Gir vindkraft inntekter lokalt? 

Vindturbiner i Norge har i gjennomsnitt en kapasitetsfaktor på 35,7% i 2022, ifølge NVE1. Det tilsvarer at turbinen produserer for full effekt i 3.100 av årets 8760 timer. I virkeligheten produserer den ikke på full effekt i 3100 timer. Den produserer mindre effekt i mange av årets timer, men til gjengjeld produserer den i 90% av tiden.  

En vindturbin på 7 MW vil under gjennomsnittlige forhold produsere (7 MW x 3100 h) 21.700 MWh. Det dekker forbruket til 1085 boliger med et gjennomsnittsforbruk på 20.000 kWh/år.  

Det hevdes ofte at produksjonen av materialer til vindturbiner, transport og anleggsarbeider krever mer energi enn turbinen gir over sin levetid. Dette stemmer ikke. Livsløpsanalyser viser at nye vindturbiner produserer 60-80 ganger så mye energi som det kreves for å produsere, installere og ta ned kraftverket. Allerede etter tre-fem måneder vil all energien som har gått med til bygging av kraftverket, være tilbakebetalt i form av strøm. Med en normal levetid på 25 år vil en vindturbin produsere opp mot 75 ganger mer enn det forbruket den har gitt opphav til. I tillegg vil klimaregnskapet til produksjon av vindturbiner også over tid falle fordi den produseres med økt andel fornybar energi. Når ny fornybar energi kommer inn i kraftmarkedet, vil det erstatte andre teknologier i kraftsystemet for å balansere tilbud og etterspørsel. I det europeiske kraftmarkedet, som Norge er en del av, er det hovedsakelig gasskraft eller kullkraft som justeres ned eller opp. Frem mot 2040 anslår NVE at vindkraft faser ut omtrent 750g CO2 per kWh.  

Ambisiøse klimamål og økt etterspørsel etter kraft til industriformål krever økt produksjon av fornybar energi i Norge. Dette gjelder både på kortere sikt og på lenger sikt.  

Det verserer ulike tall på behov avhengig av hva som forventes av forbruk fremover. Energikommisjonen etterlyser 40 nye terrawattimer (TWh) innen 2030. Statnetts seneste rapport viser et kraftunderskudd allerede i 2026/2027. Et kraftunderskudd fører til lavere forsyningssikkerhet og høyere sannsynlighet for høye kraftpriser. For å sikre fremtidig kraftoverskudd må Norge derfor produsere mer kraft. Frem mot 2030 er det innenfor teknologiene solkraft og vindkraft dette er mulig å få til. Med de begrensninger som ligger i å øke produksjon fra ny vannkraft og oppgradering/utvidelse av eksisterende (5-7TWh), er det nødvendig å utvikle vindkraft på land for å realistisk sett øke produksjonen tilstrekkelig, i tillegg til solkraft. På lenger sikt vil havvind kunne bidra betydelig med større mengder energi, men det vil ikke være på plass før etter 2030. 

Skagerak Energi er et av landets største energiselskaper, og har lang erfaring i å bygge ut og drifte fornybar kraft i Norge.  Skagerak Energi ønsker å finne gode kraftproduksjonsprosjekter innenfor alle de fornybare kildene vann, vind – og solkraft. Vi ser på det som en naturlig oppgave for oss til å bidra til en grønnere fremtid, og vi har lang erfaring i å bygge ut og drifte fornybar kraft i Norge. Derfor er det naturlig at konsernet også ser på muligheter for å utvikle vindkraft på land, i samarbeid med vertskommuner, grunneiere og lokalsamfunn.   

Skagerak Energi eies av Statkraft og Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner. Dette gir en robust offentlig forankring som sikrer utvikling, eierskap og drift med norske eiere. Sammen med vertskommuner vil vi ivareta lokale hensyn, regionale ringvirkninger og nasjonalt eierskap på en god måte. Våre verdier Kompetanse, Ansvarlighet og Nyskapende vil vi ta med oss også inn i denne teknologien. 

Det snakkes ofte som om potensialet ved oppgradering av vannkraftverkene er veldig stort. Det er det dessverre ikke. 

NVEs beregninger fra 2020 viser at opprusting av turbinene i alle norske vannkraftverk kan øke produksjonen med om lag 4 TWh. I tillegg kan noe hentes på oppgradering av vannveier og rørgater for å stoppe lekkasjer, til sammen 5-7 TWh. Vesentlig produksjonsøkning ut over dette vil kreve mer vann, enten ved overføring fra andre vassdrag eller ved større magasiner, noe som vil ha miljøkonsekvenser på linje med nye utbygginger. Halvparten av vannkraftverkene våre har allerede gjennomgått opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Dette har gitt oss til sammen 4,5 TWh mer fornybar energi. Et eksempel på oppgraderinger i Skagerak Krafts portefølje er Årlifoss og Grønnvollfoss. Årlifoss ble oppgradert i 2022. Her var det nødvendig å rehabilitere for å sikre videre drift av anlegget og det ble investert i kontroll- og apparatanlegg, turbinrehabilitering og generatorrevisjon. Til sammen har man økt produksjonen på kraftverket med 4 GWh. Grønnvollfoss i samme vassdrag skal nå rehabiliteres, og her forventer man ingen økt produksjon.  

Til sammenligning forventes en utbygging av bakkemontert solkraft i konsesjonen Skagerak Energi har sammen med Greenstat i Lågendalen, å ha en årlig produksjon på 6,5 GWh, mens en eventuell utbygging av nytt vannkraftverk i Sauland vil føre til 220 GWh. En vindkraftpark med 20 moderne turbiner, og effekt og kapasitetsfaktor som beskrevet i første punkt, vil kunne produsere omtrent 430 GWh. 

Vindkraft gir inntekter til vertskommunen i form av eiendomsskatt for kommuner som tar inn eiendomsskatt. Videre gir vindkraften produksjonsavgift per produserte kWh. Fra 2024, forventes denne å ligge på 2,3 øre/kWh (opp fra dagens nivå på 2 øre/kWh). Det er også forventet at det legges grunnrenteskatt på vindkraft på land, men rammeverket for dette er ikke vedtatt enda, og det er heller ikke klart hvordan det skal fordeles på kommunesektoren (vertskommuner vs resten av kommunesektoren).  

Et middels stort vindkraftverk med 20 stk 7,2 MW turbiner vil gi en vertskommune med 7 promille eiendomsskatt på energianlegg om lag 23 millioner kroner i årlig inntekt, hvorav 57% av dette er eiendomsskatt og 43% er produksjonsavgift.  

Dette tilsvarer eksempelvis finansiering av om lag 20 sykehjemsplasser årlig eller inntekter som kommunen kan bruke på infrastruktur, idrettshaller, kulturbygg og annet. Vindparken gir mange arbeidsplasser under byggingen og flere permanente arbeidsplasser i driftsfasen, noe som også sikrer skatteinntekter for kommunen. I tillegg vil grunneierne som stiller areal til rådighet, få skattbare leieinntekter.