Det høye strømforbruket i januar kom ganske overraskende på mange, også kraftprodusentene, forteller Andreas Billington i Skagerak Kraft.  

– Væromslaget etter jul kom ganske overraskende på. Det veldige kalde, tørre været med lite vind over en lang periode hadde vi ikke regnet med når vi så framover fra midten av desember, sier han.  

Mens 2020 ga historisk lave strømpriser, ga januarkulda et stort hopp på skalaen ved inngangen til 2021.  

Billington er seksjonsleder for Energidisponering og handel (EDH) i Skagerak Kraft. Han forklarer dette hoppet med en innføring i nøkkelordene Energibalanse og Effektbalanse: 

Andreas Billington– Energibalansen sier noe om hvor mye vann det er i magasinene, og hvor mye snø som ligger i fjellene. Enkelt fortalt handler det om hvor mye energi vi har «på lager», sier Billington.  

Effektbalansen handler om hvor mye kraft som er etterspurt i forhold til hvor mye produsentene kan levere på det gitte tidspunktet, og de siste ukene har det vært etterspurt veldig mye kraft i Norge, Norden og resten av Europa. Det har vært tørt, kaldt og ikke noe særlig vind.  

Kraftbørsen 

Skagerak Kraft selger vannkraft på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, der tilbud og etterspørsel styrer prisene time for time. På Nord Pool handler strømleverandørene, som selger strøm til sluttbruker.  

– Situasjonen i fjor med et veldig høyt «varelager» ga en høy vilje til å produsere vannkraft hos kraftprodusentene gjennom hele året. Det igjen ga lave priser. I år har varelageret vært høyt, men det har ikke blitt etterfylt av ny nedbør (i form av snø eller regn) – og kulda har gjort etterspørselen etter strøm til oppvarming skyhøy. Det har gjort at vi har opplevd rekord høye priser på kraft på starten av 2021.  

65 prosent mer enn i fjor 

Skagerak Kraft produserer energi av vannkraft, og mye kraften kommer fra store vannmagasin som er demmet opp. I år var det rekordhøye magasinnivå ved inngangen til året, hos Skagerak Kraft og i landet for øvrig. 

– Fortsatt er magasinnivået over normalen, men vi har spist en god del av det nå. Det har vært tørt vær, lite snø og kaldt – og produksjonen har vært høy, sier Billington.  

– Vi har produsert veldig mye hittil i år, kraftproduksjonen er cirka 65 prosent høyere enn i fjor per uke 6. Så skal det sies at fjoråret var usedvanlig dårlig for kraftprodusentene, sier han. 

I 2020 ble det satt rekord i lave strømpriser, og snittprisen for kraft på engrosmarkedet var så lav som 9,8 øre/KWh. En mild vinter, med mye vind på kontinentet, etterfulgt av en regnfull høst ga lave strømpriser.

Rekorder 

Denne vinteren var bildet et helt annet. Enkelte deler av landet fikk rekordhøye strømpriser i uke 6. Uken ga situasjoner med kraftpriser på over 2,5 kroner per kilowatt i Oslo-området, noe som er det høyeste på 11 år.  

Vestfold og Telemark unngikk de høyeste pristoppene, og time 09.00 på torsdagen var prisen var på det høyeste med 1,45 kr/KWh. Årsaken til den store ulikheten i pris er at landet er delt inn i ulike prisområder.  

– Alle land har sine prisområder, og det er kraftkabler mellom disse. Vanligvis er prisen ganske lik mellom områdene på Sør- og Østlandet, men av og til slår det veldig ulikt ut.  Et eksempel på dette så vi i uke 6, sier Billington. 

Prisområdet som Vestfold og Telemark tilhører (NO2) dro nytte av rimeligere kraft i Danmark, Nederland og Tyskland, og det var nettoimport av kraft til prisområde NO2 den dagen. Mens prisområdet NO1 (Oslo-området) hadde netto eksport til Sverige, noe som var med å dra prisene opp til prisnivået i prisområde SE3 i Sverige.  

– Vinden på kontinentet dro prisen ned i prisområdet på Sør- og Vestlandet, på grunn av god tilgang til kraft via overføringskablene derfra. Det ga en situasjon der det var veldig stor prisforskjell på prisområdene i Norge i noen timer, forklarer Billington.