøm i Skagerak Kraft.
  > Et forprosjekt i 2015 fant ekstra lønnsomhet med et ekstra aggregat, og etter at Aggregat 2 ble satt i drift i november 2019 har det vist seg å hente enda mer kraft fra vannet enn antatt.
  > Artikkelen er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2019 https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1328339-1593766359/Konsern/Filer/%C3%85rsapporter/skagerak-energi_arsrapport-2019%281%29.pdf Bedre effekt
  > I utgangspunktet skulle det nye aggregatet kjøres for å utnytte flomvannet, men vinterstid når det er lite vann, har det nye aggregatet overtatt hovedproduksjonen av kraft.
  > – Den nye turbinen har en virkningsgrad opp mot 92 prosent, to prosent mer enn det første aggregatet. Her får vi mer kraft fra hver dråpe, forteller prosjektlederen.
  > Den nye turbinen ved Grunnåi lager alene nok energi til å forsyne 550 husstander med strøm.
  > Skreddersøm
  > Vannkraft-produksjon er skreddersøm i praksis. Nedetiden på det første aggregatet måtte være så kort som mulig for å beholde lønnsomheten i prosjektet.
  > – Alt er skreddersydd etter høyder og vannmengder. Alt må klaffe, og det har det gjort her. Aggregat 2 går over all forventning, sier prosjektlederen. Alt lå til rette
  > Flere forhold lå til rette for å hente mer kraft fra det samme vannet ved Grunnåi. I selve maskinhallen var det plass nok til et ekstra aggregat, og det var mer vann enn det som ble lagt til grunn da det første aggregatet ble bygget. Rett i hjertet
  > Investeringen til 35,5 millioner kroner brukes også til forskning. Som den eneste i verden har installasjonen vinduer inn til selve turbinhuset, der man kan se energien dannes når 3000 liter vann i sekundet driver Pelton-turbinen rundt.
  > – Her ser vi selve hjertet i vannkraftverket, smiler Granstrøm, som hadde ideen om å gi innsyn til turbinhjulet.
  > Innsikten gir fagmiljøene mulighet til å hente ut mer data i forskningen på vannkraft. Med sensorer på skovlene på løpehjulet, og andre måleinstrument, kan det forskes på hvordan vannet oppfører seg når turbinen er i produksjon, og å teste mulighetene for effektivisering.
  > Et samarbeid mellom Skagerak Kraft og Vannkraftlaboratoriet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gjør det mulig for studenter å ta doktorgrad eller mastergrad på anlegget. Ved USN i Porsgrunn lages det også en digital tvilling av generatoren. En digital tvilling av turbinen skal lages ved NTNU, og begge skal brukes i forskningsøyemed.
  > **Grunnåi kraftverk**
  > **Beliggenhet:** Seljord kommune i Telemark.
  > **Produksjon:** Kraftverket ble satt i drift i 2006, og utnytter en fallhøyde på 387 meter. Et ekstra aggregat ble installert i 2019. Dermed økte årsproduksjonen med 11 GWh – noe som tilsvarer strømforbruket til 550 husstander. Total årsproduksjon ved Grunnåi kraftverk er 66GWh.
  > **Eiere:** Skagerak Kraft (55 %), lokale grunneiere (27 %) og Vest-Telemark Kraftlag (18 %).

- [300 millioner kroner til mer ren, fornybar kraft](https://www.skageraknytt.no/2020/300-millioner-kroner-til-mer-ren-fornybar-kraft): Skagerak Kraft investerer rundt 300 millioner kroner i mer ren, fornybar kraft fra tre nye småkraftverk. – Vi tror fortsatt på en langsiktig kraftpris som gjør dette til fornuftige investeringer, sier konserndirektør Geir Kulås i Skagerak Kraft.
  > ![mann bygning](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1331107-1598874030/Skageraknytt/2020/08%20August/Geir%20Kul%C3%A5s/geir%20kul%C3%A5s_2.jpg%20%28content%29.jpg Konserndirektør Geir Kulås i Skagerak Kraft, som bygger tre nye småkraftverk.)
  > August 2020 markerte starten for byggingen av Ala kraftverk i Vang kommune. Parallelt bygger vannkraftprodusenten Skagerak Kraft to andre nye kraftverk, Gjuvåa i Tuddal og Dalsfos i Kragerø. Bygger ut under pandemien
  > I likhet med andre vannkraftprosjekter har prosessen fram til byggestart vært lang. Januar 2020 markerte oppstarten for Nye Dalsfos Kraftverk, og hakk i hel fulgte kraftutbyggingen i Tuddal.
  > Våren brakte med seg korona-pandemien. I tillegg stupte kraftprisene. Ala kraftverk fikk likevel grønt lys av styret i Skagerak Energi i juli, etter en utsettelse fra mars måned.
  > – Vi står i en helt annen situasjon nå, enn vi gjorde i de første dagene da landet stengte ned. Utsettelsen ga oss trygghet i prosjektgjennomføring internt og hos leverandører, sier konserndirektør Geir Kulås.
  > Kraftprisene har vært lave hele første halvår i 2020. Skagerak Kraft mener de lave prisene i liten grad er knyttet til korona-pandemien, men skyldes et stort overskudd av vann. En snørik vinter i høyfjellet ga fulle vannmagasin utover våren og sommeren, og lave strømpriser for forbrukerne. Den lave kraftprisen er kortsiktig, tror Skagerak Kraft.
  > Vannkraft er ren, fornybar kraft, og bransjen har langsiktig perspektiv. Ofte tar det mange tiår før kraftutbyggingen er lønnsom.
  > – Vi har 80 års horisont, forteller Kulås. Aktivitet lokalt
  > Korona-pandemien legger ikke lokk på kraftproduksjonen, men for Skagerak Energi er det viktig å holde hjulene i gang også i lokalt næringsliv. Kraftprodusenten benytter seg i stor grad av lokal arbeidskraft der det er mulig.
  > – Å bygge nå gir et bidrag til aktivitet i en periode der mye stenger ned, og det er et perspektiv vi tar med oss, sier Kulås.
  > Om kraftverkene Ala kraftverk i Vang
  > Ala kraftverk ligger i Vang kommune. Etter at vannet har falt 345 meter gjennom en drøy kilometer lang tunnel gir det fra seg nok kraft til å varme opp og gi lys til rundt 870 husstander. Med en årlig middelproduksjon på 17,4 GWh er ikke Ala Kraftverk av de største, men et godt bidrag inn i den samlede porteføljen, og i tråd med målet om å vokse mest mulig gjennom lønnsomme, grønne kraftprosjekter. Skagerak Kraft produserte 4947 GWh med ren fornybar kraft i 2019, mot 5600 GWh i et normalår. Ala Kraftverk skal være i drift vinteren 2021/2022. Prosjektet har en prislapp på cirka 81 millioner kroner.
  > Gjuvåa kraftverk i Tuddal
  > I Tuddal sentrum er Gjuvåa kraftverk i ferd med å reise seg. Vannkraftverket får en årlig produksjon på 14,5 GWh, tilsvarende forbruket til 725 boliger. Prosjektet har en kostnad på cirka 75 millioner kroner. I likhet med Ala, blir Gjuvåa kraftverk et spesielt vannkraftverk. Selve bygget skal kles med treflis av brent malmfuru. Detaljer på bygget får farger hentet fra lokal rosemalingstradisjon.
  > Nye Dalsfos Kraftverk i Kragerø
  > Nye Dalsfos Kraftverk i Kragerøvassdraget vil få en produksjon på 38,5 GWh, en økning på 8 GWh fra den gamle kraftstasjonen på den andre siden av elven. Innen det nye kraftverket er i drift, har gamle Dalsfos kraftstasjon rukket å runde 115 år. Gamle Dalsfos Kraftverk er foreslått fredet, og i tråd med fredningsforslaget fases produksjonen ut her, når Nye Dalsfos tar over. Nye Dalsfos Kraftverk har et budsjett på 140 millioner kroner.Bygger tre nye småkraftverk:

- [Lønnsomt og miljøvennlig å modernisere vannkraften](https://www.skageraknytt.no/2020/lonnsomt-og-miljovennlig-a-modernisere-vannkraften): – Det enkle er ofte det beste, og den raskeste måten å få «mer strøm» er uten tvil å modernisere eksisterende vannkraftverk.
  > ![vannkraft vannkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1332806-1601983084/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Vannkraft%20leserinnlegg%20Staff/140917%20Tisleifjord%20kraftverk%20og%20dam%20%282%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Det er ingen tvil om at omleggingen til et fullelektrisk samfunn på sikt vil kreve mer utbygging og modernisering av eksisterende vannkraft, skriver konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi i denne kronikken. Illustrasjonsfoto: Kjell Løyland)
  > I dag har vi i Norge overskudd av kraft i et normalår, men i takt med elektrifiseringen av samfunnet, vil forbruket vårt øke kraftig de neste 20 årene.
  > Snart blir elektriske gravemaskiner, ferger og busser like vanlig å se rundt forbi som en Tesla. I tillegg ser vi at også at store internasjonale aktører ser til Norge i stedet for Asia for å etablere strømkrevende datasentre eller batterifabrikker. Den rene, norske kraften virker som en magnet på virksomheter som i likhet med Norge ønsker å bidra til at vi oppnår klimaforpliktelsene i Paris-avtalen.
  > Det er ingen tvil om at omleggingen til et fullelektrisk samfunn på sikt vil kreve mer utbygging og modernisering av eksisterende vannkraft, utbygging av andre fornybare energikilder slik som vindkraft og energieffektivisering. Men det enkle er ofte det beste, og den raskeste måten å få mer strøm på, er uten tvil å modernisere eksisterende vannkraftverk.
  > Beregninger fra Thema Consulting viser at en slik opprusting og utvidelse av kraftverkene vil gi 12 milliarder kroner i verdiskaping og sette 12 000 årsverk i arbeid i anleggsfasen. Resultatet vil over en 10-årsperiode gi hele 5 TWh (milliarder kilowattimer) mer i ny fornybar energi årlig. Til sammenligning var det totale strømforbruket i Sandefjord kommune i fjor cirka 0,9 TWh.
  > Problemet i dag er at skattesystemet er innrettet sånn at slike investeringer ikke lønner seg for kraftselskapene, selv om de er lønnsomme for samfunnet. Den klimavennlige vannkraften er hardere skattlagt enn all annen næring i Norge - inkludert olje og gass. Nå er det imidlertid politisk vilje til å gjøre noe med problemet. Rett før sommerferien kunne vi med glede registrere at en rekke partier som til sammen har flertall på Stortinget ønsker å endre innretningen på den uheldige grunnrenteskatten.
  > Vi står midt oppe i et generasjonsskifte når det gjelder vannkraften i Norge. En modernisering er mange steder tvingende nødvendig, og med ny teknologi er det mulig å gjøre dette uten store miljøinngrep.
  > Fornybarometeret, som nylig ble presentert av Energi Norge, viser at selskapene som produserer, transporterer og selger fornybar energi bidro med 1,8 milliarder kroner i direkte inntekter til kommunene i Vestfold og Telemark i 2018. Beløpet var nesten like stort i fjor. Det er med på å lønne nærmere 1500 ansatte i skole, helse, omsorg og andre tjenester. I tillegg sysselsetter næringen direkte og indirekte rundt 1600 mennesker i fylket. Med økte investeringer i vannkraften, kan samfunnsbidraget bli enda større.
  > Foran høstens budsjettforhandlinger håper vi at partiene på Stortinget finner sammen slik at vi endelig kan få et skattesystem for vannkraften som bidrar til både arbeidsplasser, inntekter og klimavennlig omstilling av samfunnet.
  > **Jens Bjørn Staff, konsernsjef Skagerak Energi **
  > **Kristin Saga, regiondirektør i NHO Vestfold og Telemark **
  > **Knut Kroepelien, adm.dir. Energi Norge**
  > Jens Bjørn Staff, konsernsjef Skagerak Energi

- [Sikksakksmilefjes etter endring i vannkraftskatt](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/sikksakksmilefjes-etter-endring-i-vannkraftskatt): - Regjeringen viser at de har forstått at noe må gjøres med beskatningen av vannkraften. Tiltaket de kommer med hjelper noe, men det monner ikke helt. Jeg håper stortingsbehandlingen bringer oss ytterligere noen steg i riktig retning, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
  > ![Årlifoss kraftstasjon](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/136152-1516980636/Kraft/Kraftverk/%C3%85rlifoss.jpg%20%28content%29.jpg Årlifoss kraftstasjon i Tinnelva. Foto: Kjell Løyland.)
  > Regjeringen la i dag, 7.oktober, fram forslaget til statsbudsjett for 2021. Etter at fornybarnæringen over tid har pekt på at beskatningen av vannkraft er til hinder for satsing på mer utbygging, foreslår regjeringen en endring som innebærer at investeringskostnaden kommer til fradrag umiddelbart. Isolert sett er dette en bedre løsning for nye investeringer enn dagens skattemodell fordi grunnrenteskatten utsettes.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1327762-1586863871/Konsern/Ansatte/Pressebilder%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/JensBj%C3%B8rnStaff_portrettfoto_web.jpg%20%28optimized_original%29.jpgEn kontantstrømskatt vil bedre enn dagens skattemodell bidra til økt, regulerbar kraftproduksjon som ligger i mange opprustings- og utvidelsesprosjekter.
  > - Det er imidlertid skuffende at regjeringen foreslår en løsning som kun gjelder nye investeringer og som derfor ikke løser en del grunnleggende svakheter som ligger i dagens skatteregime, sier Staff. Friinntekt viktigere
  > Staff ønsker seg et mer investeringsvennlig skattesystem, som gjør at man kan få mer fornybar energi ut av eksisterende vannkraftverk.
  > - Da må normale overskudd skjermes for grunnrenteskatt med et større skjermingsfradrag (friinntektsrente) enn i dag. Så skal vi fortsatt betale høy skatt på alle kraftverk med ekstraordinære overskudd. Håper på Stortinget
  > Skagerak Energi har forventninger til at forhandlingene i Stortinget vil bidra til en forbedring av regjeringens forslag til skatteendringer. Både Frps dokument 8 forslag og merknader fra Ap og Sp under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett legger vekt på at vannkraften trenger et skatteregime der normalavkastningen skjermes fra grunnrenteskatt.
  > - Vi håper at partiene vil holde fast ved dette prinsippet også når budsjettforhandlingene starter i Stortinget, avslutter Jens Bjørn Staff.
  > Pressemelding

- [Statnett øker gebyrene for balanseavregning](https://www.skagerakkraft.no/krafthandel/innlegg-1/statnett-oker-gebyrene-for-balanseavregning): Fra og med 01.01.2021 øker gebyrene Statnett fakturerer for balanseavregningstjenester. Ubalansegebyret øker spesielt mye.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1334406-1605875493/Kraft/EDH/%C3%98vrige/Galleri/Statnett_logo_slagord.jpg%20%28content%29.jpg )
  > 30.10.2020 sendte Statnett ut et informasjonsskriv angående økning av gebyrer fra og med 01.01.21. Under er et utdrag fra skrivet:
  > "*Endring av gebyrer i balanseavregningen fra 2021 Avregningsansvarlig skal iht.** e**nergiloven sørge for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet, slik at **det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. Avregningsansvarlig skal finansiere driften gjennom gebyrer. Gebyrene skal dekke kostnader ved effektiv drift av balanseavregningen samt en andel av systemdriftskostnadene. Kostnader for balansering av kraftsystemet fordeles i dag mellom sentralnettkunder gjennom sentralnettariffen og balanseansvarlige aktører gjennom balanseavregningen. Fordelingen har til hensikt at de som forårsaker kostnadene eller henter ut gevinster betaler. I tråd med det vi tidligere har varslet gjør vi nå noen justeringer i fordelingen for å gi en riktigere fordeling og en mer harmonisert praksis i Norden. Fra og med årsskiftet vil kostnader relatert sekundærreserver (aFRR) i sin helhet allokeres balanseoppgjøret. Det samme gjelder en andel av kostnadene knyttet til utviklingen av ny balanseringsmodell (NBM).*
  > ***Nye gebyrsatser***
  > *Endret kostnadsallokering og økende kostnader knyttet til å balansere kraftsystemet vil medføre en økning i gebyrene fremover. Vi justerer nå gebyrene gjeldende fra og med 1. januar 2021. Basert på argumentasjonen om at de som forårsaker kostnadene i større grad bør betale, kommer den største økningen på ubalansegebyret, men også volumgebyrene på forbruk og produksjon øker noe.*"
  > I praksis betyr dette at alle gebyrene øker fom 01.01.2021, men at ubalansegebyret øker spesielt mye. De åpner også for å ytterligere øke gebyrene fra 01.11.2021. Se tabell under for detaljer.
  > Gebyrsatser Statnett
  > GebyrGebyr pr 30.10.20Gebyr fom 01.01.21Prognosert gebyr fra 01.11.21|
  > |Ubalansegebyr	|0,15 €/MWh	|0,50 €/MWh	|1,00 €/MWh|
  > |Volumgebyr forbruk	|0,03 €/MWh	|0,04 €/MWh	|0,05 €/MWh|
  > |Volumgebyr produksjon	|0,015 €/MWh	|0,02 €/MWh	|0,05 €/MWh|
  > Vi i Skagerak har allerede implementert verktøy for å forbedre våre prognoser og redusere ubalanser for alle våre kunder og jobber kontinuerlig med å tilpasse dette best mulig for hvert enkelt kraftverk.
  > Ta gjerne kontakt med oss dersom du lurer på noe

- [Kongen i statsråd: Nye vilkår for Åbjøravassdraget](https://www.skageraknytt.no/2021/kongen-i-statsrad-nye-vilkar-for-abjoravassdraget): Kongen i statsråd har fastsatt nye konsesjonsvilkår for Åbjøravassdraget i Valdres. De nye konsesjonsvilkårene vil gi miljøforbedringer i vassdraget, blant annet ved innføring av minstevannføring i elvene Buaråni, Flya og Tisleia.
  > ![Tisleifjord fra Tisleifjord dam](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1322490-1545381308/Skageraknytt/2018/12-Desember/%C3%85bj%C3%B8ravassdraget/140917%20Tisleifjord%20kraftverk%20og%20dam%20%2815%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Tisleifjord er det største reguleringsmagasinet i Åbjøravassdraget. Foto: Kjell Løyland.)
  > Olje- og energidepartementet (OED) har fulgt Norges vassdrags- og energidirektorats anbefaling for nye konsesjonsvilkår for Åbjøravassdraget i Valdres. Fredag 22. januar ble de nye vilkårene stadfestet av Kongen i statsråd.
  > - Vi konstaterer at vedtaket i all hovedsak er i tråd med NVEs innstilling og at vedtaket er et resultat av avveiing av mange hensyn, sier administrerende direktør for Skagerak Kraft, Geir Kulås. Områder med sterke friluftsinteresser
  > Hovedformålet med de nye vilkårene er å bedre forholdene for miljø, landskap og friluftsliv. Den omfatter de fem magasinene er Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjorden og Ølsjøen/Bløytjern. I tillegg omfattes de fem elvestrekningene Buaråni, Flya, Nøra, Tisleia og Åbjøra. Anleggene ligger i Gol, Vestre Slidre, Vang, Hemsedal og Nord-Aurdal kommuner, områder med sterke friluftsinteresser.
  > I de nye vilkårene fastsettes det minstevannføring i elvene Buaråni, Flya og Tisleia. Det foreslås ingen magasinrestriksjoner sammenlignet med dagens praksis. I likhet med NVE mener departementet at de vesentligste forhold i de opprinnelige konsesjonene ivaretas ved innføring av dagens standardvilkår. Miljøforbedringer med minstevannføring
  > - De foreslåtte minstevassføringsslippene vil gi miljøforbedringer på de aktuelle elvestrekningene og bidra til at miljømålene i Forskrift om rammer for vannforvaltningen nås, sier Kulås.
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) åpnet i 2011 vilkårsrevisjon av Åbjøravassdraget. Etter en omfattende høringsprosess med befaring av vassdraget i 2016 sendte NVE sin tilrådning over til OED i desember 2018.
  > - Dette har vært en lang og grundig prosess og vi er fornøyd med at det er innført moderniserte konsesjonsvilkår for Åbjøravassdraget, avslutter Kulås.
  > Formelt er det Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) som fikk meddelt de nye konsesjonsvilkårene for Åbjøravassdraget ved en Kongelig resolusjon i forbindelse med Kongen i statsråd den 22. januar. De nye og reviderte vilkårene vil være gjeldende i minimum 30 år.https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=5831&type=V-1
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1335527-1612432162/Skageraknytt/2021/02_Februar/%C3%85bj%C3%B8ra/Kgl.res.%20-%20Revisjon%20av%20konsesjonsvilk%C3%A5r%20for%20%C3%85bj%C3%B8ravassdraget%20i%20Gol%2C%20Vestre%20Slidre%2C%20Vang%2C%20Hemsedal%20og%20Nord-Aurdal%20kommuner.pdf
  > Kjell Løyland

- [Hva i all verden er det som kommer langs veien her?](https://www.skageraknytt.no/2021/hva-i-all-verden-er-det-som-kommer-langs-veien-her): Den 50 tonn tunge lasten som snirklet seg oppover Farsjøveien i slutten av januar kunne få noen og enhver til å heve øyebrynene. Vel framme ved Dalsfoss måtte det to heisekraner til for å få den på plass, men ser du hva det er?
  > ![Trailertransport](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1336015-1613651499/Skageraknytt/2021/02_Februar/Turbin%20til%20Dalsfos/Turbin%20p%C3%A5%20henger%20til%20Dalsfos1.%20Foto%20Erik%20Str%C3%B8m%20Juliussen_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Denne lasten ruvet godt oppover Farsjøveien til nye Dalsfos kraftverk. Foto: Erik Strøm Juliussen.)
  > Normalt finner man de langt inne i fjellet eller dypt nede i kraftverksbygninger. Jo, det dreier seg om turbinen. Maskinen der vannet strømmer gjennom og får løpehjulet til å snurre rundt.
  > - Turbinen er produsert i Ravensburg i Sør-Tyskland og kom på båt til Brevik før den ble kjørt på en motorisert flathenger til Dalsfoss, forteller prosjektleder Erik Juliussen. Bygging i rute
  > I et drøyt år har byggingen av det nye kraftverket ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget pågått. Prosjektlederen forteller at arbeidet går etter planen.
  > - Vi er ferdig med å tilløpstunnelen oppe fra Toke og ned til det nye kraftverket, inntaket er også nesten ferdigstilt. Når turbinen nå er heist på plass kommer de neste månedene til å gå med til mye betongarbeider for å gjøre kraftstasjonsbygget klart.
  > I august blir det en ny stor transport til Dalsfoss. Da kommer generatoren som skal heises inn i det nye kraftverket.
  > - Generatoren kommer i deler hvor den største delen veier omtrent like mye som turbinen, 50 tonn. Den totale vekten er på 120 tonn. Siden bygget står ferdig når generatoren kommer, blir det ikke en like spektakulær operasjon, men det krever grundig planlegging for å få den trygt og sikkert inn i den nye stasjonen, sier Juliussen. Settes i drift til høsten
  > Planen er å sette kraftverket i drift i løpet av høsten.
  > - Vi regner med at stasjonen kan settes i drift i november. Da blir samtidig den gamle kraftstasjonen på motsatt side av vassdraget stengt ned, sier Juliussen.
  > Den nye stasjonen vil få en årlig middelproduksjon på 38,5 GWh, tilsvarende strømforbruket til drøyt 1900 boliger. Det er 8 GWh mer enn ved den gamle Dalsfos kraftverk.
  > Kjell Løyland

- [Forvirret av strømprisen? Her får du forklaringen](https://www.skageraknytt.no/2021/forvirret-av-stromprisen-her-far-du-forklaringen): Fjoråret ga oss historisk lave strømpriser, mens denne vinteren har bydd på kraftpriser i den andre enden av skalaen. Nå ser det ut til at prisbildet nærmer seg "mer normale" vinterpriser. Men hvorfor er det slik?
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1336118-1614005438/Skageraknytt/2021/02_Februar/Str%C3%B8mpris/sn%C3%B8m%C3%A5ling%20blefjell_skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Vær og vind påvirker strømprisen - og snømålinger gir en pekepinn på hvor mye vann kraftprodusentene har "på lager". )
  > Det høye strømforbruket i januar kom ganske overraskende på mange, også kraftprodusentene, forteller Andreas Billington i Skagerak Kraft.
  > – Væromslaget etter jul kom ganske overraskende på. Det veldige kalde, tørre været med lite vind over en lang periode hadde vi ikke regnet med når vi så framover fra midten av desember, sier han.
  > Mens 2020 ga historisk lave strømpriser, ga januarkulda et stort hopp på skalaen ved inngangen til 2021.
  > Billington er seksjonsleder for Energidisponering og handel (EDH) i Skagerak Kraft. Han forklarer dette hoppet med en innføring i nøkkelordene *Energibalanse* og *Effektbalanse*:
  > –** ****Energibalansen** sier noe om hvor mye vann det er i magasinene, og hvor mye snø som ligger i fjellene. Enkelt fortalt handler det om hvor mye energi vi har «på lager», sier Billington.
  > **Effektbalansen** handler om hvor mye kraft som er etterspurt i forhold til hvor mye produsentene kan levere på det gitte tidspunktet, og de siste ukene har det vært etterspurt veldig mye kraft i Norge, Norden og resten av Europa. Det har vært tørt, kaldt og ikke noe særlig vind. Kraftbørsen
  > Skagerak Kraft selger vannkraft på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, der tilbud og etterspørsel styrer prisene time for time. På Nord Pool handler strømleverandørene, som selger strøm til sluttbruker.
  > – Situasjonen i fjor med et veldig høyt «varelager» ga en høy vilje til å produsere vannkraft hos kraftprodusentene gjennom hele året. Det igjen ga lave priser. I år har varelageret vært høyt, men det har ikke blitt etterfylt av ny nedbør (i form av snø eller regn) – og kulda har gjort etterspørselen etter strøm til oppvarming skyhøy. Det har gjort at vi har opplevd rekord høye priser på kraft på starten av 2021. 65 prosent mer enn i fjor
  > Skagerak Kraft produserer energi av vannkraft, og mye kraften kommer fra store vannmagasin som er demmet opp. I år var det rekordhøye magasinnivå ved inngangen til året, hos Skagerak Kraft og i landet for øvrig.
  > – Fortsatt er magasinnivået over normalen, men vi har spist en god del av det nå. Det har vært tørt vær, lite snø og kaldt – og produksjonen har vært høy, sier Billington.
  > – Vi har produsert veldig mye hittil i år, kraftproduksjonen er cirka 65 prosent høyere enn i fjor per uke 6. Så skal det sies at fjoråret var usedvanlig dårlig for kraftprodusentene, sier han.
  > I 2020 ble det satt rekord i lave strømpriser https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/i-fjor-var-stromprisen-tre-ganger-sa-hoy-article2621-1166.html, og snittprisen for kraft på engrosmarkedet var så lav som 9,8 øre/KWh. En mild vinter, med mye vind på kontinentet, etterfulgt av en regnfull høst ga lave strømpriser. Rekorder
  > Denne vinteren var bildet et helt annet. Enkelte deler av landet fikk rekordhøye strømpriser i uke 6. Uken ga situasjoner med kraftpriser på over 2,5 kroner per kilowatt i Oslo-området, noe som er det høyeste på 11 år.
  > Vestfold og Telemark unngikk de høyeste pristoppene, og time 09.00 på torsdagen var prisen var på det høyeste med 1,45 kr/KWh. Årsaken til den store ulikheten i pris er at landet er delt inn i ulike prisområder.
  > – Alle land har sine prisområder, og det er kraftkabler mellom disse. Vanligvis er prisen ganske lik mellom områdene på Sør- og Østlandet, men av og til slår det veldig ulikt ut. Et eksempel på dette så vi i uke 6, sier Billington.
  > Prisområdet som Vestfold og Telemark tilhører (NO2) dro nytte av rimeligere kraft i Danmark, Nederland og Tyskland, og det var nettoimport av kraft til prisområde NO2 den dagen. Mens prisområdet NO1 (Oslo-området) hadde netto eksport til Sverige, noe som var med å dra prisene opp til prisnivået i prisområde SE3 i Sverige.
  > – Vinden på kontinentet dro prisen ned i prisområdet på Sør- og Vestlandet, på grunn av god tilgang til kraft via overføringskablene derfra. Det ga en situasjon der det var veldig stor prisforskjell på prisområdene i Norge i noen timer, forklarer Billington.

- [I sommer skal det jobbes med denne dammen på Blefjell](https://www.skageraknytt.no/2021/i-sommer-skal-det-jobbes-med-denne-dammen-pa-blefjell): I løpet av sommeren skal dammen til Hoppestadvatnet på Blefjell forsterkes. Det er nye myndighetskrav som gjør at den 60 år gamle dammen får en liten "ansiktsløftning".
  > ![dam vann skog](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1338423-1620036208/Skageraknytt/2021/05%20Mai/hoppestadvatn_8_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Dammen her ved Hoppestadvatn skal forsterkes i løpet av sommeren. Foto: Ellen Esborg.)
  > Arbeidene ved dammen på Hoppstedvatnet planlegges igangsatt når snøen forsvinner på Blefjell, trolig i løpet av mai 2021. Prosjektleder og vassdragsteknisk ansvarlig i Skagerak Kraft, Richard Volhovd, forteller om en relativt sett liten jobb på en stor konstruksjon.
  > - Det skal støpes betongklosser i bunn av pilarene som forankres til fjellfundamentet med gyste stag. I tillegg vil det bli noen mindre betongarbeider på sidedammen. En av mange dammer som forsterkes
  > Dammen skal forsterkes etter at regelverket for damsikkerhet ble strengere for drøyt ti år siden. Skagerak Kraft har forsterket en rekke dammer i løpet av disse årene, blant annet Sønstevatndammen på Imingfjell og dammene ved Fiskeløysen på Blefjell.
  > - Anleggsperioden blir fra mai til september og arbeidene vil medføre normal anleggsstøy i anleggsperioden, sier Volhovd.
  > Han forteller at borearbeidene i hovedsak vil foregå på yttersiden og nedsiden av dammen. Dermed vil hytte- og friluftsområdene lenger inn på Blefjell i stor grad skjermes mot støyen. Tilnærmet normal vannstand
  > Arbeidene kan i noen grad påvirke vannstanden. Det er likevel de sesongmessige variasjonene som er størst slik at vannstanden vil fremstå som relativt normal for allmennheten.
  > - Det vil bli noe anleggstrafikk i forbindelse med arbeidene. Av hensyn til sikkerheten planlegger vi derfor hastighetsbegrensning på hovedveien opp mot Fagerfjellområdet i anleggsperioden, sier Volhovd. Koster åtte millioner
  > Hoppestadvatnet er inntaksmagasin for Vrenga kraftverk og betongplate-dammen ble etablert i perioden 1958-1960. Dammen er godt vedlikeholdt og like sikker i dag som da den ble bygd. Det er endringer i Damforskriften som gjør at Skagerak Kraft bruker åtte millioner kroner på å forsterke den.
  > Les om arbeidene ved Hoppestadvatnet på skagerakkraft.no/hoppestadvatnet. https://www.skagerakkraft.no/hoppestadvatn/
  > Kjell Løyland

- [Vil produsere mer vannkraft uten utbygging](https://www.skageraknytt.no/2021/vil-produsere-mer-vannkraft-uten-utbygging): Skagerak Kraft skal sammen med andre vannkraftaktører bruke 34 millioner kroner til å forske på hvordan man kan få mer kraft ut av eksisterende vannkraftverk. Enova har funnet prosjektet så interessant at de har gitt tilsagn om å ta inntil 40 prosent av kostnadene.
  > ![turbin dame](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1338638-1620810226/Skageraknytt/2021/05%20Mai/SmartKraft/_8507632%20OK%20%C2%A9TOM%20RIIS_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ingunn Granstrøm og Skagerak Kraft ønsker å øke produksjonen her ved Grunnåi Kraftverk ved hjelp av digital teknologi og maskinlæring. Foto: Tom Riis.)
  > Skagerak Kraft har gått sammen med fire andre kraftprodusenter, samt bransjeorganisasjonen Energi Norge og fagmiljøet i Smartgrid-senteret i Trondheim, for å se om det er mulig å øke kraftproduksjonen ved dagens vannkraftverk ved hjelp av smarte digitale teknologier. Digital teknologi øker brukstiden
  > Innovasjonsleder i Smartgridsenteret og prosjektleder for SmartKraft, Christina Wolan, mener teknologiene vil spille en viktig rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet om de tas i bruk.
  > - Vi forventer at de digitale løsningene vil redusere vannkraftverkenes nedetid med opp mot 45 prosent, og redusere havarier med 70-75 prosent. Dette er grønn energi vi ellers ikke ville fått brukt. Når vi får ned nedetiden og antall havarier, vil det også øke forsyningssikkerheten betydelig, forklarer Wolan.
  > Les mer om SmartKraft hos Smartgridsenteret https://smartgrids.no/digitalt-vannkraftprosjekt-skal-oke-vannkraftproduksjonen-betydelig-uten-utbygging/ Grunnåi får en digital tvilling
  > Det var Skagerak Kraft som i sin tid tok initiativ til samarbeidsprosjektet som har fått navnet SmartKraft. I Skagerak følges det opp av Kristian Nymoen, som tidligere blant annet har forsket på maskinlæring ved Universitetet i Oslo.
  > - Vi har delt prosjektet opp i flere arbeidspakker som de enkelte deltagerne har hovedansvaret for. Tre av disse skal vi arbeide med i Skagerak, og det vi synes er ekstra spennende er arbeidet med å utvikle en digital tvilling av Grunnåi kraftverk.
  > Det betyr at kraftverket i Seljord skal få sin egen kopi i «skyen». Denne kopien skal mates med sensordata fra det nyeste aggregatet i Grunnåi. Dette aggregatet er unikt fordi det er spesielt tilrettelagt for å feste sensorer på turbin og generator.
  > - Dette kalles en fysikkbasert tilnærming som så kombineres med maskinlæring for å "trene" den digitale tvillingen. Hvis det går som vi håper, kan vi teste ut hardere kjøring av aggregatet i en kortere periode på den digitale tvillingen først. Når vi så gjør det samme på aggregatet i Grunnåi, kan data mates inn til modellen slik at den får input underveis, forklarer Nymoen. Krevende prosjekt
  > Prosjektet er krevende og noen garanti for suksess har de ikke, selv om Nymoen og kollega Ingunn Granstrøm har troen.
  > - Det er en fallhøyde her. Vi vet jo ikke om vi får det til helt slik vi har tenkt oss, men det er jo noe av poenget med forskning, sier Granstrøm.
  > Hun kjenner aggregatet i Grunnåi spesielt godt, og det var hun som i sin tid tok initiativ til å tilrettelegge det spesielt for forskningsformål. Ekstra vannkraft tilsvarende forbruket til 600 boliger
  > Granstrøm og Nymoen forventer ingen enorm produksjonsøkning ved Grunnåi som følge av arbeidet, men hvis forsøket blir vellykket er målet å overføre teknologien til flere av Skageraks kraftverk med peltonturbiner. Da begynner det å monne. Foreløpige, men fortsatt usikre, beregninger viser at Skagerak Kraft kan øke tilgangen på kraft med 12 GWh, tilsvarende forbruket til 600 boliger.
  > - Peltonturbiner står for cirka 25 prosent av vannkraftproduksjonen i Norge. Dersom teknologien virker og i tillegg kan overføres til de andre turbintyper som francis og kaplan vil det gi et betydelig bidrag av ny kraftproduksjon, men vi vet jo fortsatt ikke om vi får det til slik vi håper, understreker Granstrøm.
  > Det er det svenske selskapet EDR Medeso som skal utvikle den digitale tvillingen. De har beregnet at det tar cirka åtte måneder å utvikle turbinen, mens resten av aggregatet med vannveien er beregnet å ta ytterligere ni måneder. Spleiselag
  > Alle arbeidspakkene som skal gjennomføres i SmartKraft-prosjektet er beregnet å koste cirka 34 millioner kroner over en treårsperiode. Enova har dekker inntil 40 prosent av kostnadene, mens de respektive deltagerne bidrar med de resterende midlene.
  > Kjell Løyland

- [Dette batteriet står klart til å pøse på – for å unngå strømbrudd hos deg og meg ](https://www.skageraknytt.no/2021/dette-batteriet-star-klart-til-a-pose-pa-for-a-unnga-strombrudd-hos-deg-og-meg): Skagerak Energilab er en av Statnetts hurtige effektreserver. Denne sommeren står batteriet ved Skagerak Arena parat til å pøse på med energi for å holde kraftsystemet i balanse.
  > ![mann kvinne batteri](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1339476-1624359682/Skageraknytt/2021/06%20Juni/Geir%20Kildal%20og%20Signe%20Marie%20Oland%20ved%20Skagerak%20Energilab%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Geir Kildal i Skagerak Kraft og Signe Marie Oland i Lede ved Skagerak Energilab i Skien.  Foto: Ellen Esborg)
  > En klimavennlig energiforsyning henter kraft fra vind, sol og vann. Der vannkraften kan reguleres med magasiner, er vind- og solkraft avhengig av været i øyeblikket. Nå pågår det samtidig en omfattende elektrifisering, og vi bruker strøm på stadig nye områder. Det stiller krav til kraftsystemet som hele tiden må holdes i balanse, og Statnett ser etter nye virkemidler for å motvirke feil og hindre strømbrudd.
  > Ved Skagerak Energilab kan det store batteriet lades når det er gunstig, og stå parat til å pøse ut energi dersom det er behov for det. Denne sommeren er energilaben med i prosjektet som kalles FFR (Fast Frequency Reserves), som betyr hurtig effektreserve. Klar på sekundet
  > Statnett passer på at strømmen kommer fram fra kraftverk til forbruker. Dersom det oppstår feil, har Statnett flere virkemidler for å hindre strømbrudd. Ett av disse er FFR.
  > – FFR er nødvendig fordi det er stadig mer uregulert kraft i systemet, forteller Geir Kildal, leder for markedsutvikling i Skagerak Kraft.
  > Der vannkraften er klar til å regulere frekvensen i kraftsystemet på 7-8 sekunder, er batteriet på Skagerak Energilab klar på et blunk. Totalt deltar åtte leverandører med nærmere 150 MW  reservekapasitet i årets demonstrasjonsprosjekt.
  > – Det er et behov for å kunne regulere kraftsystemet på ulike tidsfrekvenser. I dette prosjektet kjøper Statnett reserve som kan levere på under ett sekund, sier Kildal.
  > Rent praktisk betyr det at Statnett kjøper reservekapasitet av Skagerak Kraft, og at batteriet står klart til å pøse ut energi dersom det er behov for det. Slipper å kutte
  > Batteriet ved Skagerak Arena står parat til å levere 0,8 MW, og er det eneste frittstående batteriet med i prosjektet. Skagerak Energilab er et fellesprosjekt for Skagerak Kraft og Lede, og laben har blitt en plattform for videre samarbeid.
  > – Vi kan lade opp når det er lurt, og pøse på når det er behov. Batteriet står klar til ytelse på kort varsel, sier prosjektleder Signe Marie Oland i Lede.
  > Frekvensområdet for aktivering av FFR er imidlertid så lavt at det ikke forekommer hvert år. Statnett forventer at utløsning av effektresponsen vil være sjelden. Kutt i forbruket er også et virkemiddel, og i andre prosjekter er gartnerier, ladestasjoner og datasentre med på å kutte forbruket https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2021/gartnerier-hindrer-strombrudd/ i noen få sekunder for å holde kraftsystemet i balanse.
  > Med store batterier kan man i stedet pøse på med reserveenergi for å holde balansen.
  > – Vi bygger teknologi og stiller med maskinvare. Det er veldig spennende å være med på denne piloten sammen med Statnett, sier Kildal.
  > – Skagerak Energilab er på mange måter en spydspiss. Dette prosjektet gir oss mye lærdom.
  > Både Kildal og Oland understreker at Skagerak Energilab ikke er et statisk prosjekt, men at batteriet og bruksmåtene endres etter behov.
  > – Vi bidrar aktivt med å teste ny teknologi og utforsker hvordan løsningene kan omsettes til grønnere tjenester for tiden fremover, sier Signe Marie Oland i Lede. Fremtidsrettet
  > Det store batteriet ved Skagerak Arena gir mer enn flombelysning på fotballbanen, og strøm til Kiwi-butikken ved stadion.
  > – Det «stackes» opp med tjenester som vi kan tilby, og vi høster erfaringer for framtidens batterier og kontrollsystemløsninger, sier Kildal.
  > Aktiviteten ved Skagerak Energilab inngår også som pilot i CINELDI - WP 3 Interaksjon DSO/TSO https://www.sintef.no/projectweb/cineldi/pilot-projects-in-cineldi/#/.
  > Vil du vite mer om FFR? Les mer hos Statnett https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/ffr/.

- [Åpnet nytt vannkraftverk:  - Det passer inn og viser vei](https://www.skageraknytt.no/2021/apnet-nytt-vannkraftverk-det-passer-inn-og-viser-vei): Kraftverket er kledt i nær 10 000 treflis av brent malmfuru, og har store panoramavinduer der man kan se rett inn i anlegget. Fra Gjuvåa kraftverk i Tuddal kan det komme 14,5 GWh med ren, fornybar kraft hvert år.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1341103-1632855380/Skageraknytt/2021/09%20September/IMG_0225-2.jpg%20%28content%29.jpg Vannkraftproduksjonen er i gang ved Gjuvåa kraftverk. Tirsdag var det offisiell åpning av elvekraftverket. Foto: Ellen Esborg)
  > - Vi ønsker at kraftverket skal passe godt inn i landskapet, og samtidig vise vei framover. Se på disse store vinduene, her må nysgjerrige gjerne titte inn, sier Jane Berit Solvi, prosjekteier i Skagerak Kraft.
  > Ved elva Gjuvåa har kraftverket vært i prøvedrift siden sommeren. Tirsdag fikk skuelystne også anledning til en omvisning inne i selve kraftstasjonsbygget, da det var duket for offisiell åpning.
  > Gjuvåa kraftverk er det første av tre nye kraftverk i Skagerak Krafts portefølje.
  > - Et praktbygg
  > Kraftverket er et elvekraftverk i Tuddal i Hjartdal kommune, og med normal vannføring vil det gi 14,5 GigaWatt-timer (GWh) med ren vannkraft. Årsproduksjonen tilsvarer forbruket til 725 boliger.
  > - Gjuvåa kraftverk er et viktig tilskudd til grønn energiproduksjon, men for oss i Hjartdal kommune er det også et sentrumsprosjekt i Tuddal sentrum. Dette er blitt et praktbygg, sier ordfører Bengt Halvard Odden i Hjartdal kommune.
  > Han omtaler prosjektet som et tett og godt samarbeid med kommunen, og med bruk lokale entreprenører helt fra starten av.
  > - I disse vakre omgivelsene har vi fått lov til å bygge et kraftverk. Arbeidet med planlegging har foregått i mange år. Vi har etter beste evne forsøkt å begrense inngrep i naturen, og å gjøre det på en skånsom måte, sier Jane Berit Solvi i Skagerak Kraft. Hun er også styreleder i aksjeselskapet Gjuvåa Kraftverk.
  > - Nå som det står ferdig er det et virkelig flott bygg, med mulighet for å se rett inn i kraftproduksjonen, som man tidligere ville skjult bak tette vegger eller inne i fjell, sier ordfører Odden. Pandemi-prosjekt
  > Anleggsarbeidet ved Gjuvåa startet i mars 2020. Halvannet år og en pandemi senere står det er flunkende nytt kraftverk på tomta i Tuddal sentrum. Kraftstasjonsbygget er bygget i betong, men kledd i nær 10 000 brente treflis av malmfuru. Fargene på dører og porter er hentet fra rosemalingstradisjonen i bygda. Store vindusflater gir skuelystne muligheten til å se strøm bli produsert i et moderne kraftverk. Kraftstasjonsbygget er også utstyrt med ekstra støyskjerming, for å skjerme omgivelsene i Tuddal sentrum mot unødig støy.
  > Vannet som renner inn i turbinen blir hentet 2,1 kilometer fra stasjonen, og er lagt i en rørgate med et fall på 283 høydemeter. Etter at vannet har tatt sin runddans i turbinen og bidratt til ny, ren kraftproduksjon, kommer det ut i elveløpet igjen, gjennom utløpet ved kraftstasjonsbygget. Samtidig sikrer kravet om minstevannføring fra NVE at det fortsatt renner vann i Gjuvåa og videre ut i Bjårvatnet.
  > Norges Vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet har gitt Skagerak Kraft tillatelse til å bygge ut Gjuvåa med et høyt minstevassføringskrav som skal sikre det biologiske mangfoldet. Med en tørr sommer og høst bak oss er det derfor ikke full produksjon ved Gjuvåa kraftverk. Store svingninger
  > Et stort overskudd av vann ga rekordlave kraftpriser i 2020. Året senere er situasjonen snudd på hodet, med lite vann og høye priser. Pelton-turbinen inne i kraftverket kan imidlertid levere kraft fra lite vann, så selv om det er tørt blir det produsert noe kraft fra Gjuvåa.
  > Skagerak Kraft satser på ny og økt kraftutbygging og er for tiden i gang med byggingen av Nye Dalsfoss kraftverk i Kragerø og Ala kraftverk i Vang kommune. Totalt investerer Skagerak Kraft 300 millioner kroner i disse tre nye kraftverkene.
  > Les også: 300 millioner kroner til mer ren fornybar kraft https://www.skageraknytt.no/2020/300-millioner-kroner-til-mer-ren-fornybar-kraft-article2956-2549.html Samarbeid
  > Gjuvåa kraftverk er et samarbeid mellom Skagerak Kraftverk og øvrige falleiere. Prosjektet har i stor grad brukt entreprenører fra distriktet: Grunnarbeid og legging av rør har Tveito Maskin AS stått for. Kraftstasjonsbygningen og dammen er bygget av Skorve Entreprenør AS. Andritz Hydro AS og Brødrene Dahl AS er andre store leverandører til prosjektet.
  > Gjuvåa Kraftverk AS er nå eid av Skagerak Kraft AS, men falleiere har mulighet til å kjøpe seg inn i selskapet.
  > Fakta om Gjuvåa kraftverk
  > Sted: Gjuvåa i Hjartdal kommune, Telemark
  > Produksjon: ca. 14,5 GWh, det tilsvarer forbruket til 725 boliger
  > Fall: 283 meter
  > Rørgate: 2,1 kilometer
  > Kostnad: Cirka 75 millioner kroner

- [Etter nesten 115 år er det slutt for dette kraftverket](https://www.skageraknytt.no/2021/etter-nesten-115-ar-er-det-slutt-for-dette-kraftverket): Etter nesten 115 år med 300 omdreininger i minuttet er det slutt. Denne uka ble det stille inne i det gamle kraftverksbygget ved Dalsfoss, når «Dronninga» i Kragerøvassdraget stanset opp.
  > ![mann kraftstasjon](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1341620-1636553128/Skageraknytt/2021/11%20November/101121%20Brede%20Iversen%20dalsfoss3-2.jpg%20%28content%29.jpg Brede Iversen fikk æren av å stenge ned gamle Dalsfos kraftstasjon. Foto: Ellen Esborg)
  > Det er en tidlig novembermorgen i Kragerøvassdraget. Under kontrollerte forhold, og i tur og orden blir de tre maskinene stengt ned inne i gamle Dalsfos kraftverk. Deretter kobles de fra strømnettet, slik at Nye Dalsfoss kraftstasjon kan bli koblet på, og settes i prøvedrift. Dermed avsluttes et stort kapittel med kraftverkshistorie, i bygget som ble reist fra 1904-1906.
  > Tre Francis-turbiner, den eldste fra 1907, erstattes med én ny Kaplan-turbin i det nybygde kraftverket, et godt steinkast fra det gamle. Maskinen fra 1907 var frem til stengingen Norges eldste aggregat i daglig drift.
  > Les mer om nye Dalsfoss på Skagerak Krafts prosjektsider https://www.skagerakkraft.no/dalsfos/.
  > Selve bygget og den gamle Dalsfos-dammen er fredet, og Skagerak Kraft skal ta godt vare på maskinhallen og de gamle turbinene, lover Vassdragsteknisk ansvarlig, Åsmund Hasaas i Skagerak Kraft.
  > - Tenk hvor mange alvorlige nyhetssendinger, hvor mange gledesscener med OL-gull, og kongelige bryllup som denne har gitt mulighet til å gi, gjennom elektrisk kraft til TV-apparater gjennom tidene. Det er vemodig, men vi vil ta godt vare på denne stasjonen for all framtid, sier Hasaas.
  > Det er godt å tenke på for energioperatør Brede Iversen, som fikk æren av å vri om bryterne en siste gang.
  > - Jeg gikk faktisk ei runde rundt bygget i går kveld, slo på lysene, satt meg ned og tok meg en stille stund alene. Det er rart med det, en får et forhold til disse gamle maskinene, sier Iversen. «Dronninga»
  > Kjært barn har mange navn, heter det. Nummer 1, 2 og 3, «Gamla» og «Dronninga» er blant tilnavnene de gamle turbinene har fått.
  > - Det er litt vemodig, det er det, sier Brede Iversen. Han skuer ut over maskinhallen, og legger ikke skjul på at de tre aggregatene som rommer over 100 år med kraftverkshistorie betyr noe – ikke bare i historisk verdi, men fordi de som jobber med dem får et nærmest personlig forhold til de gamle maskinene.
  > - De lages ikke på denne måten lenger. Vi har heller ikke andre sånne maskiner, som du kan vri og skru på, her i området. Samtidig går verden framover, og det bygges nye, sikrere anlegg med bedre utnyttelse av vannet.
  > Nye Dalsfoss kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh, en økning på cirka 8 GWh fra dagens produksjon ved det gamle kraftverket.
  > - Det nye kraftverket skal bruke den samme transformatoren, og det samme bryteranlegget som den gamle, og alt skal styres fra det nyeste kraftverket, sier prosjektleder Erik Juliussen i Skagerak Kraft. For mye elektrisitet
  > Gradestokken viser seks grader ute i morgentimene 10. november. Inne i maskinhallen ligger temperaturen på rundt 26 varmegrader. Når maskinene stenges ned forsvinner ikke bare maskinlyden, men også den høye temperaturen.
  > - Det er nok siste gang det er så varmt i maskinsalen, sier Iversen.
  > I løpet av levetiden har det lille kraftverket ved Dalsfoss produsert 1 TWh.
  > - I 1907 var det ikke vanlig å ha strøm i huset sitt, og man bygde fabrikker for å få brukt elektrisiteten. Nå er situasjonen totalt annerledes, og vi står ovenfor en storstilt elektrifisering – og dette kraftverket har overlevd hele utviklingen, sier Hasaas.
  > Selv om det er vemodig, er det ikke vanskelig å forstå at det gamle anlegget begynner å bli modent for pensjonsalder.
  > - Det er mer vedlikehold på disse, og med tanke på sikkerhet er nyere maskiner å foretrekke, sier Brede Iversen.
  > Å stenge ned en kraftstasjon for godt innebærer mer enn å vri på en bryter. Det er en jobb som skal gjøres. Iversen og kollegaene haster videre, men tar seg tid til å tenne gravlys utenfor gamle Dalsfos kraftverk. Senere på dagen skal det også bli tid til en kaffekopp og et kakestykke, i et provisorisk minnesamvær for stasjonen som har levert elektrisk kraft i over 100 år.Brede vrei om bryteren:

- [NVE foreslår nye konsesjonsvilkår i Uvdal](https://www.skageraknytt.no/2021/nve-foreslar-nye-konsesjonsvilkar-i-uvdal): Norges vassdrags- og energidirektorat anbefaler nye og moderne konsesjonsvilkår for Uvdalvassraget. Blant de viktigste endringene er forslaget om minstevannføring i Jønndøla og vilkår som gir myndigheten mulighet til å pålegge miljøundersøkelser og avbøtende tiltak i hele konsesjonsperioden.
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/133287-1638544705/Kraft/Milj%C3%B8/S%C3%B8nstevannsdammen%204.jpg%20%28content%29.jpg Sønstevann.)
  > Etter krav fra Nore og Uvdal kommune åpnet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2012 vilkårsrevisjon av Uvdalvassdraget. Etter en omfattende høringsprosess med befaring av vassdraget i 2016 har de nå kommet med sine anbefalinger til Olje og energidepartementet (OED). Minstevannføring gir produksjonstap
  > NVE anbefaler en minstevannføring i Jønndøla i Jønndalen, en innfallsport til Hardangervidda. De mener slipp av vann fra Krukeåi vil bedre forholdene i Jønndøla generelt, både biologisk og landskapsmessig, og vil også bidra noe i Uvdalselva, særlig i de tørreste periodene av året. NVE har beregnet at innføringen vil redusere middelproduksjonen med 3 GWh per år.
  > Samtidig anerkjenner NVE at «Sønstevann er viktig for regulerbarhet, fleksibilitet, flomhåndtering og ikke minst minstevannføringskravet i Numedalslågen.», og anbefaler derfor ikke at det innføres magasinrestriksjoner i det store magasinet på Imingfjell. Moderne vilkår som styrker miljøhensyn
  > NVE anbefaler at de gamle vilkåra blir erstattet av moderne konsesjonsvilkår for reguleringa. De nye vilkårene gir myndighetene mulighet til å pålegge ulike undersøkinger og avbøtende tiltak i hele konsesjonstiden.
  > Det er Skagerak Kraft som er regulant og konsesjonær i Uvdalsvassdraget. NVE sender nå sin innstilling over til Olje- og energidepartementet som sluttbehandler vilkårsrevisjonen. Nye konsesjonsvilkår for reguleringen av Uvadalvassdraget vil bli gitt av Kongen i statsråd som en kongelig resolusjon.
  > Les mer om vilkårsrevisjonen av Uvdalsvassdraget hos NVE. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=6312&type=V-1https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=6312&type=V-1
  > Kjell Løyland

- [Mathilde er nominert til viktig pris](https://www.skageraknytt.no/2022/mathilde-er-nominert-til-viktig-pris): Jakten på «Årets Kraftkvinne» er i gang, og på lista over de nominerte er miljørådgiver Mathilde Berg i Skagerak Kraft.
  > ![Mathilde Berg, miljørådgiver i Skagerak Kraft](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1342282-1643186908/Skageraknytt/2022/01%20Januar/DSC_0036-2.jpg%20%28content%29.jpg Miljørådgiver Mathilde Berg i Skagerak Kraft er nominert til Årets Kraftkvinne 2021. Foto: Ellen Esborg)
  > - Det er veldig mange dyktige personer på den listen, så det er både overraskende og hyggelig å bli nominert, sier Mathilde Berg.
  > Berg jobber som miljørådgiver, og har bakgrunn fra NVE. Hun har hovedfag i biologi fra Universitetet i Tromsø. I Skagerak Kraft jobber hun med ulike oppgaver knyttet til miljø i vassdragene hvor Skagerak er regulant, og hun har vært miljøkoordinator under byggingen av nye Dalsfos kraftverk og Gjuvåa kraftverk. For andre gang
  > «Årets Kraftkvinne» deles ut for andre gang. I 2020 var tre av de nominerte ansatt i Skagerak https://www.skageraknytt.no/2021/disse-er-nominert-til-gjev-pris-article3080-2731.html, i selskapene Skagerak Kraft og Skagerak Nett (nå Lede), men prisen gikk til administrerende direktør ved Salten Kraftsamband, Liina Veerme.
  > Listen over de nominerte teller 48 navn i år, mot 56 i fjor.
  > – Vi er godt fornøyd med antall nominasjoner. Det kunne helt sikkert ha vært flere, men det er god kvalitet på nominasjonene, og det er ekstremt mange flinke kraftkvinner! Ekstra gøy er det å se at rundt halvparten av de nominerte er nominert av menn i bransjen, sier styreleder Line Drange Ruud i Kraftkvinnene, til bransjenettstedet Europower https://www.europower-energi.no/bransjestruktur/disse-48-er-nominert-til-rets-kraftkvinne-2021-/2-1-1128998.
  > For å bli nominert må man være kvinne, jobbe i fornybarbransjen, være faglig dyktig, dele kunnskap og bidra til å skape innovasjon og vekst i sitt selskap. Årets kraftkvinne skal ha bidratt til å forme fornybarbransjen. Håper på enda flere
  > Kraftkvinnene er et nettverk for kvinner i fornybarnæringen, og teller nå over 700 medlemmer fra hele landet.
  > – De kandidatene som er på listen er gode kandidater, og det er veldig gledelig at det nomineres en del rene fagpersoner og ikke bare ledere. Vi har presisert at det å være leder i et selskap absolutt ikke er et kriterium for å bli kåret til Årets Kraftkvinne. Til neste år håper jeg at vi får enda flere nominasjoner fra alle «lag» av Kraftkvinner. Der vi har aller mest å gå på når det gjelder kvinneandel er på fagarbeidernivået, sier styreleder Line Drange Ruud til Europower.
  > Årets Kraftkvinne-jury består av sosiolog Anne Grete Solberg, sivilingeniør Bjarne Børresen i Multiconsult, sivilingeniør og styreleder Bjarne Aamodt i iStyrelsen, filosof og seniorforsker Henrik Syse i Prio og konsernsjef Jannicke Hilland i BKK.
  > Prisen deles ut 16. februar av Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

- [Her gjennomfører de anbudsrunden i utvidet virkelighet](https://www.skageraknytt.no/2022/her-gjennomforer-de-anbudsrunden-i-utvidet-virkelighet): Tenk å kunne bevege deg inn i en ekte kraftstasjon via din egen PC-skjerm. Med HoloLens-briller på, har energioperatører i Skagerak Kraft rettet feil, undersøkt teknisk utstyr og til og med gjennomført befaring i anbudsrunder, mens kollegaer og tilbydere sitter milevis unna.
  > ![Digital anbudsrunde gjennom skjerm, teamsmøte](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1342502-1646213675/Skageraknytt/2022/02_Februar/Olga%20Salvesen%20befaring.jpg%20%28content%29.jpg Olga Salvesen i Skagerak Energi gjennomførte en digital anbudsbefaring. Her ses hun gjennom brillene til avdelingsleder Albert B. Bruikman i Skagerak Kraft.)
  > Omsluttet av hjelm og hørselvern har Jan Olav Hagen noe helt spesielt festet over nesa. Gjennom de digitale brillene deler han skjerm med kollegaene som sitter mange mil unna. Det kalles HoloLens, og er en type AR (utvidet virkelighet)-briller.
  > Digital reise
  > – Skagerak Kraft har de siste årene jobbet med prosjektet Samarbeidskraft der blant annet utprøving av ny teknologi for samhandling er i fokus, sier prosjektleder Allan Finden i selskapet.
  > I 2020 kjøpte selskapet sine første HoloLens-briller for å se på muligheten for fjernassistanse. Formålet var å få en raskere samhandling, reduksjon av jobbreiser og reisekostnader, og et lavere klimaavtrykk. Året etter fikk alle driftsområdene i Skagerak Kraft hver sin HoloLens, og de er nå i bruk i Valdres, Numedal, Tinnelva, Grenland, Telemark Nord og Telemark Vest.
  > – Alle driftsområdene har brukere som har fått opplæring i bruk av brillen, samt fått i oppdrag å teste ut i aktuelle situasjoner. Pilotprosjektet har også erfart fordelen med HoloLens i en pandemisituasjon hvor det har vært meget begrenset adgang til kraftverkene, sier Allan Finden.
  > – Erfaringene fra driftsområdene er så langt positive, og det dukker opp stadig nye bruksområder hvor HoloLens benyttes, forteller kollega Helle Torblå i Skagerak Kraft.
  > HoloLens-brillene brukes først og fremst til fjernassistanse, der kollegaer eller leverandører ringes opp, og deler bildet fra brillene på skjermen. Omvisning rett på skjerm
  > Sammen med kollegaer fra hele Sør-Norge, eller med støtte fra leverandører, kan man gjøre feilsøking, rette tegninger eller gå gjennom utstyr. Under pandemien ble det avholdt både vernerunder og byggemøter sammen med leverandører og prosjektdeltakere hvor kun én var til stede i anlegg og resten var med fra hjemmekontor.
  > I tillegg til gode, klare bilder har HoloLens-brukeren hendene frie til å utføre arbeid, samt mulighet til å hente opp relevante dokumenter – rett i brillene.
  > HoloLens-brillene kom også til sin rett da Finndøla kraftverk skulle gjennomføre en høyspent-anskaffelse.
  > – Vi gjennomførte vår første heldigitale tilbudsbefaring ved bruk av HoloLens. Tilbydere ble informert om digital befaring i anbudsprosessen, og fikk en omvisning med løpende tekniske avklaringer underveis, forteller fagkonsulent Olga Salvesen, som jobber med anskaffelser i Skagerak Energi.
  > – Den aktuelle anskaffelsen var en del av et større rehabiliteringsprosjekt, og hadde kritiske leveringstider for strømskinner som hovedkomponent av leveransen. Vi gjennomførte en digital befaring, for å gjøre anbudet mer attraktivt for leverandørmarkedet, og for å tilrettelegge for tilbudsinnlevering innen forholdsvis stramme frister, sier Salvesen.
  > Anskaffelsesseksjonen følger energikonsernets ledestjerne, og jobbet med grønne anskaffelser ved å stille krav til bærekraft og miljø når det skal handles. Bærekraftig blikk
  > – En slik digital befaring er både innovativ og bærekraftig, med tanke på dagens pandemisituasjon og fokus på reduksjon av CO2-avtrykket på anskaffelsen. Energioperatøren med HoloLens-brillen var den eneste deltakeren som fysisk møtte opp på kraftverket, mens tilbydere, fagansvarlig innkjøper og teknisk støtte var med via et Teams-møte, forklarer Salvesen.
  > Ved å bruke HoloLens fikk tilbyderne følge hele traseen i det spenningssatte anlegget, og ikke minst – titte inn i traforommet mens kraftverket produserte for fullt. Med HoloLens kom tilbyderne tettere på kraftverket enn de ville gjort ved et fysisk besøk.
  > Helse, miljø og sikkerhet er i førersetet selv ved digitale befaringer av kraftverkene. Brillene ble løsningen på befaring med reiserestriksjoner når leverandørene satt i andre land, og Norge var preget av hjemmekontor.
  > – Om heldigital tilbudsbefaring kommer til å erstatte fysiske befaring fullstendig er ennå tidlig å si, men det er utvilsomt et verktøy som skal tas mer i bruk fremover. Den som anskaffer, får se, smiler Olga Salvesen i Skagerak Energi.

- [Året da kraftprisen gikk til himmels](https://www.skageraknytt.no/2022/aret-da-kraftprisen-gikk-til-himmels): I 2021 var det 30 år siden Energiloven trådte i kraft, men noen feiring ble det ikke. Strømprisen steg til slike høyder at ikke bare kundene, men også kraftbransjen, syntes prisene ble ubehagelig høye. Hva var det egentlig som skjedde?
  > ![Vann med lav vannstand, brygge](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1343301-1651487081/Skageraknytt/2022/05%20Mai/Kraftpris%20til%20himmels/220502%20Toke%20ved%20Toke%20brygge.jpg%20%28content%29.jpg Toke 29. april 2022: Vannstanden i Toke er økende, men det er fortsatt lite vann i sørnorske kraftmagasiner. Foto: Åsmund Hasaas.)
  > *Denne saken er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2021. Les hele rapporten her. https://issuu.com/skagerakenergi/docs/skagerakenergi_rsrapport2021*
  > Ser vi på inngangen av året var det lite som talte for at 2021 skulle gi oss de høyeste kraftprisene noensinne. 2020 hadde gitt oss de laveste kraftprisene siden år 2000 (i norske kroner), og magasinbeholdningen var rekordhøy med en fyllingsgrad på 82,2 prosent ved inngangen til 2021.
  > På vårparten endret det seg. Med store snømengder i fjellet, særlig østafjells, var man urolig for flomfaren, men den normale nedbøren uteble i stor grad slik at snøsmeltingen ikke skapte større problemer. Det markerte imidlertid starten på en tørr sommer.
  > Vesentlig mindre nedbør enn normalt gjennom sommer og tidlig høst ga en negativ hydrobalanse, eller litt forenklet sagt, mindre vann i magasinene enn normalt. Situasjonen førte til at norske vannkraftprodusenter reduserte produksjonen for å holde igjen vann mot vinteren. Dermed økte kraftprisen og nærmet seg prisen på kontinentet. At de norske prisene nærmer seg prisene på kontinentet, skjer regelmessig. Det som gjorde høsten spesiell var at det skjedde samtidig med en global gasskrise.
  > **Gasspriser og CO2-priser 2021:**
  > Kraftprisen bestemmes av markedet og er basert på at alle produsentene får den samme prisen som det den dyreste produsenten vil selge kraften for. Det gir gode insentiver for fornybar produksjon hvor innsatsfaktorene som vann, vind og sol er gratis. Det tar imidlertid tid å bygge ut ny produksjon.
  > Det norske kraftmarkedet er koblet til Europa gjennom mellomlandskablene, og det europeiske kraftmarkedet er fortsatt avhengig av fossil kraftproduksjon. Med utfasing av kjernekraft og kullkraftverk i særlig Tyskland og Storbritannia har gasskraftverkene blitt viktige leverandører av grunnlast. Da gassprisene mangedoblet seg i løpet av høsten, fulgte kraftprisen etter.
  > En kald vinter og vår på kontinentet bidro til lave gasslagre i Europa ved inngangen til sommeren. En kombinasjon av begrenset egenproduksjon og reduserte russiske gassleveranser gjorde Europa mer avhengig av import av flytende gass på skip (LNG) for å fylle opp nødvendige lagre foran en ny vinter. Globalt var land i Asia, særlig Kina, Sør-Korea og Japan, også engstelige for ikke å ha nok gass til å klare seg gjennom vinteren, og utover høsten ble det nærmest budkrig om å sikre seg tilstrekkelige gassforsyninger.
  > I tillegg til gasspris er prisen på CO2-kvoter med å bestemme produksjonskostnaden for gasskraft. CO2-prisen har også steget betydelig i løpet av året. Fra en pris på i underkant av 350 kr/tonn ved inngangen til året steg den til over 800 kr/tonn ved årets slutt. Selv uten den dramatiske økningen av gassprisen ville kostnadene ved å produsere gasskraft hatt en merkbar økning i 2021.
  > 2021 ble et ekstremår sammenlignet med alle år tilbake til 1991. Den kommende omstillingen fra fossil til fornybar energiproduksjon vil gjøre tilbuds- og etterspørselssiden mer uforutsigbar og gi større utslag i kraftprisen enn det som har vært vanlig.
  > **Hydrobalanse, kraftpris og produksjonskostnad for gasskraft (SRMC) 2020-2021:**https://issuu.com/skagerakenergi/docs/skagerakenergi_rsrapport2021
  > Skagerak Energis årsrapport 2021:
  > Kjell Løyland

- [Lite vann i magasinene – særlig i fjellet](https://www.skageraknytt.no/2022/lite-vann-i-magasinene-sarlig-i-fjellet): Det er lite vann i flere av Skagerak Krafts magasiner. Det kan gi noen utfordringer for utøvelse av enkelte friluftsaktiviteter. Planlegger du å fiske eller ut i båt ved noen av Skageraks magasiner er det mulig å sjekke vannstanden på www.skagerakkraft.no.
  > ![Hus på dam med lite vann](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1344005-1653897282/Skageraknytt/2022/05%20Mai/220524%20Dammen%20ved%20Mykle_web.jpg%20%28content%29.jpg Slik så det ut ved Mykle i Siljan den 24. mai. Foto: Kjell Løyland.)
  > Uke 19 i midten av mai ble den første uken siden februar med nedbørsoverskudd i Norge. Det vil si at det for første gang på tre måneder kom mer nedbør enn normalt. Det siste året har det snarere vært unntaket enn regelen i Sør-Norge. Resultatet har mange fått kjenne på lommeboken; de høyeste strømprisene noensinne. Gjelder ikke bare Skagerak Kraft
  > Nå ved inngangen til sommeren blir et annet resultat av det siste årets lave nedbørstall synlig, spesielt i høyfjellet i Sør-Norge. Flere av de store vannmagasinene har betydelig mindre vann enn normalt, og det gjelder ikke bare Skagerak Krafts magasiner.
  > - Det er de høytliggende magasinene hvor det er tydeligst. Normalt fylles disse opp på denne tiden av året, men vinteren har vært snøfattig, så det er et godt stykke opp til normal sommervannstand flere steder. Dette gjelder for eksempel magasinene i Seljord, Hjartdal, på Blefjell og i Siljan, forteller leder for energidisponering og handel i Skagerak Kraft, Andreas Billington. Vanskelig med båt
  > Flere av Skagerak Krafts magasiner ligger i områder hvor både turister og grunneiere utøver ulike friluftsaktiviteter eller bruker vannveien som ferdselsåre. Enkelte steder kan den lave vannstanden skape problemer for dette, for eksempel kan det noen steder være vanskelig å få satt ut båt som normalt.
  > - Dette er ingen ønsket situasjon for vår del heller. Vi har stanset produksjonen ved flere av våre kraftverk, men samtidig må vi foreta en avveining mellom å få fylt opp magasinene og å opprettholde en viss produksjon for å dekke etterspørselen etter kraft. Trenger mye nedbør
  > Sommerhalvåret har lavere etterspørsel etter kraft enn vinteren, og i løpet av høsten vil normalt magasinene fylles opp igjen. Billington kan imidlertid ikke love noe, for det må komme en god del nedbør for å få fylt opp magasinene før vintersesongen starter.
  > - Noe av utfordringen nå er at fyllingsgraden i magasinene i Sør-Norge er vesentlig lavere enn normalt for årstiden. Det er heller ikke nok snø igjen i fjellet til å fylle dem opp. Dermed er vi avhengig av betydelige nedbørsmengder. Ser vi på historien pleier det gjerne å komme våte perioder etter tørre, men det er jo ingen garanti for hvordan sommeren og høsten blir. Følger konsesjoner og vilkår
  > Billington understreker at Skagerak følger de konsesjoner og vilkår som gjelder for de ulike vassdragene.
  > - Det er klare grenser for hvor langt ned det er lov å tappe magasinene. På samme måte er det klare krav til minstevannføring i vassdragene. Disse kravene overholder vi, men situasjonen nå er så spesiell at det kan oppstå situasjoner der vi ikke klarer å opprettholde ønsket sommervannstand i et magasin på grunn av krav om minstevannføring lenger ned i vassdraget.
  > - Når det er sagt må vi jo være ærlige på at regulering av vassdrag og produksjon av strøm kommer med en kostnad uansett om det produseres med vind eller vann, eller andre teknologier for den saks skyld. Sjekk vannstand på www.skagerakkraft.no
  > Billington forteller at det er mulig å sjekke vannstanden i nåtid ved flere av Skagerak Krafts magasiner på www.skagerakkraft.no. https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/vannstand/ Der står også opplysninger om høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV), som er de ytterste grensene for vannstanden.
  > Se mer om situasjonen i vannmagasinene på andre nettsteder:
  > NRK: Lav fyllingsgrad i vannmagasinene kan gi høye strømpriser. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/lav-fyllingsgrad-i-vannmagasinene-kan-gi-hoye-strompriser-1.15952572
  > Nettavisen: Laveste vannstand i magasinene siden 2003. https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/laveste-vannstand-i-magasinene-siden-2003/s/12-95-3424271777
  > EnergiNorge: Slik reguleres kraftmagasinene. https://www.energinorge.no/nyheter/2022/slik-reguleres-kraftmagasinene/

- [Lar taket bli energiprodusent](https://www.skageraknytt.no/2022/lar-taket-bli-energiprodusent): Sola skinner på store solcellepanel hos Lett-Tak Systemer AS i Larvik. Med Skagerak Energitjenester på laget kan takpanel-produsenten også bli strømprodusent.
  > ![mann solceller energi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345255-1662030038/Skageraknytt/2022/06%20Juni/Lett-tak%20Tommy%20%20Nilsen-1.jpg%20%28content%29.jpg Salgs- og markedssjef Tommy Nilsen i Lett-tak er godt fornøyd med solproduksjonen på næringsbyggets tak i Hegdal, Larvik. Foto: Ellen Esborg)
  > – Vi har et solcelleanlegg som produserer over all forventning, og da er det naturlig for oss å inngå en avtale med Skagerak Energitjenester – slik at vi også blir en leverandør i energimarkedet, sier salgs- og markedssjef Tommy Nilsen hos Lett-Tak Systemer AS.
  > Med skråstilte paneler på en reflekterende takpapp levert av Isola Solar, blir øynene smale og energileveransen større enn først antatt.
  > – Disse panelene har en yield (ytelse) på 1,4 – og det er mildt sagt gode tall. Her i Hegdal er vi omgitt av mange store takflater som kan kles med solecelleløsninger – og hvem vet – kanskje vi på sikt kan bli selvforsynt med energi her. Vi håper solcellene på taket vårt er startskuddet for framtidens Hegdal solpark, sier Tommy Nilsen. Solpark-drømmer
  > Lett-Tak Systemer AS skreddersyr og installerer taksystemer til haller, nærings- og industribygg og til boligprosjekter. Sammen med TGN Energy og Isola Solar lanserer de nå E-Tak: En løsning bestående av takelement, solcellepanel, batteri-enhet og strømstyring.
  > – Dette samarbeidet gir kunden det optimale energitaket på sitt bygg. Samarbeidet sikrer kvalitet, levetid, energifangst og - lagring og forvaltning gjennom hele året, sier Tommy Nilsen.
  > Solenergi er gratis, men det er mer som skal til enn å plassere ut solceller på et tak. Taket må bygges for å møte dagens og fremtidens krav til kvalitet, energiforvaltning og som bruksareal. Med Skagerak Energitjenester med på laget kan Lett-Tak Systemer også sende kraften de produserer ut i strømnettet. Utnytter energien bedre
  > – Vi forvalter energien som andre produserer, og hjelper dem med ulike oppgaver, som at vi tar balanseansvar samt fullstendig styring av batteri og andre fleksible ressurser, sier Stian Nilsen, konstituert daglig leder i Skagerak Energitjenester, et heleid datterselskap av Skagerak Kraft.
  > Han forteller at potensialet for å utnytte energien fra sola er enormt.
  > – Bare på nye industribygg som settes opp i Vestfold og Telemark alene, så ville vi kunnet bygget 13 500 kvadratmeter solcelleanlegg som tilsvarer en produksjon i underkant av 2 nye GWp (installert effekt) i året, sier Stian Nilsen. På landsbasis er tallet ca 70 GWp, og dette er som sagt kun på nybygg.
  > – Ved å forvalte energien bedre sparer man også samfunnet for til dels store nettinvesteringer, sier han.

- [Unormalt høye priser gir unormalt høye inntekter](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/unormalt-hoye-priser-gir-unormalt-hoye-inntekter): Energikrisen preger et helt kontinent og det er tøffe tider for mange nå. Strømprisene har gått i taket for folk og næringsliv. Årsaken er sammensatt, men en serie med uforutsette hendelser gir en såkalt perfekt storm og en situasjon heller ikke kraftbransjen gleder seg over til tross for at de høye prisene som en konsekvens gir høye inntekter.
  > ![Blåse på strand](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1344017-1653897371/Skageraknytt/2022/05%20Mai/220525%20Mykle%20%281%29_web.jpg%20%28content%29.jpg En sommer med lav fyllingsgrad i sørnorske magasiner har vært sterkt medvirkende til høye kraftpriser. Foto: Ellen Esborg.)
  > De svært høye kraftprisene gjør at Skagerak Energi nær dobler sitt halvårsresultat sammenlignet med fjoråret. Samtidig har konsernet i perioden hatt en svært lav kraftproduksjon, grunnet veldig lite nedbør og tilsig av vann. Resultatet etter skatt for første halvår 2022 ble 1,4 milliarder kroner. Konsernet avsatte i samme periode 1,6 milliarder kroner i skatter som vil bli betalt til det offentlige.
  > Brutto driftsinntekter i Skagerak-konsernet ble første halvår i år 4317 millioner kroner mot 2540 millioner kroner samme periode i 2021. En gjennomsnittlig kraftpris på 163,0 øre/kWh, mot 48,0 øre/kWh i samme periode i fjor, gjør at inntektene økte selv om produksjonen ble redusert med 37 prosent. Vil ha ny produksjon inn i kraftsystemet
  > - Resultatet er preget av de svært urolige tidene i de internasjonale energimarkedene og av en vedvarende lang periode med tørt vær i det sørlige Norge. Selv om resultatet isolert sett er bra for Skagerak, er den ekstraordinære situasjonen vi står oppe iblant annet et uttrykk for en ubalanse i energimarkedet som ikke er bærekraftig over tid. Med den pågående elektrifiseringen av samfunnet viser situasjonen behovet for å få inn ny produksjon og ny overføringskapasitet i det norske kraftsystemet, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
  > Resultat etter skatt (EBIT) var første halvår 1388 millioner kroner, mot 720 millioner kroner i fjor. Skattekostnaden økte til 1645 millioner kroner, mot 751 millioner kroner i 2021. Må ha løsninger for dem som sliter
  > - Skagerak Energi er offentlig eid av Statkraft og kommunene i Grenland. Slik sett går verdiene som skapes tilbake til storsamfunnet, men det er en beskjeden trøst for de bedriftene og privatpersonene som sliter med å betale høye strømregninger. Eventuelle gjennomføring av de endringer som diskuteres av et etablert marked som dette, kan skape uhåndterlige uforutsette konsekvenser. Situasjonen er helt ekstraordinær, og det krever ekstraordinære løsninger. Derfor er det viktig å finne gode løsninger raskt for å hjelpe dem som sliter gjennom den kritiske perioden vi er inne i. I tillegg må eventuelle endringer i kraftsystemet vårt som nå utredes gjøres med klokskap og i et langsiktig perspektiv, sier Staff.
  > Skagerak Kraft AS, som eier og drifter kraftstasjonene, hadde et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 3355 millioner kroner mot 1455 millioner kroner i fjor.
  > Skagerak Varme AS produserer og distribuerer fjernvarme og kan vise til høyere omsetning til tross for lavere omsatt energivolum. Prisene på fjernvarme følger kraftprisene, men siden mange kunder har avtaler om en minimums- og maksimumspris gir det ikke full utslag i omsetningen.
  > Gjennomsnittlig brenselspris økte også mer enn gjennomsnittlig fjernvarmepris. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) var dermed 12 millioner kroner første halvår mot 24 millioner kroner samme periode i fjor.
  > Nettvirksomheten, som er organisert i selskapet Lede AS, hadde lavere inntekter første halvår enn samme periode i 2021 på grunn av lavere omsatt volum og høyere kostnader i overliggende nett. Selskapets driftskostnader har økt, hovedsakelig på grunn av planendring av pensjon. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på -31 millioner kroner første halvår mot 320 millioner kroner samme periode i fjor. Økte investeringer
  > Konsernet øker investeringene, særlig innenfor nettvirksomheten. Innenfor ny forretningsvirksomhet er det investert ytterligere i produksjon av bygningsintegrerte solcelleløsninger ved at eierandelen i Isola Solar har økt fra 10 til 24 prosent. Skagerak Energi har også inngått en intensjonsavtale med Circle K om å videreutvikle og kommersialisere mobil energi til utslippsfrie byggeplasser.
  > - Vi fortsetter arbeidet med å utvikle- og investere i løsninger som skal gjøre samfunnet- og våre kunder i stand til å lykkes med elektrifisering og de-karbonisering, sier Staff.
  > Les halvårsrapporten her. (PDF, 414KB) https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345283-1662448408/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4886_Skagerak%20halva%CC%8Arsrapport%202022.pdfhttps://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345283-1662448408/Konsern/Filer/Halv%C3%A5rsrapporter/4886_Skagerak%20halva%CC%8Arsrapport%202022.pdf
  > Pressemelding

- [Bygger næringspark med egen energiproduksjon](https://www.skageraknytt.no/2022/bygger-naringspark-med-egen-energiproduksjon): Like inntil trafikken på E18, ved Langangen i Porsgrunn kommune, ligger det som kan bli en av Vestfold og Telemarks største næringsparker. Det kan også bli et grønt næringseventyr med utstrakt bruk av lokalprodusert energi.
  > ![menn anleggsplass](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345294-1662555256/Skageraknytt/2022/09_September/Grenlandsporten-Terje%20R%C3%B8nning%2C%20Erik%20L%C3%B8nnebakke%20og%20Stian%20Nilsen%20%281%29.jpg%20%28content%29.jpg Daglig leder Terje Rønning og utbyggingsleder Erik Lønnebakke ved Grenlandsporten samarbeider med Skagerak Energitjenester og Stian Nilsen for å bygge fremtidens næringspark, med mest mulig egenprodusert energi.)
  > Grenlandsporten måler hele 930 dekar, og med sol på samtlige tak som bygges i næringsparken kan det produseres mer energi her enn i et vannkraftverk.
  > Regnestykket er enkelt, men tas med et forbehold om at samtlige næringsbygg dekkes av solcellepanel på taket.
  > – Dersom alle tak som bygges i Grenlandsporten dekkes av solceller snakker vi om 300 000 kvadratmeter, sier daglig leder Terje Rønning i Grenlandsporten.
  > Om alle takflatene utnyttes til energiproduksjon kan det gi en årsproduksjon på hele 50 GWh, noe som tilsvarer forbruket til 2500 eneboliger, forteller Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester. I tillegg har området terrengareal som er ypperlig til formålet.
  > Produserer sin egen energi
  > Målsettingen til Grenlandsporten er at næringsområdet skal bygges ut med mest mulig egenprodusert fornybar energi. Grønn utvikling som gir gevinst for leietagere og tomtekjøpere.
  > Grenlandsporten har nylig gått sammen med Skagerak Energitjenester, et datterselskap hos kraftprodusenten Skagerak Kraft, for å se på mulighetene for fornybar energi på området.
  > – Ved å se på området under ett og optimalisere produksjon og forbruk på tvers av interessenter oppnår man en mye høyere gevinst enn om hver og en tenker på sitt eget. Dette er avanserte løsninger som Skagerak Energitjenester bygger opp i disse dager og som vil sikre en jevnere belastning på strømnettet og er en kommersielt gunstig løsning for utbyggere, sier konstituert daglig leder Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester.
  > Skagerak-konsernet har i lengre tid fokusert på grønne næringsareal og er i kontakt med flere tomteeiere i Vestfold og Telemark.
  > – Det er viktig for oss å legge til rette for en grønn næringspark helt fra starten av. Noen bygg vil være selvforsynt med strøm, andre kan ha store takareal, men lavt forbruk, og kan bidra med strøm til naboen, sier utbyggingsleder Erik Lønnebakke i Grenlandsporten.
  > – Med mest mulig egenprodusert strøm unngår vi å belaste strømnettet og trafoer, og ikke minst kan man spare stort på strømregningen, og faktisk tjene penger på å selge overskuddsstrømmen, sier daglig leder i Grenlandsporten, Terje Rønning.
  > Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester forteller at naboer i Grenlandsportens område kan handle kortreist strøm til spotpris, men kan spare på nettleien dersom alle naboene kobles sammen bak en og samme strømmåler, i et slags energisamfunn. Dette er løsninger som ikke er bygget ut i dag, men som Skagerak Energitjenester vil bidra til. Optimaliserer for hver enkelt
  > Denne høsten starter arbeidet med å bygge Statens Vegvesens nye kontrollstasjon.
  > Også en energistasjon, kollektivterminal og bevertning er under oppseiling. Grenlandsporten har også planer om å etablere en dagligvareforretning for Langangens befolkning og veifarende langs E18.
  > Skagerak Energitjenester er tatt med i prosjektet i en tidlig fase, og bidrar med beregninger og tilrettelegging for økt lønnsomhet for egenprodusert strøm, og energioptimalisering av de fremtidige byggene på tomta.
  > – Vi kommer inn allerede i prosjektfasen sammen med utbygger og entreprenør, og tar med oss kontakter og markedskunnskap som gjør at vi kan optimalisere hvert enkelt bygg og hele næringsparken som helhet ut fra hvordan markedet fungerer og hva som er best i hvert enkelt tilfelle, sier Nilsen.
  > Målet for begge parter er å få så mye egenprodusert kraft som mulig.
  > – Det høres kanskje rart ut at en kraftprodusent skal jobbe for et lavest mulig energiforbruk, og høy grad av egenprodusert kraft, men slik er det altså. Vår rolle er å ta del i samfunnsutviklingen, og deler vår kompetanse om krafthandel og markedet med våre kunder. Vi får gjort en enda bedre jobb med energieffektivisering når vi kommer inn tidlig, slik vi gjør hos Grenlandsporten. De tar energiutfordringen på alvor, og rigger seg for framtida, sier Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester. Lading og kollektiv
  > Foruten sol på tak vurderer også utbyggerne i Grenlandsporten fjernvarme og bergvarme for hele feltet.
  > – Vi ser at samfunnet går i den retningen, da kan vi ikke bygge med gamle løsninger. Grenlandsporten skal være framoverlent og bygges i takt med det grønne skiftet - fordi markedet krever det - kunder krever det, sier Rønning.
  > Grenlandsporten ligger mellom Larvik og Porsgrunn, og vil bli et sentralt logistikkpunkt for reisende langs E18.
  > – Varetransport, lager og logistikk søker seg ofte til hovedakser for trafikken. Vi er regulert for plasskrevende varer og storhandel, og skal også bygge opp bevertning og veiservice, en truck diesel kollektivterminal, blant annet, sier Rønning.
  > Grenlandsporten får også en kollektivterminal, og vil bygge ladeplass med 30 punkter.

- [Svalbardinnovasjon vil øke vannkraftproduksjonen i Norge](https://www.skageraknytt.no/2022/svalbardinnovasjon-vil-oke-vannkraftproduksjonen-i-norge): (Svalbard, 26. september 2022) Det nye selskapet Where2O har som mål å øke norsk vannkraftproduksjon med opp til en TWh i året. Det tilsvarer årsforbruket til 50 000 husstander. Energi- og klimakrise gjør datainnsamling viktigere enn noen gang, ifølge Skagerak Energi og Telenor Svalbard som står bak selskapet.
  > ![Personer i Svalbard-landskap.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345569-1664178171/Konsern/Presse/Where2O/Bilde%201_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Iskaldt samarbeid: Einar Jenssen, forsknings og innovasjonssjef Telenor Svalbard, Eivind Trondsen, daglig leder Where2O og Beathe Furenes, hydrolog Skagerak Kraft, har samarbeidet om utviklingen av ny teknologi for vannkraftbransjen. Foto: Where2O.)
  > – Det har blitt hevdet at det bare finnes to ekte problemer i verden, for mye vann, eller for lite vann. Where2O vil gjøre det enklere for energibransjen å utnytte vannet i nedslagsfeltet bedre, sier daglig leder Eivind Trondsen i Svalbardselskapet Where2O.
  > Å måle tilsiget av vann til vannmagasinene kombinert med avansert datamodellbruk kan være både dyrt og komplisert. Where2O vil bruke Telenors erfaringer fra bruk av IoT for snømåling på Svalbard til å gjøre målinger i nedslagsfelt og bekkeinntak bedre, enklere og mer tilgjengelig.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345548-1664178729/Konsern/Presse/Where2O/Svalbard_installasjon.jpg– Med kostnadseffektiv teknologi og kommunikasjonsenheter som er enkle å montere kan man få langt flere målepunkter i elver, bekkeinntak og vann som leder til vannmagasinene. I tillegg gjør vi det mulig å få god informasjon om snøen som ligger i fjellene, og hvor mye vann det er i denne snøen. Kraftselskapene vil vite mer nøyaktig hvor mye energi de har på lager, og når denne energien havner i magasinet, sier Trondsen. **Mindre overvannsproblematikk.**
  > Vannkraftprodusenter har krav om minstevannføring i sine vassdrag. Samtidig forventes vannkraftprodusentene å regulere produksjonen for å unngå flom, og sikre nok kraft. Ved bedre informasjon om vann og snø i nedbørsfeltene, reduseres risikoen for vanntap grunnet overløp i bekkeinntak og magasinene. Da vil mer vann utnyttes til energiproduksjon.
  > – Where2Os pilotprosjekt i ett av Skagerak Energis vassdrag har vist potensiale for økt produksjon på opptil 1,2 prosent fra kraftverk med regulerte magasiner. Dette er store volumer med kraft og vil ha mye å si for produksjonen av fornybar energi i Norge, sier Beathe Furenes, hydrolog i Skagerak Kraft.
  > Med en magasinkapasitet i Norge på 87,3 TWh i et normalår, er potensialet 1 TWh i økt produksjon. Dette tilsvarer produksjonen til ett og et halvt Alta-kraftverk, eller forbruket til 50 000 husstander.
  > – Telenor har lenge forsket på bruken av sensorer og IoT-enheter for å samle data om snøforholdene her på Svalbard, og også forhold på fastlandet. Dette har blant annet blitt brukt i systemer for å varsle snøskred. Det er erfaringer fra denne forskningen som sammen med Skagerak Energi sin kunnskap fra vannkraft som nå benyttes i Where 2O sine systemer for å produsere enda mer grønn energi, sier teknologi- og forskningsleder ved Telenor Svalbard, Einar Jenssen.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345587-1664178916/Konsern/Presse/Where2O/Einar%20Jenssen%20head%20of%20technology%20and%20innovation%20Telenor%20Svalbard.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > **Klimakrisen øker behovet for data**
  > Rapporten «Klima i Norge 2100» anslår at mengden nedbør vil øke med 18 prosent fra år 1900 til 2100. Særlig kan regnflommene bli større og komme hyppigere. Samtidig sier Meteorologisk Institutt i sin rapport om tørkesommeren 2018 at risikoen for tørke har doblet seg som konsekvens av klimaendringene. Mer flom og tørke som følge av et mer ustabilt klima øker behovet for å bruke data til å forutsi konsekvensene av været.
  > – På Svalbard har vi lenge opplevd klimakrisen. Etter det tragiske snøskredet i Longyearbyen i 2015 ble det iverksatt flere tiltak. Telenor begynte å utforske bruken av ny teknologi for å kunne predikere snøskred som er en konsekvens av mildere vær. Denne innovasjonen ser vi at nå kan hjelpe flere i møte med endringene som kommer. Datainnsamling og bruk av denne dataen blir viktig for vannkraftindustrien, og også for sikkerheten til befolkningen i flom og skredutsatte områder på fastlandet, sier Jenssen. Fungerer over all forventning
  > Skagerak har det siste året testet utstyret i et pilotprosjekt. Furenes forteller at resultatene er over all forventning.
  > – Enhetene har fungert fra dag en. Dataene begynte å tikke inn umiddelbart etter at utstyret var montert, og løsningen har vist seg å være veldig stabil. Datakommunikasjon og sikkerhet er ivaretatt av Telenor sine systemer, og vi har enkelt kunne tatt dataene i bruk via API-løsning.
  > Kommunikasjonsenhetene kalles for Drip og kommuniserer over NB-IoT og 4G-nettet, og de fungerer bra selv der dekningen ikke er all verden. Furenes tror at løsningen kommer til å bli verdifull for kraftprodusentene.
  > – Det er flere fordeler med løsningen til Where2O. Den er vesentlig enklere å sette opp og få i drift enn dagens løsninger. Det gjør den også rimeligere å installere og drifte. Det betyr igjen at vi har mulighet til å instrumentere opp vassdragene våre på en helt ny måte. Per i dag har Skagerak Energi 75 målestasjoner, men målet nå er at vi i løpet av 2023 skal ha nærmere 250, forteller hun.
  > Drip-enhetene er små og energieffektive. De har et innebygd batteri som Where2O garanterer varer i minst fem år under norske forhold. Ofte vil den kunne ha betydelig lenger levetid.
  > Pressemelding

- [Fra lav vannstand til flom på to døgn](https://www.skageraknytt.no/2022/fra-lav-vannstand-til-flom-pa-to-dogn): Ekstreme værfohold utfordrer Siljanvassdraget. Ved hovedmagasinet Mykle er vannstanden fremdeles lav, mens det ved mindre magasiner flommer vann over damkanten – uten å ha blitt brukt til energiproduksjon.
  > ![menn vannmagasin](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345693-1664541339/Skageraknytt/2022/09_September/Terje%20Urdal%20og%20Jan%20Olav%20Hagen%20ved%20Vanebu-1.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Terje Urdal og Jan Olav Hagen ved Vanebu i Siljanvassdraget der vannet flommer over. )
  > For kraftprodusenten Skagerak Kraft er situasjonen fortvilet, forteller avdelingsleder for driftsområde Grenland, Jan Olav Hagen. Han har en fartstid på nær 40 år i energibransjen, og forteller om ekstreme forhold de siste dagene.
  > – Dette er de merkeligste forholdene jeg har sett. Vi har gått fra å håndtere lav vannstand i magasinene våre, til nesten flom, alt i løpet av et par dager, sier han.
  > Store nedbørsmengder tidlig denne uka fylte opp noen av de mindre magasinene i vassdraget: Det kom så mye regn at vannet gikk over kanten.
  > – Dette er ikke noe dramatisk, men fortjener en forklaring. Grunnen til at dette vannet ikke brukes i kraftproduksjon er at det er en svært begrenset mengde med kraft vi kan få ut på strømnettet, forteller Hagen. Brann i Siljan
  > Lørdag 17. juli brant det nemlig i nettselskapet Ledes transformatorstasjon Sørtveit i Siljan kommune. Komponenter til slike trafostasjoner er ikke hyllevare, men har en bestillingstid på rundt 18 måneder. Transformatorstasjonen er derfor ute av drift til en midlertidig løsning kommer på plass 21. oktober i år.
  > Ifølge Statnetts direktiv kan de to kraftprodusentene i området, Skagerak Kraft og Løvenskiold-Fossum, sende inntil 4 megaWatt hver ut på strømnettet, inntil en ny midlertidig løsning er på plass om tre uker.
  > – Det er en fortvila situasjon. Ved normaldrift på nettet kunne vi kjørt større produksjon på Kiste, og vi ville produsert kraft ved både Hogstad og Tokleiv, for å utnytte vannet som kommer. Dette er en situasjon som hverken Lede eller Skagerak Kraft ønsker – det er en fortvilet situasjon å se vann gå til spille nå som strømprisene er så høye, sier Hagen.– En fortvilet situasjon:

- [Greenstat og Skagerak Kraft vil bygge solpark i Vestfold](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/greenstat-og-skagerak-kraft-vil-bygge-solpark-i-vestfold): En nedlagt industritomt i Hvarnes i Larvik kan bli solpark. Allerede neste år kan 9300 bakkemonterte solcellepaneler produsere strøm nok til 325 boliger.
  > ![Kvinne og to menn snakker utendørs i landlige omgivelser.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1346020-1667380552/Konsern/Presse/Engene%20Solar/221006%20Kristil%20Ha%CC%8Aland%20Helgerud%2C%20Sveinung%20Isaksen%20og%20Sebastian%20Farmen%20pa%CC%8A%20tomten%20til%20Engene%20Solar_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Kristil Håland Helgerud fra Skagerak Kraft sammen med Sebastian Farmen (t.h.) og Sveinung Isaksen fra Greenstat på tomten i Hvarnes der de to aktørene ønsker å bygge solpark. Foto: Kjell Løyland.)
  > Samfunnet trenger mer fornybar energi. Greenstat går nå sammen med Skagerak Kraft for å utvikle en solcellepark i Lågendalen i Vestfold. Solcelleparken er første skritt i retning av det som kan bli en større satsning på solkraft for de to fornybarselskapene.
  > Gjennom det felles selskapet Engene Solar planlegger de å bygge det første pilotanlegget i Hvarnes i Larvik kommune. Solparken har en makskapasitet på 6,1 mega watt peak (MWp). Parken vil produsere opp mot 6,5 GWh årlig, noe som vil dekke årsforbruket til om lag 325 norske husstander.
  > - Samarbeidet med Skagerak Kraft er noe vi ser fram til. Veksten i solcellebransjen i Norge vil være betydelig de neste årene og det vil derfor være viktig å ha gode samarbeidspartnere for utbygging av solcelleparker. Som en del av solsatsningen til Greenstat har vi allerede sikret oss flere tomter i Norge for utbygging av slike prosjekter, sier Sebastian Farmen, daglig leder i Greenstat Energy Installation. 9300 paneler på bakken
  > Konsesjonssøknaden er sendt til NVE. Partene avventer behandlingen, men ser for seg en rask prosess dersom planene blir godkjent.
  > Tomten klargjøres nå for bygging. Avhengig av tiden for konsesjonsbehandling i NVE kan solparken kobles til nettet og produsere fornybar energi allerede neste høst, sier Sebastian Farmen.
  > Området er en tidligere sagbrukstomt som har ligget ubrukt i 20 år. Parken vil ikke legge beslag på naturområder som kan anvendes til andre formål som landbruk eller friluftsliv. Den er nærmere 50 mål og vil kunne gi plass til 9300 bakkemonterte solcellepaneler.
  > Engene Solar er partenes første samarbeid. Greenstat har til nå levert solcelleanlegg til både privat- og bedriftsmarkedet. Med byggingen av solcelleparken er de i gang med å utvikle sin egen portefølje av kraftproduksjon i Norge. Mer fornybar kraft
  > Skagerak har erfaring fra et testanlegg med solceller og batteri på Skagerak Arena og har en eierandel i Isola Solar som satser på solenergi på større tak. Ikke minst har også kompetansemiljøet i Skagerak Energitjenester levert tjenester inn til dette segmentet over lengre tid.
  > - Samfunnet trenger mer fornybar kraft, og sol vil være en viktig del av den fremtidige energimiksen. Vi tror på potensialet i solproduksjon, samtidig som økt lokalproduksjon av kraft gir en bedre utnyttelse av strømnettet, sier Kristil Håland Helgerud, leder for strategiutvikling i Skagerak Kraft.
  > Greenstat og Skagerak Kraft går hver inn med en eierandel på 48,25 prosent i Engene Solar, og vil bidra med energi- og kraftmarkedskompetanse i det nye selskapet. Tidligere grunneier går inn med 3,5 prosent.
  > En del av Greenstats mål er å bedre energibalansen i Norge og tilføre større mengder med fornybar energi fra både vindkraft, solkraft og produksjon av grønt hydrogen. Skagerak Kraft har produsert og levert ren fornybar kraft i over 100 år, og bruker sin kompetanse til økt produksjon av fornybar energi og bedre utnyttelse av energiressursene.https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/
  > Pressemelding

- [Nytt vannkraftverk i Kragerø](https://www.skageraknytt.no/2022/nytt-vannkraftverk-i-kragero): I Kragerøvassdraget har Dalsfos kraftverk produsert kraft i nesten 115 år, men det gamle kraftverket er nå stengt og fredet. Nå har Skagerak Kraft åpnet Nye Dalsfoss kraftverk, med 20 prosent økt kapasitet, for fortsatt kraftproduksjon i vassdraget.
  > ![Mann klipper snor](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1346055-1667921262/Skageraknytt/2022/11%20November/221108%20Aasland%20klipper%20snor.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Olje- og energiminister Terje Aasland klipper snora og erklærer Nye Dalsfoss kraftverk for åpnet. Prosjektleder Erik Strøm Juliussen i bakgrunnen.)
  > Nye Dalsfoss kraftverk sto klar til prøvedrift i januar 2022, nøyaktig to år etter byggestart. Lite vann i vassdraget har imidlertid forsinket den offisielle åpningen, og det har ikke blitt produsert kraft i Kragerøvassdraget i perioden fra mai til oktober. En regnfull formiddag i november fikk endelig olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) klippe snora for å markere den offisielle åpningen av kraftstasjonen.
  > – Dette er et viktig bidrag av fornybar energi som vi trenger i tiden framover, og på mange måter er dette en drømmedag! Det er helt strålende å være her i vassdraget, som ser både fram i tid, og som har historien med gamle Dalsfos kraftverk, der det er blitt produsert kraft i over 100 år, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
  > Han benyttet anledningen til å gratulere alle involverte parter med åpningen av kraftverket.
  > – Skagerak Energi, leverandørene, utbyggerne og innbyggerne – til alle som har vært involvert: Gratulerer så mye med dagen! Det er en stor ære og en stor glede for meg å erklære Nye Dalsfoss kraftverk for åpnet.
  > Ordfører Grunde Wegar Knudsen (Sp) i Kragerø fikk æren av å trykke på knappene for å starte selve kraftverket.
  > – Dersom vi skal møte framtiden og sørge for et mer stabilt klima må vi ha mer grønn energi, og det produseres det mye av her i Kragerøvassdraget, sier Knudsen.
  > Nye Dalsfoss kraftverk tar over kraftproduksjonen fra gamle Dalsfoss kraftverk, som ligger på den andre siden av vassdraget. Det gamle kraftverket ble takket av i vinter, etter nær 115 år i drift https://www.skageraknytt.no/2021/etter-nesten-115-ar-er-det-slutt-for-dette-kraftverket-article3817-2731.html. Øker produksjonen
  > Skagerak Kraft søkte om konsesjon til å bygge nytt kraftverk i Kragerøvassdraget allerede i 2014.
  > – I 2019 var alle tillatelser gitt, og byggingen startet i januar 2020, forteller prosjektleder Erik Strøm Juliussen.
  > Nye Dalsfoss kraftverk har en prislapp på 140 millioner kroner. Kraftstasjonen får en årlig produksjon på 38,5 GWh, en økning på 20 prosent fra det gamle kraftverket. Det nye bygget er et topp moderne kraftverk, og måler totalt 26 meter fra byggegrop til møne. Andritz Hydro er elektromekanisk hovedleverandør, mens Skanska Norge er hovedentreprenør.
  > Mer om kraftverket finner du på Skagerak Krafts nettsider https://www.skagerakkraft.no/dalsfos/. Ål på vandring
  > Kragerøvassdraget har en forekomst av ål som vandrer opp og ned vassdraget. Ålen er en kritisk truet art, og Skagerak Kraft har bidratt til forskning på fiskens vandring, og bygget en helt ny type innretning som skal sikre opp- og nedvandring for ålen forbi kraftverket, fra Sargassohavet til Toke og tilbake igjen. Den voksne ålen fanges ved inntaket, og fraktes ned til sjøen der den settes ut i havet, før den fortsetter ferden til Sargassohavet.

- [Åpnet nytt kraftverk i Valdres](https://www.skageraknytt.no/2022/apnet-nytt-kraftverk-i-valdres): Fredag den 2. desember ble Ala kraftverk i Valdres offisielt åpnet. Det var grunneier Kjell Hagerup som klipte snoren og trykte på knappen da småkraftverket ble startet opp.
  > ![Mann klipper snor](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1346445-1671103904/Skageraknytt/2022/12%20Desember/%C3%85pning%20av%20Ala/221202%20%C3%85pning%20Ala%20-%20Kjell%20Hagerup%20klipper%20snoren_1.1.1_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Kjell Hagerup stod for den offisielle åpningen av Ala kraftverk, mens sonserndirektør Geir Kulås (t.v.) og konsernsjef Jens Bjørn Staff holdt snoren. Foto: Kjell Løyland.)
  > Ala kraftverk er det tredje kraftverket Skagerak Kraft setter i drift i løpet av et drøyt år. Oppstarten ble litt forsinket da det ikke var nok vann til å sette kraftverket i prøvedrift da det sto klart i august, men etter en våt høst snurrer nå turbinen som forutsatt.
  > Det er Skagerak Kraft som har bygd og eier kraftverket. Grunneier Kjell Hagerup har vært én ivrig forkjemper for prosjektet.. Sammen med kona Anbjør Thune Hagerup overtok han gården og det gamle gjestgiveriet Øylo på midten av 90-tallet.
  > Da vi overtok oppdaget vi at det var fall som vi kunne være med å utnytte til kraftverk, fortalte han under åpningen. Da begynte vi å jobbe med det og jeg har vært på utallige møter og seminarer i årene siden vi overtok, minnet han tilbake under åpningen.
  > Skagerak Kraft satt på størstedelen av fallrettighetene i Ala, men Hagerup-familien satt også på rettigheter som nå er leid ut til Skagerak.
  > Kraftverket ligger rett ved europavei 16 i Vang kommune. Størstedelen av vannveien på 1200 meter er boret inn i fjellet og opp til inntaket som ligger 345 høydemeter lenger opp. Det får en årlig middelproduksjon på 17,4 GWh, tilsvarende forbruket til cirka 870 husstander.
  > Ala er det siste av tre kraftverk som Skagerak kraft har bygd de siste årene. Gjuvåa i Tuddal ble satt i drift for et drøyt år siden, det samme ble nye Dalsfoss kraftverk. Til sammen gir de tre kraftverkene drøyt 40 GWh ny fornybar kraftproduksjon.
  > 8. november og 2. desember åpnet Skagerak Kraft henholdsvis Dalsfoss kraftverk i Kragerø og Ala kraftverk i Vang i Valdres.
  > Kjell Løyland

- [Arbeider for å realisere Sauland kraftverk](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/arbeider-for-a-realisere-sauland-kraftverk): Samarbeidsselskapet Sauland kraftverk AS gjør et nytt forsøk på å få bygd Sauland kraftverk. Sammen med avtalepartnere håper de å gjøre kostnadsbesparelser som gjør prosjektet tilstrekkelig lønnsomt. Dersom de lykkes kan kraftverket stå ferdig om fem år.
  > ![Mann ute i gate foran glassvegg.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1331109-1598874030/Skageraknytt/2020/08%20August/Geir%20Kul%C3%A5s/geir%20kul%C3%A5s_2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Geir Kulås. Foto: Ellen Esborg.)
  > Sauland kraftverk AS har tatt frem igjen planene for bygging av Sauland kraftverk. Kraftverket fikk konsesjon tilbake i 2016, men utfordrende rammebetingelser gjorde at prosjektet den gang ble lagt til side. Priser, klima og skatt spiller inn
  > - Siden 2016 har rammebetingelsene endret seg. Prisforventningene er høyere, og forventningene til kraftproduksjon er noe oppjustert. Skattebelastningen er svært høy, men det er gjort endringer i reglene for grunnrenteskatt med virkning fra 2021 som er positivt for Sauland kraftverk. Forslagene til skatteendringer i årets statsbudsjett reduserer selskapenes investeringsevne og griper også inn i lønnsomhetsberegningen. For arbeidet med Sauland forutsetter vi at det tidsbegrensede høyprisbidraget regjeringen innførte høsten 2022 avvikles senest i 2024, sier styreleder for Sauland kraftverk AS, Geir Kulås.
  > - Sauland er fortsatt et marginalt prosjekt, men vi har bestemt oss for å gå videre og se på mulighetene for å realisere utbyggingen.
  > For å nå målet ønsker selskapet å benytte en annen kontraktsstrategi og anskaffelsesprosess enn sist. De ønsker å bruke tid sammen med avtalepartnere for å finne en best mulig utbyggingsløsning. To år før investeringsbeslutning
  > - Vi tror det er mulig å redusere kostnadene for prosjektet i samarbeid med anskaffelsespartnere. Vi regner med å bruke cirka to år på anskaffelsesprosessen og vil ikke ta en eventuell investeringsbeslutning før denne er gjennomført, understreker Kulås.
  > I henhold til konsesjonen må byggingen påbegynnes senest i februar 2026. En investeringsbeslutning kan tidligst forventes mot slutten av 2024, og med tre års byggetid vil Sauland kraftverk tidligst kunne stå ferdig i 2027/2028.
  > - Det er fortsatt lang vei frem, men dette er en slags restart av prosjektet. Det hadde vi ikke gjort om vi ikke har håp om å få til en lønnsom utbygging.
  > Sauland kraftverk AS disponerer hoveddelen av fallrettighetene, og ønsker å inngå minnelige avtaler med de fall- og grunneiere som man ikke har slike avtaler med. Dersom dette ikke lykkes vil det være nødvendig å ekspropriere. Derfor sendes det i disse dager en søknad om fornying av tidligere ekspropriasjonstillatelser til Olje- og energidepartementet. Berørte fall- og grunneiere orienteres med en kopi av brevet. Kraft til 11 000 husstander
  > Oppdaterte produksjonsestimater for Sauland kraftverk har gjort at antatt middelproduksjon har økt fra 205 til 220 GWh. Mildere vintre gir økt vintertilsig, redusert vårflom og dermed muligheter for høyere produksjon. Optimalisering av tunneltverrsnitt gir også produksjonsgevinster.
  > Produksjonen vil tilsvare forbruket til 11 000 husstander. Byggekostnaden ble i 2016 beregnet å være i overkant av 1,1 milliard kroner.
  > Sauland kraftverk AS er eid av Skagerak Kraft (67 %), Notodden Energi (16,2 %), Hjartdal kommune (14,35 %) og lokale grunneiere (2,45 %).
  > Pressemelding

- [Forsterker to dammer i Siljanvassdraget ](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/vanebu-og-sporevann/forsterker-to-dammer-i-siljanvassdraget): Dammene ved Vanebu og Sporevann skal forsterkes. Arbeidet skjer etter nye krav fra myndighetene, og gjennomføres i løpet av sommeren 2023. Vannstanden i dammene blir lavere enn normalt for årstiden.
  > ![dam](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1348298-1683290830/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Sporevann%20og%20vanebu/vanebu.jpg%20%28content%29.jpg Vanebu-dammen er en av de to dammene som skal bygges om og forsterkes sommeren 2023.  Foto: Skagerak Kraft)
  > Kraftprodusenten Skagerak Kraft skal ruste opp to av sine sju dammer i Siljanvassdraget, og samtidig bygge nye flomløp for å øke flomavledningskapasiteten ved Sporevann og Vanebu. Arbeidet gjøres for å tilfredsstille endrede forskriftskrav fra NVE. Det tas også høyde for klimaendringer med kraftigere skiftninger i været.
  > **Rehabilitering Vanebu **
  > Sted: Siljan kommune, Telemark
  > Høyeste regulerte vannstand: 254,41 moh
  > Laveste regulerte vannstand: 247,41 moh
  > Byggherre: Skagerak Kraft AS
  > **Rehabilitering Sporevann **
  > Sted: Siljan kommune, Telemark
  > Høyeste regulerte vannstand: 346,75 moh
  > Laveste regulerte vannstand: 339,75 moh
  > Byggherre: Skagerak Kraft AS
  > – Flomavledningskapasiteten er ikke tilfredsstillende i dag. I tillegg ruster vi opp dammene, og har lagt inn et klimapåslag på flomberegningene slik at vi skal være rustet til å ta imot et villere og våtere klima, sier vassdragsteknisk ansvarlig Åsmund Hasaas i Skagerak Kraft.
  > Skagerak Kraft har valgt å bygge labyrintoverløp ved disse to dammene.
  > – Labyrintoverløp vil gi dammene et karakteristisk særpreg: Dammene vil gå i sikksakk som flere W-er, inn og ut i magasinet for å få tilstrekkelig overløpslengde. Det gir større lengde på overløpet og dermed større kapasitet til å avlede flomvannet, sier Hasaas. Anleggsperiode
  > Arbeidet starter i slutten av mai -23 og forventes avsluttet i løpet av oktober samme år. I denne perioden vil det være anleggstrafikk til og fra dammene, og noe støy må påregnes.
  > Området rundt dammene vil bli brukt til riggplass for kontor, utstyr, materialer og biler. Dette vil dessverre gi mindre ledig areal rundt dammene enn normalt i perioden. Ved Sporevann vil anleggsveien inn i magasinet bli benyttet, og rekreasjonsområdet vil bli påvirket av denne trafikken. Lav vannstand
  > Vannstanden i Vanebu og Sporevann vil være lav denne sommeren, men ikke under laveste regulerte vannstand. Vannstanden i Mykle vil også kunne bli påvirket. Mykle vil bli brukt som et buffermagasin for å redusere faren for at man må avbryte arbeidet i en flomsituasjon.
  > 2022 bød også på lav vannstand gjennom sommeren, men uten endelig godkjenning fra NVE kunne ikke arbeidet utføres i fjor.
  > – Vi forstår at dette kan medføre ulemper for friluftsliv og andre aktiviteter, men arbeidet er nødvendig for å vedlikeholde våre anlegg på en forsvarlig måte, sier Hasaas.

- [Ber om tilbud på bygging av Sauland kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/ber-om-tilbud-pa-bygging-av-sauland-kraftverk): Tilbudsforespørseler om bygging av Sauland kraftverk sendes ut i løpet av vinteren. Entreprenør og leverandører som velges skal være med å utvikle prosjektet videre. En endelig byggebeslutning forventes tidligst om halvannet år.
  > ![Portrett av mann med arbeidsjakke](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1347083-1774443055/Konsern/Ansatte/210908_Geir_Kul%C3%A5s_med_dus_bakgrunn.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Styreleder Sauland kraftverk og konserndirektør i Skagerak Kraft, Geir Kulås. Foto: Kjell Løyland.)
  > Styret i Sauland kraftverk AS har bestemt å gå ut med tilbudsforespørseler for bygging av det planlagte kraftverket i Hjartdal. Dette er en ny milepæl for Sauland-prosjektet.
  > - Dette er en god nyhet og betyr at eierne har tro på at det er mulig å få realisert et lønnsomt kraftverk. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er kostnadsmessig krevende, sier styreleder Geir Kulås. Tilbudsforespørsel i løpet av vinteren
  > Prosjektorganisasjonen jobber nå for fullt med å klargjøre forespørsler og prekvalifisere leverandører før forespørslene sendes ut i løpet av vinteren.
  > - Sauland vil bli et kostbart prosjekt, vi ser allerede at prisen blir over halvannen milliard kroner. Derfor har vi valgt en litt annen anskaffelsesprosess enn normalt, hvor planen er å inngå intensjonsavtaler med entreprenør og leverandører. Deretter vil vi sammen med dem arbeide videre med sikte på å finne de beste tekniske løsningene og beste måte å gjennomføre utbyggingen på. Bedre rammebetingelser, men krevende kostnadsutvikling
  > Kulås understreker at endelig beslutning om en eventuell bygging av kraftverket først kan tas mot sommeren 2025. Rammebetingelsene er bedre nå enn da prosjektet ble lagt til side i 2016.
  > - Norge trenger mer fornybar og regulerbar kraft, og det kan Sauland kraftverk gi. Det viser blant annet kraftprisene som er høyere i dag enn for noen år tilbake. Skattleggingen av vannkraft er også lagt om slik at skatten i dag er blitt investeringsnøytral. Lønnsomheten utfordres av den sterke kostnadsveksten, spesielt innenfor elektromekaniske leveranser, forteller han. Strøm til 11 000 husstander
  > Sauland kraftverk antas å gi en middelproduksjon på cirka 220 GWh. Produksjonen vil tilsvare forbruket til 11 000 husstander.
  > Sauland kraftverk AS er eid av Skagerak Kraft (67 %), Notodden Energi (16,2 %), Hjartdal kommune (14,35 %) og lokale grunneiere (2,45 %).

- [Bygger landsdelens første solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/bygger-landsdelens-forste-solkraftverk): Nå har byggingen av Vestfolds første solkraftverk startet. På en gammel sagbrukstomt i Hvarnes i Larvik kommune monteres det nå 8800 solcellepaneler som i løpet av året blir til Engene solkraftverk.
  > ![Dame med hjelm ved siden av maskin som skrur jordskrue.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1352291-1713534035/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/240419_Byggestart%20Engene%20solkraftverk_ordf%C3%B8rer%20L%C3%B8ken%20skrur%20skrue%20%2811%29_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Larviksordfører Birgitte Gulla Løken skrur ned en jordskrue som stativene til solcellene skal moteres på. Foto: Kjell Løyland.)
  > Gjennom selskapet Engene Solar AS investerer Greenstat sammen med Skagerak Kraft 44 millioner på et solkraftverk i Lågendalen. Kraftverket er det tredje her til lands, og det første i kraftprisområde NO2. Det er også det første som monteres på «grått areal» som for eksempel næringsarealer som ikke lenger er i bruk. Når det står ferdig, skal kraftverket produsere strøm tilsvarende årsforbruket til 325 husstander. Første gang
  > Det er første gang de to energiselskapene bygger et bakkemontert solkraftverk her til lands.
  > - Vi er medeier i større solkraftverk i Bosnia Hercegovina og har også montert flere solcelleanlegg på bygg i Norge, men dette er første gang vi bygger et så stort anlegg i Norge, sier prosjektleder for Engene solkraftverk Sebastian Farmen fra Greenstat.
  > Anlegget er ikke bare Vestfolds første, men også et av de første konsesjonspliktige solcelleanleggene som bygges i Norge. Konsesjonen ble gitt i november i 2023. Moderat størrelse
  > Med en installert effekt på 5,8 MWp, og en beregnet årsproduksjon på 6,1 GWh har det en moderat størrelse sammenlignet med de solkraftverkene som kan bli bygd i årene som kommer. Stortinget har vedtatt et mål om å bygge 8 TWh frem mot 2030, og Sørøstlandet peker seg ut som et område med gode solressurser her til lands.
  > - Dette er første gang vi er med og bygger et bakkemontert solkraftverk, men det blir ikke den siste. Vi jobber med flere prosjekter og tror det skal være mulig å få realisert flere av dem. Målet vårt er å bidra med økt kraftproduksjon, og vi har ambisjoner innenfor både vann-, vind- og solkraft i våre områder, forteller Geir Kulås i Skagerak Kraft Ukontroversielt i Hvarnes
  > Både Farmen og Kulås forteller at arealbruk er et tema som ofte dukker opp på steder hvor de ser på muligheter for solkraft, men i Hvarnes har ikke dette vært et tema. Tomten er et såkalt grått område, det vil si at den er satt av til industri- og næringsvirksomhet. Den har ligget brakk i flere år, men opprinnelig lå det et sagbruk her.
  > - Vi har hatt en god dialog med naboene her i Hvarnes. Vårt inntrykk er at de ønsker solkraftverket velkommen. Vestfold er et fylke med lite egen kraftproduksjon, så Engene solkraftverk er også et viktig bidrag inn i en region som trenger mer fornybar kraft, sier Farmen.
  > Byggetiden for Engene solkraftverk er beregnet til åtte måneder. Hvis alt går etter planen, kan kraftverket begynne å levere strøm på nettet i desember. Kraftverket eies av Engene Solar AS som igjen eies av Greenstat og Skagerak Kraft med 50 prosent hver. Rettelse
  > *25.4.2024: I den opprinnelige pressemeldingen stod det at solkraftverket kostet drøyt 50 millioner kroner. Det riktige tallet er 44 millioner kroner.*

- [4 av 10 traineer havnet her ](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/4-av-10-traineer-havnet-her): I år er hele 40 prosent av traineene i Vestfold og Telemark på plass hos fornybarkonsernet Skagerak Energi.
  > ![Skagerak Energi ønsker disse fire traineene velkommen denne høsten: Ivar, Sebastian, Mathilde og Botaina. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1353784-1725455063/Konsern/Nyhetsarkiv/2024/trainee-5.jpg%20%28content_full_width%29.jpg TRAINEE I SKAGERAK: Skagerak Energi ønsker disse fire traineene velkommen denne høsten: Ivar Beseth Nordeide (26), Sebastian Hjertaas Paulsen (26), Mathilde Kjørum (24) og Botaina Bouhmala (23). FOTO: Ellen Esborg)
  > Ordningen har 100 søkere til to opptak hvert år, men utfordringen er å skaffe dem plass, forteller daglig leder Jan Inge Galtung Nilsen i Trainee Vestfold Telemark. Denne høsten har fire av dem fått traineeplass hos Lede, Skagerak Kraft og Skagerak Energi.
  > – Gjennom trainee-ordningen trekker vi ikke bare til oss, men også hjem igjen, kompetanse. Nyutdannede får rett og slett ikke så mange muligheter til å få erfaring i Vestfold og Telemark, og derfor er trainee-ordningen gull verdt, sier han.
  > Store aktører som fylkeskommunene, kommuner, og selskap som Skagerak Energi, har bidratt ved å åpne opp for traineer i ulike fagretninger, forteller Nilsen.
  > – Særlig får vi søkere innen energi, miljø, elkraft og bærekraft. Her bidrar Skagerak Energi stort, vi ser at flere får muligheten til å flytte hjem til Vestfold og Telemark, mens de får viktig arbeidserfaring, sier Nilsen. Trainee i Skagerak Energi
  > To av de fire traineene i Skagerak har flyttet til Porsgrunn for å ta fatt på 18 måneder med viktig arbeidserfaring. De to andre er bosatt i Vestfold.
  > – Andre har tilbudt et år med regnskap og revisjon, men i Skagerak Energi fikk jeg mulighet til å jobbe med det jeg virkelig interesserer meg for. Her håper jeg å kunne bidra til grønn omstilling gjennom lønnsomme prosjekter, sier siviløkonom Sebastian Hjertaas Paulsen (26).
  > Den ferske siviløkonomen har flyttet fra Trondheim til Porsgrunn for å få jobbe med det han aller helst vil: Finansiell analyse og fusjoner og oppkjøp (M&A).
  > – For oss er det viktig med traineer av to årsaker: Det ene er at de ofte tilfører ny kompetanse og kunnskap, og det andre er at vi ønsker å bidra til å markedsføre Skagerak Energi for å sikre fremtidig kompetanse. Vårt valg av Sebastian var knyttet til hans fagkombinasjon og personlighet og vi ser veldig frem til å ha ham her hos oss. Vi føler oss trygg på at han vil tilføre oss mye både på det faglige og sosiale, sier Svein Erik Olesen, Director M&A i Skagerak Energi.
  > Sammen med de andre traineene skal Sebastian prøve arbeidslivet i fornybarbransjen det neste halvannet året.
  > – Vi er blitt veldig godt mottatt, og møtt mange hyggelige folk, sier 26-åringen. Mastergrad og arbeidserfaring
  > Trainee Vestfold og Telemark tilbyr nyutdannede med mastergrad erfaring fra arbeidslivet, i et 18 måneder langt program. Skagerak Energi har tatt imot en rekke traineer siden ordningen startet opp i 2014, og flere av dem er ansatt i konsernet i dag. Hensikten med trainee-programmet er å gi virksomheter i regionen tilgang til høyt utdannet arbeidskraft, og samtidig styrke regionens konkurransekraft. – En god match
  > Mathilde Kjørum (24) fra Skoppum er utdannet jurist etter endt studietid ved Universitetet i Bergen. Nå er hun i gang som trainee i innen Anskaffelser i Skagerak Energi.
  > – Jeg søkte gjennom trainee-programmet til Vestfold og Telemark, og fikk en introduksjon til anskaffelser i Skagerak Energi derfra. Jeg har fått beskjed om at juridisk kompetanse er viktig innen fagfeltet, og tenkte at det kunne være en god match. Som nyutdannet er det veldig fint å få en fot inn i arbeidslivet gjennom trainee-ordningen, sier Mathilde Kjørum.
  > Avdelingsleder Mads Norberg i Anskaffelser er godt fornøyd med å ha Mathilde med på laget.
  > – For å møte fremtidens behov i kraftbransjen er det viktig å tenke langsiktig, også når det kommer til kompetanse. Vi har hatt veldig god erfaring med traineeordningen tidligere og har blant annet en ansatt hos oss som tidligere har vært trainee. I tillegg til den faglige kompetansen er det viktig å få inn yngre personer som kan utfordre oss på måten vi gjør ting på og bidra til at vi klarer å fornye oss, sier Norberg.
  > Han mener Mathilde var rett kandidat til rett tid.
  > – Anskaffelsesområdet blir stadig mer komplekst, og vi ser viktigheten av å ha personer med juridisk kompetanse hos oss. Mathilde dukket opp som en veldig god kandidat og vi bestemte oss raskt for at vi gjerne ville ha henne med på laget vårt. Trainee i Lede
  > Ivar Beseth Nordeide (26) fra Hof i Vestfold har flytta til Porsgrunn for å ta fatt på trainee-stillingen i nettselskapet Lede, et datterselskap av Skagerak Energi.
  > Han er sivilingeniør og har studert Energi og miljø ved NTNU i Trondheim.
  > – Det føltes helt riktig å gå til et nettselskap, og valget falt på Lede. Jeg ønsket ikke å bli konsulent i et rådgivende selskap, men ville jobbe i det «virkelige» arbeidslivet. Her skal jeg jobbe med forskning, utvikling (FoU) og digitalisering, og håper jeg kan bidra med mye nysgjerrighet og ny kunnskap, sier han.
  > Personalutvikler Sofie Stuen Bennia i Forskning, utvikling og digitalisering i Lede mener Ivar tilfører spennende ekspertise til nettselskapets FoU-miljø.
  > – Med sin bakgrunn innen energi og miljø fra NTNU, spesialisering mot elektrisk energiteknikk og smarte nett, er det virkelig en fantastisk ressurs for vår avdeling. Vi er heldige som har ham med på laget og gleder oss til å følge han, sier Sofie Stuen Bennia i Lede. Trainee i Skagerak Kraft
  > Botaina Bouhmala (23) fra Skoppum har nettopp tatt fatt på tiden som trainee innen Virksomhetsstyring i Skagerak Kraft. Hun er utdannet siviløkonom fra Oslo Met, og kommer rett fra studiene.
  > – Jeg ser frem til å være trainee hos Skagerak Kraft de neste 18 månedene. Jeg tror vi trainee-er kan ha en del å bidra med, med nye tanker og nytt blikk, og ikke minst erfaring med ny teknologi, sier Bouhmala.
  > I Skagerak Kraft skal hun jobbe med regnskap og økonomi.
  > – Vi har sett etter en trainee med studiekompetanse innenfor regnskap, økonomistyring og -analyse i flere omganger og i denne runden var vi heldige og fikk med Botaina på laget. For oss er det viktig å få tilgang til ny kompetanse. Det er også viktig å få inn et par nye øyne som kan se på hvordan vi gjør oppgaver i dag og utfordre oss på arbeidsmetoder og verktøybruk. Vi står foran et digitalt løft i forhold til å effektivisere og forbedre prosessene våre videre innenfor virksomhetsstyring og med Botaina i seksjonen mener jeg vi er mye bedre rustet til den oppgaven, sier seksjonsleder i Virksomhetsstyring og HMS, Liv Marit Riis i Skagerak Kraft.

- [Ingen bygging av Sauland kraftverk](https://www.saulandkraftverk.no/nyttige-sider/aktuelt/ingen-bygging-av-sauland-kraftverk): Styret i Sauland kraftverk AS har nå besluttet å avslutte arbeidet med kraftverket. De tilbudene som har kommet inn er betydelig høyere enn forventet. De høye kostnadene gjør at styret sier nei til å bygge kraftverket.
  > Styreleder Geir Kulås er skuffet, men ikke overrasket over at det ikke blir noen utbygging av Sauland kraftverk.
  > – Vi har hele tiden vært klar over at Sauland kraftverk er et krevende prosjekt. De siste årenes sterke kostnadsvekst, både innenfor bygg og anlegg – og elektromekaniske leveranser, har vært svært negativt for prosjektet. Høyere kraftpriser har dessverre ikke vært tilstrekkelig til å veie opp for den store kostnadsveksten. Paradoks
  > Kraftverket kunne gitt 220 GWh ny fornybar kraft, akkurat slike kraftbidrag med ny grønn energi som etterspørres i den pågående energiomstillingen. Kulås innrømmer at det er et paradoks.
  > – Denne avgjørelsen gjenspeiler dessverre at de beste vannkraftprosjektene allerede er bygget ut. Prosjekter som det i Sauland, med lange tunneler og liten fleksibilitet blir ekstra sårbare når kostnadene øker slik de har gjort.
  > Etter en grundig gjennomgang av kostnadene i de innkomne tilbudene, er konklusjonen derfor at utbyggingskostnaden for Sauland kraftverk er så høy at kraftverket ikke lar seg realisere. Konsesjonen løper ut om halvannet år
  > Det var tilbake i 2016 at Kongen i statsråd ga konsesjon for bygging av Sauland kraftverk. Den gang ble byggingen utsatt på grunn av utfordrende rammebetingelser, men planen ble tatt frem igjen for cirka to år siden. Med styrets nei til utbygging av Sauland kraftverk, vil konsesjonen utløpe i februar 2026.
  > Eierselskapet Sauland kraftverk AS er eid av Skagerak Kraft (67 %), Notodden Energi (16,2 %), Hjartdal kommune (14,35 %) og lokale grunneiere (2,45 %).

- [Skagerak Kraft undersøker muligheten for solkraft på Findalsåsen ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/skagerak-kraft-undersoker-muligheten-for-solkraft-pa-findalsasen): Solkraft er et viktig supplement til vannkraft for å sikre forsyningen av strøm til privat forbruk og næring. Skagerak Kraft vil nå undersøke muligheten for et solkraftverk på Findalsåsen i Skien.
  > ![Ved Findalsåsen i Skien undersøker Skagerak Kraft muligheten for å etablere et solkraftverk. Solkraftverket kan gi nok strøm til 1500 husstander i året. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1354162-1727695710/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Pressemelding_Kart_Oversikt_R%C3%B8d%281%29.png%20%28content_full_width%29.png FINDALSÅSEN: Ved Findalsåsen i Skien undersøker Skagerak Kraft muligheten for å etablere et solkraftverk. Solkraftverket kan gi nok strøm til 1500 husstander i året.  ILLUSTRASJON: Skagerak Kraft)
  > – Vi undersøker muligheter for utvikling av solkraftanlegg i Grenland, og har funnet et areal på Findalsåsen som er godt egnet. Her har vi gjort avtale med grunneier som gir oss mulighet til å utrede et solkraftprosjekt videre, sier Espen Behring, senior prosjektutvikler for fornybar energi i Skagerak Kraft.
  > Det totale arealet det er gjort avtale om er på 337 dekar. Ved full utbygging er potensialet en produksjon på 27 GWh per år, like mye som forbruket til 1500 eneboliger.
  > Det er behov for mer fornybar energiproduksjon for å dekke økt etterspørsel, både lokalt og nasjonalt.
  > – Vår jobb er å utvikle gode prosjekter, og det er opp til samfunnet for øvrig om disse skal realiseres eller ikke, sier Behring. Solkraftverk
  > Skagerak Energi har i mer enn 100 år levert fornybar energi til industri, næringsliv og private husholdninger. Kilden for denne energien har i hovedsak vært ren, norsk vannkraft. Solkraft er et viktig supplement til vannkraft for å sikre forsyningen av strøm til privat forbruk og næring. Åpent informasjonsmøte
  > – Vi er i en tidlig fase av planleggingen, og det gjenstår fortsatt aktiviteter og avklaringer før vi kan presentere ytterligere detaljer om prosjektet, sier Espen Behring i Skagerak Kraft.
  > Prosjektskissen er presentert for administrasjonen i Skien kommune, og den skal også presenteres for politikerne i Utvalg for teknisk sektor 1. oktober.
  > Et solkraftprosjekt i denne størrelsen krever støtte og aksept fra Skien kommune, og det må søkes konsesjon hos Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) for å bygge anlegget. Neste steg i prosessen vil derfor være å utarbeide en forhåndsmelding som skal sendes til NVE, og ha tett dialog med Skien kommune i utviklingen av denne.
  > – Vi ønsker å ha tett dialog med naboer og andre interessenter som kan bli berørt av et slikt prosjekt, sier Behring.
  > I forbindelse med NVEs behandling av forhåndsmeldingen vil naboer og andre interessenter bli invitert til et åpent informasjonsmøte hvor det orienteres nærmere om prosjektet.
  > Tid og sted for et slik møte vil bli gjort kjent i god tid.

- [Reduserer antall vindturbiner i Froland](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/reduserer-antall-vindturbiner-i-froland): Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi vil sende et planinitiativ til Froland kommune med færre vindturbiner enn opprinnelig planlagt. Kommunen kan få rundt 25 millioner kroner i årlige inntekter.
  > ![VINDKRAFT: I de nye planene for vindkraft i Froland har Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi redusert antallet vindturbiner. ILLUSTRASJON](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1354587-1729859743/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Krossbotfjellet%20web%202.jpg%20%28content_full_width%29.webp VINDKRAFT: I de nye planene for vindkraft i Froland har Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi redusert antallet vindturbiner. ILLUSTRASJON)
  > Ved å redusere antall vindturbiner i Krossbotfjellet-prosjektet blir det mindre støy fra kraftverket og færre inngrep i naturen. Endringen er et resultat av dialogen med politikere og innbyggere i Froland, men også av at nye beregninger og vurderinger får stadig bedre kvalitet etter hvert som prosjektet utvikler seg. Krossbotfjellet var opprinnelig planlagt med 33 vindturbiner, mens i de reviderte planene er det plass til rundt 20 turbiner.
  > – Det er viktig for oss å utvikle prosjektet i samarbeid med kommunen og innbyggerne i Froland. Vi har gjennomført flere møter og opplever at mange er bekymret for støy. Derfor har vi valgt å redusere antall vindturbiner. Dette innebærer blant annet at de to sørlige delene av prosjektet utgår, en turbin lengst i øst er tatt bort, og vi ser på muligheter for å endre på turbinplasseringene i nord, forklarer senior prosjektutvikler Espen Behring i Skagerak Energi på vegne av de tre selskapene.
  > Utbyggerne vil holde et nytt informasjonsmøte 23. oktober. I dette møtet vil vi fortelle mer om endringene vi nå vurderer. Fortsatt gode inntektsmuligheter
  > Selv om prosjektet reduseres i størrelse, er inntektsmulighetene for Froland kommune fortsatt betydelige. Hvis Krossbotfjellet realiseres med rundt 20 vindturbiner, vil kommunen sikres en årlig inntekt på circa 25 millioner kroner.
  > –Sentralt for norsk krafthistorie er at vertskommuner og fellesskapet sikres en andel av verdiskapingen fra våre felles naturressurser. Vi er stolte av å bidra til verdiskaping i alle våre vertskommuner, slik vi har gjort i årevis gjennom utbygging av vannkraft, sier Behring.
  > Kraftverket er anslått til å kunne gi en samlet effekt mellom 130 MW og 165 MW. Samlet vil det kunne gi en kraftproduksjon i intervallet 430-550 GWh. Det tilsvarer det årlige strømforbruket et sted mellom 27 000 og 34 000 husstander hvis man tar utgangspunkt i at en gjennomsnittlig husstand bruker 16 000 kWh per år. Kommunen har siste ordet
  > Regjeringen har styrket kommunenes rolle i planleggingen av vindkraft på land. Det nye regelverket innebærer at det ikke kan gis konsesjon for vindkraft før tiltaket er avklart etter plan- og bygningsloven, noe som i praksis betyr at kommunen har vetorett.
  > – Det nye regelverket gir kommunen en større rolle i planleggingsfasen. Dette er vi positivt på fordi det legger til rette for økt medvirkning. I tillegg kan kommunen si nei til utbygging også etter at prosjektet er ferdig utredet. Vi mener derfor det er både trygt og klokt å vente med å konkludere til konsekvensutredningen er utført og alle fakta er på bordet, sier Behring.
  > Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi er tre store, offentlig eide kraftprodusenter som eier og drifter 134 vannkraftverk og tre vindkraftverk fordelt over hele Sør-Norge.

- [Forsterker dammen ved Hovdevatn](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/hovdevatn/forsterker-dam-hovdevatn): Dam Hovdevatn, som ligger mellom Øyfjell og Høydalsmo, skal forsterkes. Grunnen til dette er krav i Damsikkerhetsforskriften.
  > ![Dammen ved Hovdevatn skal rehabiliteres](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1355279-1732692679/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Div%20undersier%20vassdrag/Galleri%20damutbedringer/Hovdevatn%20dam.jpg%20%28content_full_width%29.webp Arbeidet med å rehabilitere dammen ved Hovdevatn starter sommeren 2026. )
  > Forsterking ved Hovdevatn
  > Sted: Tokke og Vinje i Telemark fylke.
  > Høyeste regulerte vannstand: 647,60 moh.
  > Laveste regulerte vannstand: 642 moh.
  > Det foreligger nå en detaljert plan for rehabiliteringen av dam Hovdevatn, og alle nødvendige myndighetstillatelser er innhentet.
  > Arbeidene starter sommeren 2026 og forventes ferdigstilt høsten 2027.Forsterkes med betong
  > Dammen består av en betongdel og en fyllingsdam-del, og mellom disse er det en tappeluke. Betongdelen skal forsterkes med betong, og fyllingsdam-delen skal erstattes i sin helhet med en massiv betongdam.
  > For å kunne bygge ny massivdam må det etableres en fangdam oppstrøms damområdet, fangdammen skal også fungere som kjøreveg forbi damstedet. Byggingen av ny betong massivdam utføres i vinterhalvåret ettersom flomfaren er minst da.Hva betyr dette for området?
  > Arbeidene vil medføre noe støy og det blir en del anleggstrafikk, spesielt betongtransport, til damstedet.
  > Hovdevatn forventes å ha vannstander som normalt i byggeperioden.
  > Ljosdalsvatn vil ligge med vannstand 2-3 m lavere enn normalt. Bakgrunnen for dette er at vi ønsker å ha ledig volum i magasinet slik at små flommer kan håndteres uten at damarbeidene må innstilles.
  > Høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV) endres ikke i forbindelse med rehabiliteringen.

- [Oppgradering og videreutvikling av Fjone kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/fjone/oppgradering-og-videreutvikling-av-fjone-kraftverk): Skagerak Kraft AS vurderer muligheten for oppgradering av eksisterende vannkraftproduksjon gjennom et nytt prosjekt knyttet til Fjone kraftverk i Nissedal kommune. Dette tiltaket representerer en betydelig modernisering og utvidelse av dagens kraftverk og vil styrke regionens vannkraft-kapasitet.
  > ![Fjone kraftverk ved Nisser](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357279-1747226337/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Fjone%20geografi.png%20%28content_full_width%29.webp )
  > Nytt pumpekraftverk utnytter eksisterende magasiner
  > Det planlagte prosjektet innebærer bygging av et nytt pumpekraftverk i fjell sør for dagens Fjone kraftverk. Det nye anlegget får egne vanntunneler, adkomst og nettilknytning, og vil operere parallelt med eksisterende Fjone Kraftverk, som vil fortsette sin drift som i dag.
  > Det vurderes en installert ytelse på inntil 500 MW, med en slukeevne på inntil cirka 235 m3/s (235 kubikkmeter per sekund = 235 000 liter per sekund). Som pumpekraftverk vil det kunne fungere både som turbin og pumpe. Det vil si at vann fra Nisser kan pumpes opp til Napemagasinet i perioder med høy vannføring og lav etterspørsel etter strøm. Dette vannet kan deretter brukes til kraftproduksjon i perioder med høy etterspørsel. Samarbeid og eierskap
  > Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Arendals Vasdrags Brugseierforening (AVB), som er eier og konsesjonær for Napemagasinet og tilhørende overførings- og reguleringsanlegg i Nissedal og Fyresdal. Skagerak Kraft AS eier Fjone kraftverk og står for utviklingen av det nye anlegget. Tidlig fase og videre prosess
  > Prosjektet er fortsatt i en tidlig planleggingsfase. Før det kan gjennomføres, vil det bli gjennomført nødvendige konsekvensutredninger i henhold til plan- og bygningsloven, samt konsesjonsbehandling i tråd med vassdragslovgivningen.https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1360125-1769772415/Kraft/Prosjekter/Grunneierm%C3%B8te%2021.01.2026.pdf
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1360122-1769772349/Kraft/Prosjekter/Kartskisser.pdf

- [Forsterker dammene ved Sundsbarmvatn](https://www.skagerakkraft.no/vassdrag/damutbedringer/sundsbarmvatn/forsterker-dammene-ved-sundsbarmvatn): Skagerak Kraft forsterker dammene Sanden og Manndøla ved Sundsbarmvatn i Seljord kommune, i tråd med Damsikkerhetsforskriften.
  > ![Dam Manndøla ved Sundsbarmvatn skal forsterkes](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1358079-1750668470/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Dam%20Mannd%C3%B8la%20dronefoto.jpg%20%28content_full_width%29.webp DAM MANNDØLA: Fyllingsdammen Manndøla er en av de to dammene ved Sundsbarmvatn som skal forsterkes. FOTO: Dag Jenssen)
  > Forsterking ved Sundsbarmvatn
  > Sted: Seljord i Telemark fylke.
  > Høyeste regulerte vannstand: 612,20 moh.
  > Laveste regulerte vannstand: 574,20 moh.
  > Sundsbarmvatn er hovedmagasin for Sundsbarm kraftverk som ligger i Seljord kommune. Det er to dammer ved Sundsbarmvatn, Sanden og Mandøla, og begge er såkalte fyllingsdammer. De skal forsterkes grunnet krav i Damsikkerhetsforskriften.
  > Det foreligger nå en overordnet plan for rehabilitering av dammene, og det arbeides med en detaljert planlegging av tiltakene på dammene. Planene for rehabiliteringen av dammene og de fysiske terrenginngrepene må godkjennes av NVE før rehabiliteringen kan starte, og tidspunkt for oppstart er derfor ikke endelig klarlagt. I tillegg er det behov for enkelte andre myndighetsgodkjenninger og privatrettslige avtaler i forkant av arbeidene.
  > Dammene skal bygges på med steinmasser på vannsiden, luftsiden og på damtoppen slik at dammene blir bredere og høyere enn de er i dag. Arbeidene på vannsiden må starte når vannstanden i magasinet er lav, det vil si på ettervinteren slik at en kan bygge seg lengst mulig opp før vårflommen. Arbeidene på luftsiden kan utføres uavhengig av vannstand, så det vil pågå arbeider på dammen kontinuerlig i anleggsperioden.
  > Høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV) endres ikke i forbindelse med rehabiliteringen.

- [Skagerak Kraft, Cloudberry Clean Energy og Løvenskiold-Fossum inngår samarbeid. ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/skagerak-kraft-cloudberry-clean-energy-og-lovenskiold-fossum-inngar-samarbeid): Skagerak Kraft, Cloudberry Clean Energy (Cloudberry) og Løvenskiold-Fossum har inngått et samarbeid for å utrede muligheten for vindkraft på sistnevntes eiendom.
  > ![Portrett av mann med arbeidsjakke](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1347083-1774443055/Konsern/Ansatte/210908_Geir_Kul%C3%A5s_med_dus_bakgrunn.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Geir Kulås)
  > *Pressemelding datert 25.03.2025:*
  > Cloudberry Clean Energy (Cloudberry), Skagerak Kraft og Løvenskiold-Fossum har inngått et samarbeid for å utrede muligheten for vindkraft på sistnevntes eiendom, i all hovedsak beliggende i Skien Kommune.
  > Samarbeidet innebærer at partene starter et arbeid for å vurdere om et vindkraftprosjekt kan være aktuelt, hvor det eventuelt kan plasseres, samt hvilke forhold som må utredes nærmere.
  > – Samarbeidet samler tre sterke partnere som ønsker å undersøke om vindkraft på eiendommen kan bidra til mer fornybar kraft til regionen og industrien. Utredningen skal gi et solid og kunnskapsbasert grunnlag før vi tar stilling til veien videre, sier Anders Lenborg, daglig leder i Cloudberry.
  > Arbeidet vil blant annet belyse natur- og miljøhensyn, tekniske løsninger, nettilknytning, arealbruk og mulige lokale og regionale virkninger. Bakgrunnen for initiativet er erkjennelsen av at etterspørselen etter fornybar energi er stor og økende.
  > – Behovet for mer kraftproduksjon er stort, både regionalt og nasjonalt. Vår rolle er å bidra med erfaring og faglig tyngde inn i en strukturert og faktabasert utredningsprosess. Det er viktig for oss at spørsmål og bekymringer møtes med forståelse og kunnskap, og at eventuelle videre steg skjer gjennom gode prosesser og i dialog med berørte parter, sier konserndirektør Geir Kulås i Skagerak Kraft.
  > Løvenskiold-Fossum deltar i samarbeidet som grunneier og legger til rette for at eiendommen kan utredes. Selskapet stiller arealer til disposisjon for utredning, mens det er de større kraftselskapene som gjennomfører de faglige vurderingene.
  > Partene understreker at et eventuelt videre løp vil forutsette god dialog med interessenter og behandling i relevante plan- og konsesjonsprosesser.
  > **Om aktørene:**
  > Cloudberry Clean Energy https://www.cloudberry.no/ er et nordisk fornybarkonsern som eier, utvikler og drifter vannkraftverk, vindparker, solkraft og batterilagring i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Selskapet bidrar til det grønne skiftet ved å levere ny, fornybar energi, og har i dag en årlig produksjon på over 1 TWh. Cloudberry Clean Energy er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Oslo.
  > Løvenskiold-Fossum https://www.l-fossum.no/ forvalter 330 000 dekar skogeiendom. Fossum har historie helt tilbake til 1539. Fossum Jernverk ble startet her av Kong Christian III. De første 200 årene gikk verket fra eier til eier, og først i 1739 ble det solgt til Herman Løvenskiold. Fossum Jernverk ble i familiens eie frem til 1867 da det ble nedlagt.
  > Etter jernverkets nedleggelse ble driften lagt over til skogsdrift og treforedling. I 1908 var egen kraftproduksjon i gang, som også i dag er en av hovedinntektskildene.
  > Skagerak Kraft er blant landets største produsenter av elektrisk kraft. Fra 52 hel- eller deleide kraftverk leverer selskapet årlig om lag 5,7 TWh ren, fornybar energi. Skagerak Kraft er 100% eiet av Skagerak Energi AS. Konsernet er offentlig eiet og har hovedkontor i Porsgrunn.
  > For ytterligere informasjon: Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes

- [Initiativ til bygging av ny fornybar energi: Skien Vind](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/skien-vind-initiativ-til-bygging-av-ny-fornybar-energi): Grenland er et av Norges viktigste industriområder og står foran et økende behov for fornybar kraft.
  > ![Kartutsnitt som viser områder for mulig vindkraftproduksjon i Skien. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1361072-1786014803/Kraft/Nyhetsarkiv/2026/Skien%20Vind%20kartutsnitt%20web-1.jpg%20%28content_full_width%29.webp VINDKRAFT: Skien Vind ønsker å starte en mulig planprosess for vindkraftproduksjon.  ILLUSTRASJON: Skien Vind)
  > Skal eksisterende industri bestå og kunne utvikle seg videre, og nye arbeidsplasser etableres, er produksjon av mer fornybar kraft en forutsetning.
  > Skien Vind ønsker av den grunn å utrede muligheten for et vindkraftverk på Løvenskiold-Fossums eiendom i Skien, og har denne uken sendt inn et planinitiativ til Skien kommune for dette.
  > Planinitiativet markerer starten på en mulig planprosess, og er en forespørsel om å få utrede prosjektet nærmere. På dette stadiet er det ikke tatt stilling til om prosjektet skal realiseres.
  > Dersom kommunen velger å gå videre med et planprogram, vil det bli gjennomført en omfattende plan- og konsesjonsprosess med konsekvensutredninger og bred medvirkning fra berørte parter.
  > Et eventuelt vindkraftverk vil kunne gi betydelige årlige inntekter til Skien kommune gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift. Inntektene kan bidra til å styrke kommunens økonomiske handlingsrom og legge til rette for utvikling av kommunale tjenester. Omfanget av slike inntekter vil avhenge av prosjektets endelige størrelse.
  > Gjennom prosessen vil hensyn til blant annet natur, friluftsliv, landskap og lokalsamfunn bli grundig vurdert før det tas stilling til videre utvikling.
  > – Dette er en forespørsel om å få utrede et prosjekt. Det foreligger ingen endelige konklusjoner på dette tidspunktet. Planinitiativet er en ramme, og sier noe om potensialet for kraftproduksjon innen planområdet. De kommende utredningene skal gi svar på om og eventuelt hva som er realiserbart, sier kommunikasjonssjef i Skagerak Energi AS, Thor Bjørn Omnes.
  > – Det er imidlertid ingen tvil om at det tekniske potensialet for ny kraftproduksjon i det aktuelle området er stort, både i lokal og nasjonal målestokk, sier Omnes.
  > Skien Vind er et samarbeid mellom Cloudberry Clean Energy ASA, Løvenskiold-Fossum og Skagerak Kraft AS.Om aktørene:
  > **Cloudberry Clean Energy** https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.cloudberry.no%2F&data=05%7C02%7CEllen.Esborg%40skagerakenergi.no%7C19c74545568d4413b9d408def3a997ad%7C070ea4ed4fd04da1872d435bcf2f285b%7C0%7C0%7C639216106902123849%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C4000%7C%7C%7C&sdata=%2FCqcN3lVjGSGfHRYYD6rI%2FDsxAEcsy3fQsotvPBUo90%3D&reserved=0** ASA** er et nordisk fornybarkonsern som eier, utvikler og drifter vannkraftverk, vindparker, solkraft og batterilagring i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Selskapet bidrar til det grønne skiftet ved å levere ny, fornybar energi, og har i dag en årlig produksjon på over 2 TWh. Cloudberry er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Oslo.
  > **Løvenskiold-Fossum** https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.l-fossum.no%2F&data=05%7C02%7CEllen.Esborg%40skagerakenergi.no%7C19c74545568d4413b9d408def3a997ad%7C070ea4ed4fd04da1872d435bcf2f285b%7C0%7C0%7C639216106902143578%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C4000%7C%7C%7C&sdata=AswpPgrHGxoRiPxMCeLXyOogDKh0ppB%2FBiGLIwVgNFE%3D&reserved=0 er en av Norges eldste private eiendomsvirksomheter, med røtter tilbake til 1539 og i Løvenskiold-familiens eie siden 1739. Selskapet har sitt hovedsete på Fossum i Skien og forvalter store skog- og eiendomsområder i Telemark. Selskapet har produsert vannkraft i godt over 100 år, og er også involvert i store nærings- og industriutviklingsprosjekter i regionen.
  > **Skagerak Kraft** https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.skagerakkraft.no%2Fforside%2F&data=05%7C02%7CEllen.Esborg%40skagerakenergi.no%7C19c74545568d4413b9d408def3a997ad%7C070ea4ed4fd04da1872d435bcf2f285b%7C0%7C0%7C639216106902156289%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C4000%7C%7C%7C&sdata=OOjOXm3aYNRX9mnXctG%2FYdVmtqWw3W0K6jpvqnhpWD8%3D&reserved=0** AS** er blant landets største produsenter av elektrisitet. Fra 52 hel- eller deleide kraftverk leverer selskapet årlig om lag 5,7 TWh ren, fornybar kraft. Skagerak Kraft er 100% eiet av Skagerak Energi AS. Konsernet er offentlig eiet og har hovedkontor i Porsgrunn.


### [Om oss](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/)
> Skagerak Kraft er blant landets største produsenter av elektrisitet. Fra 52 hel- eller deleide kraftverk leverer selskapet årlig om lag 5700 GWh ren, fornybar kraft.


#### [Anskaffelser](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/anskaffelser/)
> Lov om offentlige anskaffelser og Forsyningsforskriften gir viktige føringer for anskaffelser i Skagerak-konsernet. Det er også utarbeidet prinsipper og leveregler som leverandører skal følge.


##### [Elektronisk faktura](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/anskaffelser/elektronisk-faktura/)
> Skagerak Energi har fokus på digital utveksling av dokumenter og ønsker kun å motta fakturaer på elektronisk handels format (EHF).

- [Elektronisk faktura til Skagerak-konsernet](https://www.skagerakenergi.no/kontakt/elektronisk-faktura/elektronisk-faktura-til-skagerak-konsernet-1): Skagerak Energi har fokus på digital utveksling av dokumenter og ønsker kun å motta fakturaer på elektronisk handels format (EHF).
  > Elektronisk utveksling sparer oss og våre samarbeidspartnere for tid, ressurser samt kostnader. I tillegg reduseres belastningen på miljøet.
  > Mottar du en innkjøpsordre fra oss, må ordrenummer påføres tilhørende faktura.
  > Skagerak forbeholder seg retten til å avvise fakturaer som ikke følger våre krav til merking. Sending av elektronisk faktura
  > For leverandører som ikke kan sende elektronisk faktura tilbyr det private markedet fakturaportaler som leverer på elektronisk handelsformat (EHF), og som er knyttet til et aksesspunkt.
  > For mer informasjon om hvilke aksesspunkt som finnes og hva de kan gjøre for deg, gå inn på:
  > https://www.anskaffelser.no/verktoy/veiledere/aksesspunkter-ehf-og-bis-formater https://www.anskaffelser.no/verktoy/veiledere/aksesspunkter-ehf-og-bis-formater Fakturaadresser
  > Skagerak selskapene er registrert i ELMA med følgende organisasjonsnummer:
  > FirmaOrganisasjonsnummer|
  > Skagerak Energi AS	|980495302|
  > Lede AS	|979422679|
  > Skagerak Kraft AS	|979563531|
  > Air Liquide Skagerak AS	|984238126|
  > Skagerak Varme AS	|989214888|
  > Skien Fjernvarme AS	|991478396|
  > Viking Varme AS	|992145250|
  > Sundsbarm Kraftverk DA	|971034793|
  > Grunnåi Kraftverk AS	|977023998|
  > Bagn Kraftverk DA	|971034696|
  > Nape Kraft AS	|998416930|
  > Finndøla kraftverk DA	|971037253|
  > Gjuvåa kraftverk	|923799222|
  > Skagerak Energipartner AS	|923993150|
  > For mer informasjon om elektroniske fakturaer og EHF: Se DIFIs nettsider https://www.difi.no/https://www.difi.no/


##### [Kontaktpersoner](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/)
> Kontaktpersoner innenfor anskaffelser til Skagerak Kraft.

- [Olga Salvesen](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/olga-salvesen)
  > Kontaktperson Skagerak Kraft AS
  > Olga.Salvesen@skagerakenergi.no
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325184-1571918583/Konsern/Ansatte/OlgaSalvesen1.jpg%20%28thumbnail%29.jpg )

- [Inger Lise Hov](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/inger-lise-hov)
  > Kontaktperson Skagerak Kraft AS
  > IngerLise.Hov@skagerakenergi.no
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/135511-1513673931/Konsern/Ansatte/Hov_IngerLise.jpg%20%28thumbnail%29.jpg )


##### [Kvalifisering av leverandører](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/anskaffelser/kvalifisering-av-leverandorer/)
> For å sikre at Skageraks leverandører oppfyller konsernets krav til HMS, finansiell styrke, samfunnsansvar og kvalitet, benytter vi UNCE kvalifikasjonsordning (Sellihca / Achilles).


#### [FoU aktiviteter](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/fou-aktiviteter/)
> Skagerak Kraft har stort fokus på forskning og utvikling (FoU) og er engasjert i en rekke forskningsprosjekter.

- [FoU prosjekter - Bygg og anlegg](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/fou-aktiviteter/bygg-og-anlegg/fou-prosjekter-bygg-og-anlegg): Oversikt over FoU prosjekter i Skagerak Kraft i fokusområde Bygg og anlegg:
  > Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv
  > Ansvarlig:	|Energi Norge|
  > Formål med prosjektet:	|Prosjektet har som mål å etablere og ta i bruk kunnskap som utvikler damsikkerhet i et samfunnsoptimalt perspektiv.|
  > Oppstartsdato:	|01.01.2016|
  > Sluttdato:	|31.12.2021|
  > Kontaktperson:	|Magne Wraa|
  > Riprap design on the downstream slopes of rockfill dams
  > Ansvarlig:	| SINTEF |
  > Formål med prosjektet:	|Utvikling av verktøy for optimal plastring av fyllingsdammer. |
  > Oppstartsdato:	|01.01.2021 |
  > Sluttdato:	|31.12.2022 |
  > Kontaktperson:	|Richard Volhovd |
  > Partnere:	|SINTEF Energi, Energi Norge, NTNU |

- [FoU prosjekter - Marked](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/fou-aktiviteter/marked/fou-prosjekter-marked): Oversikt over FoU prosjekter i Skagerak Kraft i fokusområde Marked:
  > Kollektiv for balansetjenester - KoBas
  > Ansvarlig:	|Skagerak Kraft|
  > Formål med prosjektet:	|Algoritme for intradag prisprognose.|
  > Oppstartsdato:	|01.04.2020 |
  > Sluttdato:	|31.03.2023|
  > Kontaktperson:	|Jan Erik Nøkleby |
  > Ekstern støtteordning:	|IPN (Norges forskningsråd) |
  > Partnere:	|BKK, Equinor, SINTEF Energi, SINTEF Digital|
  > Stokastisk MPC - phdMPC
  > Ansvarlig:	| USN|
  > Formål med prosjektet:	|Optimalisere lukestyring ved hjelp av MPC (flom, minstevannføring). |
  > Oppstartsdato:	|15.11.2020|
  > Sluttdato:	|14.11.2023|
  > Kontaktperson hos SK:	| Beathe Furenes|
  > Partnere:	|USN |
  > The intelligent decision-making process for hydro scheduling - iScheduling
  > Ansvarlig:	|Skagerak Kraft|
  > Formål med prosjektet:	| ​​Erstatte manuelt oppsett av kjørekommandoer med automatiske gitt markedsbetingelser og vassdragstopologi. |
  > Oppstartsdato:	|01.04.2020|
  > Sluttdato:	| 31.03.2023|
  > Kontaktperson:	|Sten-Enok Wersland|
  > Ekstern støtteordning:	|IPN (Norges forskningsråd)|
  > Partnere:	|Statkraft, SINTEF Energi, Hafslund E-Co, Trønderenergi, NTNU, Hydro, BKK |
  > Implementing Network Codes - INC
  > Ansvarlig:	|Fridtjof Nansens Institutt |
  > Formål med prosjektet:	|Retningslinjer for marked og systemdrift med underliggende metodikker. Retningslinjen for kapasitetsfastsettelse og flaskehalshåndtering.|
  > Oppstartsdato:	|01.01.2020|
  > Sluttdato:	|31.12.2023|
  > Kontaktperson:	|Cathrine Holtedahl|
  > Ekstern støtteordning:	|KPN (Norges forskningsråd)|

- [FoU prosjekter - Ytre miljø](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/fou-aktiviteter/ytre-miljo-og-klima/fou-prosjekter-ytre-miljo): Oversikt over FoU prosjekter i Skagerak Kraft i fokusområde Ytre miljø:
  > FishPath - Turbulent eddies to create paths for safe downstream migration of salmonids and eel past hydropower intakes
  > Ansvarlig:	|NINA - Norsk institutt for naturforskning |
  > Formål med prosjektet:	|Undersøke mulighetene til å bruke sammenkoblede turbulensvirvler som fiskestier for nedvandrende fisk forbi kraftverksinntak. |
  > Oppstartsdato:	|01.04.2021|
  > Sluttdato:	|31.03.2026|
  > Kontaktperson:	|Mathilde Berg|
  > Ekstern støtteordning:	|KPN (Norges forskningsråd)|
  > Partnere:	|SINTEF Energi, Energi Norge, NINA, NORCE, ETH Zürich, NTNU, Agder Energi |
  > GPS merking av villrein
  > Ansvarlig:	|NINA - Norsk institutt for naturforskning|
  > Formål med prosjektet:	| Kunnskap om villreinens arealbruk. |
  > Oppstartsdato:	|01.01.2018|
  > Sluttdato:	| 31.12.2022|
  > Kontaktperson:	|Magne Wraa|
  > Nye miljørestriksjoner - samlet innvirkning på kraftsystem
  > Ansvarlig:	| Energi Norge|
  > Formål med prosjektet:	|Kvantifisere samlet innvirkning på kraftsystem i Norden av nye miljørestriksjoner for vannkraftproduksjon. |
  > Oppstartsdato:	|01.02.2020|
  > Sluttdato:	|31.12.2022|
  > Kontaktperson:	|Tone Gammelsæter|
  > Ekstern støtteordning:	| IPN (Norges forskningsråd) |
  > Partnere:	|SINTEF Energi, Energi Norge|
  > Oppvandring av laks, sjøørret og havniøye
  > Ansvarlig:	|Akershus Energi|
  > Formål med prosjektet:	| Kunnskap om oppvandring av fisk i nedre del av Skiensvassdraget.|
  > Oppstartsdato:	| 01.01.2019|
  > Sluttdato:	|01.05.2021|
  > Kontaktperson:	|Bjarte Guddal|
  > Verdisetting av flomdempningstjenester fra vannkraftmagasin - SamVann
  > Ansvarlig: 	|SINTEF |
  > Formål med prosjektet:	|Etablere metode for verdisetting av flomdempningstjenester fra vannkraftmagasin.|
  > Oppstartsdato:	|01.01.2021|
  > Sluttdato:	| 01.12.2023|
  > Kontaktperson:	| Lars Ole Thunold|
  > Ekstern støtteordning:	|IPN (Norges forskningsråd)|
  > Ål i Kragerøvassdraget
  > Ansvarlig:	|Skagerak Kraft|
  > Formål med prosjektet:	|Kunnskap om opp- og nedvandring.|
  > Oppstartsdato:	|12.03.2019|
  > Sluttdato:	|31.12.2022|
  > Kontaktperson:	|Mathilde Berg|

- [FoU prosjekter - Produksjonsutstyr](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/fou-aktiviteter/produksjonsutstyr/fou-prosjekter-produksjonsutstyr): Oversikt over FoU prosjekter i Skagerak Kraft i fokusområde Produksjonsutstyr:
  > Peltonturbin Prototyp virkningsgradsmålinger
  > Ansvarlig:	|HydroCen|
  > Formål med prosjektet:	|Forbedre måleteknikken for måling av prototyp virkningsgrad i Peltonturbiner. Optimalisere drift av kraftverket og kjøre med større fleksibilitet. |
  > Oppstartsdato:	|01.01.2021|
  > Sluttdato:	|24.08.2024|
  > Kontaktperson:	|Harald-Knut Kvandal|
  > Partnere:	|NTNU|
  > System optimization between power producer and grid owners for more efficient system services - SysOpt
  > Ansvarlig:	|Universitetet i Sør-Øst Norge|
  > Formål med prosjektet:	|Økt kompetanse på generatoren. Modellene ønske å bli brukt til blant annet prediktivt vedlikehold. Nytt marked for reaktiv effekt. Tilgang på Human Kapital. Reduksjon i nett-tap. |
  > Oppstartsdato:	| 01.10.2021 |
  > Sluttdato:	|30.09.2025|
  > |Jane Berit Solvi|
  > Ekstern støtteordning:	|KSP (Norges forskningsråd)|
  > Partnere:	| Statkraft, USN, Lede, Statnett, NVE, Hymatek, Helgeland Kraft, NTNU|
  > TwinLab – Digital Twin Laboratory for Hydropower (Digital tvilling vannkraftverk)
  > Ansvarlig:	|HydroCen|
  > Formål med prosjektet:	|Utvikle digital tvilling for vannvei og aggregat.|
  > Oppstartsdato:	|01.01.2021|
  > Sluttdato:	|31.12.2021|
  > Kontaktperson:	|Ingunn Granstrøm |
  > Partnere:	| SINTEF Energi, NTNU|


##### [Bygg og anlegg](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/fou-aktiviteter/bygg-og-anlegg/)
> Oversikt over FoU prosjekter i Skagerak Kraft i fokusområde Bygg og anlegg:


##### [Marked](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/fou-aktiviteter/marked/)
> Oversikt over FoU prosjekter i Skagerak Kraft i fokusområde Marked:


##### [Produksjonsutstyr](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/fou-aktiviteter/produksjonsutstyr/)
> Oversikt over FoU prosjekter i Skagerak Kraft i fokusområde Produksjonsutstyr:


##### [Ytre miljø og klima](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/fou-aktiviteter/ytre-miljo-og-klima/)
> Oversikt over FoU prosjekter i Skagerak Kraft i fokusområde Ytre miljø:


#### [Instrukser og prosedyrer](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/instrukser-og-prosedyrer/)
> Skagerak Krafts FSE- og HMS instrukser / prosedyrer skal benyttes av alle eksterne entreprenører som kraftselskapet har inngått avtaler med.

- [Generell opplæring](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/instrukser-og-prosedyrer/generell-opplaring)
  > Alt innleid personell, både de som skal jobbe selvstendig og de som skal jobbe med ledsager, skal ha dokumentert opplæring i Skagerak Krafts prosedyrer og instrukser vedrørende:
  > Avfallshåndtering
  > Brannvernrutiner
  > Bli kjent runde
  > Varslingsplan for Skagerak Kraft AS

- [Utvidet opplæring](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/instrukser-og-prosedyrer/utvidet-opplaring)
  > Alle innleide som skal jobbe selvstendig i Selskapets/Byggherrens sine anlegg skal i tillegg til den generelle introduksjonen også ha dokumentert opplæring i:
  > HMS for entreprenører/leverandører: dette gjennomføres ved at den enkelte melder seg på Skagerak Kraft sin e-lærings for entreprenører: "SHA og ytre miljø i Skagerak Kraft AS.
  > Sikker jobb Analyse (SJA)
  > Produktdokumentasjon
  > SHA plan
  > Miljøoppfølgingsplan
  > Spesifikke beredskaps- og vernerutiner for prosjektet

- [Lovpålagt opplæring](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/instrukser-og-prosedyrer/lovpalagt-opplaring)
  > For innleide der det er aktuelt (avhengig av arbeidsoppgave/oppdrag), skal lovpålagt opplæring være gjennomført og dokumentert som beskrevet i den enkelte lov eller forskrift (ref. FSE, førstehjelp o.l.) før oppstart av arbeidet/oppdraget.
  > Det er den enkelte arbeidsgiver som er ansvarlig for at dette er på plass.

- [HMS e-læring for entreprenører](https://www.skagerakkraft.no/kraftverk/instrukser-og-prosedyrer/hms-e-laring-for-entreprenorer)
  > Alle innleide som skal jobbe selvstendig i Skagerak Kraft sine anlegg skal gjennomføre e-læringen for opplæring i SHA og ytre miljø i Skagerak Kraft AS før oppstart av arbeidet/ oppdraget.
  > E-læringen består av teori etterfulgt av en eksamen, og det er krav om 70% riktige svar for å bestå. Dersom den enkelte ikke klarer dette blir man bedt om å ta e-læringen om igjen.


#### [Kraftuttrykk](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/kraftuttrykk/)
> I energibransjen brukes det mange kraftuttrykk. Her gir Skagerak Energi deg en forklaring på de mest vanlige uttrykkene.


#### [Personvern](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/personvern/)
> Respekten for privatliv og personvern er en viktig del av Skageraks bedriftskultur. Du kan ha tillit til at dine personopplysninger håndteres i samsvar med gjeldende regelverk.


##### [Skjema for innsyn](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/personvern/skjema-for-innsyn/)
> Fyll ut skjema nedenfor hvis du ønsker innsyn i opplysninger Skagerak konsernet kan ha om ditt kundeforhold hos oss.

- [Skjema for innsynsbegjæring](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/personvern/skjema-for-innsyn/skjema-for-innsynsbegjaring-1): Fyll ut skjema nedenfor hvis du ønsker innsyn i opplysninger Skagerak konsernet kan ha om ditt kundeforhold hos oss.

#### [Slik produseres kraft](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/slik-produseres-kraft/)
> Vannets evige kretsløp er en viktig forutsetning for opprettholde balansen i jordens økosystemer. I tillegg er det en fantastisk kilde til store mengder fornybar energi.


#### [Skagerak Energitjenester](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/skagerak-energitjenester/)
> Samfunnet trenger mer fornybar energi, og flere fleksible energikilder, som solkraft, betyr økt behov for styring, lagring og effektivisering av energien.

- [Thomas Peter Jebsen](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/skagerak-energitjenester/thomas-peter-jebsen)
  > Daglig leder
  > 99649077
  > thomaspeter.jebsen@skagerakenergi.no

- [Lar taket bli energiprodusent](https://www.skageraknytt.no/2022/lar-taket-bli-energiprodusent): Sola skinner på store solcellepanel hos Lett-Tak Systemer AS i Larvik. Med Skagerak Energitjenester på laget kan takpanel-produsenten også bli strømprodusent.
  > ![mann solceller energi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345255-1662030038/Skageraknytt/2022/06%20Juni/Lett-tak%20Tommy%20%20Nilsen-1.jpg%20%28content%29.jpg Salgs- og markedssjef Tommy Nilsen i Lett-tak er godt fornøyd med solproduksjonen på næringsbyggets tak i Hegdal, Larvik. Foto: Ellen Esborg)
  > – Vi har et solcelleanlegg som produserer over all forventning, og da er det naturlig for oss å inngå en avtale med Skagerak Energitjenester – slik at vi også blir en leverandør i energimarkedet, sier salgs- og markedssjef Tommy Nilsen hos Lett-Tak Systemer AS.
  > Med skråstilte paneler på en reflekterende takpapp levert av Isola Solar, blir øynene smale og energileveransen større enn først antatt.
  > – Disse panelene har en yield (ytelse) på 1,4 – og det er mildt sagt gode tall. Her i Hegdal er vi omgitt av mange store takflater som kan kles med solecelleløsninger – og hvem vet – kanskje vi på sikt kan bli selvforsynt med energi her. Vi håper solcellene på taket vårt er startskuddet for framtidens Hegdal solpark, sier Tommy Nilsen. Solpark-drømmer
  > Lett-Tak Systemer AS skreddersyr og installerer taksystemer til haller, nærings- og industribygg og til boligprosjekter. Sammen med TGN Energy og Isola Solar lanserer de nå E-Tak: En løsning bestående av takelement, solcellepanel, batteri-enhet og strømstyring.
  > – Dette samarbeidet gir kunden det optimale energitaket på sitt bygg. Samarbeidet sikrer kvalitet, levetid, energifangst og - lagring og forvaltning gjennom hele året, sier Tommy Nilsen.
  > Solenergi er gratis, men det er mer som skal til enn å plassere ut solceller på et tak. Taket må bygges for å møte dagens og fremtidens krav til kvalitet, energiforvaltning og som bruksareal. Med Skagerak Energitjenester med på laget kan Lett-Tak Systemer også sende kraften de produserer ut i strømnettet. Utnytter energien bedre
  > – Vi forvalter energien som andre produserer, og hjelper dem med ulike oppgaver, som at vi tar balanseansvar samt fullstendig styring av batteri og andre fleksible ressurser, sier Stian Nilsen, konstituert daglig leder i Skagerak Energitjenester, et heleid datterselskap av Skagerak Kraft.
  > Han forteller at potensialet for å utnytte energien fra sola er enormt.
  > – Bare på nye industribygg som settes opp i Vestfold og Telemark alene, så ville vi kunnet bygget 13 500 kvadratmeter solcelleanlegg som tilsvarer en produksjon i underkant av 2 nye GWp (installert effekt) i året, sier Stian Nilsen. På landsbasis er tallet ca 70 GWp, og dette er som sagt kun på nybygg.
  > – Ved å forvalte energien bedre sparer man også samfunnet for til dels store nettinvesteringer, sier han.

- [Bygger næringspark med egen energiproduksjon](https://www.skageraknytt.no/2022/bygger-naringspark-med-egen-energiproduksjon): Like inntil trafikken på E18, ved Langangen i Porsgrunn kommune, ligger det som kan bli en av Vestfold og Telemarks største næringsparker. Det kan også bli et grønt næringseventyr med utstrakt bruk av lokalprodusert energi.
  > ![menn anleggsplass](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345294-1662555256/Skageraknytt/2022/09_September/Grenlandsporten-Terje%20R%C3%B8nning%2C%20Erik%20L%C3%B8nnebakke%20og%20Stian%20Nilsen%20%281%29.jpg%20%28content%29.jpg Daglig leder Terje Rønning og utbyggingsleder Erik Lønnebakke ved Grenlandsporten samarbeider med Skagerak Energitjenester og Stian Nilsen for å bygge fremtidens næringspark, med mest mulig egenprodusert energi.)
  > Grenlandsporten måler hele 930 dekar, og med sol på samtlige tak som bygges i næringsparken kan det produseres mer energi her enn i et vannkraftverk.
  > Regnestykket er enkelt, men tas med et forbehold om at samtlige næringsbygg dekkes av solcellepanel på taket.
  > – Dersom alle tak som bygges i Grenlandsporten dekkes av solceller snakker vi om 300 000 kvadratmeter, sier daglig leder Terje Rønning i Grenlandsporten.
  > Om alle takflatene utnyttes til energiproduksjon kan det gi en årsproduksjon på hele 50 GWh, noe som tilsvarer forbruket til 2500 eneboliger, forteller Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester. I tillegg har området terrengareal som er ypperlig til formålet.
  > Produserer sin egen energi
  > Målsettingen til Grenlandsporten er at næringsområdet skal bygges ut med mest mulig egenprodusert fornybar energi. Grønn utvikling som gir gevinst for leietagere og tomtekjøpere.
  > Grenlandsporten har nylig gått sammen med Skagerak Energitjenester, et datterselskap hos kraftprodusenten Skagerak Kraft, for å se på mulighetene for fornybar energi på området.
  > – Ved å se på området under ett og optimalisere produksjon og forbruk på tvers av interessenter oppnår man en mye høyere gevinst enn om hver og en tenker på sitt eget. Dette er avanserte løsninger som Skagerak Energitjenester bygger opp i disse dager og som vil sikre en jevnere belastning på strømnettet og er en kommersielt gunstig løsning for utbyggere, sier konstituert daglig leder Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester.
  > Skagerak-konsernet har i lengre tid fokusert på grønne næringsareal og er i kontakt med flere tomteeiere i Vestfold og Telemark.
  > – Det er viktig for oss å legge til rette for en grønn næringspark helt fra starten av. Noen bygg vil være selvforsynt med strøm, andre kan ha store takareal, men lavt forbruk, og kan bidra med strøm til naboen, sier utbyggingsleder Erik Lønnebakke i Grenlandsporten.
  > – Med mest mulig egenprodusert strøm unngår vi å belaste strømnettet og trafoer, og ikke minst kan man spare stort på strømregningen, og faktisk tjene penger på å selge overskuddsstrømmen, sier daglig leder i Grenlandsporten, Terje Rønning.
  > Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester forteller at naboer i Grenlandsportens område kan handle kortreist strøm til spotpris, men kan spare på nettleien dersom alle naboene kobles sammen bak en og samme strømmåler, i et slags energisamfunn. Dette er løsninger som ikke er bygget ut i dag, men som Skagerak Energitjenester vil bidra til. Optimaliserer for hver enkelt
  > Denne høsten starter arbeidet med å bygge Statens Vegvesens nye kontrollstasjon.
  > Også en energistasjon, kollektivterminal og bevertning er under oppseiling. Grenlandsporten har også planer om å etablere en dagligvareforretning for Langangens befolkning og veifarende langs E18.
  > Skagerak Energitjenester er tatt med i prosjektet i en tidlig fase, og bidrar med beregninger og tilrettelegging for økt lønnsomhet for egenprodusert strøm, og energioptimalisering av de fremtidige byggene på tomta.
  > – Vi kommer inn allerede i prosjektfasen sammen med utbygger og entreprenør, og tar med oss kontakter og markedskunnskap som gjør at vi kan optimalisere hvert enkelt bygg og hele næringsparken som helhet ut fra hvordan markedet fungerer og hva som er best i hvert enkelt tilfelle, sier Nilsen.
  > Målet for begge parter er å få så mye egenprodusert kraft som mulig.
  > – Det høres kanskje rart ut at en kraftprodusent skal jobbe for et lavest mulig energiforbruk, og høy grad av egenprodusert kraft, men slik er det altså. Vår rolle er å ta del i samfunnsutviklingen, og deler vår kompetanse om krafthandel og markedet med våre kunder. Vi får gjort en enda bedre jobb med energieffektivisering når vi kommer inn tidlig, slik vi gjør hos Grenlandsporten. De tar energiutfordringen på alvor, og rigger seg for framtida, sier Stian Nilsen i Skagerak Energitjenester. Lading og kollektiv
  > Foruten sol på tak vurderer også utbyggerne i Grenlandsporten fjernvarme og bergvarme for hele feltet.
  > – Vi ser at samfunnet går i den retningen, da kan vi ikke bygge med gamle løsninger. Grenlandsporten skal være framoverlent og bygges i takt med det grønne skiftet - fordi markedet krever det - kunder krever det, sier Rønning.
  > Grenlandsporten ligger mellom Larvik og Porsgrunn, og vil bli et sentralt logistikkpunkt for reisende langs E18.
  > – Varetransport, lager og logistikk søker seg ofte til hovedakser for trafikken. Vi er regulert for plasskrevende varer og storhandel, og skal også bygge opp bevertning og veiservice, en truck diesel kollektivterminal, blant annet, sier Rønning.
  > Grenlandsporten får også en kollektivterminal, og vil bygge ladeplass med 30 punkter.


#### [Sol- og vindkraft](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/)
> Kraften fra sola og vinden kan utnyttes bedre. Skagerak Kraft utvikler, bygger og drifter solkraftanlegg og ønsker å gjøre det samme innenfor vindkraft. Vi er på jakt etter tomter som egner seg til klimavennlig energiproduksjon, gjerne der sol- og vindkraft kan kombineres til hybride kraftverk.

- [Gir vindkraft inntekter lokalt? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/gir-vindkraft-inntekter-lokalt-1)
  > Vindkraft gir inntekter til vertskommunen i form av eiendomsskatt for kommuner som tar inn eiendomsskatt. Videre gir vindkraften **produksjonsavgift **per produserte kWh. Fra 2024, forventes denne å ligge på 2,3 øre/kWh (opp fra dagens nivå på 2 øre/kWh). Det er også forventet at det legges **grunnrenteskatt **på vindkraft på land, men rammeverket for dette er ikke vedtatt enda, og det er heller ikke klart hvordan det skal fordeles på kommunesektoren (vertskommuner vs resten av kommunesektoren).
  > Et middels stort vindkraftverk med 20 stk 7,2 MW turbiner vil gi en vertskommune med 7 promille eiendomsskatt på energianlegg om lag 23 millioner kroner i årlig inntekt, hvorav 57% av dette er eiendomsskatt og 43% er produksjonsavgift.
  > Dette tilsvarer eksempelvis finansiering av om lag 20 sykehjemsplasser årlig eller inntekter som kommunen kan bruke på infrastruktur, idrettshaller, kulturbygg og annet. Vindparken gir mange arbeidsplasser under byggingen og flere permanente arbeidsplasser i driftsfasen, noe som også sikrer skatteinntekter for kommunen. I tillegg vil grunneierne som stiller areal til rådighet, få skattbare leieinntekter.

- [Hvorfor kan vi ikke bare ruste opp vannkraftverkene? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/hvorfor-kan-vi-ikke-bare-ruste-opp-vannkraftverkene-1)
  > Det snakkes ofte som om potensialet ved oppgradering av vannkraftverkene er veldig stort. Det er det dessverre ikke.
  > NVEs beregninger fra 2020 viser at opprusting av turbinene i alle norske vannkraftverk kan øke produksjonen med om lag 4 TWh. I tillegg kan noe hentes på oppgradering av vannveier og rørgater for å stoppe lekkasjer, til sammen 5-7 TWh. Vesentlig produksjonsøkning ut over dette vil kreve mer vann, enten ved overføring fra andre vassdrag eller ved større magasiner, noe som vil ha miljøkonsekvenser på linje med nye utbygginger. Halvparten av vannkraftverkene våre har allerede gjennomgått opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Dette har gitt oss til sammen 4,5 TWh mer fornybar energi. Et eksempel på oppgraderinger i Skagerak Krafts portefølje er Årlifoss og Grønnvollfoss. Årlifoss ble oppgradert i 2022. Her var det nødvendig å rehabilitere for å sikre videre drift av anlegget og det ble investert i kontroll- og apparatanlegg, turbinrehabilitering og generatorrevisjon. Til sammen har man økt produksjonen på kraftverket med 4 GWh. Grønnvollfoss i samme vassdrag skal nå rehabiliteres, og her forventer man ingen økt produksjon.
  > Til sammenligning forventes en utbygging av bakkemontert solkraft i konsesjonen Skagerak Energi har sammen med Greenstat i Lågendalen, å ha en årlig produksjon på 6,5 GWh, mens en eventuell utbygging av nytt vannkraftverk i Sauland vil føre til 220 GWh. En vindkraftpark med 20 moderne turbiner, og effekt og kapasitetsfaktor som beskrevet i første punkt, vil kunne produsere omtrent 430 GWh.

- [Hvorfor engasjerer Skagerak Energi seg i vindkraft? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/hvorfor-engasjerer-skagerak-energi-seg-i-vindkraft-1)
  > Skagerak Energi er et av landets største energiselskaper, og har lang erfaring i å bygge ut og drifte fornybar kraft i Norge. Skagerak Energi ønsker å finne gode kraftproduksjonsprosjekter innenfor alle de fornybare kildene vann, vind – og solkraft. Vi ser på det som en naturlig oppgave for oss til å bidra til en grønnere fremtid, og vi har lang erfaring i å bygge ut og drifte fornybar kraft i Norge. Derfor er det naturlig at konsernet også ser på muligheter for å utvikle vindkraft på land, i samarbeid med vertskommuner, grunneiere og lokalsamfunn.
  > Skagerak Energi eies av Statkraft og Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner. Dette gir en robust offentlig forankring som sikrer utvikling, eierskap og drift med norske eiere. Sammen med vertskommuner vil vi ivareta lokale hensyn, regionale ringvirkninger og nasjonalt eierskap på en god måte. Våre verdier Kompetanse, Ansvarlighet og Nyskapende vil vi ta med oss også inn i denne teknologien.

- [Hvorfor trenger vi å bygge ut vindkraft på land? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/hvorfor-trenger-vi-a-bygge-ut-vindkraft-pa-land-1)
  > Ambisiøse klimamål og økt etterspørsel etter kraft til industriformål krever økt produksjon av fornybar energi i Norge. Dette gjelder både på kortere sikt og på lenger sikt.
  > Det verserer ulike tall på behov avhengig av hva som forventes av forbruk fremover. Energikommisjonen etterlyser 40 nye terrawattimer (TWh) innen 2030. Statnetts seneste rapport viser et kraftunderskudd allerede i 2026/2027. Et kraftunderskudd fører til lavere forsyningssikkerhet og høyere sannsynlighet for høye kraftpriser. For å sikre fremtidig kraftoverskudd må Norge derfor produsere mer kraft. Frem mot 2030 er det innenfor teknologiene solkraft og vindkraft dette er mulig å få til. Med de begrensninger som ligger i å øke produksjon fra ny vannkraft og oppgradering/utvidelse av eksisterende (5-7TWh), er det nødvendig å utvikle vindkraft på land for å realistisk sett øke produksjonen tilstrekkelig, i tillegg til solkraft. På lenger sikt vil havvind kunne bidra betydelig med større mengder energi, men det vil ikke være på plass før etter 2030.

- [Produserer vindkraft nok til å dekke ressursene som kreves ved å bygge ut? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/produserer-vindkraft-nok-til-a-dekke-ressursene-som-kreves-ved-a-bygge-ut-1)
  > Det hevdes ofte at produksjonen av materialer til vindturbiner, transport og anleggsarbeider krever mer energi enn turbinen gir over sin levetid. Dette stemmer ikke. Livsløpsanalyser viser at nye vindturbiner produserer 60-80 ganger så mye energi som det kreves for å produsere, installere og ta ned kraftverket. Allerede etter tre-fem måneder vil all energien som har gått med til bygging av kraftverket, være tilbakebetalt i form av strøm. Med en normal levetid på 25 år vil en vindturbin produsere opp mot 75 ganger mer enn det forbruket den har gitt opphav til. I tillegg vil klimaregnskapet til produksjon av vindturbiner også over tid falle fordi den produseres med økt andel fornybar energi. Når ny fornybar energi kommer inn i kraftmarkedet, vil det erstatte andre teknologier i kraftsystemet for å balansere tilbud og etterspørsel. I det europeiske kraftmarkedet, som Norge er en del av, er det hovedsakelig gasskraft eller kullkraft som justeres ned eller opp. Frem mot 2040 anslår NVE at vindkraft faser ut omtrent 750g CO2 per kWh.

- [Hvor mye produserer en vindturbin? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/hvor-mye-produserer-en-vindturbin-1)
  > Vindturbiner i Norge har i gjennomsnitt en kapasitetsfaktor på 35,7% i 2022, ifølge NVE1. Det tilsvarer at turbinen produserer for full effekt i 3.100 av årets 8760 timer. I virkeligheten produserer den ikke på full effekt i 3100 timer. Den produserer mindre effekt i mange av årets timer, men til gjengjeld produserer den i 90% av tiden.
  > En vindturbin på 7 MW vil under gjennomsnittlige forhold produsere (7 MW x 3100 h) 21.700 MWh. Det dekker forbruket til 1085 boliger med et gjennomsnittsforbruk på 20.000 kWh/år.


##### [Prosjekter](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/prosjekter/)
> Nedenfor finner du en oversikt over de sol- og vindkraftprosjektene vi jobber med i Skagerak Kraft.

- [Engene solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/engene-solkraftverk): Engene Solkraftverk kan gi strøm tilsvarende forbruket til 325 husstander. Kraftverket, som ble satt i drift i mai 2025, er landsdelens største solkraftverk.
  > ![ er landsdelens første. Offisiell åpning av solkraftverket var i mai 2025. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357366-1747915678/Energitjenester/Bilder/Nyhetsarkiv/2025/engene%20solkraftverk.jpg%20%28content_full_width%29.webp SOLKRAFT: Engene Solkraftverk ligger ved Lågen i Hvarnes, Larvik. FOTO: Kjell Løyland)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til Engene Solkraftverk som er planlagt ved Hvarnes i Lågendalen. Greenstat, som har stått for konsesjonssøknaden, eier halvparten av samarbeidsselskapet Engene Solar AS, mens Skagerak Kraft eier den andre halvparten. God konsesjonsprosess
  > - Konsesjonssøknaden ble sendt rett før jul i fjor og vi opplever at prosessen rundt konsesjonssøknaden har vært god. Det kom inn syv uttalelser i forbindelse med høringen, men ingen av dem motsatte seg en konsesjon. Dette er i tråd med det inntrykket vi fikk da vi forberedte konsesjonen, blant annet ved gjennomføringen av offentlig befaring og folkemøte i Hvarnes i januar, sier prosjektleder Sebastian Farmen hos Greenstat. Bruker gammelt industriområde
  > Solparken er planlagt på en gammel sagbrukstomt hvor området har ligget brakk de siste årene. Dermed fortrenger den ikke arealer som brukes til matproduksjon eller annen næringsvirksomhet. En av landets første
  > Solkraftverket ble satt i drift våren 2025, med offisiell åpning 12. mai. https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/solfylt-av-kraftverksapning
  > NVE påpeker at Engene Solkraftverk er blant de første solkraftverkene NVE gir konsesjon til. De legger vekt på at det vil bidra til erfaring fra bygging og drift av denne typen kraftverk, samt gi et lite bidrag til en bedret kraftbalanse. Strøm til over 300 husstander
  > Solparken var planlagt med en installert effekt på 6,1 MWp, og en beregnet årsproduksjon på 6,5 GWh. Det tilsvarer strømforbruket til 325 husstander. Kostnadene er i konsesjonen anslått til 52,4 millioner kroner.
  > - Dette er det første solkraftverket både for Greenstat og Skagerak Kraft. Vi ser på det som en pilot, men forventer at det vil bygges mange slike kraftverk i årene som kommer, sier Ole Johan Lindaas hos Skagerak Kraft.
  > Pressemelding 29.8.2023

- [Fossum solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/fossum-solkraftverk-far-gront-lys-av-nve): Planene om et solkraftverk på Fossum i Skien får klarsignal av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette blir det niende bakkemonterte solkraftverket som får konsesjon i Norge, og det første med tillatelse til etablering av batteri, melder NVE.
  > ![Illustrasjon som viser hvordan solkraftverket på Fossum vil se ut](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1355500-1734694535/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Fossum%20solkraftverk%20illustrasjon.jpg%20%28content_full_width%29.webp SOLKRAFT: Illustrasjonen viser hvordan et solkraftverk vil se ut på tomta ved Fossum i Skien. ILLUSTRASJON: Fossum Sol 1 AS)
  > Fossum Sol 1 AS eies av Løvenskiold Fossum Kraft AS, Skagerak Kraft AS og det børsnoterte firmaet Cloudberry Clean Energy ASA.
  > – Etter vår vurdering vil solkraftverket gi få negative virkninger for miljø og samfunn. Samtidig kan utbyggingen gi økt kunnskap om bygging og drift av solkraftverk med batteri, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE.
  > Kraftverket vil ha en årlig forventet strømproduksjon på i underkant av 8,5 GWh (gigawattimer). Anlegget vil legge beslag på rundt 83 dekar, som tidligere har vært benyttet til skogsdrift. Solkraftverk med batteri
  > – Dette er det første solkraftverket med batteri som vi har behandlet. Batterier som en del av konsesjonspliktige kraftverk er nytt i Norge. Derfor er det fortsatt en del uklarheter rundt hvordan det skal håndteres, sier Østenby i en pressemelding fra NVE https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-konsesjon/nve-gir-konsesjon-til-fossum-solkraftverk/.
  > Skagerak har allerede et solkraftverk med batteri på Skagerak Arena, men dette ble ikke konsesjonsbehandlet. Fossum Solkraftverk er dermed det første *konsesjonsbehandlede* solkraftverket med batteri.

- [Snippen solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/snippen-solkraftverk/snippen-solkraftverk): Skagerak Kraft planlegger å bygge og drifte et bakkemontert solkraftverk ved Snippen i Larvik kommune, Vestfold fylke. Det er estimert at anlegget vil få en installert effekt på 18,1 MWp, med en forventet årlig energiproduksjon på 19,2 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 1 200 husstander.
  > ![ - illustrasjonsbilde](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357402-1747917084/Kraft/Prosjekter/Snippen_panorama_ny.jpg%20%28content_full_width%29.webp )
  > Fakta
  > Beliggenhet: Larvik kommune
  > Installert effekt: 18,1 MWp (Megawatt peak)
  > Årlig kraftproduksjon: 19,2 GWh (Gigawattimer)
  > Totalt tomteareal: 185 dekar
  > Tilsvarer forbruket til 1 200 boliger  Åpenhet og medvirkning
  > I utviklingen av nye energiprosjekter legger Skagerak Kraft stor vekt på åpenhet og tett dialog med kommunen, NVE, grunneiere og interessegrupper. Vi har sendt inn en forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram til **Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)**. Formålet med programmet er å belyse hvilke virkninger utbyggingen kan ha, og det vil danne grunnlaget for de nødvendige konsekvensutredningene i konsesjonssøknaden.
  > Gjennom meldingen ønsker vi at kommunen og andre interessenter blir kjent med planene, og får mulighet til å komme med innspill til både utredningsprogrammet og den videre utviklingen av prosjektet.
  > Dersom det er støtte for å gå videre med prosjektet, vil vi gjennomføre en konsekvensutredning og sende inn en konsesjonssøknad til NVE. Visualisering og tidlig kunnskapsgrunnlag
  > Som en del av vårt arbeid med å forbedre kunnskapsgrunnlaget i tidlig fase, spesielt innen temaet **landskap**, er det utarbeidet en **visualisering av mulig teknisk løsning**. Se video under. Miljøhensyn
  > Ingen former for energiproduksjon er helt uten påvirkning på miljøet – det gjelder både fornybare energikilder som vann, vind og sol, og for fossile kilder, som i tillegg har betydelige klimautfordringer.
  > Skagerak Kraft jobber grundig med å kartlegge lokale forhold for å sikre at miljøhensyn ivaretas i størst mulig grad. Dette gjelder både naturverdier og forhold som er viktige for nærmiljøet, som turstier, boliger, vassdrag og bekker. Behov for ny kraftproduksjon
  > Både nasjonalt og lokalt er behovet for mer fornybar kraftproduksjon økende, for å sikre fremtidig energiforsyning til både husholdninger og næringsliv. Etterspørselen etter strøm vil øke i årene som kommer.
  > Skagerak Kraft jobber kontinuerlig med å identifisere muligheter for ny, fornybar og lokal energiproduksjon. Vår rolle er å utvikle mulige prosjekter. Deretter er det opp til grunneiere, kommuner og andre myndigheter å vurdere fordeler og ulemper, og ta stilling til hvilke prosjekter som skal realiseres.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357368-1747916360/Kraft/Prosjekter/Snippen_solkraftverk_kart_komplett.jpghttps://www.nve.no/konsesjon/konsesjonsbehandling-av-solkraftverk/
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357407-1747998872/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Melding%20Snippen%20solkraftverk%20J03.pdf

- [Bamble deponi solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/bamble-deponi-solkraftverk/bamble-deponi): Skagerak Kraft planlegger å bygge et bakkemontert solkraftverk på et steindeponi ved E18 i Bamble kommune, Telemark fylke. Det er estimert at anlegget vil få en installert effekt på 5,8 MWp, med en forventet årlig energiproduksjon på 6 GWh. Dette tilsvarer strømforbruket til omtrent 375 husstander.
  > ![Foto av mulig område for solkraftverk, Bamble deponi](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357597-1748433178/Kraft/Prosjekter/Bamble_deponi.jpg%20%28content_full_width%29.webp )
  > Fakta
  > Beliggenhet: Bamble kommune
  > Installert effekt: 5,8 MWp (Megawatt peak)
  > Årlig kraftproduksjon: 6 GWh (Gigawattimer)
  > Tilsvarer strømforbruket til 375 boliger
  > Totalt tomteareal: 62 dekar
  > **Åpenhet og medvirkning **
  > I utviklingen av nye energiprosjekter legger Skagerak Kraft stor vekt på åpenhet og tett dialog med kommunen, NVE, grunneiere og interessegrupper. Vi har sendt inn et planinitiativ til Bamble kommune. Planen har som hensikt å tilrettelegge for et bakkemontert solkraftverk på et område som i dag er et massedeponi for overskuddsmasser fra utbyggingen av nye E18.
  > Gjennom planiniativet ønsker vi at kommunen og andre interessenter blir kjent med planene, og får mulighet til å komme med innspill til både utredningsprogrammet og den videre utviklingen av prosjektet.
  > Dersom det gis støtte til at prosjektet kan gå videre, vil Skagerak gjennomføre en ROS-analyse som skal identifisere mulige uønskede hendelser, vurdere reell fare, og beskrive risiko- og sårbarhetsforhold. Denne vil avdekke eventuelle behov for avbøtende tiltak knyttet til reguleringsplanen.
  > **Miljøhensyn **
  > Ingen former for energiproduksjon er helt uten påvirkning på miljøet – det gjelder både fornybare energikilder som vann, vind og sol, og for fossile kilder, som i tillegg har betydelige klimautfordringer.
  > Skagerak Kraft jobber grundig med å kartlegge lokale forhold for å sikre at miljøhensyn ivaretas i størst mulig grad. Dette gjelder både naturverdier og forhold som er viktige for nærmiljøet, som turstier, boliger, vassdrag og bekker.
  > **Hvorfor utvikle ny kraftproduksjon? **
  > Både nasjonalt og lokalt er behovet for mer fornybar kraftproduksjon økende, for å sikre fremtidig energiforsyning til både husholdninger og næringsliv. Etterspørselen etter strøm vil øke i årene som kommer.
  > Skagerak Kraft jobber kontinuerlig med å identifisere muligheter for ny, fornybar og lokal energiproduksjon. Vår rolle er å utvikle mulige prosjekter. Deretter er det opp til grunneiere, kommuner og andre myndigheter å vurdere fordeler og ulemper, og ta stilling til hvilke prosjekter som skal realiseres.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357550-1748421063/Kraft/Prosjekter/Publiserbart%20kart%20Bamble%20deponi%2022.05.25.jpghttps://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357584-1748432655/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Planinitiativ%20Bamble%20massedeponi%20solkraftverk%20-%20B02.pdf


##### [Spørsmål og svar](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/sporsmal-og-svar/)

- [Gir vindkraft inntekter lokalt? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/gir-vindkraft-inntekter-lokalt-1)
  > Vindkraft gir inntekter til vertskommunen i form av eiendomsskatt for kommuner som tar inn eiendomsskatt. Videre gir vindkraften **produksjonsavgift **per produserte kWh. Fra 2024, forventes denne å ligge på 2,3 øre/kWh (opp fra dagens nivå på 2 øre/kWh). Det er også forventet at det legges **grunnrenteskatt **på vindkraft på land, men rammeverket for dette er ikke vedtatt enda, og det er heller ikke klart hvordan det skal fordeles på kommunesektoren (vertskommuner vs resten av kommunesektoren).
  > Et middels stort vindkraftverk med 20 stk 7,2 MW turbiner vil gi en vertskommune med 7 promille eiendomsskatt på energianlegg om lag 23 millioner kroner i årlig inntekt, hvorav 57% av dette er eiendomsskatt og 43% er produksjonsavgift.
  > Dette tilsvarer eksempelvis finansiering av om lag 20 sykehjemsplasser årlig eller inntekter som kommunen kan bruke på infrastruktur, idrettshaller, kulturbygg og annet. Vindparken gir mange arbeidsplasser under byggingen og flere permanente arbeidsplasser i driftsfasen, noe som også sikrer skatteinntekter for kommunen. I tillegg vil grunneierne som stiller areal til rådighet, få skattbare leieinntekter.

- [Hvorfor kan vi ikke bare ruste opp vannkraftverkene? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/hvorfor-kan-vi-ikke-bare-ruste-opp-vannkraftverkene-1)
  > Det snakkes ofte som om potensialet ved oppgradering av vannkraftverkene er veldig stort. Det er det dessverre ikke.
  > NVEs beregninger fra 2020 viser at opprusting av turbinene i alle norske vannkraftverk kan øke produksjonen med om lag 4 TWh. I tillegg kan noe hentes på oppgradering av vannveier og rørgater for å stoppe lekkasjer, til sammen 5-7 TWh. Vesentlig produksjonsøkning ut over dette vil kreve mer vann, enten ved overføring fra andre vassdrag eller ved større magasiner, noe som vil ha miljøkonsekvenser på linje med nye utbygginger. Halvparten av vannkraftverkene våre har allerede gjennomgått opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Dette har gitt oss til sammen 4,5 TWh mer fornybar energi. Et eksempel på oppgraderinger i Skagerak Krafts portefølje er Årlifoss og Grønnvollfoss. Årlifoss ble oppgradert i 2022. Her var det nødvendig å rehabilitere for å sikre videre drift av anlegget og det ble investert i kontroll- og apparatanlegg, turbinrehabilitering og generatorrevisjon. Til sammen har man økt produksjonen på kraftverket med 4 GWh. Grønnvollfoss i samme vassdrag skal nå rehabiliteres, og her forventer man ingen økt produksjon.
  > Til sammenligning forventes en utbygging av bakkemontert solkraft i konsesjonen Skagerak Energi har sammen med Greenstat i Lågendalen, å ha en årlig produksjon på 6,5 GWh, mens en eventuell utbygging av nytt vannkraftverk i Sauland vil føre til 220 GWh. En vindkraftpark med 20 moderne turbiner, og effekt og kapasitetsfaktor som beskrevet i første punkt, vil kunne produsere omtrent 430 GWh.

- [Hvorfor engasjerer Skagerak Energi seg i vindkraft? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/hvorfor-engasjerer-skagerak-energi-seg-i-vindkraft-1)
  > Skagerak Energi er et av landets største energiselskaper, og har lang erfaring i å bygge ut og drifte fornybar kraft i Norge. Skagerak Energi ønsker å finne gode kraftproduksjonsprosjekter innenfor alle de fornybare kildene vann, vind – og solkraft. Vi ser på det som en naturlig oppgave for oss til å bidra til en grønnere fremtid, og vi har lang erfaring i å bygge ut og drifte fornybar kraft i Norge. Derfor er det naturlig at konsernet også ser på muligheter for å utvikle vindkraft på land, i samarbeid med vertskommuner, grunneiere og lokalsamfunn.
  > Skagerak Energi eies av Statkraft og Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner. Dette gir en robust offentlig forankring som sikrer utvikling, eierskap og drift med norske eiere. Sammen med vertskommuner vil vi ivareta lokale hensyn, regionale ringvirkninger og nasjonalt eierskap på en god måte. Våre verdier Kompetanse, Ansvarlighet og Nyskapende vil vi ta med oss også inn i denne teknologien.

- [Hvorfor trenger vi å bygge ut vindkraft på land? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/hvorfor-trenger-vi-a-bygge-ut-vindkraft-pa-land-1)
  > Ambisiøse klimamål og økt etterspørsel etter kraft til industriformål krever økt produksjon av fornybar energi i Norge. Dette gjelder både på kortere sikt og på lenger sikt.
  > Det verserer ulike tall på behov avhengig av hva som forventes av forbruk fremover. Energikommisjonen etterlyser 40 nye terrawattimer (TWh) innen 2030. Statnetts seneste rapport viser et kraftunderskudd allerede i 2026/2027. Et kraftunderskudd fører til lavere forsyningssikkerhet og høyere sannsynlighet for høye kraftpriser. For å sikre fremtidig kraftoverskudd må Norge derfor produsere mer kraft. Frem mot 2030 er det innenfor teknologiene solkraft og vindkraft dette er mulig å få til. Med de begrensninger som ligger i å øke produksjon fra ny vannkraft og oppgradering/utvidelse av eksisterende (5-7TWh), er det nødvendig å utvikle vindkraft på land for å realistisk sett øke produksjonen tilstrekkelig, i tillegg til solkraft. På lenger sikt vil havvind kunne bidra betydelig med større mengder energi, men det vil ikke være på plass før etter 2030.

- [Produserer vindkraft nok til å dekke ressursene som kreves ved å bygge ut? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/produserer-vindkraft-nok-til-a-dekke-ressursene-som-kreves-ved-a-bygge-ut-1)
  > Det hevdes ofte at produksjonen av materialer til vindturbiner, transport og anleggsarbeider krever mer energi enn turbinen gir over sin levetid. Dette stemmer ikke. Livsløpsanalyser viser at nye vindturbiner produserer 60-80 ganger så mye energi som det kreves for å produsere, installere og ta ned kraftverket. Allerede etter tre-fem måneder vil all energien som har gått med til bygging av kraftverket, være tilbakebetalt i form av strøm. Med en normal levetid på 25 år vil en vindturbin produsere opp mot 75 ganger mer enn det forbruket den har gitt opphav til. I tillegg vil klimaregnskapet til produksjon av vindturbiner også over tid falle fordi den produseres med økt andel fornybar energi. Når ny fornybar energi kommer inn i kraftmarkedet, vil det erstatte andre teknologier i kraftsystemet for å balansere tilbud og etterspørsel. I det europeiske kraftmarkedet, som Norge er en del av, er det hovedsakelig gasskraft eller kullkraft som justeres ned eller opp. Frem mot 2040 anslår NVE at vindkraft faser ut omtrent 750g CO2 per kWh.

- [Hvor mye produserer en vindturbin? ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/sol-og-vindkraft/hvor-mye-produserer-en-vindturbin-1)
  > Vindturbiner i Norge har i gjennomsnitt en kapasitetsfaktor på 35,7% i 2022, ifølge NVE1. Det tilsvarer at turbinen produserer for full effekt i 3.100 av årets 8760 timer. I virkeligheten produserer den ikke på full effekt i 3100 timer. Den produserer mindre effekt i mange av årets timer, men til gjengjeld produserer den i 90% av tiden.
  > En vindturbin på 7 MW vil under gjennomsnittlige forhold produsere (7 MW x 3100 h) 21.700 MWh. Det dekker forbruket til 1085 boliger med et gjennomsnittsforbruk på 20.000 kWh/år.


#### [Stilling ledig](https://www.skagerakkraft.no/karriere_2/ledige-stillinger/)
> Her finner du oversikt over ledige stillinger i Skagerak-konsernet. Dersom det ikke er noen aktuelle ledige stillinger kan du legge inn din CV.

- [Ledige stillinger](https://www.skagerakkraft.no/karriere_2/ledige-stillinger/ledige-stillinger-1): Her finner du oversikt over ledige stillinger i Skagerak-konsernet. Dersom det ikke er noen aktuelle ledige stillinger kan du legge inn din CV.
  > Skagerak Energi trenger deg som vil være med på å skape neste generasjons løsninger. Som viktig medspiller hos oss får du tillit, utfordrende oppgaver og god anledning til faglig og personlig utvikling. Personopplysninger
  > Alle personopplysninger samlet inn på Skagerak Energis nettsider blir behandlet etter Personopplysningsloven (lov-2000-04-14-31). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31 Aktuelle ledige stillinger

- [Ledige stillinger](https://www.skagerakenergitjenester.no/om-oss/karriere/ledige-stillinger/ledige-stillinger-1-1): Her finner du oversikt over ledige stillinger i Skagerak-konsernet. Dersom det ikke er noen aktuelle ledige stillinger kan du legge inn din CV.
  > Skagerak Energi trenger deg som vil være med på å skape neste generasjons løsninger. Som viktig medspiller hos oss får du tillit, utfordrende oppgaver og god anledning til faglig og personlig utvikling. Personopplysninger
  > Alle personopplysninger samlet inn på Skagerak Energis nettsider blir behandlet etter Personopplysningsloven (lov-2000-04-14-31). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31 Aktuelle ledige stillinger

- [Ledige stillinger](https://www.skagerakvarme.no/ledige-stillinger/ledige-stillinger-1-1): Her finner du oversikt over ledige stillinger i Skagerak-konsernet. Dersom det ikke er noen aktuelle ledige stillinger kan du legge inn din CV.
  > Skagerak Energi trenger deg som vil være med på å skape neste generasjons løsninger. Som viktig medspiller hos oss får du tillit, utfordrende oppgaver og god anledning til faglig og personlig utvikling. Personopplysninger
  > Alle personopplysninger samlet inn på Skagerak Energis nettsider blir behandlet etter Personopplysningsloven (lov-2000-04-14-31). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31 Aktuelle ledige stillinger

- [Ledige stillinger](https://www.skagerakmobilenergi.no/karriere/ledige-stillinger/ledige-stillinger-2): Her finner du oversikt over ledige stillinger i Skagerak-konsernet. Dersom det ikke er noen aktuelle ledige stillinger kan du legge inn din CV.
  > Skagerak Energi trenger deg som vil være med på å skape neste generasjons løsninger. Som viktig medspiller hos oss får du tillit, utfordrende oppgaver og god anledning til faglig og personlig utvikling. Personopplysninger
  > Alle personopplysninger samlet inn på Skagerak Energis nettsider blir behandlet etter Personopplysningsloven (lov-2000-04-14-31). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31 Aktuelle ledige stillinger


##### [Stillinger](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/stilling-ledig/stillinger/)


#### [Åpenhet](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/apenhet/)
> Skagerakkonsernet respekterer internasjonale menneske- og arbeidstakerrettigheter, og jobber aktivt for å redusere risikoen for å medvirke til negativ påvirkning.


#### [Årsrapport](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/arsrapport/)
> Tidligere årsrapporter finner du som pdf-er til høyre på siden.


##### [Halvårsrapport](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/arsrapport/halvarsrapport/)
> Klikk på bildene for å lese eller laste ned halvårsrapporter fra Skagerak Energi.


##### [GRI rapport](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/arsrapport/gri-rapport/)
> Global Reporting Initiative (GRI) er et anerkjent rammeverk for rapportering på samfunnsansvar som Skagerak-konsernet benytter. Fra 2023 er GRI-standarden endret.


##### [Engelsk årsrapport](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/arsrapport/engelsk-arsrapport/)
> Extract of Annual Reports from Skagerak Energi


#### [Varslingskanal](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/varslingskanal/)


### [Personvern](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/om-oss/personvern/)


### [Presse](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/)
> Skagerak Energi skal være en åpen og tilgjengelig virksomhet. Vi ønsker å gi media riktig informasjon raskt og effektivt. Kontakt våre pressekontakter.


#### [Pressekontakter](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressekontakter/)

- [Thor Bjørn Omnes](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressekontakter/thor-bjorn-omnes-1)
  > Kommunikasjonssjef
  >  957 67 947
  > thorbjorn.omnes@skagerakenergi.no
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/134996-1513351491/Konsern/Ansatte/Omnes_Thor_Bj%C3%B8rn.jpg%20%28thumbnail%29.jpg )
  > Primære ansvarsområder: Skagerak Kraft, Skagerak Energi

- [Kristian Norheim](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressekontakter/kristian-norheim-1)
  > Direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt
  > 997 24 170
  > kristian.norheim@skagerakenergi.no
  > ![image](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/139857-1515143946/Konsern/Ansatte/NorheimKristian.jpg%20%28thumbnail%29.jpg )
  > Primære ansvarsområder: Strategi, finans, økonomi, rammebetingelser, politikk


#### [Pressebilder](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressebilder/)
> Pressebilder av pressekontakter og ledelse i Skagerak konsernet.

- [Pressebilder](https://lede.no/presse/pressebilder/pressebilder): Pressebilder av pressekontakter og ledelse i Skagerak konsernet.
  > Klikk i høyremenyen for å finne nedlastbare pressebilder av våre pressekontaker og utvalgte personer i ledelsen i Skagerak konsernet.
  > Er det personer du ønsker bilde av som ikke finnes i listen er du velkommen til å kontakte oss på firmapost@skagerakenergi.no mailto:firmapost@skagerakenergi.no.


##### [Jens Bjørn Staff](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressebilder/jens-bjorn-staff/)


##### [Kristian Norheim](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressebilder/kristian-norheim/)


##### [Thor Bjørn Omnes](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressebilder/thor-bjorn-omnes/)


##### [Geir Kulås](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressebilder/geir-kulas/)


#### [Pressemeldinger](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/)

- [Starter bygging av nytt kraftverk på Dalsfoss](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/starter-bygging-av-nytt-kraftverk-pa-dalsfoss): Skagerak Kraft har besluttet å bygge nytt kraftverk ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. I januar starter forberedelsene og i begynnelsen av mars skal den første dynamittsalven fyres av.
  > ![3D-illustrasjon av kraftverksbygning. Vinter.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1325465-1575283094/Kraft/Vassdrag%20og%20Kraftverk%20i%20vassdrag/Krager%C3%B8vassdraget/Dalsfoss/Bilder/Nye%20Dalsfos-Vinterettermiddag.%20Illustrasjon%20Nanna%20Meidell%2C%20Norconsult_web.jpg%20%28content%29.jpg Nye Dalsfos kraftstasjon blir liggende delvis i dagen, delvis i fjell. Illustrasjon: Nanna Meidell, Norconsult.)
  > Fakta Nye Dalsfos
  > **Sted:** Dalsfoss i Kragerø kommune, Telemark
  > **Produksjon:** 38,5 GWh/år, 8 GWh høyere produksjon enn i dag
  > **Fall:** 20 m
  > **Tilløpstunnell:** 175 m
  > **Kostnad:** 140 mill. kr
  > Skagerak Kraft skal investere 140 millioner kroner i nytt kraftverk ved Dalsfoss. Stasjonen bygges på den andre siden av elven enn det eksisterende kraftverket. Vannet vil bli ledet til stasjonen gjennom en tunnel fra inntaket i Toke. Øker produksjonen med 20 prosent
  > - Det er på høy tid å få en ny kraftstasjon ved Dalsfoss. Den gamle stasjonen er over 110 år gammel, så det er nødvendig å gjøre noe, sier konserndirektør for Skagerak Kraft, Geir Kulås.
  > Det er styret i Skagerak Energi som har besluttet å investere i et nytt kraftverk. Nye Dalsfos kraftstasjon vil få en produksjon på 38,5 GWh. Det er en økning på cirka 8 GWh fra dagens produksjon. Den totale produksjonen ved det nye kraftverket tilsvarer forbruket til cirka 2000 husstander. Vannstand omtrent som vanlig
  > Rett over nyttår starter entreprenøren tilriggingen ved Dalsfoss. I perioden fra begynnelsen av mars til utgangen av mai skal det drives en snaut 200 meter lang tunnel fra Farsjø og opp til Toke. Ved Farsjø blir den nye stasjonen i fjellskjæringen mellom en utsprengt utløpskanal og tunnelen. Kulås forteller at vannstanden i Toke ikke vil bli vesentlig berørt av arbeidene.
  > - Da vi bygde om dammen på Dalsfoss for noen år tilbake forberedte vi samtidig et nytt kraftverk ved å bygge et bjelkestengsel foran det planlagte tunnelinnslaget. Dermed kan vi starte arbeidene uten å senke vannstanden i Toke. Ferdig om to år
  > Byggetiden på kraftverket er cirka to år, og Nye Dalsfos skal etter planen stå ferdig mot slutten av 2021. Da fases den gamle kraftstasjonen ut, men kraftstasjonsbygningen skal bevares.
  > - Siden stasjonen er foreslått fredet kommer vi til å stenge ned stasjonen, men ta vare på bygningen i tråd med fredningsforslaget.
  > Ålen som vandrer i vassdraget skal det også tas hensyn til.
  > - Vi kommer til bygge en innretning som sørger for sikker nedvandring for ålen forbi det nye kraftverket. Som i dag kommer vi til å fortsette med å transportere ål ned til sjøen for å slippe den ut der, sier Kulås.
  > Pressemelding

- [Ber om tilbud på bygging av Sauland kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/ber-om-tilbud-pa-bygging-av-sauland-kraftverk): Tilbudsforespørseler om bygging av Sauland kraftverk sendes ut i løpet av vinteren. Entreprenør og leverandører som velges skal være med å utvikle prosjektet videre. En endelig byggebeslutning forventes tidligst om halvannet år.
  > ![Portrett av mann med arbeidsjakke](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1347083-1774443055/Konsern/Ansatte/210908_Geir_Kul%C3%A5s_med_dus_bakgrunn.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Styreleder Sauland kraftverk og konserndirektør i Skagerak Kraft, Geir Kulås. Foto: Kjell Løyland.)
  > Styret i Sauland kraftverk AS har bestemt å gå ut med tilbudsforespørseler for bygging av det planlagte kraftverket i Hjartdal. Dette er en ny milepæl for Sauland-prosjektet.
  > - Dette er en god nyhet og betyr at eierne har tro på at det er mulig å få realisert et lønnsomt kraftverk. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er kostnadsmessig krevende, sier styreleder Geir Kulås. Tilbudsforespørsel i løpet av vinteren
  > Prosjektorganisasjonen jobber nå for fullt med å klargjøre forespørsler og prekvalifisere leverandører før forespørslene sendes ut i løpet av vinteren.
  > - Sauland vil bli et kostbart prosjekt, vi ser allerede at prisen blir over halvannen milliard kroner. Derfor har vi valgt en litt annen anskaffelsesprosess enn normalt, hvor planen er å inngå intensjonsavtaler med entreprenør og leverandører. Deretter vil vi sammen med dem arbeide videre med sikte på å finne de beste tekniske løsningene og beste måte å gjennomføre utbyggingen på. Bedre rammebetingelser, men krevende kostnadsutvikling
  > Kulås understreker at endelig beslutning om en eventuell bygging av kraftverket først kan tas mot sommeren 2025. Rammebetingelsene er bedre nå enn da prosjektet ble lagt til side i 2016.
  > - Norge trenger mer fornybar og regulerbar kraft, og det kan Sauland kraftverk gi. Det viser blant annet kraftprisene som er høyere i dag enn for noen år tilbake. Skattleggingen av vannkraft er også lagt om slik at skatten i dag er blitt investeringsnøytral. Lønnsomheten utfordres av den sterke kostnadsveksten, spesielt innenfor elektromekaniske leveranser, forteller han. Strøm til 11 000 husstander
  > Sauland kraftverk antas å gi en middelproduksjon på cirka 220 GWh. Produksjonen vil tilsvare forbruket til 11 000 husstander.
  > Sauland kraftverk AS er eid av Skagerak Kraft (67 %), Notodden Energi (16,2 %), Hjartdal kommune (14,35 %) og lokale grunneiere (2,45 %).

- [Bygger landsdelens første solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/bygger-landsdelens-forste-solkraftverk): Nå har byggingen av Vestfolds første solkraftverk startet. På en gammel sagbrukstomt i Hvarnes i Larvik kommune monteres det nå 8800 solcellepaneler som i løpet av året blir til Engene solkraftverk.
  > ![Dame med hjelm ved siden av maskin som skrur jordskrue.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1352291-1713534035/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/240419_Byggestart%20Engene%20solkraftverk_ordf%C3%B8rer%20L%C3%B8ken%20skrur%20skrue%20%2811%29_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Larviksordfører Birgitte Gulla Løken skrur ned en jordskrue som stativene til solcellene skal moteres på. Foto: Kjell Løyland.)
  > Gjennom selskapet Engene Solar AS investerer Greenstat sammen med Skagerak Kraft 44 millioner på et solkraftverk i Lågendalen. Kraftverket er det tredje her til lands, og det første i kraftprisområde NO2. Det er også det første som monteres på «grått areal» som for eksempel næringsarealer som ikke lenger er i bruk. Når det står ferdig, skal kraftverket produsere strøm tilsvarende årsforbruket til 325 husstander. Første gang
  > Det er første gang de to energiselskapene bygger et bakkemontert solkraftverk her til lands.
  > - Vi er medeier i større solkraftverk i Bosnia Hercegovina og har også montert flere solcelleanlegg på bygg i Norge, men dette er første gang vi bygger et så stort anlegg i Norge, sier prosjektleder for Engene solkraftverk Sebastian Farmen fra Greenstat.
  > Anlegget er ikke bare Vestfolds første, men også et av de første konsesjonspliktige solcelleanleggene som bygges i Norge. Konsesjonen ble gitt i november i 2023. Moderat størrelse
  > Med en installert effekt på 5,8 MWp, og en beregnet årsproduksjon på 6,1 GWh har det en moderat størrelse sammenlignet med de solkraftverkene som kan bli bygd i årene som kommer. Stortinget har vedtatt et mål om å bygge 8 TWh frem mot 2030, og Sørøstlandet peker seg ut som et område med gode solressurser her til lands.
  > - Dette er første gang vi er med og bygger et bakkemontert solkraftverk, men det blir ikke den siste. Vi jobber med flere prosjekter og tror det skal være mulig å få realisert flere av dem. Målet vårt er å bidra med økt kraftproduksjon, og vi har ambisjoner innenfor både vann-, vind- og solkraft i våre områder, forteller Geir Kulås i Skagerak Kraft Ukontroversielt i Hvarnes
  > Både Farmen og Kulås forteller at arealbruk er et tema som ofte dukker opp på steder hvor de ser på muligheter for solkraft, men i Hvarnes har ikke dette vært et tema. Tomten er et såkalt grått område, det vil si at den er satt av til industri- og næringsvirksomhet. Den har ligget brakk i flere år, men opprinnelig lå det et sagbruk her.
  > - Vi har hatt en god dialog med naboene her i Hvarnes. Vårt inntrykk er at de ønsker solkraftverket velkommen. Vestfold er et fylke med lite egen kraftproduksjon, så Engene solkraftverk er også et viktig bidrag inn i en region som trenger mer fornybar kraft, sier Farmen.
  > Byggetiden for Engene solkraftverk er beregnet til åtte måneder. Hvis alt går etter planen, kan kraftverket begynne å levere strøm på nettet i desember. Kraftverket eies av Engene Solar AS som igjen eies av Greenstat og Skagerak Kraft med 50 prosent hver. Rettelse
  > *25.4.2024: I den opprinnelige pressemeldingen stod det at solkraftverket kostet drøyt 50 millioner kroner. Det riktige tallet er 44 millioner kroner.*

- [Skagerak Kraft undersøker muligheten for solkraft på Findalsåsen ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/skagerak-kraft-undersoker-muligheten-for-solkraft-pa-findalsasen): Solkraft er et viktig supplement til vannkraft for å sikre forsyningen av strøm til privat forbruk og næring. Skagerak Kraft vil nå undersøke muligheten for et solkraftverk på Findalsåsen i Skien.
  > ![Ved Findalsåsen i Skien undersøker Skagerak Kraft muligheten for å etablere et solkraftverk. Solkraftverket kan gi nok strøm til 1500 husstander i året. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1354162-1727695710/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Pressemelding_Kart_Oversikt_R%C3%B8d%281%29.png%20%28content_full_width%29.png FINDALSÅSEN: Ved Findalsåsen i Skien undersøker Skagerak Kraft muligheten for å etablere et solkraftverk. Solkraftverket kan gi nok strøm til 1500 husstander i året.  ILLUSTRASJON: Skagerak Kraft)
  > – Vi undersøker muligheter for utvikling av solkraftanlegg i Grenland, og har funnet et areal på Findalsåsen som er godt egnet. Her har vi gjort avtale med grunneier som gir oss mulighet til å utrede et solkraftprosjekt videre, sier Espen Behring, senior prosjektutvikler for fornybar energi i Skagerak Kraft.
  > Det totale arealet det er gjort avtale om er på 337 dekar. Ved full utbygging er potensialet en produksjon på 27 GWh per år, like mye som forbruket til 1500 eneboliger.
  > Det er behov for mer fornybar energiproduksjon for å dekke økt etterspørsel, både lokalt og nasjonalt.
  > – Vår jobb er å utvikle gode prosjekter, og det er opp til samfunnet for øvrig om disse skal realiseres eller ikke, sier Behring. Solkraftverk
  > Skagerak Energi har i mer enn 100 år levert fornybar energi til industri, næringsliv og private husholdninger. Kilden for denne energien har i hovedsak vært ren, norsk vannkraft. Solkraft er et viktig supplement til vannkraft for å sikre forsyningen av strøm til privat forbruk og næring. Åpent informasjonsmøte
  > – Vi er i en tidlig fase av planleggingen, og det gjenstår fortsatt aktiviteter og avklaringer før vi kan presentere ytterligere detaljer om prosjektet, sier Espen Behring i Skagerak Kraft.
  > Prosjektskissen er presentert for administrasjonen i Skien kommune, og den skal også presenteres for politikerne i Utvalg for teknisk sektor 1. oktober.
  > Et solkraftprosjekt i denne størrelsen krever støtte og aksept fra Skien kommune, og det må søkes konsesjon hos Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) for å bygge anlegget. Neste steg i prosessen vil derfor være å utarbeide en forhåndsmelding som skal sendes til NVE, og ha tett dialog med Skien kommune i utviklingen av denne.
  > – Vi ønsker å ha tett dialog med naboer og andre interessenter som kan bli berørt av et slikt prosjekt, sier Behring.
  > I forbindelse med NVEs behandling av forhåndsmeldingen vil naboer og andre interessenter bli invitert til et åpent informasjonsmøte hvor det orienteres nærmere om prosjektet.
  > Tid og sted for et slik møte vil bli gjort kjent i god tid.

- [Reduserer antall vindturbiner i Froland](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/reduserer-antall-vindturbiner-i-froland): Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi vil sende et planinitiativ til Froland kommune med færre vindturbiner enn opprinnelig planlagt. Kommunen kan få rundt 25 millioner kroner i årlige inntekter.
  > ![VINDKRAFT: I de nye planene for vindkraft i Froland har Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi redusert antallet vindturbiner. ILLUSTRASJON](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1354587-1729859743/Kraft/Nyhetsarkiv/2024/Krossbotfjellet%20web%202.jpg%20%28content_full_width%29.webp VINDKRAFT: I de nye planene for vindkraft i Froland har Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi redusert antallet vindturbiner. ILLUSTRASJON)
  > Ved å redusere antall vindturbiner i Krossbotfjellet-prosjektet blir det mindre støy fra kraftverket og færre inngrep i naturen. Endringen er et resultat av dialogen med politikere og innbyggere i Froland, men også av at nye beregninger og vurderinger får stadig bedre kvalitet etter hvert som prosjektet utvikler seg. Krossbotfjellet var opprinnelig planlagt med 33 vindturbiner, mens i de reviderte planene er det plass til rundt 20 turbiner.
  > – Det er viktig for oss å utvikle prosjektet i samarbeid med kommunen og innbyggerne i Froland. Vi har gjennomført flere møter og opplever at mange er bekymret for støy. Derfor har vi valgt å redusere antall vindturbiner. Dette innebærer blant annet at de to sørlige delene av prosjektet utgår, en turbin lengst i øst er tatt bort, og vi ser på muligheter for å endre på turbinplasseringene i nord, forklarer senior prosjektutvikler Espen Behring i Skagerak Energi på vegne av de tre selskapene.
  > Utbyggerne vil holde et nytt informasjonsmøte 23. oktober. I dette møtet vil vi fortelle mer om endringene vi nå vurderer. Fortsatt gode inntektsmuligheter
  > Selv om prosjektet reduseres i størrelse, er inntektsmulighetene for Froland kommune fortsatt betydelige. Hvis Krossbotfjellet realiseres med rundt 20 vindturbiner, vil kommunen sikres en årlig inntekt på circa 25 millioner kroner.
  > –Sentralt for norsk krafthistorie er at vertskommuner og fellesskapet sikres en andel av verdiskapingen fra våre felles naturressurser. Vi er stolte av å bidra til verdiskaping i alle våre vertskommuner, slik vi har gjort i årevis gjennom utbygging av vannkraft, sier Behring.
  > Kraftverket er anslått til å kunne gi en samlet effekt mellom 130 MW og 165 MW. Samlet vil det kunne gi en kraftproduksjon i intervallet 430-550 GWh. Det tilsvarer det årlige strømforbruket et sted mellom 27 000 og 34 000 husstander hvis man tar utgangspunkt i at en gjennomsnittlig husstand bruker 16 000 kWh per år. Kommunen har siste ordet
  > Regjeringen har styrket kommunenes rolle i planleggingen av vindkraft på land. Det nye regelverket innebærer at det ikke kan gis konsesjon for vindkraft før tiltaket er avklart etter plan- og bygningsloven, noe som i praksis betyr at kommunen har vetorett.
  > – Det nye regelverket gir kommunen en større rolle i planleggingsfasen. Dette er vi positivt på fordi det legger til rette for økt medvirkning. I tillegg kan kommunen si nei til utbygging også etter at prosjektet er ferdig utredet. Vi mener derfor det er både trygt og klokt å vente med å konkludere til konsekvensutredningen er utført og alle fakta er på bordet, sier Behring.
  > Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi er tre store, offentlig eide kraftprodusenter som eier og drifter 134 vannkraftverk og tre vindkraftverk fordelt over hele Sør-Norge.

- [Skagerak Kraft, Cloudberry Clean Energy og Løvenskiold-Fossum inngår samarbeid. ](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/pressemeldinger/skagerak-kraft-cloudberry-clean-energy-og-lovenskiold-fossum-inngar-samarbeid): Skagerak Kraft, Cloudberry Clean Energy (Cloudberry) og Løvenskiold-Fossum har inngått et samarbeid for å utrede muligheten for vindkraft på sistnevntes eiendom.
  > ![Portrett av mann med arbeidsjakke](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1347083-1774443055/Konsern/Ansatte/210908_Geir_Kul%C3%A5s_med_dus_bakgrunn.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Geir Kulås)
  > *Pressemelding datert 25.03.2025:*
  > Cloudberry Clean Energy (Cloudberry), Skagerak Kraft og Løvenskiold-Fossum har inngått et samarbeid for å utrede muligheten for vindkraft på sistnevntes eiendom, i all hovedsak beliggende i Skien Kommune.
  > Samarbeidet innebærer at partene starter et arbeid for å vurdere om et vindkraftprosjekt kan være aktuelt, hvor det eventuelt kan plasseres, samt hvilke forhold som må utredes nærmere.
  > – Samarbeidet samler tre sterke partnere som ønsker å undersøke om vindkraft på eiendommen kan bidra til mer fornybar kraft til regionen og industrien. Utredningen skal gi et solid og kunnskapsbasert grunnlag før vi tar stilling til veien videre, sier Anders Lenborg, daglig leder i Cloudberry.
  > Arbeidet vil blant annet belyse natur- og miljøhensyn, tekniske løsninger, nettilknytning, arealbruk og mulige lokale og regionale virkninger. Bakgrunnen for initiativet er erkjennelsen av at etterspørselen etter fornybar energi er stor og økende.
  > – Behovet for mer kraftproduksjon er stort, både regionalt og nasjonalt. Vår rolle er å bidra med erfaring og faglig tyngde inn i en strukturert og faktabasert utredningsprosess. Det er viktig for oss at spørsmål og bekymringer møtes med forståelse og kunnskap, og at eventuelle videre steg skjer gjennom gode prosesser og i dialog med berørte parter, sier konserndirektør Geir Kulås i Skagerak Kraft.
  > Løvenskiold-Fossum deltar i samarbeidet som grunneier og legger til rette for at eiendommen kan utredes. Selskapet stiller arealer til disposisjon for utredning, mens det er de større kraftselskapene som gjennomfører de faglige vurderingene.
  > Partene understreker at et eventuelt videre løp vil forutsette god dialog med interessenter og behandling i relevante plan- og konsesjonsprosesser.
  > **Om aktørene:**
  > Cloudberry Clean Energy https://www.cloudberry.no/ er et nordisk fornybarkonsern som eier, utvikler og drifter vannkraftverk, vindparker, solkraft og batterilagring i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Selskapet bidrar til det grønne skiftet ved å levere ny, fornybar energi, og har i dag en årlig produksjon på over 1 TWh. Cloudberry Clean Energy er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Oslo.
  > Løvenskiold-Fossum https://www.l-fossum.no/ forvalter 330 000 dekar skogeiendom. Fossum har historie helt tilbake til 1539. Fossum Jernverk ble startet her av Kong Christian III. De første 200 årene gikk verket fra eier til eier, og først i 1739 ble det solgt til Herman Løvenskiold. Fossum Jernverk ble i familiens eie frem til 1867 da det ble nedlagt.
  > Etter jernverkets nedleggelse ble driften lagt over til skogsdrift og treforedling. I 1908 var egen kraftproduksjon i gang, som også i dag er en av hovedinntektskildene.
  > Skagerak Kraft er blant landets største produsenter av elektrisk kraft. Fra 52 hel- eller deleide kraftverk leverer selskapet årlig om lag 5,7 TWh ren, fornybar energi. Skagerak Kraft er 100% eiet av Skagerak Energi AS. Konsernet er offentlig eiet og har hovedkontor i Porsgrunn.
  > For ytterligere informasjon: Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes

- [Geir Kulås ny direktør i Skagerak Kraft AS](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/geir-kulas-ny-direktor-i-skagerak-kraft-as): Med virkning fra 1. februar blir Geir Kulås ny konserndirektør for Skagerak Kraft AS. Kulås har siden 2012 vært konserndirektør for Skagerak Nett AS.
  > **Pressemelding datert 19. januar 2017**
  > - Geir har ledet Skagerak Nett i snart 5 år. Selskapet har vært gjennom en meget god utvikling i denne perioden. Når han nå får ansvaret for Skagerak Kraft, oppnår vi effektiv erfaringsoverføring mellom selskapene i konsernet, sier konsernsjef Knut Barland i en kommentar.
  > Geir Kulås har tidligere hatt ulike lederstillinger i Hydro, herunder produksjonssjef i Hydro Magnesium Norway og plattformsjef på Oseberg C i Hydro Oil & Energy Operations. Han har også hatt lederstillinger i BIS Production Partner.
  > Finn Werner Bekken, som har ledet Skagerak Kraft de siste elleve årene går over i stilling som teknologidirektør i konsernets utviklingsenhet.
  > Prosessen med å rekruttere ny konserndirektør for Skagerak Nett AS vil bli satt i gang umiddelbart. Inntil ny leder er på plass er seksjonssjef i Nett, Torkil Jacobsen, konstituert i stillingen

- [Sikksakksmilefjes etter endring i vannkraftskatt](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/sikksakksmilefjes-etter-endring-i-vannkraftskatt): - Regjeringen viser at de har forstått at noe må gjøres med beskatningen av vannkraften. Tiltaket de kommer med hjelper noe, men det monner ikke helt. Jeg håper stortingsbehandlingen bringer oss ytterligere noen steg i riktig retning, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
  > ![Årlifoss kraftstasjon](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/136152-1516980636/Kraft/Kraftverk/%C3%85rlifoss.jpg%20%28content%29.jpg Årlifoss kraftstasjon i Tinnelva. Foto: Kjell Løyland.)
  > Regjeringen la i dag, 7.oktober, fram forslaget til statsbudsjett for 2021. Etter at fornybarnæringen over tid har pekt på at beskatningen av vannkraft er til hinder for satsing på mer utbygging, foreslår regjeringen en endring som innebærer at investeringskostnaden kommer til fradrag umiddelbart. Isolert sett er dette en bedre løsning for nye investeringer enn dagens skattemodell fordi grunnrenteskatten utsettes.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1327762-1586863871/Konsern/Ansatte/Pressebilder%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff/JensBj%C3%B8rnStaff_portrettfoto_web.jpg%20%28optimized_original%29.jpgEn kontantstrømskatt vil bedre enn dagens skattemodell bidra til økt, regulerbar kraftproduksjon som ligger i mange opprustings- og utvidelsesprosjekter.
  > - Det er imidlertid skuffende at regjeringen foreslår en løsning som kun gjelder nye investeringer og som derfor ikke løser en del grunnleggende svakheter som ligger i dagens skatteregime, sier Staff. Friinntekt viktigere
  > Staff ønsker seg et mer investeringsvennlig skattesystem, som gjør at man kan få mer fornybar energi ut av eksisterende vannkraftverk.
  > - Da må normale overskudd skjermes for grunnrenteskatt med et større skjermingsfradrag (friinntektsrente) enn i dag. Så skal vi fortsatt betale høy skatt på alle kraftverk med ekstraordinære overskudd. Håper på Stortinget
  > Skagerak Energi har forventninger til at forhandlingene i Stortinget vil bidra til en forbedring av regjeringens forslag til skatteendringer. Både Frps dokument 8 forslag og merknader fra Ap og Sp under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett legger vekt på at vannkraften trenger et skatteregime der normalavkastningen skjermes fra grunnrenteskatt.
  > - Vi håper at partiene vil holde fast ved dette prinsippet også når budsjettforhandlingene starter i Stortinget, avslutter Jens Bjørn Staff.
  > Pressemelding

- [Svalbardinnovasjon vil øke vannkraftproduksjonen i Norge](https://www.skageraknytt.no/2022/svalbardinnovasjon-vil-oke-vannkraftproduksjonen-i-norge): (Svalbard, 26. september 2022) Det nye selskapet Where2O har som mål å øke norsk vannkraftproduksjon med opp til en TWh i året. Det tilsvarer årsforbruket til 50 000 husstander. Energi- og klimakrise gjør datainnsamling viktigere enn noen gang, ifølge Skagerak Energi og Telenor Svalbard som står bak selskapet.
  > ![Personer i Svalbard-landskap.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345569-1664178171/Konsern/Presse/Where2O/Bilde%201_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Iskaldt samarbeid: Einar Jenssen, forsknings og innovasjonssjef Telenor Svalbard, Eivind Trondsen, daglig leder Where2O og Beathe Furenes, hydrolog Skagerak Kraft, har samarbeidet om utviklingen av ny teknologi for vannkraftbransjen. Foto: Where2O.)
  > – Det har blitt hevdet at det bare finnes to ekte problemer i verden, for mye vann, eller for lite vann. Where2O vil gjøre det enklere for energibransjen å utnytte vannet i nedslagsfeltet bedre, sier daglig leder Eivind Trondsen i Svalbardselskapet Where2O.
  > Å måle tilsiget av vann til vannmagasinene kombinert med avansert datamodellbruk kan være både dyrt og komplisert. Where2O vil bruke Telenors erfaringer fra bruk av IoT for snømåling på Svalbard til å gjøre målinger i nedslagsfelt og bekkeinntak bedre, enklere og mer tilgjengelig.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345548-1664178729/Konsern/Presse/Where2O/Svalbard_installasjon.jpg– Med kostnadseffektiv teknologi og kommunikasjonsenheter som er enkle å montere kan man få langt flere målepunkter i elver, bekkeinntak og vann som leder til vannmagasinene. I tillegg gjør vi det mulig å få god informasjon om snøen som ligger i fjellene, og hvor mye vann det er i denne snøen. Kraftselskapene vil vite mer nøyaktig hvor mye energi de har på lager, og når denne energien havner i magasinet, sier Trondsen. **Mindre overvannsproblematikk.**
  > Vannkraftprodusenter har krav om minstevannføring i sine vassdrag. Samtidig forventes vannkraftprodusentene å regulere produksjonen for å unngå flom, og sikre nok kraft. Ved bedre informasjon om vann og snø i nedbørsfeltene, reduseres risikoen for vanntap grunnet overløp i bekkeinntak og magasinene. Da vil mer vann utnyttes til energiproduksjon.
  > – Where2Os pilotprosjekt i ett av Skagerak Energis vassdrag har vist potensiale for økt produksjon på opptil 1,2 prosent fra kraftverk med regulerte magasiner. Dette er store volumer med kraft og vil ha mye å si for produksjonen av fornybar energi i Norge, sier Beathe Furenes, hydrolog i Skagerak Kraft.
  > Med en magasinkapasitet i Norge på 87,3 TWh i et normalår, er potensialet 1 TWh i økt produksjon. Dette tilsvarer produksjonen til ett og et halvt Alta-kraftverk, eller forbruket til 50 000 husstander.
  > – Telenor har lenge forsket på bruken av sensorer og IoT-enheter for å samle data om snøforholdene her på Svalbard, og også forhold på fastlandet. Dette har blant annet blitt brukt i systemer for å varsle snøskred. Det er erfaringer fra denne forskningen som sammen med Skagerak Energi sin kunnskap fra vannkraft som nå benyttes i Where 2O sine systemer for å produsere enda mer grønn energi, sier teknologi- og forskningsleder ved Telenor Svalbard, Einar Jenssen.
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1345587-1664178916/Konsern/Presse/Where2O/Einar%20Jenssen%20head%20of%20technology%20and%20innovation%20Telenor%20Svalbard.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > **Klimakrisen øker behovet for data**
  > Rapporten «Klima i Norge 2100» anslår at mengden nedbør vil øke med 18 prosent fra år 1900 til 2100. Særlig kan regnflommene bli større og komme hyppigere. Samtidig sier Meteorologisk Institutt i sin rapport om tørkesommeren 2018 at risikoen for tørke har doblet seg som konsekvens av klimaendringene. Mer flom og tørke som følge av et mer ustabilt klima øker behovet for å bruke data til å forutsi konsekvensene av været.
  > – På Svalbard har vi lenge opplevd klimakrisen. Etter det tragiske snøskredet i Longyearbyen i 2015 ble det iverksatt flere tiltak. Telenor begynte å utforske bruken av ny teknologi for å kunne predikere snøskred som er en konsekvens av mildere vær. Denne innovasjonen ser vi at nå kan hjelpe flere i møte med endringene som kommer. Datainnsamling og bruk av denne dataen blir viktig for vannkraftindustrien, og også for sikkerheten til befolkningen i flom og skredutsatte områder på fastlandet, sier Jenssen. Fungerer over all forventning
  > Skagerak har det siste året testet utstyret i et pilotprosjekt. Furenes forteller at resultatene er over all forventning.
  > – Enhetene har fungert fra dag en. Dataene begynte å tikke inn umiddelbart etter at utstyret var montert, og løsningen har vist seg å være veldig stabil. Datakommunikasjon og sikkerhet er ivaretatt av Telenor sine systemer, og vi har enkelt kunne tatt dataene i bruk via API-løsning.
  > Kommunikasjonsenhetene kalles for Drip og kommuniserer over NB-IoT og 4G-nettet, og de fungerer bra selv der dekningen ikke er all verden. Furenes tror at løsningen kommer til å bli verdifull for kraftprodusentene.
  > – Det er flere fordeler med løsningen til Where2O. Den er vesentlig enklere å sette opp og få i drift enn dagens løsninger. Det gjør den også rimeligere å installere og drifte. Det betyr igjen at vi har mulighet til å instrumentere opp vassdragene våre på en helt ny måte. Per i dag har Skagerak Energi 75 målestasjoner, men målet nå er at vi i løpet av 2023 skal ha nærmere 250, forteller hun.
  > Drip-enhetene er små og energieffektive. De har et innebygd batteri som Where2O garanterer varer i minst fem år under norske forhold. Ofte vil den kunne ha betydelig lenger levetid.
  > Pressemelding

- [Greenstat og Skagerak Kraft vil bygge solpark i Vestfold](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/greenstat-og-skagerak-kraft-vil-bygge-solpark-i-vestfold): En nedlagt industritomt i Hvarnes i Larvik kan bli solpark. Allerede neste år kan 9300 bakkemonterte solcellepaneler produsere strøm nok til 325 boliger.
  > ![Kvinne og to menn snakker utendørs i landlige omgivelser.](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1346020-1667380552/Konsern/Presse/Engene%20Solar/221006%20Kristil%20Ha%CC%8Aland%20Helgerud%2C%20Sveinung%20Isaksen%20og%20Sebastian%20Farmen%20pa%CC%8A%20tomten%20til%20Engene%20Solar_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Kristil Håland Helgerud fra Skagerak Kraft sammen med Sebastian Farmen (t.h.) og Sveinung Isaksen fra Greenstat på tomten i Hvarnes der de to aktørene ønsker å bygge solpark. Foto: Kjell Løyland.)
  > Samfunnet trenger mer fornybar energi. Greenstat går nå sammen med Skagerak Kraft for å utvikle en solcellepark i Lågendalen i Vestfold. Solcelleparken er første skritt i retning av det som kan bli en større satsning på solkraft for de to fornybarselskapene.
  > Gjennom det felles selskapet Engene Solar planlegger de å bygge det første pilotanlegget i Hvarnes i Larvik kommune. Solparken har en makskapasitet på 6,1 mega watt peak (MWp). Parken vil produsere opp mot 6,5 GWh årlig, noe som vil dekke årsforbruket til om lag 325 norske husstander.
  > - Samarbeidet med Skagerak Kraft er noe vi ser fram til. Veksten i solcellebransjen i Norge vil være betydelig de neste årene og det vil derfor være viktig å ha gode samarbeidspartnere for utbygging av solcelleparker. Som en del av solsatsningen til Greenstat har vi allerede sikret oss flere tomter i Norge for utbygging av slike prosjekter, sier Sebastian Farmen, daglig leder i Greenstat Energy Installation. 9300 paneler på bakken
  > Konsesjonssøknaden er sendt til NVE. Partene avventer behandlingen, men ser for seg en rask prosess dersom planene blir godkjent.
  > Tomten klargjøres nå for bygging. Avhengig av tiden for konsesjonsbehandling i NVE kan solparken kobles til nettet og produsere fornybar energi allerede neste høst, sier Sebastian Farmen.
  > Området er en tidligere sagbrukstomt som har ligget ubrukt i 20 år. Parken vil ikke legge beslag på naturområder som kan anvendes til andre formål som landbruk eller friluftsliv. Den er nærmere 50 mål og vil kunne gi plass til 9300 bakkemonterte solcellepaneler.
  > Engene Solar er partenes første samarbeid. Greenstat har til nå levert solcelleanlegg til både privat- og bedriftsmarkedet. Med byggingen av solcelleparken er de i gang med å utvikle sin egen portefølje av kraftproduksjon i Norge. Mer fornybar kraft
  > Skagerak har erfaring fra et testanlegg med solceller og batteri på Skagerak Arena og har en eierandel i Isola Solar som satser på solenergi på større tak. Ikke minst har også kompetansemiljøet i Skagerak Energitjenester levert tjenester inn til dette segmentet over lengre tid.
  > - Samfunnet trenger mer fornybar kraft, og sol vil være en viktig del av den fremtidige energimiksen. Vi tror på potensialet i solproduksjon, samtidig som økt lokalproduksjon av kraft gir en bedre utnyttelse av strømnettet, sier Kristil Håland Helgerud, leder for strategiutvikling i Skagerak Kraft.
  > Greenstat og Skagerak Kraft går hver inn med en eierandel på 48,25 prosent i Engene Solar, og vil bidra med energi- og kraftmarkedskompetanse i det nye selskapet. Tidligere grunneier går inn med 3,5 prosent.
  > En del av Greenstats mål er å bedre energibalansen i Norge og tilføre større mengder med fornybar energi fra både vindkraft, solkraft og produksjon av grønt hydrogen. Skagerak Kraft har produsert og levert ren fornybar kraft i over 100 år, og bruker sin kompetanse til økt produksjon av fornybar energi og bedre utnyttelse av energiressursene.https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/
  > Pressemelding

- [Engene solkraftverk](https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/engene-solkraftverk): Engene Solkraftverk kan gi strøm tilsvarende forbruket til 325 husstander. Kraftverket, som ble satt i drift i mai 2025, er landsdelens største solkraftverk.
  > ![ er landsdelens første. Offisiell åpning av solkraftverket var i mai 2025. ](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357366-1747915678/Energitjenester/Bilder/Nyhetsarkiv/2025/engene%20solkraftverk.jpg%20%28content_full_width%29.webp SOLKRAFT: Engene Solkraftverk ligger ved Lågen i Hvarnes, Larvik. FOTO: Kjell Løyland)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt konsesjon til Engene Solkraftverk som er planlagt ved Hvarnes i Lågendalen. Greenstat, som har stått for konsesjonssøknaden, eier halvparten av samarbeidsselskapet Engene Solar AS, mens Skagerak Kraft eier den andre halvparten. God konsesjonsprosess
  > - Konsesjonssøknaden ble sendt rett før jul i fjor og vi opplever at prosessen rundt konsesjonssøknaden har vært god. Det kom inn syv uttalelser i forbindelse med høringen, men ingen av dem motsatte seg en konsesjon. Dette er i tråd med det inntrykket vi fikk da vi forberedte konsesjonen, blant annet ved gjennomføringen av offentlig befaring og folkemøte i Hvarnes i januar, sier prosjektleder Sebastian Farmen hos Greenstat. Bruker gammelt industriområde
  > Solparken er planlagt på en gammel sagbrukstomt hvor området har ligget brakk de siste årene. Dermed fortrenger den ikke arealer som brukes til matproduksjon eller annen næringsvirksomhet. En av landets første
  > Solkraftverket ble satt i drift våren 2025, med offisiell åpning 12. mai. https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/solfylt-av-kraftverksapning
  > NVE påpeker at Engene Solkraftverk er blant de første solkraftverkene NVE gir konsesjon til. De legger vekt på at det vil bidra til erfaring fra bygging og drift av denne typen kraftverk, samt gi et lite bidrag til en bedret kraftbalanse. Strøm til over 300 husstander
  > Solparken var planlagt med en installert effekt på 6,1 MWp, og en beregnet årsproduksjon på 6,5 GWh. Det tilsvarer strømforbruket til 325 husstander. Kostnadene er i konsesjonen anslått til 52,4 millioner kroner.
  > - Dette er det første solkraftverket både for Greenstat og Skagerak Kraft. Vi ser på det som en pilot, men forventer at det vil bygges mange slike kraftverk i årene som kommer, sier Ole Johan Lindaas hos Skagerak Kraft.
  > Pressemelding 29.8.2023

- [Ingen bygging av Sauland kraftverk](https://www.saulandkraftverk.no/nyttige-sider/aktuelt/ingen-bygging-av-sauland-kraftverk): Styret i Sauland kraftverk AS har nå besluttet å avslutte arbeidet med kraftverket. De tilbudene som har kommet inn er betydelig høyere enn forventet. De høye kostnadene gjør at styret sier nei til å bygge kraftverket.
  > Styreleder Geir Kulås er skuffet, men ikke overrasket over at det ikke blir noen utbygging av Sauland kraftverk.
  > – Vi har hele tiden vært klar over at Sauland kraftverk er et krevende prosjekt. De siste årenes sterke kostnadsvekst, både innenfor bygg og anlegg – og elektromekaniske leveranser, har vært svært negativt for prosjektet. Høyere kraftpriser har dessverre ikke vært tilstrekkelig til å veie opp for den store kostnadsveksten. Paradoks
  > Kraftverket kunne gitt 220 GWh ny fornybar kraft, akkurat slike kraftbidrag med ny grønn energi som etterspørres i den pågående energiomstillingen. Kulås innrømmer at det er et paradoks.
  > – Denne avgjørelsen gjenspeiler dessverre at de beste vannkraftprosjektene allerede er bygget ut. Prosjekter som det i Sauland, med lange tunneler og liten fleksibilitet blir ekstra sårbare når kostnadene øker slik de har gjort.
  > Etter en grundig gjennomgang av kostnadene i de innkomne tilbudene, er konklusjonen derfor at utbyggingskostnaden for Sauland kraftverk er så høy at kraftverket ikke lar seg realisere. Konsesjonen løper ut om halvannet år
  > Det var tilbake i 2016 at Kongen i statsråd ga konsesjon for bygging av Sauland kraftverk. Den gang ble byggingen utsatt på grunn av utfordrende rammebetingelser, men planen ble tatt frem igjen for cirka to år siden. Med styrets nei til utbygging av Sauland kraftverk, vil konsesjonen utløpe i februar 2026.
  > Eierselskapet Sauland kraftverk AS er eid av Skagerak Kraft (67 %), Notodden Energi (16,2 %), Hjartdal kommune (14,35 %) og lokale grunneiere (2,45 %).

- [Oppgradering og videreutvikling av Fjone kraftverk](https://www.skagerakkraft.no/prosjekter/fjone/oppgradering-og-videreutvikling-av-fjone-kraftverk): Skagerak Kraft AS vurderer muligheten for oppgradering av eksisterende vannkraftproduksjon gjennom et nytt prosjekt knyttet til Fjone kraftverk i Nissedal kommune. Dette tiltaket representerer en betydelig modernisering og utvidelse av dagens kraftverk og vil styrke regionens vannkraft-kapasitet.
  > ![Fjone kraftverk ved Nisser](https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1357279-1747226337/Kraft/Nyhetsarkiv/2025/Fjone%20geografi.png%20%28content_full_width%29.webp )
  > Nytt pumpekraftverk utnytter eksisterende magasiner
  > Det planlagte prosjektet innebærer bygging av et nytt pumpekraftverk i fjell sør for dagens Fjone kraftverk. Det nye anlegget får egne vanntunneler, adkomst og nettilknytning, og vil operere parallelt med eksisterende Fjone Kraftverk, som vil fortsette sin drift som i dag.
  > Det vurderes en installert ytelse på inntil 500 MW, med en slukeevne på inntil cirka 235 m3/s (235 kubikkmeter per sekund = 235 000 liter per sekund). Som pumpekraftverk vil det kunne fungere både som turbin og pumpe. Det vil si at vann fra Nisser kan pumpes opp til Napemagasinet i perioder med høy vannføring og lav etterspørsel etter strøm. Dette vannet kan deretter brukes til kraftproduksjon i perioder med høy etterspørsel. Samarbeid og eierskap
  > Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Arendals Vasdrags Brugseierforening (AVB), som er eier og konsesjonær for Napemagasinet og tilhørende overførings- og reguleringsanlegg i Nissedal og Fyresdal. Skagerak Kraft AS eier Fjone kraftverk og står for utviklingen av det nye anlegget. Tidlig fase og videre prosess
  > Prosjektet er fortsatt i en tidlig planleggingsfase. Før det kan gjennomføres, vil det bli gjennomført nødvendige konsekvensutredninger i henhold til plan- og bygningsloven, samt konsesjonsbehandling i tråd med vassdragslovgivningen.https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1360125-1769772415/Kraft/Prosjekter/Grunneierm%C3%B8te%2021.01.2026.pdf
  > https://www.skagerakkraft.no/getfile.php/1360122-1769772349/Kraft/Prosjekter/Kartskisser.pdf


#### [Logo](https://www.skagerakkraft.no/nyttige-sider/presse/logo/)
> Skagerak Energis logo skal gi assosiasjoner til ren energi, positive globale miljøeffekter og innovasjon.


### [Tilgang Elhub](https://plugin.elhub.no)