Høyt skattet - for høyt beskattet
- Hvis det er sånn at vi trenger all fornybar energi som kan produseres for å stille rustet i møte med behovene fremover, hvorfor står da anleggsmaskinene i hvilemodus? Konsernsjef Knut Barland stilte spørsmålet etter at statsbudsjettet for 2018 ble lagt fram.
Lave kraftpriser er et svar. Men det er noe mer. Realiteten er at ingen næringer i Norge beskattes hardere enn den fornybare vannkraften. Samfunnsøkonomisk lønnsomme fornybar-prosjekter går tapt grunnet det høye skattetrykket. Det må kunne kalles et paradoks.
- Midt i alt snakket om det grønne skiftet, midt i all entusiasmen rundt elektrifisering og fornybarsamfunnet, så er vi fremdeles i den situasjonen at den fornybare vannkraften skattes hardere enn olje og gass, sier Barland.
Statsbudsjettet skuffer
I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen nok en gang å øke særskatten på vannkraft. Siden 2013 har denne særskatten, kjent som grunnrenteskatten, økt fra 30 prosent til hele 35,7 prosent.
Knut Barland, konsernsjef i Skagerak Energi, mener at grunnrenteskatten har en solid forankring, men at det blir helt feil når det vi ønsker mer av i årene som kommer - grønn og fornybar energi – blir så høyt skattlagt at skattetrykket er med på å bidra til skrinlegging av samfunnsmessige gode prosjekter – prosjekter som ville gitt mer fornybar kraft og mer penger inn til fellesskapet.
- Selve ideen bak grunnrentebeskatningen er at verdiene fra naturressurser som vannkraften er et eksempel på tilhører felleskapet. Skatten er en metode for å sikre en jevn strøm av inntekter fra disse verdiene inn til statskassen og dermed til fellesskapet. Dette er godt og riktig tenkt, sier Barland. Men, grunnrenteskatten kommer i tillegg til normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift, og samlet sett gjør dette at vannkraften i praksis skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Det vil jeg tro det er svært få som synes er riktig, sier Barland.
Ikke nøytral omlegging
- Det som nå legges frem som en provenynøytral skatteomlegging for energiproduksjon, betyr i praksis en skatteskjerpelse for fornybar energi og en skattelettelse for petroleum i 2018, fortsetter konsernsjefen i Skagerak Energi.
- På samme tid som diskusjonen om det grønne skiftet pågår for fullt, og vi diskuterer hvordan vi kan styrke den grønne konkurransekraften, komme oss raskere til fornybarsamfunnet, møte klimautfordringene og elektrifisere Norge, så fortsetter altså trenden med å svekke rammevilkårene for den fornybare vannkraften. Det er klart noe som skurrer her sier Barland.
- Det må være greit å spørre om det er rimelig at den fornybare vannkraften skal skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge, inkludert olje og gass? Dersom for høy beskatning fører til at prosjekter blir lagt på is og ikke ser dagens lys, så vil jo realiteten være at det blir et slags dobbelt tap for samfunnet – der vi får både mindre fornybar-utbygging og det blir mindre penger inn til statskassen.
For vår del så betyr det at når skatteskruen strammes enda et par hakk til, som med det fremlagte statsbudsjettet for neste år, så er utbyggingsprosjektet i Sauland, som er satt på vent, og som er et av Norges største fornybare kraftprosjekter enda lenger unna realisering i dag enn det var i går, avslutter Knut Barland.