Siljanvassdraget strekker seg over flere kommuner i Telemark, Buskerud og Vestfold. Nedre del av vassdraget, også kalt Farrisvassdraget, omfatter innsjøen Farris som har utløp via Farriselva til Larvik. De to hovedelvene til Farris er Rekua og Siljanelva der sistnevnte er klart størst. De øverste tilløpselvene til Siljanelva kommer fra sørsiden av Skrimfjella i Kongsberg.

Det var et privat initiativ som dannet grunnlaget for kraftutbyggingen i Siljanvassdraget. Treschow-Fritzøe i Larvik ved godseier F.M. Treschow hadde sett de store fordelene det lå i å bygge kraftverk i vassdraget. Kraftproduksjonen passet bra med bedriftsvirksomheten som lå ved vassdragets utløp.

I 1911 ble det besluttet å bygge ut Siljanvassdraget av F.M Treschow. Denne utbyggingen var medvirkende til at Vestfold Kraft så dagens lys i 1920 og kjøpte ut F.M. Treschows kreftverksrettigheter i vassdraget.

Skagerak Kraft har fire kraftverk i Siljanvassdraget fra Ramsvann til Lakssjø. Av disse er Hogstad det største og fungerer i tillegg som besøkskraftverk. Daleelven som er nabovassdraget ble vernet mot kraftutbygging i 1973. Flere av de største innsjøene er regulert og det er krav til minstevannsføring i en del av vassdraget.

Tømmerfløting var vanlig i Siljanvassdraget helt fram til 1960 årene. Tømmerrennen mellom Gorningen og Lakssjø er fortsatt godt synlig i terrenget. Tømmerrennen er godt bevart og blir vedlikeholdt av Siljan historielag.

*Tallene referer til anlegg der Skagerak Kraft har eierandeler.