Sikksakksmilefjes etter endring i vannkraftskatt
- Regjeringen viser at de har forstått at noe må gjøres med beskatningen av vannkraften. Tiltaket de kommer med hjelper noe, men det monner ikke helt. Jeg håper stortingsbehandlingen bringer oss ytterligere noen steg i riktig retning, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff i Skagerak Energi.
Regjeringen la i dag, 7.oktober, fram forslaget til statsbudsjett for 2021. Etter at fornybarnæringen over tid har pekt på at beskatningen av vannkraft er til hinder for satsing på mer utbygging, foreslår regjeringen en endring som innebærer at investeringskostnaden kommer til fradrag umiddelbart. Isolert sett er dette en bedre løsning for nye investeringer enn dagens skattemodell fordi grunnrenteskatten utsettes.
En kontantstrømskatt vil bedre enn dagens skattemodell bidra til økt, regulerbar kraftproduksjon som ligger i mange opprustings- og utvidelsesprosjekter.
- Det er imidlertid skuffende at regjeringen foreslår en løsning som kun gjelder nye investeringer og som derfor ikke løser en del grunnleggende svakheter som ligger i dagens skatteregime, sier Staff.
Friinntekt viktigere
Staff ønsker seg et mer investeringsvennlig skattesystem, som gjør at man kan få mer fornybar energi ut av eksisterende vannkraftverk.
- Da må normale overskudd skjermes for grunnrenteskatt med et større skjermingsfradrag (friinntektsrente) enn i dag. Så skal vi fortsatt betale høy skatt på alle kraftverk med ekstraordinære overskudd.
Håper på Stortinget
Skagerak Energi har forventninger til at forhandlingene i Stortinget vil bidra til en forbedring av regjeringens forslag til skatteendringer. Både Frps dokument 8 forslag og merknader fra Ap og Sp under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett legger vekt på at vannkraften trenger et skatteregime der normalavkastningen skjermes fra grunnrenteskatt.
- Vi håper at partiene vil holde fast ved dette prinsippet også når budsjettforhandlingene starter i Stortinget, avslutter Jens Bjørn Staff.