På jakt etter gode miljøtiltak med små produksjonstap
I Hjartdøla nærmer det møysommelige arbeidet med å revidere vilkårene for kraftverksdriften seg slutten. 17. og 18. september var det Olje- og energidepartementet som fikk en todagers omvisning i Hjartdøla-systemet.
En buss som humper av gårde på smale grusveier i Hjartdalsfjella er ikke et dagligdags syn. Så er passasjerene om bord heller ikke ute i et dagligdags ærend. Forsamlingen teller godt og vel 30 menn og kvinner fra Hjartdal kommune, Fylkesmannen, grunneiere, interessegrupper og Skagerak Kraft.
Befaring med OED
Det er tid for vilkårsbefaring av Hjartdal- og Tuddalsvassdraget, og alle er her for å gjøre inntrykk på Olje- og energidepartementets (OED) to utsendinger, underdirektør Katrin Lervik og saksbehandler Gro Caroline Sjøli.
For to år siden var den samme gjengen på busstur med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE har avgitt innstilling, men nå er det OEDs tur til å vurdere endringer i vilkårene for Hjartdøla-systemet.
- Innføring av minstevannføring her i Bjordøla vil etter vår vurdering trolig være det tiltaket i Hjartdøla som har størst nytteeffekt i forhold til kostnadene, sier Bjarte Guddal som leder befaringen for Skagerak Kraft.
Vil ha mer vann for å opprettholde kulturlandskapet
Bussen har stoppet rett nedenfor Bjordalen kraftstasjon, et småkraftverk som lager strøm av vannet på vei fra Skjessvatn til inntaksmagasinet for Hjartdøla kraftverk, Breivatn. Olav Långåsdalen representerer Bonde- og småbrukarlaget og vi gjerne ha mer vann.
- Vi ønsker mer vann ned mot Hjartdalbygda for å ha nok vann til husdyra, sier han.
Hjartdalsbygda er en av 32 utvalgte kulturlandskap i landet som skal bidra til å sikre verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, kulturmiljøer og sikre langsiktig skjøtsel og drift. Bjordøla er også viktig for å opprettholde seterdriften langs elva oppe på heia.
NVE gikk inn for dette i sin innstilling med et minstevannslipp på 40 liter i sekundet i Bjordøla, men det er OED som kommer med det endelige svaret.
Men vannet kommer ikke uten en pris. Skagerak Kraft har regnet seg frem til at kravet vil gi et årlig produksjonstap på cirka 1,5 GWh. Med en kraftpris på 30 øre/kWh vil det koste 450 000 kroner i året.
Mange konsesjoner til vurdering
Hjartdal- og Tuddalsvassdraget er bare en av mange eldre reguleringskonsesjoner som for tiden er oppe til vurdering. Hovedmålet er å vurdere tiltak for å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag. Skagerak Kraft er regulant eller største kraftprodusent i sju ulike saker, i tillegg til å være involvert i flere saker hvor selskapet er mindretallseier.
Les mer om pågående vilkårsrevisjoner i Skagerak
Vannkraftprodusenter er vant å bli sett i kortene med jevnlige mellomrom. Skal det innføres nye miljøtiltak må de regne med å bære kostnadene. Skagerak Kraft har derfor interesse av finne tiltak som kan forene miljømessige, bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige hensyn på best mulig måte.
Vil ha høyere vannstand sommerstid
Når forsamlingen ankommer inntaksmagasinet til Hjartdøla kraftverk, Breivatn, er det variasjonene i vannstand som opptar mange. Det er mange hytter i Hjartdal og kommunen har fremmet et ønske om en sommervannstand på minimum 2,5 meter lavere enn høyeste regulerte vannstand (HRV) for å imøtekomme hyttefolk og turister. Fagsjef for produksjon i Skagerak Kraft, Kristian Grimstvedt forteller at det gir utfordringer.
- Vi ønsker å ha størst mulig fleksibilitet i magasinene. Hvis vi får et slikt pålegg vil vi få problemer med samtidig å opprettholde minstevannføringen i Omnesfossen i tørrår, forteller han.
Omnesfossen ligger ved Sauland nedenfor Hjartdøla kraftverk. Der er det en ordning med at vannføringen ikke skal være lavere enn 2500 liter i sekundet (2,5 m3/s) om sommeren.
Høyere vannstand øker faren for flom og overløp, men samtidig er det i Skageraks interesse å holde vannstanden i Breivatn så høy som mulig, fordi det øker fallet ned til kraftstasjonen. Eller som en av de fremmøtte muntert kommenterer:
- Vi kan vel være sikre på at Skagerak Kraft holder vannet så høyt som de tør, for hver eneste centimeter er penger i kassa.
Nye tiltak bør være for allmennheten
Å legge til rette for allmenheten er en annen viktig rettesnor. I forbindelse med arbeidene på dammen på vestsiden av Breivatn har Skagerak Kraft etablert et båtutsett, men flesteparten av hyttene ligger på østsiden. Der er det en halvtime å kjøre på grusveier til båtutsettet på vestsiden. Utfordringen kan av og til være å få til avtale med de ulike grunneierne.
Tidligere på dagen var båtutsett også et tema under stoppet ved Skjessvatn. På samme måte som ved Breivatn skal dammene der også forsterkes for å tilfredsstille nye krav til damsikkerhet.
- I planene vil vi legge inn bygging av et nytt båtutsett for å erstatte dagens utsett, som er forbeholdt rettighetshavere, til et nytt som er tilgjengelig for allmennheten, men det må først avklares med de som har rettigheter til dagens båtutsett, understreker vassdragsteknisk ansvarlig, Guttorm Dyrland.
Nye vilkår tidligst i 2020
Hjartdal- og Tuddalsvassdraget er en av mange vilkårsrevisjoner OED har på bordet nå om dagen. En endelig avgjørelse vil derfor tidligst foreligge i løpet av 2020, men departementet er forsiktige med å gi en dato.
Se alle dokumentene i forbindelse med vilkårsrevisjonen for Hjartdal- og Tuddalsvassdraget hos NVE.