Skagerak Kraft har gått sammen med fire andre kraftprodusenter, samt bransjeorganisasjonen Energi Norge og fagmiljøet i Smartgrid-senteret i Trondheim, for å se om det er mulig å øke kraftproduksjonen ved dagens vannkraftverk ved hjelp av smarte digitale teknologier.

Digital teknologi øker brukstiden

Innovasjonsleder i Smartgridsenteret og prosjektleder for SmartKraft, Christina Wolan, mener teknologiene vil spille en viktig rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet om de tas i bruk. 

- Vi forventer at de digitale løsningene vil redusere vannkraftverkenes nedetid med opp mot 45 prosent, og redusere havarier med 70-75 prosent. Dette er grønn energi vi ellers ikke ville fått brukt. Når vi får ned nedetiden og antall havarier, vil det også øke forsyningssikkerheten betydelig, forklarer Wolan.

Les mer om SmartKraft hos Smartgridsenteret

Grunnåi får en digital tvilling

Det var Skagerak Kraft som i sin tid tok initiativ til samarbeidsprosjektet som har fått navnet SmartKraft. I Skagerak følges det opp av Kristian Nymoen, som tidligere blant annet har forsket på maskinlæring ved Universitetet i Oslo.

- Vi har delt prosjektet opp i flere arbeidspakker som de enkelte deltagerne har hovedansvaret for. Tre av disse skal vi arbeide med i Skagerak, og det vi synes er ekstra spennende er arbeidet med å utvikle en digital tvilling av Grunnåi kraftverk.

Det betyr at kraftverket i Seljord skal få sin egen kopi i «skyen». Denne kopien skal mates med sensordata fra det nyeste aggregatet i Grunnåi. Dette aggregatet er unikt fordi det er spesielt tilrettelagt for å feste sensorer på turbin og generator.

- Dette kalles en fysikkbasert tilnærming som så kombineres med maskinlæring for å "trene" den digitale tvillingen. Hvis det går som vi håper, kan vi teste ut hardere kjøring av aggregatet i en kortere periode på den digitale tvillingen først. Når vi så gjør det samme på aggregatet i Grunnåi, kan data mates inn til modellen slik at den får input underveis, forklarer Nymoen.

Krevende prosjekt

Prosjektet er krevende og noen garanti for suksess har de ikke, selv om Nymoen og kollega Ingunn Granstrøm har troen.

- Det er en fallhøyde her. Vi vet jo ikke om vi får det til helt slik vi har tenkt oss, men det er jo noe av poenget med forskning, sier Granstrøm.

Hun kjenner aggregatet i Grunnåi spesielt godt, og det var hun som i sin tid tok initiativ til å tilrettelegge det spesielt for forskningsformål.

Ekstra vannkraft tilsvarende forbruket til 600 boliger

Granstrøm og Nymoen forventer ingen enorm produksjonsøkning ved Grunnåi som følge av arbeidet, men hvis forsøket blir vellykket er målet å overføre teknologien til flere av Skageraks kraftverk med peltonturbiner. Da begynner det å monne. Foreløpige, men fortsatt usikre, beregninger viser at Skagerak Kraft kan øke tilgangen på kraft med 12 GWh, tilsvarende forbruket til 600 boliger.

- Peltonturbiner står for cirka 25 prosent av vannkraftproduksjonen i Norge. Dersom teknologien virker og i tillegg kan overføres til de andre turbintyper som francis og kaplan vil det gi et betydelig bidrag av ny kraftproduksjon, men vi vet jo fortsatt ikke om vi får det til slik vi håper, understreker Granstrøm.

Det er det svenske selskapet EDR Medeso som skal utvikle den digitale tvillingen. De har beregnet at det tar cirka åtte måneder å utvikle turbinen, mens resten av aggregatet med vannveien er beregnet å ta ytterligere ni måneder.

Spleiselag

Alle arbeidspakkene som skal gjennomføres i SmartKraft-prosjektet er beregnet å koste cirka 34 millioner kroner over en treårsperiode. Enova har dekker inntil 40 prosent av kostnadene, mens de respektive deltagerne bidrar med de resterende midlene.

mann elv by